Til det å sitte her… gledde jeg meg sinnsykt. I går føltes det nesten som en utopi at jeg kom hit.

 

 

 

For dagen var en tungvekter.

Jeg kan for det sjøl.

Behøver ikke fylle dagen så full.

 

Dagen starta i går kveld.

Det er vel sagt at kvelden er dagens mor.

Så jeg prøvde å legge meg tidlig.

For å være opplagt.

 

Og jeg som sovner lett som en plett sovna ikke.

Spekulerte ganske fort på hvor mange ganger jeg hadde snudd meg.

 

Til slutt sovna jeg likevel, en søvn full av uro og oppvåkninger.

I halv fem tida fikk jeg ikke sove mer.

Da klokka var halv seks, sto jeg opp. For da var hodet så fullt av problemer, avtaler, sykdom, krig, at det bare var å stå opp.

For så vidt greit nok at dagen kom i gang.

 

Slik enkelt kan jeg ramse opp følgende, litt før halv åtte var jeg på kontoret for jeg måtte skrive ut møtepapir. Slik kjekk start fikk jeg ikke pc’n på, og kaffemaskina var tom.

En time etter hadde jeg papira klar og veien gikk videre. Over broer og gjennom skoger med solflimmer, i det vakreste været en kan tenke seg siste dag i februar.

Da jeg var framme ved ferga klokka ni, var alle bilene kjørt om bord. Og jeg kom også med.

Nå starta første møtet, et møtet på teams som varte en time.  

Framme ved parkeringshuset, etter plana, var møtet på mobilen over, men fikk jeg betalt-.

Nei, hva var det egentlig med denne dagen.

Fikk ringt og ordna opp i parkeringa.

 

Da var neste møtet i gang. Det varte fra ti til to.

 

 

Så var det rett tilbake til ferga og returen.

Fem på tre var jeg over, hadde fem minutter til å nå fram til tredje møtet.

Fire og en halv time etterpå låste jeg meg ut av kontoret, da var møtet ferdig, jeg hadde kjørt de 40 minuttene tilbake og fikk satt inn tinga på kontoret. Klokka var 19.30.

 

 

I morgen har jeg fri.

Det siste møtet burde jeg absolutt ha utsatt, men nå er det ferdig.

Og jeg holdt.

Jeg gjorde det.

Men håper det er siste gangen jeg presser gjennom slikt.

Det var bare dumskap.

 

Jeg grudde meg til dagen.

Nå er jeg kommet igjennom.

I kveld ble det en Fjordland.

Jeg kom meg altså gjennom dagen og det er helt fantastisk å sitte her.

Så til tross for at dette var et fryktelig tåpelig opplegg, så kom jeg gjennom og må vel si at dagen gikk bra, tross alt.

 

Håper du har gjort klokere valg enn meg i dag.

 

 

 

♥