Det nye året er i gang. Forbausende likt det gamle. Her sitter jeg med mitt glass med varmt limevann.

 

 

 

Formen er ikke slik helt toppers, men likevel ikke verre enn at jeg skal etter hvert ta meg en prøvedag på jobb.

Kontoret ser forbausende likt ut slik jeg forlot det, vil jeg tro.

Da jeg lukka døra før jul og gikk hjem, var tanken at jeg skulle dit i romjula.

Men denne jula ga ikke noe tid til overs.

 

I og med overgang til ny arbeidsgiver havner jeg i nye lønnskjøringer. For meg betyr dette inga lønn i januar, noe som kan høres skremmende ut.

Lønn går til regninger.

Uføregraden min går til å leve av.

Men jeg har reiseregninger å levere, så regner med dette skal gå i balanse. Vurderer om jeg skal bare trekke renter av lånet denne måneden, for å kutte noen lapper – men vil helst alt skal gå sin vante gang.

Så tenker det å ikke få lønn i januar høres verre ut enn hva det er.

Men jeg har noen oppgaver fra min gamle arbeidsplass jeg må få gjort unna. I tillegg er det meste med min nye ikke kjent.

Det vil med andre ord være en del å sette seg inn i.

Jeg vet er at jeg skal i gang med en artikkel, artikkelskriving er artig. Må avtale noen intervju nå i første del av januar og ellers lete i arkiv. Halve teksten skal være ferdig uti denne måneden.

 

Vurderer å kjøpe meg en almanakk.

 

Jeg står foran en upløyd mark, sjøl om det er denne marken jeg har pløyd. Og jeg har 15% mer arbeidstid til å utføre jobben og det er bare denne jobben jeg skal utføre.

 

 

Privat er jeg ennå mer i uoversiktlig farvann.

Tankene er diffuse.

Må så klart tilbake til mer nøkternt kosthold og redusere vekt.

Det vanlige og egentlig ikke så mye å si noe om.

Bevegelse også, absolutt mer bevegelse i det nye året.

 

 

Så har jeg en gråsone den er privat men kan også bikke næring.

Jeg har denne gården.

Jeg har et hus med stort behov for reparasjon, et hus som sannsynlig er i ferd med å bli et samtaleemne, her jeg sitter som godt voksen dame med denne eiendommen som forfaller.

Og ja…direkte glad er jeg ikke for situasjonen.

Nå hadde jeg en befaring i sommer for å finne ut økonomien i å ta ut skog. Dette har jeg ikke fått svar på.

Vi snakka en del om gården barna og samboerne i jula.

Og vi er enig om at det er en verdi, vil kunne bli en verdi all den tid det er maten vi lever av.

Det å selge sitter vel nokså langt inn, til tross for min tydelige manglende evne til å ivareta husmassen. 

 

– Det må være enklere for deg å ha en enkel leilighet, sier folk.

 

Og med tanke på alder, helse og normal tankegang, ser jeg den.

Men til tross for at jeg ser ut som en nokså «normal» godt voksen dame utenpå, så er mitt indre kanskje annerledes. Det kan jeg så klart ikke vite, for jeg kjenne bare til meg sjøl.

 

Det er i alle fall virkelig mange nok ting å beskjeftige tankene med i det nye året.

 

 

Tanker foran det nye året.

Og så tror jeg på dette året, tror det vil skje mye bra. 

Uansett problematisk skissering ovenfor.

Jeg bare føler det på meg.

At dette blir et godt år.

 

 

Hva tenker du om 2023?

 

 

 

 

♥