Vann som rant

 

 

En liten tur innom. Egentlig er det ikke tid verken til å skrive, svare eller kommentere.

 

 

 

 

Akkurat nå vet jeg ikke om jeg skal stå på høyre- eller venstre ben.

Litt kaos rundt meg.

Det er vatn og det er jobb med sine avtaler.

I går ble en flying, først hente mor å få henne til tannlegen. Tilbake til sentrum å få sendt et dokument. Så hjem for å skifte klær, da hadde sola gått ned.

Det betydde at det ville begynne å mørkne snart.

Oppover bakker og inn i skogen.

 

Er aldri sikker på hvor jeg skal gå, hvor brønnen ligger…

Det var frosne partier og tuer. Akkurat som jeg ikke får løfta beina mine høyt nok opp, så hadde noen snubletrinn.

Jeg fant fram og der så jeg fort det ikke var rart at vi ikke fikk vann. Elva hadde frosset og slangen stakk opp uten tilgang til vannet. Jeg bala, holdt på å falle nedover den isete elva og fikk skikkelig strekk i brystet.

Jeg er ikke laga til slikt lengre.

Bare å få seg ned på en stein er et arbeide, for ikke snakke om å bryte seg opp igjen.

Jeg fikk brutt opp is, stukket slangen ned og prøvde å feste den der nede så godt som mulig. Men så det var lite «sug» i slangen. Ned til brønnen igjen, hold på med dette i flere timer, men mye av slangen var nok fylt av is. Og den er ikke kort, det er noen meter med slange.

Til slutt hadde det blitt så mørkt at jeg måtte komme meg ned. Hadde ikke lyst til å gjøre noe som førte til ulykke.

Nede igjen var jeg bare helt oppbrukt, virkelig. Og kroppen kom seg ikke, den var bare vond. Sovna i stolen temmelig raskt, sjøl om jeg frøs. Orka ikke skifte klær, var helt kaputt.

Senere drog en delegasjon opp, de skifta slange og fikk vannet til å renne opp i brønnen.

Fikk sendt en video av VANN som RANT ned i brønnen, for den var tom.

Vi må oppover å se på dette i helga, får den opprinnelige kranen til å fungere.

Men er det vann hos meg.

NEI!

Ikke oppee, men det renner litt i leiligheten nede. Det er bare varmt, det kalde vannet er også varmt.

Forstår ingen ting.

Tenkte jeg skulle kunne dusje der, men ikke nok trøkk.

Men jeg har trøkk på tida mi, ser jeg må fortsette denne historien om vann – for nå fyker jeg videre inn i framtida.

Og det jeg må.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

16 kommentarer
    1. dette hørtes ikke godt ut ,håper du får hjelp så vannet kommer tilbake ,disse kroppene er ikke bare bare ,du burde fått mer avlastning med din mor for slik kan du ikke holde på lenge ,da blir det du som må ha hjelp snart,klem

      1. Hjemmesykepleien er hos mor daglig, men hun savner folk rundt seg som ser henne. Prøver å regulere det slik at jeg skal holde. Takk for omtanken <3

    2. Herlighet!😨
      Du har jammen stått på!
      Å være uten vann er fryktelig tungvint.
      Håper du får hjelp så du får fikset både slangen og vannet.🤗

      1. Som jeg sa lengre opp, vi er flere om denne brønnen…men jeg blir tom først. Vi er for så vidt to som tar ansvaret, men vi er begge damer og den andre har også flere store dyr, så hun får skikkelig problem når dette oppstår.

    3. Like ikke det stikket i brystet, ble for hardt for kroppen å hold på oppi der sikkert:/ håpe vannet har fått trengt gjennom røran i løpet av natta, for vann treng du!<3 lykke te med dagen <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg