Slik plutselig… hele tiden er det slik, plutselig er det en ny dag. I dag var det lørdagen som var «plutselig».
Og jeg, jeg er ikke plutselig. Jeg er på et sted som heter «out of order».
For det er jeg, mer og mindre utmeldt.
Dagen sto i alle fall opp. Det var grått.
Det regnea nesten hele dagen.
Og jeg var virre vapp. Slik skulle- eller skulle ikke…
Til slutt satte jeg en deig.
Takket være MetteJosteinsdatter.
Og de ble gode, aniskringlene hennes.
Men da begynte dagen å bli for seint. Saken var at jeg fikk spørsmål om å komme på besøk. Men jeg var alt for sliten, til tross for at jeg fikk ferdig kringlene. Kjente det var ingen dag for å få besøk. Jeg ble i stedet bedt på middag i morgen.
Jeg har også sagt at jeg skulle komme innover til mor i morgen, så dagen kan bli litt kjasete. Hos mor blir det fullt av folk, så slik tenkte jeg ikke å dra. Da jeg var der på torsdag kom eldste tantebarnet med mann og barn.
I morgen kommer søstera med mann og barn. Barnet har jeg ikke møtt, ganske nytt altså. Så tenkte jeg skulle dra for å helse på.
I utganspunktet drar jeg ikke når noen kommer på besøk, fordi jeg er der så mye tar jeg det som fristund når andre drar dit.
Så utenom å bake, vaske kopper og klær, har jeg hørt på podkast.
Tenkte meg ut, men det var alt for vått.
Så jeg kan ikke skryte av denne plutselige lørdagen.
Tror jeg bør avslutte den ganske snart.
Det passer best.
♥
Plutselig kan være en fin ting, når man bestemmer det selv ♥️
Det er grønt og skjønt utenfor hos deg!
Det er sant, når en bestemmer sjøl.
Veldig grønt har det blitt, men i dag faller snø. Blir godt med mer varme <3
Se der ja! Lekker bakst hos deg 😃👏 Håper sola snart skinner igjen ☀️
Kringlene smaker godt, så vil bake dem mer. Sola skein, men nå faller snø 🙁
Men det blir 🙂
Sånn kan det gå og nå plutselig var det søndag. Nyt dagen. Klemsiklem
Ikke sant, takk. Du også må nyte den. Klem <3
Men hallo aniskringla!!!