Noen dager og andre dager… Dagene går i fart og nettene med. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ingen sakke på døgnene. Jeg har nå prøvd ut om de går saktere når jeg ingen ting gjør. Nesten ingen ting.

Det går like fort fordi.

Dagene fyker avgårde som de har noe i hælene.

Jeg sliter over alt som ikke er på plass og flere ting som havner i samme kategori. Jeg kan våkne på natta, tankene suser som hurtitog over alt som ikke er på plass.

I helga våkna jeg slik, tenkte på at jeg måtte spørre de unge om hjelp. Det har vært snakka om det mange ganger, at når de er her og om å hjelpe…

Det har vist seg at når de har vært her har jeg ikke hatt kapasitet til å organisere.

I helga hadde jeg. Så tenker at jeg likevel har litt mer energi nå, to måneder etter jobbslutt. Men likevel liker jeg ikke denne fullstendig utladinga, dette fravær av tiltak.

For en par dager siden våkna jeg med en drøm klart i minnet. Jeg hadde drømt om faren min, han sa til meg at han var tom for serantonin.

– Serantonin, tenkte jeg da jeg våkna, hva er det…

Det var helt borte fra hukommelsen.

Da jeg hadde stått opp googla jeg, ennå var ikke hukommelsen kommet på plass.

Et hormon…å ja, det var det det var!

Og så leser jeg hva som står om en har manko av dette hormonet; soveproblem, lavt humør og dårlig regulering av metthetsfølelse. 

Bare å hake ut. Jeg som ikke har hatt søvnproblemer har i det siste slitt mer med søvn, tilværelsen føles tungt med alle oppgaver og ikke den store gleden flakser i mitt indre. I det siste har jeg følt på sult. Jeg bruker bare å bli slapp når jeg blir sulten.

Hva som hjelper for å få opp nivået på serantonin er bevegelse, sollys og inntak av tryptofan. Sistnevnte finnes i ost, egg og laks. Det finnes også i en del alger. Så velkommen til algekuset som straks starter.

Her må det nok bygges serantonin.

Det jeg syns er rart er drømmen, hvor kom den fra, liksom…

Tilfeldig eller en beskjed.

Hva tror du?

♥