Trøtt som en dupp sitter jeg her. Lukker jeg øynene er jeg sikkert i drømmeland.
Skal motivere meg til å lage middag og burde vært ute en tur. Ute blåser det skikkelig surt. Fjellene er malt med snø. Og verre skal det bli.
Dette innlegget starta jeg på i går, da hadde jeg en dag som tok bort kreftene.
Nå skal jeg ikke skryte noe av disse kreftene, de er under pari.
Da jeg dro vekk gardinene mine til dagen i dag, så det slik ut.
For nå kan det virke som vinteren er tilbake. Men jeg er så opptatt av meg og mitt at jeg nesten ikke registrerer det. Og når jeg ikke skal ut å kjøre, er det greit.
Jeg mobliserte meg til en liten, stor oppgave for litt siden. Ut for å tømme bokhasibøtta. Sola skein da jeg gikk ut døra. Da jeg var kommet bort til kassa hadde det begynt å snø.
Snø vannrett!
Det var helt greit å komme inn til varmt vann med ingefær og sitron. Og det må jeg si, kanskje litt hviskende (må ikke forstyrre og vekke til livet tanker som boikotter meg), nå er jeg godt i gang.
Føler jeg.
Jeg tll og med mediterte i dag.
I HELE 4 minutter!
Jeg har laget meg en tabell (meg og tabeller…), for nå skal vitaminer inn på plana. Flere er for å øke energien.
Jeg må si jeg er fryktelig spent.
Så da får det bare snø.
Plana er også å komme seg ut til tross for…
Og i komfyren står brennesle på tørking.
Dagen i går var spennende, kjøring over to høydedrag der snøen lå langs veien. Det å sitte å gape kjeven sitt ut av ledd, til og med uten bedøvelse, var skummelt. Så var det apotek for å handle inn det legen mente jeg burde setter igang med. Innom pusene og lage meg en frokost som jeg tok med. For etterpå gikk turen til mor, der jeg varma opp middag til henne, spiste matpakken min. Satte til slutt på tv’n. Hørselen var ganske krevende for henne.
Blir usikker på om høreapparata har vært på lading.
Det var nok etter jeg kom hjem i går ettermiddag jeg prøvde å blogge, men ga opp etter få setninger.
Ett av opplegga mine her å legge føttene oppover veggen morgen og kveld. For å få væsken i beina til å bevege seg bort fra føttene.
Den ene lilletåen har vært ute i krigen igjen.
Stakkars lilletå.
Jeg kan ha det for travelt og da er det så lett og sparke bort i noe. Så da skjer dette inn i mellom. Men det går seg til.
Må nok prøve å konsentrere meg om å ta det mer med ro.
Og pusene…
I dag har de ingen lyst til å gå ut. Men det var spennende med fugler som søkte ly inntil huset utenfor badevinduet.
Nå ligger Achia i kurven ved siden av meg og Iris ligger ved føttene.
Og jeg spekulerer på om jeg skal ta føttene ned fra puffen, reise meg opp, ta på varme klær og gå ut i den hvite verden der snøen igjen lager verden melkehvit.
Hvordan er været der du her?
♥





Her er det sol, men sur vind.
Håper varmen kommer til oss alle snart.
Det er melkehvitt her også 🙂
Det er ikke det hvite vi vil ha når mai er her.
Nei… vi vil ha blomstring – sol og grønne enger 😀
Det er det vi vil <3