Vær og føre, tang og ting, påske og kyllinger, tid og time for show.
Tiden er som den er, som alt bare er.
I dag tar jeg meg litt tid i min gule stol. Hva passer egentlig bedre enn en gul stol i påsken…
I dag får jeg besøk og er alt klart? Overhodet ikke… eller under hodet-.
– Jeg vil heller ha en mor som ikke er utslitt enn et rent golv, det var ene datter som skreiv dette i en melding.
Og det kan virke som jeg har blitt verna fra å stå på til utslittheten tar meg. Når kvelden kommer går det ikke mer, bare. Og jeg har en teori om at til sammen har det blitt litt mye, på en måte; Hjort, biler, mor, slitenhet, bekymringer og alt det andre over tid.
Jeg sitter her med vannglasset mitt, gurgla meg i saltvann først…noe jeg kom over skulle være lurt. Sikkert bare tull, men har gjort dette noen dager.
Måtte prøve det igjen likevel i dag, i går tålte jeg ikke å gurglinga, jeg ble skikkelig kroppssjuk og begynte å spy. Det samme skjedde etterpå da jeg skulle drikke ingefær/sitronvannet. Tror dette var en reaksjon på alt. Og alt kan jeg så klart ikke skrive om.
Men det er godt å sitte her, få bokstaver som skal ha en slags meining, opp på skjermen. Egentlig ganske artig denne øvelsen, skrive hummer og kanari…
– Skal vi møtes, en slekning spurte.
En grav som ikke hadde blitt plantet på. De som har gjort det begynner å bli for gamle.
I går sto jeg opp tidlig for å unngå alt folk på butikken, dro framom kirkegården og satte ned blomster både på fars- og besteforeldrene mine sin grav.
Følte ikke tiden min strakk til for å gjøre det til en sosial happening.
Har en annen kirkegård også, der er det fem graver uten blomster.
Jeg har sagt til barna at når jeg ikke bor i kroppen min, gjør de hva de vil. Ønsker de en grav eller et minnested, for meg er det greit om asken min blir strødd også. Det er barna som skal leve med at jeg er borte, ønsker de å plante blomster på en grav eller leve videre med minner uten plikt, er det deres valg. Håper ikke dette virker støtene, er klar over vi er forskjellig.
Jeg får ta de fem gravene uten blomster etter påske, en vakker vårdak med fuglekvitter.
Jeg gleder meg til gjengen kommer, har sett over soveromma. Skal re opp, skal kose meg med noen oppgaver til. For jeg syns det er koselig å ordne og det som er bra, uansett alt om «det er for mye», jeg har vært igang med å systimatisere en stund.
Vite hvor jeg har tingene, trenger å vite hvor ting er. Hodet mitt har så mange tanker, så mange muligheter, at jeg trenger oversikt og orden i rundt meg.
Men å rekke alt jeg har lyst til i dag, det gjør jeg nok ikke.
Nå har det snødd tett, men så kom sola og lyste opp alt det hvite. Det er vakkert og jeg er påskeglad over å sitte i en gul stol.
Nydelig dag til deg, hvor enn du er.
♥
Den gule stolen er så fin!
Jeg rekker aldri alt jeg ønsker før Datteren kommer.
Man får gjøre det man føler for med gravsted. Mannen min ville ha kistegrav, jeg ønsker å kremeres. Svigermor vil helst srrøs ut over havet. Vi er alle forskjellug
Den er god å sitte i også 🙂
Godt med hjelp.
Viktig at folk tar sine valg som er viktig for dem <3
❤️
<3
For en deilig påskestol! 🐥
Fem graver i tillegg til den til din far og besteforeldre… Det er mye! Litt for mye for en person, tenker jeg. Vi har bare en grav, og det er graven til mine svigerforeldre. Den er i gåavstand fra oss, så der er vi ofte. Tenner lys om vinteren.
Graven til mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, er det broen min som har ansvar for.
Det er et familiegravsted.
Jeg håper du får en koselig påske sammen med dine og at de som kommer er flinke til å hjelpe deg med mat og annet som skal gjøres.
He, he, det er liksom påskestolen sin 😀
Koselig å se at graver blir husket på. Tenker å lage fb-grupper, så kan de som føler for det plante/tenne lys.
Besøket var koselig, ble litt dramtatisk på slutten det ene, fall og brudd. Muligens kommer sønnen i dag, om han er blitt friskere fra hodepine.
De hjelper til de som har vært her <3