Noen ganger kan en plan ta tid. Det kan gå både vinter og vår før det blir. Og noen ganger flere år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– Han er ikke god denne ljåen din, sa han som kom den.

En som hadde stått her på gården, far var her tidlig etter vi flytta hit og slo med den.

Ljåne ble levert til reperasjon i 2019 viste det seg, tida har bare gått så fort at det lukter forskrekkelse.

Da han for sette han igjen sin egen ljå til lån.

Dagen var varm og jeg kjente det fort at dette var uvant. Han som skulle vise meg kunsten å slå var absolutt kompitent, deltatt i konkurranser og gjort det bra i slåing.  Han fortalte om ljåene i Sveits der de satt på huk å slo.

Vi har felles oldefar og han bor på gården min morfar kom fra. Når han slo ble graset som det var mykt smør som falt for fote.

Jeg skjønte etter hvert teorien, en «slår» ikke graset. Det hadde jeg forsøkt tidligere. En stryker ljåen langs bakken og i et seigt driv.

Jeg hadde en ljå til, den var av eldre type men med dårlig skaft. Han laga slike og jeg bestilte, men det blir ikke ferdig i år – men kanskje neste år.  

Så dro han videre og jeg hadde hatt min økt.

Men i går tok jeg tak i ljåen igen. Jeg slo meg ganger i det lange graset. Rundt der jeg skal plante potetene, gulrøttene og kanskje et par ting til. Opp til rabarbraen og rund noen bærtrær. Bort til der jeg har urtene. Etterpå hadde huden tydelige tegn på dette, det gikk hull på meg. Men dette trengst bare trening.

Det skal bli. Plana er at etterpå skal plenklipperen få gjøre jobben i gangene. Ellers skal det som ikke slått, få gjøre fra seg blomstring før det blir slått ned. Men i dag skal huden få gro igjen og jeg tar meg en tur for å besøke mor. Det var artig å skjønne teknikken bak dette og så fikk jeg til og med litt trening på kjøpet.

Riktig god og fin lørdag.

♥

Maten, dagen og livet. For mat må vi ha og valga må vi ta. Her kommer en liten presentasjon av menyer.

Som jeg skrev om dagen meldte jeg meg impulsivt på et webseminar og kjøpte produktet.

En knapp uke ut i løpet har det gitt meg glede og et slags resultat.

Faren med slikt er at en går lei, for det kreves at en leser, prøver og tar inn. Sjøl om mye av det dette handler om er det jeg har vært opptatt av i flere år. Men har fått en oppstrammer med å føre mer grønt, rødt og voksende herligheter inn i kostholdet.

I tilegg redusere hvitt mel, hvit potet og hvit ris…altså karbohydrater. Og så er det ikke manisk, bare ha fokus på hva kroppen forteller deg, hvordan en føler seg.

Vekta er satt bort.

Det eneste er at en må ta tiden til maten, metoden og det mentale. Og så klart bevegelse.

I dag skal jeg lage meg omeletten jeg starta med, til frokost.

Til lages drikke av råkakao med blant anna chaga i (det vokser på bjørketrær og har mange gode egenskaper i seg). Riktig energipåfylling.

For jeg har flytta første måltid tidligere på dagen. Fortsetter en fasteperiode, men planen er at jeg ikke skal spise så sent på dagen.

Jeg er på leting for å få energien opp og faktisk har den føltes bedre.

I går kjente jeg likevel at etter jeg kom hjem fra mor var jeg tom. Hadde laget vafler hos henne av hvitt mel, som sikkert hjelpte på at det ble tomt.

En annen frokost jeg har laget meg er chiafrø med mango som er både mettende og godt.

Har også variert med chiafrøa med blåbær, banan og jordbær.

Her har jeg moset en halv avokado med egg på og strødde over tørka tang.

Brødskiva er desverre fra kjøpebrød, så baking står på programmet. Det er tomt for hjemmebakt brød, så da blir det skikkelig grovt brød.

Lunsjen er ikke inne på timeplana.

En dag ble det en laksegryte med quiona til.

Stekt kylling med fløtesaus og fulkornris og masse salat har stått på menyen i flere dager.

Ellers blir det en del tevarianter. Jeg tok med meg en kopp opp på Lykkens plass i går med ingefær pu-erh, en te som er brukt tid på å lage og blitt oksidert. Det var fint å sitte der å se ut over grønne enger å drikke teen.

Jeg avslutta dagen med et stort krus med tørka rødkløver som ble sanka inn i fjor.

Prøver meg fram og forsøker å kjenne etter, er jeg mett, er jeg sulten…

Dette er ingen kur eller noe for en periode, detter er et livsvalg. Det handler også om frihet og det å ta vare på seg sjøl.

Sannsynlig føles det enkelt også fordi det bare er en liten oppstramming på det jeg har hatt som fokus i lang tid.

Vekt er en ting, men for meg er det viktigst å kjenne at jeg føler mer overskudd, føler jeg vil og kan mer enn å falle sammen. For det er frihet og den er viktig.

♥

Det er grønt og vokser som du nesten hører det. Og jeg skjønner…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For akkurat nå går det meste så fort at jeg har ramlet av. Men jeg nekter å blir fortvila over at naturen vokser meg over hodet. Plenklipperen står godt uten å ha blitt sjekka. Forresten er det ikke noe gang i den nå, det er for seint.

Slik så det ut da jeg kom hjem, vilt kaos i alt det grønne.

Det får bli blomstereng i starten, humlene og biene syns nok ikke det er dumt. Skal likevel hogge meg vei gjennom alt det grønne.

I dag fikk jeg tatt en telefon jeg skulle tatt i mange år. Jeg spurte en gårdbruker om han kunne lære meg å bruke ljåen.

Nå er det avtalt og jeg har øvingsområder så det holder. Jeg ser det er vil være varmt og ikke regn den dagen han kommer, det er bra.

Det kommer flere varme dager, i morgen loves sol og temperatur på 24 grader. Jeg har sjekka likegodt når det er flo, den er oppe klokka to.

Så kanskje jeg tar turen ned til sjøen…

Det er så godt å ha kommet hit, sjøl om jeg føler meg for sein med alt jeg tenkte.

Hvor skal jeg plante sukkererta, mandelpotetene og selleri?

Det er gras over alt.

Pusene hopper byksene rundt i all vegitasjonen.

Jeg kom hjem fra mor i kveld og kjente det var godt i alt kaoset. Lyset av sola som gikk ned bak fjellet.

Juni!

Smak på klangen av årets første sommermåned og jeg har ikke ansvar for et arrangement.

Sommeren er min.

Det får bare våge seg med alt, jeg vil bare kose meg og ikke lage kaos inni meg.

Jeg vil bare nyte.

♥

Litt slik på hodet gjennom dagen. Så sitter jeg her og kan puste dypt og kjenne på ro.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Skal jeg ta meg en tur ut nå, tenkte jeg først.

Men kanskje skal jeg ikke det nå, kanskje er det like greit å sette enden ned i den gule stolen og kjenne på at det er godt. For det har vært et pes og pesinga har vært på flere områder.

På lørdag pakka jeg en bag med både ditt og datt. Pusene fikk mat, de skulle være et døgn alene.

Det var duka for jubileum. Været ble bedre og bedre til nærmere vi kom. Og der slo jeg av tida.

De første ansiktene, hvem var det jeg sto foran, huska jeg…

Så var det akkurat som alder forsvant og personer fra 50 år tilbake i tid kom fram.

Av 79 elever møtte 27 opp. 10 var ikke livet i lengre.

Det var mange jubilanter fra 10 års til 60 års.

Her henger jeg på veggen for alle som har gått her.

Jeg så både bilde av moren min og broren hennes. Til og med morfar min har gått her.

Da datteren min valgte folkehøyskole valgte hun utenfor familietradisjonen.

Det var helt greit.

Vi sang masse, det ble underholdning i det som var kombinert gym- og festsal. Da jeg satt der, før vi skulle opp på korbenkene følte jeg at jeg møtte den 17 år gamle meg. Det var rart å sitte der å kjenne på dette.

Alle jubilantene fikk strykkarakter da vi stilte opp for å synge «Fram da frendar», men hva gjorde det…

Læreren som uttalte seg var blitt såpass tunghørt også.

Ellers ble vi underholdt av lærerne fra dagens skole, og de var virkelig gode.

Helga gikk som en solskinnshistorie og på søndag kom sola skikkelig fram. Vegitasjon rundt skolen hadde forandra seg og det hadde mange av romma også. Var oppe i fløya der jeg bodde og kjente meg ikke igjen. Men folka, som åpent møtte hverandre og var der, fortalte og delte.

Som sagt, tida forsvant både direkte og overført. Jeg kosa meg så inderlig.

Den godt voksne dama var uten tid.

Ellers var det god mat og alt vel på alle vis.

Jeg kjente en tåre eller to lura, da vi tok hverandre i hendene å danna ring ute på plassen. Slik spontant, en praksis vi hadde gjennomført det året vi gikk der.

Jeg angra virkelig ikke på at jeg reiste.

På tur hjem etter endt jubileum kjørte jeg oppom mor. Sola varma og jeg ordna slik at hun fikk sitte ute da middagen kom. Da jeg dro derifra ga hun et tydelig ønske om at hun hadde lyst å kjøre seg en tur. Men jeg måtte si at jeg var både sliten og hadde papirarbeid å gjøre for henne, så jeg kunne ikke i dag. Trist når hun ga så tydelig signal om dette ønsket og jeg ikke hadde mulighet til å møte henne på det.

Etter en god natt var en ny uke i gang. I dag har jeg hatt besøk fra en som har sett på huset for å gi en pris på maling. Han jeg en gang var gift med, vi spiste middag sammen etter befaringa var unnagjort. Og vi hadde det helt greit trivelig.

Og til slutt denne dagen har jeg vært delvis med i et møte angående et annen familimedlem over telefonen.

Så nå var det mer riktig å sette sin ende i en gul stol framfor å sette føtter i grønne støvler og ut i våt skog. Det får bli i morgen.

Nå skal dagens straks brettes fint sammen.

♥

Det regner og regner, mens nye dager kommer til. Inn i dagene puttes alt og intet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er surt ute, var nettopp nede ved veien med restavfall.  

Tømmedag.

Fikk tømt begge kattekassene og skiftet sanden.

På tide.

Pusene sto å venta i døra da jeg kom opp. Vi er i en god symbiose.

Her ligger Achia ofte og troner når jeg sitter i stolen.

De er litt langhåret begge pusene med flotte haler. For å nevne Achia igjen, hennes vil jeg nesten si er vill. Litt slik ut av det blå er noen av hårene så lange at halen nesten ser ut som en bustete palme.

Prøvde å få tatt bilde av denne halen her, men det er ikke så enkelt.

Halen er mye i bevegelse.

Jeg vil gjerne komme meg ut å plante.

Her om dagen fikk jeg mange planter av tomat, agurk, paprika, squash, selleri og små gresskar blant anna.

Sjøl har jeg sådd gulerøtter som er i spiring.

Her håper jeg på basilikum, koriander og pak choi.

Først i det aller siste har jeg satt erter i mengder, så håper jeg helst lykkes med alt dette.

Har også ting ute som kommer opp.

Jeg skulle også vært ute for å sanke inn mye av det som burde vært gjort i tiden vi er inne i nå.

Vi har lagt en helg bak med pinse i.

Den ene dagen var det feiring av et søskenbarn som har rukket å bli 72 år.

Det er noe vilt med denne tida som har gått.

Mellomste søster som skal pensjonere seg i sommer…  Vi snakka her om dagen om dette, at VI er kommet dit, blitt så voksne. Det tenkte vi aldri på, at vi skulle bli av disse. Vi var bare unge og så kom livet med sitt ståk og barn og alt, det var da det skjøt fart.

Og her er vi nå.

I helga skal jeg i et 50 års jubileum.

Livet er likevel nå, det som skjer.

I mitt liv skjer mye uten at det skjer noe.

Inn i mellom tar jeg opp en KI, har flere å gå inn i.

Til og med når en googler kan en komme ut i «samtaler» med kunstig inteligens.

Nå er dette systemet laget slik at det snakker en etter munnen, men av og til er det godt å føle seg som en fantastisk person.

Blant anna denne historien jeg har liggende på blogg la jeg inn og fikk uttalelse både av teksten og illustrasjonen.

Den gikk under samme positive omtale.  

Men så ba jeg om konstuktiv kritikk av en annen historie, for det kunne være artig å se. Og uttalen var interessant, men når jeg sa ja til omskriving av et avsnitt kjente jeg at det ble ikke riktig. Det er noe med at tekst kan miste varmen og substansen. Likevel kan det være fint med en slik uttale, for det er alltid noe å lære.

Nå må jeg komme meg igang med det jeg må for denne onsdagen. Først er det mammografi, så besøk hos mor og til slutt frisør.

Og det regner og regner.

♥

Screenshot

Når mai riktig viser seg fram. Når en tror det ikke kan bli vakrere og så er det akkurat det det kan.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Turen ble bestemt og vi som skulle gå den, møttes. Veien gikk etter en grusvei før vi tok av fra den ned en bratt skråning med høyreiste graner. Det lukta sterkt av kvae og bar.

Ute av skogen og nede på flata rant en elv.

Sildringa fra vannet, fuglesangen og sola. Premissen for turen var satt.

Og marka og elva var i fredelig sameksistens, flat og lett å gå på og ved. Elva svinga seg nedover landskapet.

Noen steder møtte en på overraskelser, som denne skulpturen som var like fredelig som elva.

Så var vi framme ved vannet der elva rann ut i.

For mange år siden hadde jeg med en gjeng ungdommer til vannet, for på andre siden ligger en friluftsleir, der vi ovenatta. Det var det kanoer vi kunne låne. Så det ble padla utover vannet og oppover elva et lite stykke.

Som et eventyr og veldig naturskjønn opplevelse.

Nå tok vi en rast før vi tok samme veien tilbake.

Til tross for at dette er et lite stykke å kjøre fra der jeg bor, tror jeg at jeg vil finne veien tilbake hit. For det var helt fantastisk nydelig. Hun som hadde forslaget om denne turen fortalte at hit gikk hun når hun hadde ekstra behov for ro og fred.

Og denne turen ga akkurat det.

♥

Noen dager er en blanding av glede, redsel, fare og skjønnhet. For alle dager skal leves.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Plutselig slår det meg; kan jeg ha pollenallergi.

Mandagen hadde jeg en dag der øynene var såre. Og etter utført dåd den dagen slukna jeg i en stol og slik fortsetter det. Jeg sovner så lett der jeg verken vil- eller skal sovne.

Etter en nydelig tur på onsdag, som starta med et bankmøte først og en tur innom mor etterpå, kunna dagen endt katastrofalt. På turen hjem holder jeg på å sovne i bilen. Ved et under våkner jeg.

Jeg får frysninge når jeg tenker på dette. Ikke kom det trafikk imot, jeg fikk retta opp bilen og kjørt de få metrene som var igjen før jeg var hjemme. Følelsen av at jeg hadde hatt noen som passa på meg slik at det ikke gikk galt.

Men det er ingen grunn at jeg skal være så trøtt, om det da ikke er pollenallergi jeg har vokst på meg…

Dagen var likevel ikke ferdig med dette. Da jeg hadde spist middag, som var stekte løvetannknupper og skvallerkål i spaghetti, og skulle straks legge meg, ringte telefonen. Det var fra hjemmetjenesten. De hadde vært hos mor om kvelden. Hun som var der hadde ikke noen god følelse da hun dro i fra henne da kveldsstellet var ferdig, så hun reiste innom henne en gang til.

Jeg må si jeg setter pris på folk som tar jobben sin så på alvor, som ser mennesker. Det viste seg at mor hadde feber. Hun hadde tatt kontakt både med lege og sykehjemmet.

Jeg hadde ikke samvittighet til annet enn å dra tilbake til mor. Jeg hadde ikke lagt merke til noe da jeg var innom henne tildligere. Ringte ene søsteren min for både for å fortelle og holde meg våken på turen dit.

Jeg overnatter og her er fra slik neste morgen så ut.

Jeg satte opp alle dørene og fikk frisk luft inn gjennom rommene.

Mor var fortsatt slapp, men feberfri fra morgenen. Ble hos henne utover dagen. Jobba litt i hagen, tok opp panter som har kommet på avveie og tok med meg en akeleie hjem. Tok inn løvetann for å lage te. Fikk handla til henne og vi rakk å spise jordbær med fløte før neste post. Mor har noen aksjer i firmaet som faren hennes starta en gang. Det var generalforsamling og hun har ønska jeg skulle møte opp der i flere år.

I år ble det.

Heldigvis tok det kort tid og jeg kunne dra hjem til pusene.

Og heldigvis er situsjon til mor bitt bedre ifølge hjemmetjenesten. Så alt gikk bra, men dagen hadde en «pekefinger» å vise. Den må jeg ha i bakhodet. Men er også veldig takknemmelig over at jeg kan sitte her å blogge.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Solen skinner og det er vår. Turen opp til min lille oase er så god.

Lykkens plass som jeg har døpt den vesle lommen inne i småskog, full av fioler.

Vandre oppover stien Gauksyra lager hvite prikker i skogbunnen.

Noen korte meter opp til plassen.

Sette seg ned på en stein, bare høre på lydene fra naturen og se.

Og alle skogfiolene som dekker området.

Sitte der og kjenne at stedet passer navnet sitt.

♥

Tenker på overskrift til innlegget, et innlegg som handle om besøk på kirkegården.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Kaldt som i graven” var en overskrift som slo meg, her jeg sitter i en kald stue.

Men nokså upassende for innholdet, sjøl om panelovnen har slått seg av og der er kaldt her jeg sitter.

Nå er det gårsdagen jeg skal ta for meg, en dag med sol og litt varme på kirkegården. Her er fra tidligere i vår da jeg var der å danna med en oversikt.

For endelig fikk jeg gjort tanke til handling.

Jeg har skrevet om at jeg «arvet» fem graver etter faren min; foreldra hans, broren, en søster og en tante.  

Hadde kjøpt inn stemorsblomster for å plante ned.

Jeg pakka inn i bilen det jeg tenkte jeg måtte ha. Fikk parkert og gikk til verks. Gravene var helt dekt av gras.

Jeg starta med farfar sin grav, det var gamle gravsteiner og de var dekt av lav. Det var forresten alle gravsteinene, mose og lav.

Må se om det finnes noe for å få vaska bort dette.

Jeg krafsa så fingrene er såre i dag.

Men fikk laget en liten åpning for å plante ned.

Den neste var farmors grav. Fikk bor grastorva greit, men måtte bruke tid. Plutselig kommer det tårer i øynene, først tenkte jeg at det var tanker som handla om meg sjøl. Men da tårene kom tilbake en stund etter, enda sterkere, der jeg ikke hadde noen triste tanker, tenkte jeg at det måtte være sorga fra 1933 som enda satt i. For rundt grava sto det den gangen fem morløse unger, faren min var ti år og så full av sorg at han syntes han skjemte seg ut. En sorg som varte til han var gammel.

Grava fikk blomster.

Så var det faster mi, søster til far. Hun og mannen fikk ingen barn. Det sto en liten forfrossen plante på grava. Jeg fikk krafsa bort røtter og gras. Og så satte jeg ned stemorsblomstene i tillegg til den som sto der, på grava til faster og onkelen min.

Da var det gammeltante sin tur. Der fant jeg kanter av stein under grastorva.

Til slutt var det veslebror til far, han var ungkar i hele sitt liv. Men vi har et bilde av han etter et opphold for opptrening etter et slag, der står han og holder en dame i hånden. Og det er hyggelig, for det kan virke som han hadde en romanse der.

Det var den veste graven. Slik så den ut før jeg begynte.

Der var det også kantstener som til og med hadde bevega på seg i temperaturskiftningene. Men det ble et greit resultat her også.

Det ble mange timers arbeid å få dette ferdig.

Må nok tilbake for å legge på mer jord, men gravene hadde fått en oppjustering etter mange år. Far døde for fem år siden, og jeg regner med de ikke var på gravene etter far måtte levere inn serifikatet da han var 90. Det vil si at det kan være over ti år siden noen av gravene har blitt stelt.

På slutten var jeg kommet dit at jeg gikk barføtt, slengte med meg en genser og en plastpose jeg måtte tømme mange ganger fordi den ble full av mose og grastorv. Plutselig ringer telefonen. Først greier jeg ikke plassere navnet, men det var fra der jeg hadde kjøpt bilen min.

– Nei, jeg har ikke mista nøkler, svarer jeg på spørsmålet.

Men det var akkurat det jeg hadde gjort. For andre gangen mista jeg nøklene til bilen på kirkegården. Det var en som hadde funnet de og som hadde hengt de opp på toalettet.

Det er ikke verst, få beskjed om at nøklene var funnet før jeg hadde oppdaga de var borte.

Og så kunne jeg legge alt inn i bilen og kjøre hjem. Faktisk var jeg godt fornøyd med jobben jeg hadde gjort. 

♥

Sola skinner endelig. Så i dag har jeg ønsket og vært mange.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men her sitter jeg med en masete pus som har vært på musefangst. Han ønsker jeg ikke på fanget mitt.

Syns innetid tar så mye tid når jeg er på data. Jeg greier ikke sitte ute med skjerm.

Gjør du?

Skal både det og slikt i dag.

Tenkte å ta med meg svelene fra i går inn til mor der mellomste søster med familie er. Men etter å ha snakka om dette ble jeg mer usikker, skulle jeg egentlig det…

Svelene ble laga til i går. Da kom lillesøster hit og vi tegna i den grå dagen.

Her hadde hun dratt og økten er over.

Vi drakk kaffe og spiste sveler.

Jeg fortsatte med denne tegninga, som jeg starta på for noen uker siden.

Fant ut at den fikk være ferdig.

Jeg ønsker å komme meg mer ned. Finne roen og være i den.

Tror det er veldig viktig.

Men nå skal jeg ut med spade og blomster til den nærmeste kirkegården der fem graver ser for triste ut. Fint å få det gjort før 17. mai.

Fin, fin dag til deg.

♥