Noen dager er travle, men nå er det familien som fører til dette. Og ens egne krav.

Derfor er det godt å hvile i en søndag. Ikke ha noe bestilling. Bare håpe at regnet skrur igjen kranene.

Har noen planter som burde få kommet i jord.

På fredag kjøpte jeg seks sekker med jord, så jeg kan fylle den ene pallekarmen.

Akkurat nå er lyset farget med soleim.

Så kanskje…

Pusene har et vill-nøkk. De fyker over bord og stoler for å fange hverandre. Jeg slapp de egentlig ut.

I går kveld var de også helt ville villkatter, ørene hadde stoppa å virke.

Når jeg fikk inn den ene forsvant den andre ut.

De skjena avgårde med halen på skeive og hadde det riktig festlig. Men til slutt var begge inne og vi samla oss på badet. Pusene fikk goodisen og jeg tannpussen.

Da visste de at dagen var slutt, for slik har det vært hver dag etter de har vært her. Det er bare de to mindre turene til Trondheim der oppholdet var glede, men turen fram og tilbake bare var sorgen.

I går møtte jeg opp hos lillsøster, hun hadde noen som var på befaring og hun ønsket jeg var der. Etterpå spiste vi en matbit, før jeg skulle videre til mor.

Da ville hun også være med, det vil si, komme etter. Og det var bra for henne at hun følte hun ville prøve. Hun har slitt med noen hun kaller triginimus.

Jeg gikk inn for å lese mer om tilstanden mens jeg skriver. Det er smerter i hodet fra den største hjernenerven.

Det vr en god stund siden hun hadde tatt turen til mor. Og turen gikk bra.

Og her fortsatte dagen med regn og nett.

Jeg glemte å spise.

For jeg spurte AI først om om triginimus og havna deretter ute på vide vanke.

Men jeg tror det ble en nyttig tid og et klokt valg.

Og da jeg kommenterte at jeg ønsket kritiske svar, fikk jeg det. En slik samtale med kunstig inteligens forteller mye om en sjøl.

Om en vil lytte.

Hvorfor spør jeg om dette, hvordan reagerer jeg på svara.

Jeg er ikke der for å bli støket med hårene.

Og alt handler om energi. Eller manko.

Hvor er energityvene… 

Og de steg fram i solklart lys. Hvem er det jeg tillater.

Jeg skriver ærlig og svara jeg får må jeg tolke ut fra min egen reaksjon.

Det dukker opp et bilde som jeg har sett, men også nytt. Og det er det interessante.

Det kommer fram redselen min for å ta plass, forstå ting nærmest ihjel, den der berømmelige “flinke piken».

Forstå når andre ikke behandler deg ok.

Tårene begynner å trille og jeg er ikke redd tårer. Jeg tror det er at noe treffer. Har ingen ting med riktig og galt å gjøre. Men gi seg aksept for sine egne følelser.

Jeg tenker det var god beyttelse av tid. En renselse. Av hvordan jeg ønsker å gi meg sjøl plass, leve. Være enda mer bevisst ved valga og resultata.

Og sin egen tid.

Og ikke minst verdi.

Tanker aldri pusene tenker over, de er ren og sunn sitt eget vesen.

Vi mennesker dealer med så mye; oss sjøl, familie, mennesker generelt, arbeid, økonomi, hva vi vil og hva vi får til. Og så går vi der med våre byrder.

Du som er inne og leser nå, gi deg sjøl en verbal klem og kjenne på at du er deg.

Og det skal du ha lov til å være.

Det er det vi skal!

♥

Det ordna seg fortere enn jeg trodde. Så da fortjener det å feires med et innlegg.

Da jeg kom hjem fra turen min i dag -.

Over fjella.

Der skodda hang, men i ei luke der oppe skein sola omtrentlig beint der jeg bor.

Bak meg mot Trøndelag var det bare grått.

Det samme var det innover fjella.

Men nedmed fjorden hadde sola nådd fram.

Nå forsvant den siden i regn og trær som viste undersida av bladene sine.

Og jeg, jeg var egentlig ikke til noe særlig nytte.

Men i kveldinga gikk jeg inn på mailen og der lå det en ny mail fra blogg.no. Det var noe som var kommet bort og som var satt inn igjen og om dette hjelpte…

Jeg gikk fort inn for å sjekka og der var alt slik det hadde vært da det fuka. Valget mellom visuell og tekst var igjen på plass.

Fonter, størrelser og lenker. Og jeg kunne igjen få tak i hjertet mitt.

En kort mail ble sendt tilbake med en stor takk i. Og i sann glede måtte jeg produsere et innlegg.

Turen før i dag inn i nabokommunnen gikk helt greit, bare tok litt mye tid. Fikk kjøpt kattmat, jord og menneskemat. Olje til plenklipperen må vente, er plenklipperen firtakts…

Motorer er ikke min sterke side. Men slik som det regner tror jeg klipperen får fri denne helga uansett.

Og i morgen skal jeg jeg først være hos lillesøster, hun trenger assistanse og etterpå tar jeg turen til mor når jeg først er på sentrum. Har forresten lyst til å kjøpe meg reker og.

I kveld har jeg rota sammen en røre med kefir, gulerøtter, speltmel og rørsukker til vafler.

For mat må man ha.

Og jeg kan glede meg over blogging slik som tidligere.

Fin, fin fredag.

♥

Nå er det fredag. Vi har værvariasjoner. Sommer! Det er det stykket.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går var det et forrykende vær. Det hagla, regna, blåste, tordna og lynte. Jeg gikk ut en veldig snartur og var helt gjennomvåt. Ellers var dagen fin før dette infernoet starta. Var innom mor da det var som verst. Ved et skrall slo lynet samtidig, som betyr at det var nærme. Det var bare som huset rista.

Nå skal jeg en tur inn på Øra, tettstedet i nabokommunen. Det er både jord, planter, kattmat og kattsand jeg tenker å kjøpe. Jeg har også sett på tilbud og matvarer som ikke er ultraprosessert. Så etter leverposdei, den ene typen som har vært anbefalt var ikke i salg i Norge lengre. Så egentlig burde en lage leverpostdei, om en vil ha det. Men det blir for mye butikker, både Coop, Kiwi (for der har de melk fra Rørosmeiriet), Felleskjøpet og bør en tur innom apoteket. Og så var det olje til plenklipperen… Blir for mange butikker dette.

I dag er en svært trist dag i min kommune, jeg skal ikke skrive noe særlig om det. Kjenner bare jeg er påvirka av en begravelse som er så sørgelig det går an og det som skjedde. Et menneske det ble for mørkt for. Som tok et valg og menneskene i rundt. Jeg skal ikke i begravelsen, det føles ikke naturlig og for fjærnt. Sjøl om det også er nærme. En blir påvirka av slikt.

Det kan virke som jeg har funnet ut hvordan blogge til tross for ugreiene på siden min til blogg.no. Jeg fikk et svar fra de med et spørsmål i går. Det har jeg svart på, men ikke hørt mer. Men regner med det ordner seg. Jeg har funnet min løsning inn til videre.

♥

Jeg prøver. Prøver å få dette til etter min ordinære mal. Om dette handler om en omlegging eller noe som har truffet min nettside skal være usagt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kan jeg får det til, tenker jeg?

Jeg har fått til første del, ingressen, med riktig font. I går ble fonten Veranda i rett size, 14 punkt riktig. I dag får jeg ikke til det. Men fikk altså til ingressen

Jeg har brukt dette oppsettet i lengre tid. Men jeg får ikke tilgang til menyen som en kan justere i fra. Det ligger bare koder som jeg ikke skjønner hva inneholder. Nå kopierer jeg fra gammel tekst for at de riktige kodene skal ligge inne. Men jeg må ikke forandre første del av teksten, for da blir fontene som i første avsnitt. Føles som å gå på stram linje. Det skal ligge en kommando som heter «tekst» eller «visuell», den er ikke her nå, så dokumentet jeg starter på ser slik ut som under.

Jeg drikker matcha og broderer et innlegg i klippe/lime stil. Det kan sikkert bli en vane dette også, om jeg kommer nogenlunde i mål med dette innlegget. Må bare passe på at setningen kan starte og slutte med de bokstavene jeg brukte i det avsnittet jeg kopierte i fra her.

Dagen er grå her hos meg, det skulle bli sol så jeg har optimistisk kledd meg etter det. Og så lyktes jeg ikke med klippe/lime forsøket, her datt funksjonen til kodene ut.

Der var, starta setninga med som jeg brukte, så får se om det funker når jeg prøver igjen. Det vart i hvert fall en ny måte å blogge på og nytt er bra, så dette må nok studeres.

Jeg har vært ute en vinterdag før… Men det er sommer nå. I går kveld gikk jeg meg en liten tur opp i skogen, satte meg på benken før jeg gikk ned og la meg. Det er fint å kunne leve slik, temmelig fritt. Tror jeg skal opp en tur nå også. Før jeg lar dagen komme i gang. Tenker å få slått med ljå, de hvite skjermplantene holder på å bli avblomstra. I går tok jeg en rask runde med plenklipperen, før regnet kom. Tanken er å få kontroll på denne «hagen” i år.

Dersom dette ikke går seg til, vet jeg nesten ikke hvordan det går med blogging. Her forandra jeg først ordet og dermed forsvant funksjon til koden. Så dette får bli forsøket mitt for nå. Det var ikke helt enkelt dette.
 

Men gir vi opp?

♥

Det er så mye og så mangt, noen dager er overveldende slik at en nesten mister pusten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og det er så vått at en blir våt langt i seg sjøl av værmeldingene. For her regner det. Det har regna og det skal regne.

I går kom siste lass med plank til terrassen, så dagen starta med bæring. Nå ligger et gedigent lass under den slitte terrassen.

Fikk også høre om et liv som var for slitent og som satte alle ut.

Fikk også en samtale med et familimedlem som ga håp til tross.

Og så var huset vi hadde flytta fra da vi flytta hit, lagt ut for salg.

Jeg visste allerede i høst at det skulle, så jeg har vært inne på Finn ofte uten at jeg fant det.

Det er mange år siden den flyttinga skjedde for oss, men det var et hus med sjel og det var der barndommen til barna var. Så det var et hus som har betydd. Sjøl om et ekteskap havarerte, sjøl om baksida av syndromatikk begynte å vise seg. Det er fra en periode så sår og så fin at det vanskelig kan beskrives.

Et liv utenfor allfarvei, langs en vei som hadde vært hovedvei.

Mellomste hadde gått ut en vinterkveld, da hadde hun hørt liv og ståk fra hester med vrinsk og tramp lengre nede i veien. Der det hadde vært skysstasjon for hundre år siden. Og det var også energier i huset, et rom som ble til arbeidsrom og siden rotrom, gikk ikke an å være i når det nærma seg midnatt. Da ble det ekkelt slik at nakkehårene begynte å reise seg. Rommet over var også fylt med en type energi.

Men likevel opplevde jeg huset som godt.

Tømmerkassene det besto av og de småruta vinduene, som tok sin tid å vaske.

Åpne kjøkkenvinduet om sommeren og rope på barna at nå var det mat, der de sprang rundt på den store plenen, hoppa på trampoline og hadde all frihet de kunne ønske. Mens jeg sto i kjøkkenvinduet og følte meg som en reklame for Sunda eller Hapå.

Kjøkkenet har forresten blitt bad nå, så jeg fra prospektet. Og arbeidsrommet med energier har blitt kjøkken.

Er det ubehagelige energier i det kjøkkenet spekulerer jeg på?

For huset hadde gjennomgått en enorm renovering. Så det er helt sikkert varmere om vinteren. Tømmerstua i andre etasje, der vi har feira uttallige fødselsdager og familisammenkomster, var delt opp til en liten stue og to soverom.

Soverommet til mellomste sto oppført som uferdig og skulle nok ha blitt til et bad.

Jeg sendte link til alle vi som hadde hatt 9 år i dette huset.

– Det har mista sjela, sa yngste.

Det var bygd nytt inngansparti med veranda, der det aldri er sol.

Her feira vi jonsok ute på gårdsplassen en sommer.

Terrassen vi hadde bygd på baksida var fjerna og lagd en steril grønnsakshage på grus.

Trea langs veien var hogd ned. Det hvite stakittgjerdet var fjerna. Det fine klatretreet også. De gamle hageveiene er nok borte, plenen så plan ut rundt flaggstanga.

Her har mellomste og jeg stilt oss opp klare for å feire 17.. Mang en gang når jeg kom hjem, gikk jeg inn, gjennom stua og ut igjen, der jeg begynte å grave i hagen.

Syriner og mandeltre er borte. Og epletreet som voks oppover veggen utenfor stua er borte.

Og den fantastiske seljen ved uthus og garasje med den fine formen og som viste årstidene så godt, ser ut til å være borte.

Klessnorene langs rekken med trær, der barna hadde sin hemmelige verden er fjerna.

Husker hvor glad jeg var da vi fikk fjerna peisen som ikke ga varme og kjøpt en ny ovn, en etasjeovne som var stilmessig mer riktig til huset.

Her står eldstemann etter en gradering til gult belte i Taekwon-Do.

Det er mange år siden 2007. Han som kjøpte huset da jeg flytta skifta taket, det ble rødt.

Det et anna hus.

Men salget på huset førte meg tilbake til en tid som var.

Da barna var små.

Da man ikke visste alt en vet nå.

Her er mor og far samla på stabburtrappa med alle sine barnebarn.

– Om dere har hatt pengene, har dere vil ha kjøpt huset, spurte jeg.

Svaret var nei.

Og uansett, den tida er omskapt til minner, uansett huset.

Håper det får gode eiere. Og ønsker du å flytte til Orkland og skal ha deg et hus, så er huset her.

♥

Det er en våt Sankthans som starter. Sola har allerede snudd, men det sier vi ingen ting om.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Potetene står og koker, eggene er knakka, morgenes øvelse er gort og et par telefoner er tatt. Har avbestilt middag og hjemmetjenesten midt på dagen. Skal lage eggerøre og potetsalat. Det blir rømmegrøt og spekemat hos mor. Lillesøster kommer etter en nedeperiode med hodepine. Det blir oss tre. Tror jeg.

I fjor var vi flere. I tillegg til de i dag var det også en tanteunge og et søskenbarn. Ser det ut av bildene jeg ikke la ut på bloggen. Og jeg leser ut av innlegget mitt at jeg slet mer, hadde mer problemer med helsen. Jeg føler en glede av å lese dette, for jeg er ikke der i år. Ett år etter har jeg mer energi, mindre vondter og den progresjonen gjør meg glad.

Og det skal bli bedre.

Jeg må ut å hente grasløk å ha i eggrøra.

Tror jeg honker med meg rabarbraen også.

Litt sollys akkurat nå, gjennom skylaget.

Var hos mor i går og hun syntes det var lenge siden jeg var der sist. Fortalte om at jeg hadde mista kortholderen med alle korta, til og med sertifikatet.

I går var det en ringing uten sidestykke, uten at det ga noe resultat. Heldigvis hadde jeg coopay, så fikk handla inn til i dag. Var også oppom lillesøster og fikk sendt avgårde klagen om at kommunen svikter henne. Over fire måneder stillhet etter de fikk avvist saksbehandling er  mye. Men er redd sommeren går uten at noe mer skjer. For to år siden søkte hun om brukarstyrt persomlig assistent (BPA).

I butikkdøren satte jeg meg fast i en samtale, en dame som har samme bakgrunn som meg, vi har snakka om å møtes for å tegne.

Jeg tenkte at da jeg kom hjem måtte jeg se etter der bilen hadde stått før jeg kjørte, men glemte det. Glemte det da jeg rygga meg ut tildligere på dagen også. Men jeg parkerte litt lengre nede i veien.

Og der ser jeg noe som ligger å blinker…

Der ligger kortholderen!

Jeg kommer med et utrop av glede.

Inne i vindfanget tar jeg et bilde og får sendt rundt til de som jeg hadde snakka med om at jeg hadde mista kortholderen.

Så kvelden min var god, med en ferdigmiddag som ikke var så god. Men ble mett. Og en samtale jeg venta ble utsatt til i dag, veldig greit det også. Hyggelig dame, men temaet er tungt.

Så nå skal jeg til å virke videre, men unner meg en kopp matcha først. Og så er det å lage potetsalaten, tror jeg skal ha eple og vårløk i den sammen med at jeg må lage en dressing.

♥

Jeg har sovet og sovet. Og jeg har drømt. Drømt om folk, om samlinger og om å bevege seg aleine i trygghet.

Jeg har drømt om buss og gamle sjefer, om reiser og se etter de en kjenner.

Klokka var uvant mange da jeg våkna. Den var ni. Da var det tiden for å stå opp for lengst. Så beina ble kasta ut av senga og ene pusen reiste seg og strekte seg da jeg kom utpå badet. Den andre lå og plirte med øynene.

Dagen var igang.

Fant ut at i dag måtte jeg ta en klesvask. Rakk jeg å henge ut å få tørka, for det er meldt regn i ettermiddag, det ble en handklevask.

Tok sengetøyet av senga og fikk hengt ut dyne og puter. Var det virkelig tid for å skifte igjen, tida går så fort.

Og så badet igjen, fikk gjort de åtte øvelsene som tar åtte minutter.

Kom meg endelig ned i kjellerleilighet, der hadde erterblomstene stort behov for vann. Jeg må få ut av de fleste i dag. Resten kan jeg ta med til døtrene.

Jeg møter de i morgen. Jeg møter nok alle tre.

– Eldstemann blir med deg hjem, sa begge jentene, faren hadde sagt det.

Mellomste går ut i ferie fra noen av jobbene og skal inn i aktivitetstilbud for barn noen uker fra neste uke. Yngste hadde vært på sin første dag i ny jobb på nytt sted. Hun opplever det interessant å ha flytta til Oppdal. Hun møter mennesker, hun møter dyr. Enn og hatt en hest, skrev hun i en chat der hun filmer at hun møter hester.

Jeg sendte melding til eldstemann og spurte om han hadde bestemt seg for å bli med utover. Men han hadde ikke det, enda. Uansett får jeg gjøre klart som om. Satte på varme i golvet på rommet hans.

Nå skal jeg være hjemme denne dagen, så jeg bør rekke å få vaska et par golv.

Men først, først av alt skal vannglasset nytes. Faktisk nyter jeg det, et lunka glass med lunka vann.

Jeg tok en titt på dagen for ett år siden, utrolig lik slik dagene er året etter. Men jeg har ingen jobb å passe. Ikke noen arrangement. Ingen som forventer noe av meg. Utenom meg sjøl. Og jeg forventer. Det er så mange bokstaver jeg vil bruke, så mange farger å lage.

Og så alt det andre. Et helt hus som skal males. Og ikke minst, nyte sommeren, i regn og sol. Bade, sanke og høste, se og ta inn. Og så mennesker, møtte en gammel klassevenninne tilfeldig i går, vi må møtes, sa vi.

Men jeg har mange mennesker i rundt meg som trenger oppmerksomhet.

Lillesøster som ikke har hørt mer, fra purringen vi sendte med tidsfrist. Skal sjekkes i dag og om ikke går en ny melding ut til et nivå høyere opp.

Var innom mor i går, der sto vinduet oppe og ingen varme på. Hun satt der i korterma bluse. Og ja, det var kaldt. Jeg fikk lukka vinduet, satt på varme, henta jakke. Hjemmetjenesten har begynt med et fjerde besøk hos henne. For tilsyn.

Ringte og sa de ikke behøvde å komme fordi jeg var der, men at de også måtte huske å sjekke temperaturen med å spørre henne, når de var der. For folk som er i farten oppleves det ikke kaldt, men for henne som sitter bir det det.

Vi så en film sammen, en skikkelig romantisk film. Det passa bra.

Nå er jeg igjang med å skrive meg bort, det er fredag og jeg har et par ting å utføre.

Ønsker deg en nydelig fredag.

♥

Mandag er godt i gang. Litt frisk av type. Også våt i hjørnene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har vært ut og båret plank som skal bli en ny terrasse. Arbeidet blir nok ikke før til høsten, så får bare bruke den som er forsiktig gjennom denne sommeren.  Den begynner å bli prega av år.

Jeg har noen planer, så nå vil jeg få høre hvor mye jeg kan få til av dette.

Og så har det vært en helg.

En fin helg.

På fredagskvelden kom mellomste med sin kjære. Jeg hadde laget noe som jeg nesten aldri har laget, lapskaus. Med kraft kokt av bein.

Og jeg var enig, den smakte. En liten rest igjen til i dag også.

Vi besøkte mor på lørdag og jeg tok med vaffelrøre som vi satt ute i sola og koste oss med.

Jeg har kanskje fortalt at jeg har kjøpt såpebobler som jeg har stående hos mor. På fredag kjøpte jeg såpeboler til meg som jeg blåste ut i glede på de kom på fredagen. Og på lørdag kjøpte mellomste seg også såpebovler.

Så da blåste vi boblende bobler.

På søndag fant vi ut at vi ville gå oss en StikkUt tur.

Der var det både steiner og natur som måtte studeres.

Og fibeinte som sier både MØ og BÆÆ og mye anna.

Herlig tur.

Og på dette bildet var det regelrett kulokk, jeg ble så facinert at jeg glemte å ta opp en filmsnutt. Neste helg skal mellomste ha en liten konsert, men det blir sikkert ikke kulokk da.

Jeg lasta ned Duolingo, syns engelsken min er for svak. Men det var ikke oversatt fra norsk, så måtte gå om svensk. Med hjelp av mellomste som har over tusen sammenhengede dager med appen. Jeg er i rute, ti minutter om dagen skal gjøre susen, så jeg har to dager nå i appen.

Pusene syns nok det var godt med flere i hus.

Her har Achia ute på en kveldstur.

Iris er den raskeste av de to.

De leker seg godt sammen, fyker opp i trær og lever et spennende liv.

Men så dro de tobeinte med bussen på søndagskveld. Og vi tre som var igjen i huset våkna til en småsur mandag som er i gang.

Nå tror jeg mor skal få besøk.

Fortsatt fin mandag 🙂

♥

Kanskje har jeg ønsket meg et helt nytt hode når jeg våkner… eller nei… eller ja, nei, ja… hm…

For vi går i ring, i tankene. De tanker som er tenkt, tenkes igjen og til slutt har vi en solid sti, eller kanskje en motorvei, med de samme tankene.

Jeg er ikke av de mest regelbundne, men har møtt og kjent de som du nesten kan stille klokka etter. Som ung var jeg opptatt av å ikke gjenta, for eksempel ikke ta det samme setet på samme side i bussen.

Likevel, jeg tenker også de samme tankene, gjør det samme. Snakker om det samme. Eller, jeg snakker ikke så mye, har vent meg av det, utenom med meg sjøl da.

Før trodde jeg at jeg var ekstrovert, men siden fant jeg ut at jeg var nok mer introvert.

Jeg liker ord, ord er nesten som farger. Du er så kunstnerisk har jeg hørt noen ganger oppover livet. Det jeg hørte var at folk sa jeg var rotete.

Senere i livet, da jeg sa i arbeidssammenheng en gang at «egentlig er jeg kreativ». Og fikk til svar at det er forskjell på å føle seg kreativ og være det!

Sa ikke noe mer da, siden har jeg tenkt på hva var det mottakeren egentlig hørte jeg sa…

Jeg har slitt med den jeg var, for tilbake i tid var jeg en blanding av veldig sjølsikker på hvem jeg var samtidig som jeg ikke var som jeg skulle.

Sannsynlig ikke så unikt, for mange av oss ble oppdratt, spesielt som eldst.

Så jeg gikk ut i verden med denne margen av sjøsikkerhet og et ytre full av usikkerhet. Heldigvis har jeg etter hvert lært meg å bli glad i den jeg er, trives godt i mitt eget selskap og er klar over at jeg er heldig.

Men jeg er opptatt av utvikling og helst ikke bruke repitasjonen alt for mye. Likevel, sannsynlig er jeg en repitasjon. Tenker de gamle tankene om igjen og om igjen.

Grunnen til at disse tankene kommer sigende er at snart er det ti måneder siden jeg ble pensjonist. Jeg syns det begynner å bli på tide å slippe å bruke ordet det nesten har gått influasjon i…(og som jeg ikke vil skrive), jeg vil ikke at tankene skal tenke at jeg er det jeg føler meg –(som jeg heller ikke vil skrive).

Er det hodet som har laget en motorvei i tankene?

Hvordan tenke nytt og føle nytt?

Jeg får gi tiden de to månedene som står igjen til ett år, sulle videre og se om jeg greier å skape en ny vei.

En ting er jeg i hvert fall klar på, mobil og databruk MÅ ned.

Så nå skal jeg gå ut i den nye dagen, prøve og se etter de nye retningene slik at jeg kan begynne å trappe en ny sti. Ellers må jeg nok også akseptere at jeg er et menneske og menneske er mest en reprise av seg sjøl. For vi har brukt et helt liv til å lære hvem vi er og det er sikkert sant…

♥

Noen ganger kan en plan ta tid. Det kan gå både vinter og vår før det blir. Og noen ganger flere år.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– Han er ikke god denne ljåen din, sa han som kom den.

En som hadde stått her på gården, far var her tidlig etter vi flytta hit og slo med den.

Ljåne ble levert til reperasjon i 2019 viste det seg, tida har bare gått så fort at det lukter forskrekkelse.

Da han for sette han igjen sin egen ljå til lån.

Dagen var varm og jeg kjente det fort at dette var uvant. Han som skulle vise meg kunsten å slå var absolutt kompitent, deltatt i konkurranser og gjort det bra i slåing.  Han fortalte om ljåene i Sveits der de satt på huk å slo.

Vi har felles oldefar og han bor på gården min morfar kom fra. Når han slo ble graset som det var mykt smør som falt for fote.

Jeg skjønte etter hvert teorien, en «slår» ikke graset. Det hadde jeg forsøkt tidligere. En stryker ljåen langs bakken og i et seigt driv.

Jeg hadde en ljå til, den var av eldre type men med dårlig skaft. Han laga slike og jeg bestilte, men det blir ikke ferdig i år – men kanskje neste år.  

Så dro han videre og jeg hadde hatt min økt.

Men i går tok jeg tak i ljåen igen. Jeg slo meg ganger i det lange graset. Rundt der jeg skal plante potetene, gulrøttene og kanskje et par ting til. Opp til rabarbraen og rund noen bærtrær. Bort til der jeg har urtene. Etterpå hadde huden tydelige tegn på dette, det gikk hull på meg. Men dette trengst bare trening.

Det skal bli. Plana er at etterpå skal plenklipperen få gjøre jobben i gangene. Ellers skal det som ikke slått, få gjøre fra seg blomstring før det blir slått ned. Men i dag skal huden få gro igjen og jeg tar meg en tur for å besøke mor. Det var artig å skjønne teknikken bak dette og så fikk jeg til og med litt trening på kjøpet.

Riktig god og fin lørdag.

♥