Morgenen har kanskje bikka dagen, men like godt for det. Det er lørdag hele dagen og jeg skal skrive om andre dager.

 

 

 

Tilbake til torsdagen, da jeg dro hjem fra biblioteket hadde det oppstått forvirring i mitt hode (litt usikker på hvor det ellers skulla ha oppstått…).

Da jeg noterte besøkstallet så jeg at dagen før ikke var oppført, så jeg hoppa over en linje og skrev 21. …, altså, det var bare 20. på torsdag.

Jeg trodde vi var en dag lengre framme.

 

I går var vi kommet til den datoen.

Skulle ikke på jobb, men det var det store vaksinasjonsheatet.

Det starta kvelden før, da hadde det i perioder stått over hundre mennesker opp til to timer på vent fikk vi vite.

I går var det helt andre forhold.

 

Var framom mor for å hente henne, vi konsentrerte oss om influensavaksine.

Ble stukket og stakk.

Det vil si, vi måtte vente 20 minutter.

Så hadde vi en gå-sakte… ikke aksjon, men mor var med på butikken og turen igjennom gikk rolig.

Ikke så ofte mor er med på butikken.

Etter det foreslo jeg vil tok en tur på fars grav, for å se om lyngen som ble planta ned sist søndag så grei ut.

Det begynte visst å ta på med alle disse turene ut og inn av bilen, men det er nå trening sa jeg optimistisk-. Men hun var ikke helt enig i det.

 

Jeg hadde sendt melding til søsteren min litt tidligere om hun ville komme ned til sentrum å ta en kaffe sammen med oss. Da vi kom ut fra kirkegården ringte hun og kunne være nede om ti minutter.

Vi parkerte, gikk inn og i de minuttene vi venta fikk senterets klesforretning et besøk.

Plutselig var slitenheten som strøket av mor, det ble både jakke, sokker, bluser og et par skjorter. Rakk også å se på et par vintersko, men de tar vi en annen dag.

Orker ikke mor å gå i klesforretning er det et tegn på at hun er skikkelig dårlig.

 

Etter dette ble det kaffe.

Måtte smile inni meg sjøl da vi skulle dra, det satt et menneske på en benk å kikka; først tar jeg opp dørene med å løsne opp noe sikring, slik at søster får trille ut i rullestolen sin, så inn igjen for å hente mor som henger i armen min med den ene armen og stokk i den andre.

Vi er litt av en gjeng.

 

Jeg vil si noe om noe jeg nevnte i et tidligere innlegg, litt om energien… jeg hvisker det veldig forsiktig, redd for å si det for høyt…redd for at energien blir ‘redd’ og forsvinner om den hører den blir snakka om i en optimistisk retning.

Til vanlig har slik aktivitet med hit og dit og være en hjelpende ånd satt meg ut. Jeg vil ha sova i en stol hos mor sannsynligvis.

Mor hadde vasking sist torsdag, men de som hadde vært der hadde glemt å skifta på mors seng. Hun har vasking hver 3. uke og da er det avtalt sengetøysskift.

Jeg fikk tatt av sengtøyet, hengt ut dyne, putene og en ullmadrass. Snudd overmadrassen og mens det lufta seg, ned til en nabo som fylte halvrund dag for en stund siden, med en gave som endelig ble levert.

Nå er det bare fire personer til som har hatt runde dager og dager, som skal få oppmerksomhet…

Snakka litt med de to i huset og satte meg så vidt nedpå, før jeg spurta tilbake. Fikk lagt på nye sengeklær, satt på maskina for vask, opp for å smøre på rundstykker og så en pause. Som riktig nok ble litt lang, men da fikk jeg hengt opp det vaska sengetøyet, henta ved samtidig som jeg fikk dratt inn en stor sekk å satt inn i en gang. Bytta sekk med plastavfall, ned med noe tomgods og fikk tatt med meg matavfallet for å kaste. Og til slutt skrevet i boka som vi kan skrive i både mor, andre i familie og hjemmetjenesten.

Altså… dette er ikke mye, men for meg er det andre takter og handler om noe jeg har hatt alt for lite av. Men jeg tør ikke si høyt at energien kanskje holder på å returnere, sier det bare veldig stille og forsiktig at kanskje er den det-.

Jeg skal likevel innrømme at jeg er veldig glad for å ha mer utholdenhet.

 

 

Da jeg kom hjem til meg sjøl satte jeg på en film, den kan jeg skrive mer om siden.

Kan bare fortelle at det er lenge siden jeg har grått så fryktan svært, som jeg gjorde under den filmen.

 

 

 

♥