Noen dager får ingen god plass. Siste mandag var strålende, denne er ikke det.

 

 

 

Tror denne dagen bare er å gi opp. Den vil liksom ikke legge seg i brettene.

Disse dagene på slutten av april kan rote opp i mye.

For det først gikk måneden alt for fort, skjønner det egentlig ikke.

Så har vi denne fristen, som jeg tror mange av oss ikke er så opphengt av lengre, dette med innmeldinga til skatteetaten. I dag har jeg sittet i opp til flere telefoner med kommune, kartverk og revisor.

Dette handler ikke om meg. Men disse telefonene fører til mer arbeid. Da kjenner jeg hodet begynner å vil sovne.

Overloaded.

Dette vil det bare ikke.

Samtidig tåler jeg ikke spise, kanskje det er aller største grunnen.

-Tanna.

Sjøl om jeg spiser så forsiktig, så forsiktig, kjenner jeg det røsker i tanna med mat i munnen. Jeg må ringe tannlege, tenker jeg, og får så gjort akkurat det.

Det er ingen ting å gjøre, den er tapt, får jeg vite. Og det visste jeg. 

 

Rart dette, hvordan livet kan båre opp og ned. 

 

I går flagra planer over himmelen, kanskje jeg ikke behøvde de store omveltningene som jeg har sett i hvitøyet en stund.

Ikke alle…

I dag skjønner jeg det er mer med dette, planene, mer bindene enn jeg kanskje vil.

 

I dag fikk jeg altså en blåmandag.

I går hadde jeg en søndag med sol både i sinn og skinn.

En fantastisk helg. En helg som var fri, full av vår og fuglesang.

Det ble et par turer opp på fjellet, første turen ble en bomtur med tanke på ærendet.

 

Det var kontrast mellom fjella hvite av snø og våren.

Men låsen var ikke til å få opp, så vi kom oss opp i går igjen. Med låseolje.

Inne i sæterskjulet var det fullt liv, alle fluene hadde våkna opp fra vinterdvalen. Men heldigvis hadde det ikke oppstått skade av at vinduet blåste inn tidligere i år.

Da har jeg endelig fått sjekka det.

 

Vi kjørte også lengre innover fjellet, veiene var bløte og vi møtte snøen.

Vi tok turen ned til elva.

Ballansere på steinene, høre vannet, kjenne solen, det er bare så nydelig.

Vi hadde en stopp til.

Der de to unge møtte en salemander. Datter og samboer mente det var positivt tegn på jordsmonn.

Så må tenke på helga, på alt det vakre. Når dagen ble blå.

 

Ellers tror jeg bare hodet får hvile, denne dagen fikk jeg ikke brukt som tenkt.

Men jeg tenkte også å besøke mor, så akkurat det skal jeg få gjort. Neste gang veien er åpen kjører jeg innover til henne…

 

 

Og som vanlig rakk jeg ikke å skrive ferdig innlegget, men da poster jeg det i kveld.

 

Håper du har hatt en nydelig dag.

 

 

 

♥