Enda mer snø. Enda en helg. Jeg har fri, noe er på programmet likevel.

 

 

Det har vært en heidundrende uke.

I går måtte jeg spekulere på hvilken stjerne jeg var født under…

En kan si at ting ikke legger seg til.

 

Jeg rygga meg ned oppkjørselen i går, redd for å sette meg fast i snøkavet, men med rimelig tid disponert til det jeg skulle.

 

Avtale på museet.

 

Jeg måtte innom kontoret en tur.

Kom meg ned på veien, holdt på å kjøre meg fast et par ganger. men det gikk.

Etter veiene var det slush.

 

Framme ved kontoret fikk jeg parkert nærme dørene.

Jeg skulle ta med meg en hel masse.

To pakker var lange og smale, med lengde på over to meter.

Jeg fikk pakka sammen, bært alt utover gangene med å ta pakkene i etapper.

Tar også med meg en bunke med permer.

Tar opp bakluka på bilen…det vil si, jeg prøver å ta opp bakluka.

 

Den er ikke til å rikke.

 

Rundt meg er det snøkav, tida til avtalen krymper og jeg får ikke opp bakluka der veien til framtida går igjennom.

 

Følelsen av at jeg har desperat lyst til å skrike, sparke til bilen, ja riktig filleriste den, er så absolutt sterkt til stede. 

 

Jeg åpner den ene døra, jeg åpner den andre, jeg fyker rundt bilen og trykker på nøklene for å få låsen til luka til å åpne seg.

 

Denne opptreden har jeg på torget foran rådhuset med fullt av kontorer på tribuneplass.

 

Ikke det at jeg brydde meg.

Kan hende det så komisk ut, litt slik mister Bean.

Men samme søren, det kunne altså ikke brydd meg mindre.

 

Det jeg beit meg merke til var at ingen hjelpsomme sjeler dukka opp.

 

 

Til slutt måtte jeg prøve å se om jeg fikk inn de lange pakkene inn gjennom ene bildøra, men som jeg trodde var helt umulig.

Jeg prøver den ene døra bak.

Det går ikke.

Så prøvde jeg døra foran, min sin.

Under over under, der fikk jeg tredd den lange pakken inn.

Enorm lettelse.

 

 

Der og da dukka det opp et menneske i snøkavet, med et snev av hjelpegen.

 

– Du kommer deg ikke inn i bilen, sa han.

 

Og det stemte, om jeg ikke var noe som kunne ha likhet med et slangemenneske.

 

– Det er bedre om du tar det inn fra andre siden, sa mannen.

 

 

Så jeg skjønte at observasjonene var helt riktige. 

Ut med den lange pakken, inn på andre siden og så hente den andre som var like lang.

 

Til slutt var den store kofferten, de lange pakkene, to kortere, pakkene med lykter i, permene og veskene og sekkene på plass inne i bilen.

Og jeg hadde alt for lite tid til avtalen.

Fikk sakt i fra.

 

 

Kom meg til slutt fram, etter å ha kjørt noen mil på veier som plutselig kunne få bilen til å gjøre ting jeg ikke ville. Men heldigvis gikk det bra, jeg kom fram.

Og da hadde jeg bærehjelp. Til alt overmål åpna bakluka seg også, den hadde bare vært fosset fast.

 

 

Der ble det også en en hyggelig dag.

Temaet var foto, gjenstandsfotografering.

Alle pakker ble pakka ut og satt sammen.

 

Alt var glemt.

Alt strevet og all frustrasjon.

 

 

Men uka som er over har hatt en del av det.

 

Frustrasjoner.

 

Slik som at to ganger lasta jeg ned dokumenter som jeg jobba i, neste dag da jeg tok de opp var alt jeg hadde gjort borte.

Og her var det snakk om tidsfrister.

Men jeg ble ferdig.

Med å sette inn det ekstra giret ble alt levert til tide.

 

I tillegg har det vært møter på kveldstid, og mye rakk jeg ikke. Men jeg må også rekke det, i en tid jeg ikke vet når er…

For travelheta fortsetter ut i neste uke.

Men så håper jeg det roer seg.

 

I helga tar jeg fri, trenger det.

Jentene mine kom i gårkveld, vi skal etter hvert ut i snøen, hente inn ved, handel for mor og planen er å lage middag for henne.

Og i tillegg skal vi slappe av.

Akkurat det gleder jeg meg skikkelig mye til.

 

Og jeg vil ikke være født under en uheldig stjerne, så det er jeg IKKE.

 

Kanskje jeg bare skal lære en lekse om frustrasjon.

 

 

Nyt lørdagen, om det er sol eller regn, snø og kav.

Nyte dagen er uansett det beste.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

En liten snartur innom. Travle dager som må ballanseres av. Snart står helga igjen foran oss. Det er godt.

 

 

 

Den uka her har vært full av møter, tidsfrister og ting som må bli ferdig.

Jeg har pakka sammen hjemmekontoret og er tilbake på mitt eget kontor.

Første dagen så jeg ikke et menneske, senere har det vært bedre.

Den uka her er det jobb hver dag, tross min halve stilling.

Har et par ting jeg egentlig må bli ferdig med i dag, før bibliotek.

Kjenner jeg har for lite energi til dette løpet.

Liksom all spirit er borte.

Håper den kommer tilbake.

 

Tror jeg må ta meg ut en uke ferie snart.

Se om det hjelper.

 

Det snør fortsatt.

I går var det slush, så bilen står nede i oppkjørselen. Kjørte meg fast på tur ned også, men greidde til slutt å få meg løs. Opp igjen om kvelden var ingen vits å prøve på.

Jeg hadde nok med å trappe meg gjennom snøen oppover, så søppeldunkene jeg var nede med om morgenen la jeg bare foran bilen så de ikke havnet ute i veibanen.

 

 

 

Jeg gleder meg til bare veie, sol på himmelen og varme mot huden.

Det har blåst, regnet eller snødd og vært dårlig vær i hele 2022.

 

Prøver å ikke bekymre meg, prøver å være i nu’et.

Jobber hardt med det. Noen ganger holder det hardt å få det til.

Men jeg tror det for det meste går bra…

(-og mens jeg skriver her får jeg en telefon fra han som sa han kunne brøyte gjennom vinteren, så når har jeg flyttet bilen og veien blir brøytet. Nydelig! Nå er det jobb.).

 

Ønsker deg en fin torsdag.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Sola har krøpet langt ned i fjellsida på andre sida av fjellet. Snart skinner den på meg.

 

 

 

Kanskje bare om en halv uke er de første solstrålene på stueveggen.

Ubeskrivelig god tanke.

 

Det er fredag, en god dag.

 

Har planer om noe hjemmekontor, har faktisk kommet i den situasjonen at jeg har timer i minus.

Det er uvant, men regner med jeg skal komme meg på plussida greit.

Jeg er litt tung i kroppen. Tåler ikke så mye før jeg blir sittende med haka på knærne.

Tror jeg bare aksepterer at det er slik.

Har prøvd så lenge å kjempe imot, uten at det hjelper en tøddel.

 

OK, liksom, nå har jeg langstirren, da er det slik.

Får nok bare akseptere.

 

 

I går hadde jeg en dag som krevde forbausende mye planlegging, en enkel handling iverksatte mange avtaler.

Mora mi skulle ta tredje vaksine, da det var hennes tur før jul, følte hun det var for tett oppi alt hun hadde vært igjennom da.

Hun fikk en time på nyåret, men den dagen kom jeg meg ikke opp dit hun bodde på grunn av snøen.

Nå hadde det vært bart noen dager, men slik skulle det ikke bli.

 

Plutselig kom det et stort og massivt snøfall.

Det betydde problemer.

Først var det om jeg kom meg ned på veien her jeg bor.

Sendte melding til han som lovte, men der var traktoren på reparasjon.

Vurderte å begynne å grave, men tok så kontakt med en annen en.

Der fikk jeg ja med en gang, så lettelsen var stor.

 

Fikk mor til å ringe naboen sin, om han kunne kjøre mor ned den bratteste kneika.

Til slutt var det veien bort til huset hennes. Om noen kunne dra over den.

 

Snø altså.

 

Etter et møte på teams i går, var det ut å grave fram bilen å få bort snøen rundt den.

Da jeg var framme og skulle opp i boligfeltet mor bor i, kom en traktor bak meg.

Jeg kjørte bilen til siden og traktoren begynte å brøyte opp de siste og bratteste bakken.

Og vet dere hva han gjorde, tror han skjønte, han sandstrødde veien helt opp.

Det førte til at jeg klarte å kjøre helt opp. Så vi kunne avbestille naboen.

 

 

Vaksinasjonen foregår i en idrettshall, så først var det å være med til mors plass.

Etterpå var det å flytte bilen til andre sida av huset der folk slippes ut etterpå. 

 

Da hun var ferdig var jeg innom butikken for å handle for henne.

Så var det returen, og heldigvis var veiene slik at jeg kom meg opp.

Det blir noen vendinger.

 

Etter en kaffekopp gikk turen til noen timer på biblioteket.

Heldigvis en rolig ettremiddag.

Og med nye briller riktig kosa jeg meg, plutselig gikk det greit å sette bøker på plass, se og finne ut.

 

Himmel, for en forskjell.

 

Lånte med meg ikke mindre enn tre bøker, en novellesamling, en roman og en sakprosa om barn i Norge som lever under fattigdomsgrensa.

Ellers er jeg i gang med å lese om Tibetanske riter.

 

 

Det er fredag.

Jeg skal lage meg en juice og har skåret opp innholdet.

 

 

Og så skal jeg prøve å gjøre slikt som jeg får energien opp av.

For det er så mye jeg har lyst til.

 

 

Fantastisk fin fredag til deg.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Så er vi ved en spektakulær dato. 02.02.2022, fantastisk! En slik dag en kunne ha gjort noe spesielt i.

 

 

 

 

Er du opptatt av slike spesielle datoer?

 

Jeg syns datoen er artig, men sjøl er jeg opptatt av helt andre ting.

Vet ikke om det kan ha med mitt litt skakkjørte liv, eller nye briller.

Det høres litt fælt ut å si skakkjørt…men det er langt unna perfekt liv…hva enn det nå er.

Og til tross for alt, har jeg det for det meste bra.

 

Om helsa har svikta og økonomien med den, så greier jeg meg.

Om jeg har vel mye å gjøre som ikke samsvarer med mengde energi, så har jeg kampvilje.

Om den store kjærligheta ikke kom, og jeg er realistisk, så har jeg hatt fine forhold da jeg trodde på dem.

For jeg har håp og jeg tror…, og går det ikke slik jeg vil er det vel en mening med det også da.

Tenker jeg.

 

Det som har opptatt av meg i stort monn de siste dagene, skrev jeg om HER.

Og jeg har fortsatt, så nå er stua omtrentlig ferdig.

Mulig jeg skal ta fram igjen gulvtepper, jeg bor ikke lengre sammen med hårete firbeinte.

Tenker også å male veggen bak sofaen.

 

 

Så mye energi har jeg ikke til å gå i gang med det ennå.

 

Men jeg er altså omtrentlig i mål med ommøbleringa.

Jeg er fornøyd med å ha klart det.

 

 

Fornøyd med at jeg er fornøyd med det jeg har.

 

Egentlig er jeg nok i smak både mer minimalistisk og eksklusiv enn det jeg har mulighet til.

Men når det er slik som det er, er jeg fornøyd med slik det er.

Sjøl om det ser ut som jeg liker hytte-stil og en godt voksen dame.

 

 

Det første stemmer ikke, det andre stemmer.

 

Folk bruker å si det er hyggelig å være på besøk, det syns jeg er mer enn bra nok.

 

 

Nå har du vært på besøk i min stue.

 

Jeg har kost meg med en kopp te, har du vært her skulle du også fått en kopp og noe å bite i.

 

♥

 

 

 

 

 

Så kom jeg hjem, etter en helg borte. Jeg grudde meg litt.

 

 

 

Grunnen til at jeg grudde meg var at jeg slo av varmen før jeg dro bort på fredag.

 

Men det var godt, veldig godt å komme hjem.

Fikk henta ved og tent opp.

Både i morgen, onsdag og torsdag hadde jeg avtaler – men da to av de falt bort, poppa energi opp.

Endelig gikk jeg på et arbeide med å henge opp en panelovn som jeg fikk til jul.

Lasta opp app og skal etter hvert ha både tidsfunksjon og fjernstyring.

 

Da jeg hadde hengt opp ovnen gikk jeg i gang med noe annet som har vært i tankene en stund.

Ommøblering.

Rokerte møblene.

To skinnstoler står der spisebordet sto, spisebordet står der sofaene sto og sofaen står der skinnstolene sto.

 

 

Men ennå står mer igjen før jeg kan si meg ferdig.

Høytaler, rack og cd-plater skal bort fra stua. 

Et kråskap skal flyttes diagonalt over stuegolvet.

 

Men det var godt og få gjort det jeg har gjort.

Så har jeg dusja og skifta på senga.

Nesten som livet føles litt slik som før.

Ha noe som ligner på energi til å tenke hjem, interiør og dekor.

 

I morgen er det hjemmekontor.

Jeg hører behagelig musikk på YouTube og nyter en varm stue.

 

 

Møbler du ofte om hjemme hos deg?

 

 

 

♥