Dager som går og dager å feire. Videre, videre, hele tida.

 

 

 

En kan vel ikke si at alternativet ville vært så mye bedre.

Kom hjem i går, da hadde det blitt natt.

Kulda hadde inntatt huset.

Vi kom fra Trondheim og eldstemann var med heim.

Vi hadde feira mellomste, hele 28 år er hun blitt.

Husker så godt da hun var liten, buttete og bløt.

 

 

En liten rose, men helt uten torner.

Snill og i en periode veldig sjenert, men likevel hadde hun også vilje og en stahet.

Det var etter yngste ble født at mellomste slutta i familiebarnehagen. Den hadde en grense på tre år.

Så hun begynte på dans for å motvirke sjenansen, og ellers var det en åpen lørdagsbarnehage som hun deltok på.

Dansen likte hun, men hun har fortalt etter hun ble stor at hun syntes det var urettferdig at hun skulle ut av huset på lørdagsmorgenen, mens broren kunne få være hjemme.

 

I dag er hun fortsatt snill og vet hva hun vil, men sjenansen har gått over for mange, mange år siden.

 

Vi hadde en hyggelig kveld, sjøl om lokalet også var kaldt.

Her er gjengen min, vi var seks stykker til sammen.

 

 

Det ble kinesisk, mye innbakt, jeg hadde vårrull til forrett, innbakt kylling til hovedrett og friterte bananer med is til dessert.

Etterpå dro vi innom et sted for å spille biljard, men det var fredagskveld og mye folk.

Så vi dro i stedet hjem til midterste og kjæresten, der han laga sjokolade med krem på til oss.

 

Det ble sent nok da veien gikk tilbake.

 

Det har vært noen dager med vær og føre.

Bilen, som jeg skrev om sist, sto pal fast i snøen.

Torsdags formiddag var det bare til å grave. Jeg fikk den løs, bare for å kjøre den fast på nytt.

Da hadde jeg kjørt sammen en stor haug med snø bak bilen.

Så oppgitt vil jeg si jeg var, men fikk den løs enda en gang.

Litt trist å kjenne at håndledda mine ikke tåler så særlig slikt arbeid, det går feil vei dette.

Da jeg var opp etter utført arbeid, kom traktoren for å brøyte. Bilen sto der midt i veien, men traktoren kom seg forbi, så veien ble brøyta opp, utenom der bilen sto.

 

Etterpå var det å dra på jobb, så til mor etter jeg hadde handla til henne. Ja, lillesøster ringte også, hun hadde fått rullestolen på skeive inni bilen da hun skulle ned til meg på biblioteket. Var ute for å hjelpe henne, og fikk det til.

Kom meg ikke opp med bilen til mor, måtte derfor parkere nedenfor det siste bratte stykket og dra med meg veskene opp.

Fikk laga gulrotsuppe til oss som siste post på torsdagen.

 

Neste dag skulle vi til frisør, heldigvis sa en nabo ja til å kjøre oss det lille stykket til salongen. Kunne ikke ta med meg mor ned bakkene til bilen min, den kunna fort endt med knall og fall.

Vi fikk klipt og oppgradert oss, før naboen kom for å hente oss tilbake.

Før jeg reiste, henta jeg flere poser ved til mor, hun fikk besøk på lørdag – men hun måtte ha ved til da.

 

I dag var det ikke så kaldt i huset da jeg sto opp, sov lenge og tenkte jeg fortjente det.

Etter og ha fyrt store deler av natta var det ikke så rart.

Men vannet, som så vidt rann ut av kranene da vi kom hjem i natt, rant fortsatt, men strålen kan kalles sildrende.

Var ganske redd for at det var borte da jeg sto opp.

Men det sildrer fortsatt.

Så det kan nesten ikke komme av at brønnen er tom, er den det vil det være krise. Regner med at elva er frosset til, slik at uttaket ikke er mulig å sjekke.

Men den andre muligheta er heller ikke bra, tenk om vannet inn til huset er i ferd med å fryse…

Huset har vært mye kaldt i det sist.

Jeg har vært nede for å sette på varme i leiligheta, jeg satte av all strøm da strømprisene føk i været.

 

Denne kampen mot ett eller annet hele tida er jeg bare så lei av.

Og for å komplettere dette, var også nettet nede da jeg sto opp i dag. Ikke fikk jeg satt på radio eller blogga, som tanken var.

 

Men ellers har jeg det bra…ha, ha.

 

Den dagen jeg skriver om at alt går på skinner og jeg har det supert, da gir jeg nok dere som leser, sjokk.

 

Føler likevel behov for å si noe om at jeg har det bra, på mange måter bedre enn mange.

Jeg har nok en balanse som gjør at jeg har det bra, men det er for mye av mangt som er krevende…og det er det jeg må finne ut hvordan jeg skal løse.

Men det er overhodet ikke synd i meg, jeg ønsker vel bare aksept og forståelse.

Ellers vet jeg ganske mye om sammenhenger.

 

Ønsker deg en riktig fin lørdagskveld og god søndag.

 

 

♥