Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke blir påvirket av reklame og jeg innrømmer det. Noen ganger blir jeg det.

Men først skal jeg forteller om noen veldig hyggelige dager.

Kan det egentlig bli bedre…

Gårsdagen starta med matcha og vi bosatte oss i hver vår solstol. Lufta var litt for kaldt til å dra ned til sjøen, men vi fant ut at en tur opp til et fjellvann kunne gjøre seg før middag.

Først var vi framom setra, hadde ikke besøkt den siden august sto det i seterboka.

Vi tok turen ned til elva også.

Badekulpen det er så fint å dukke seg i når vi er der.

Jeg må opp igjen en av de først dagene, bua treng en vask før neste onsdag.

Så dro vi bort til Sandvatnet som har sandstrender.

Det var ikke den helt store varmen, men vi kledde av oss og dukka oss. Yngste var tøffere enn meg og svømte noen flere tak enn jeg klarte.

Da vi var nede, hadde spist og skulle slappe av foran tv’n ble hun syk. Vi var begge rød etter at sola hadde tatt mer enn vi tenkte. Det endte med at hun la seg tidig.

I dag sto jeg opp i til dette.

Fjella var borte.

Heldigvis forsvant tåka etter hvert.

I dag skulle yngsteberta reise og jeg ville kjøre henne til Orkanger der det var minst venting med bussruten. Så vinka jeg henne av gårde og besøket var over.

Jeg hadde bestemt meg for en liten handletur når jeg først var der. Ting og tang til nytte og mat. Og det er her reklamens makt nådde meg, jeg kjøpte meg sirup for å ha i iskaffe. Jeg ser da vel på influensere kan du skjønne. Så i kveld ble det iskaffe med sirup og melk. Og godt var det absolutt, men kanskje ikke noe en skal unne seg daglig.

Jeg kjøpte også rug for å lage meg en surdeigsstarter. Proteinpulver og elektrolytter, for næring og se om dette kan være godt for det jeg har fokus på.

Rart dette, hvor mye jeg ikke vil handle og dette jeg ser etter. Er ganske konsekvent med å holde meg unna det ultraprosesserte. Jeg fant også flere produkter fra Rørosmeiriet jeg lykkelig fikk med meg hjem.

Kjenner jeg er trøtt, det blir en del kjøring med en slik fram og tilbake tur til Orkanger, turen tar nesten 1,5 time en vei. Så denne kvelden blir ingen senkveld.

Blir du påvirka av reklame?

Det skumle er å sette seg. For greier jeg å ikke bli sittende… 

Men nå gjorde jeg det.

Satte meg.

Med vannglasset.

Og jeg trenger det, at jeg setter meg. Men det må være en kort tid. For nå må jeg…

Fortalte det til mellomste søster i går, at når det lir på dagen er jeg ikke til noe. Så når jeg er hos mor og det ofte er utpå dagen før jeg drar, men må rydde opp etter kaffestund, ta inn tallerkner i vaskemaskina, kanskje med noen rester på-. Sliter jeg, det føles som en bratt fjelltur. Jeg kaldsvetter. Så når jeg er ferdig og sitter i bilen er jeg en seiersherre.

Hjemme har jeg ikke det over meg, at det kommer folk inn og ser. Så når kvelden er der er det umulig.

Å rydde opp.

I går var hele dagen umulig. Sovna til og med i stolen etter middag. Hadde en slitenhet i kroppen så behovet for mat var også stort.

Ikke hadde jeg kapasitet til å handle heller, jeg var liksom avslått.

Så til slutt utsatte jeg gjestene som skulle komme i dag.

I dag må jeg.

Når jeg sliter slik er det mye som ikke blir. Og jeg så det, dørene inn til dusjen så ikke ut. Før jeg satte meg fikk jeg gått over med en fille dynka i en blanding av Zalo og edikk.

Jeg kan også sette opp alle dører. Som betyr…

Nå har jeg lukka ene døren. Pus med mus i munnen gikk inn en dør og kom seg ut den neste.

Uansett…dagen i går ble en av de bedre. Til tross for.

En dag det skjedde mye uten at det skjedde noe.

Hadde en numrologisk prat med mellomste, yngste vil bli med utover etter fødselsdagen til faren. Jeg er også bedt dit.

Dagen ble avslutta med eldste som starta telefonsamtalen med at han ikke ville snakke lenge og vi endte opp i nesten to timer.

Etterpå fikk jeg melding om at han trodde det var den beste samtalen over telefon vi hadde hatt.

Og den var god.

Full av muligheter.

Så jeg må bruke den som drivstoff til dagens økt av renhold. Den burde funke.

Da var det skrevne ord for dagen ferdig.

Nydelig dag til alle nydelige skjeler der ute.

♥♥♥

Nok en ny dag som er grå og regnfull. Jeg kjenner jeg gleder meg til sol.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Atter torsdag og handling.

Nå kan jeg vente til i morgen. Det er ukens handel til mor.

Tror det er meldt regn da også. Det var bedre meldinger mot slutten av denne uka, men det er skyvd framover. Nå ser det ut som søndag og mandag blir fine dager.

Jeg våkna i dag av en telefon som ringte. Jeg greip mobilen min, litt overraska over ringing fordi den er står på flymodus.

Og det var ingen som ringte.

Bare noe i en drøm som var fordufta er nok forklaringen.

Og jeg var trøtt, sjøl om jeg hadde sovet mer en nok. Kanskje jeg hadde sovet for mye…

Møtet i går gikk greit, men jeg kjente det med å være ganske utslått.

Var også innom å snakka med en dame som kjører igang et kommunalt tiltak med trening til høsten. To dager i uka.

Jeg er ikke direkte fornøyd med det jeg har prestert sjøl på fronten det siste året, så kanskje jeg burde melde meg på, tenkte jeg og ringte.

– Kom framom, sa dama.

Og det gjorde jeg, så nå tror jeg kanskje jeg blir påmeldt. Det var ikke så mange plasser.

På tur hjem kjøpte jeg meg en kartong reker, så det ble rekersmørbrød til middag.

Mellomste ringte meg tidligere på dagen, før møter og prat.

– Jeg har satt opp talla dine i numrologi, sa hun.

Det rare var at tallene og betydningen føltes veldig riktig.

Jeg er igang med å finne ut hvem jeg egentlig er. Hvem var jeg før oppdragelsens valseverk satte meg på en hylle.

– Du er en omsorgperson, sier min eldste.

Jeg føler lett irritasjon av den uttalelsen, fordi jeg føler ikke det er helt den jeg er, egentlig. Men det er klart jeg tar meg av de jeg føler trenger hjelp og jeg vil hjelpe. Og jeg er vel snill, men tror mye av snillhet også er tillært.

Numrologisk hadde jeg ikke noe omsorgstall.

Men jeg hadde noen kontrasfulle tall og det kjente jeg igjen. Jeg hadde både tall som tilsa kontroll og ta ledelse, samtidig med tall som en sårbarhet med å lese rommet og ta til meg stemninger.

Det kjente jeg godt igjen.

Uansett handler det ikke om meg og hvordan jeg ønsker å bli sett på, men om hvordan jeg lever og velger som det riktige for den jeg opprinnelig er. Som føles riktig for underbevistheta mi, ikke for naboen. Nå tenker jeg ikke å være vemmelig hverken mot naboen eller noen andre. Men jeg tror at noe av energitapet mitt handler om tillærte mønster som ikke er riktige.

Som en bekreftelse på det jeg skriver om, sender Reiseradioen to av mine favorittsommerlåter ut i eteren.

Og jeg må dele begge. Det er godt tegn for dagen, til tross for gråhet og regn.

Her kommer Manu Chao og Folk og Røvere.

Manu Chao er en senere sommersang fra 90-tallet med åpne dører og dans på stuegolvet da vi bodde her.

Men den ultimate låten er Yess med Folk og Røvere.

Den minner meg så om ungdommen, Oslolivet, de tunge trærne med de stor løvkronene, Hegdehaugsveien, regn mot varm asfalt, lukta og kjøligheta i oppgangene, springe lett ut i verden for bare å leve.

Ønsker deg en riktig fin sommerdag hvorenn du er.

Hva er din ultimate sommerlåten?

♥

Når var det? Jeg blar meg tilbake i arkivet. Sju år siden…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ikke det at det nødvendigvis er så mye. Det spørs bare hva det gjelder.

Et barn er fortsatt et barrn. Men en datamaskin begynner å bli gammel.

Tilsynelatende fungerer den.

Ennå.

Men den har noe lugging. Slår seg plutselig av. Må være knytta opp til nettverket. Hopper i teksten, plutselig skriver den et anna sted den ikke skal. Ikke alle tastene virker like godt.

Det er flere år siden jeg var framom der jeg kjøpte den og fikk vite den var egentlig klar for utskiftning. Batteriet var for dårlig.

Derfor den må være på strøm hele tiden nå.

Strømkabelen sitter dårlig og ramler lett ut. Men det verste er at kabelen er veldig slitt og egentlig skummel.

Nå bruker jeg for det meste å koble den helt av strøm når jeg ikke jobber på den.

Her er et innlegg om da jeg fikk den i hus. En augustkveld i 1919 skulle jeg til å skrive, men det var vel det året besteforeldrene mine gifta seg. 2019 er nok et mer korrekt årstall.

Så da dukker det opp et spørsmål om den videre veien…

Maskina kan komme til å knele. Den har bilder fra mange år samla på hardisken. Jeg bør foreta meg noe før det skjer noe uopprettelig.

Så da er egentlig det største spørsmålet; skal jeg fortsatt ha Mac eller skal jeg gå for PC?

Den største grunnen til spørsmål er så klart økonomi, for PC er rimeligere.

Uansett hva jeg velger blir det mye jeg skal finne ut av. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at jeg skal ha skriver. Det siste året har jeg levd uten det og det går greit for det meste. Men kjenner på at jeg bør ha det. Men det har ikke noe å gjøre med valget av maskin.

Så her kommer hovedgrunnen til innlegget, har dere råd å komme med. Akkurat nå ber jeg om den ekspertisen som finnes her inne og råd?

Hva tenker du?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen dager er travle, men nå er det familien som fører til dette. Og ens egne krav.

Derfor er det godt å hvile i en søndag. Ikke ha noe bestilling. Bare håpe at regnet skrur igjen kranene.

Har noen planter som burde få kommet i jord.

På fredag kjøpte jeg seks sekker med jord, så jeg kan fylle den ene pallekarmen.

Akkurat nå er lyset farget med soleim.

Så kanskje…

Pusene har et vill-nøkk. De fyker over bord og stoler for å fange hverandre. Jeg slapp de egentlig ut.

I går kveld var de også helt ville villkatter, ørene hadde stoppa å virke.

Når jeg fikk inn den ene forsvant den andre ut.

De skjena avgårde med halen på skeive og hadde det riktig festlig. Men til slutt var begge inne og vi samla oss på badet. Pusene fikk goodisen og jeg tannpussen.

Da visste de at dagen var slutt, for slik har det vært hver dag etter de har vært her. Det er bare de to mindre turene til Trondheim der oppholdet var glede, men turen fram og tilbake bare var sorgen.

I går møtte jeg opp hos lillsøster, hun hadde noen som var på befaring og hun ønsket jeg var der. Etterpå spiste vi en matbit, før jeg skulle videre til mor.

Da ville hun også være med, det vil si, komme etter. Og det var bra for henne at hun følte hun ville prøve. Hun har slitt med noen hun kaller triginimus.

Jeg gikk inn for å lese mer om tilstanden mens jeg skriver. Det er smerter i hodet fra den største hjernenerven.

Det vr en god stund siden hun hadde tatt turen til mor. Og turen gikk bra.

Og her fortsatte dagen med regn og nett.

Jeg glemte å spise.

For jeg spurte AI først om om triginimus og havna deretter ute på vide vanke.

Men jeg tror det ble en nyttig tid og et klokt valg.

Og da jeg kommenterte at jeg ønsket kritiske svar, fikk jeg det. En slik samtale med kunstig inteligens forteller mye om en sjøl.

Om en vil lytte.

Hvorfor spør jeg om dette, hvordan reagerer jeg på svara.

Jeg er ikke der for å bli støket med hårene.

Og alt handler om energi. Eller manko.

Hvor er energityvene… 

Og de steg fram i solklart lys. Hvem er det jeg tillater.

Jeg skriver ærlig og svara jeg får må jeg tolke ut fra min egen reaksjon.

Det dukker opp et bilde som jeg har sett, men også nytt. Og det er det interessante.

Det kommer fram redselen min for å ta plass, forstå ting nærmest ihjel, den der berømmelige “flinke piken».

Forstå når andre ikke behandler deg ok.

Tårene begynner å trille og jeg er ikke redd tårer. Jeg tror det er at noe treffer. Har ingen ting med riktig og galt å gjøre. Men gi seg aksept for sine egne følelser.

Jeg tenker det var god beyttelse av tid. En renselse. Av hvordan jeg ønsker å gi meg sjøl plass, leve. Være enda mer bevisst ved valga og resultata.

Og sin egen tid.

Og ikke minst verdi.

Tanker aldri pusene tenker over, de er ren og sunn sitt eget vesen.

Vi mennesker dealer med så mye; oss sjøl, familie, mennesker generelt, arbeid, økonomi, hva vi vil og hva vi får til. Og så går vi der med våre byrder.

Du som er inne og leser nå, gi deg sjøl en verbal klem og kjenne på at du er deg.

Og det skal du ha lov til å være.

Det er det vi skal!

♥

Det ordna seg fortere enn jeg trodde. Så da fortjener det å feires med et innlegg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da jeg kom hjem fra turen min i dag -.

Over fjella.

Der skodda hang, men i ei luke der oppe skein sola omtrentlig beint der jeg bor.

Bak meg mot Trøndelag var det bare grått.

Det samme var det innover fjella.

Men nedmed fjorden hadde sola nådd fram.

Nå forsvant den siden i regn og trær som viste undersida av bladene sine.

Og jeg, jeg var egentlig ikke til noe særlig nytte.

Men i kveldinga gikk jeg inn på mailen og der lå det en ny mail fra blogg.no. Det var noe som var kommet bort og som var satt inn igjen og om dette hjelpte…

Jeg gikk fort inn for å sjekka og der var alt slik det hadde vært da det fuka. Valget mellom visuell og tekst var igjen på plass.

Fonter, størrelser og lenker. Og jeg kunne igjen få tak i hjertet mitt.

En kort mail ble sendt tilbake med en stor takk i. Og i sann glede måtte jeg produsere et innlegg.

Turen før i dag inn i nabokommunnen gikk helt greit, bare tok litt mye tid. Fikk kjøpt kattmat, jord og menneskemat. Olje til plenklipperen må vente, er plenklipperen firtakts…

Motorer er ikke min sterke side. Men slik som det regner tror jeg klipperen får fri denne helga uansett.

Og i morgen skal jeg jeg først være hos lillesøster, hun trenger assistanse og etterpå tar jeg turen til mor når jeg først er på sentrum. Har forresten lyst til å kjøpe meg reker og.

I kveld har jeg rota sammen en røre med kefir, gulerøtter, speltmel og rørsukker til vafler.

For mat må man ha.

Og jeg kan glede meg over blogging slik som tidligere.

Fin, fin fredag.

♥

Nå er det fredag. Vi har værvariasjoner. Sommer! Det er det stykket.

I går var det et forrykende vær. Det hagla, regna, blåste, tordna og lynte. Jeg gikk ut en veldig snartur og var helt gjennomvåt. Ellers var dagen fin før dette infernoet starta. Var innom mor da det var som verst. Ved et skrall slo lynet samtidig, som betyr at det var nærme. Det var bare som huset rista.

Nå skal jeg en tur inn på Øra, tettstedet i nabokommunen. Det er både jord, planter, kattmat og kattsand jeg tenker å kjøpe. Jeg har også sett på tilbud og matvarer som ikke er ultraprosessert. Så etter leverposdei, den ene typen som har vært anbefalt var ikke i salg i Norge lengre. Så egentlig burde en lage leverpostdei, om en vil ha det. Men det blir for mye butikker, både Coop, Kiwi (for der har de melk fra Rørosmeiriet), Felleskjøpet og bør en tur innom apoteket. Og så var det olje til plenklipperen… Blir for mange butikker dette.

I dag er en svært trist dag i min kommune, jeg skal ikke skrive noe særlig om det. Kjenner bare jeg er påvirka av en begravelse som er så sørgelig det går an og det som skjedde. Et menneske det ble for mørkt for. Som tok et valg og menneskene i rundt. Jeg skal ikke i begravelsen, det føles ikke naturlig og for fjærnt. Sjøl om det også er nærme. En blir påvirka av slikt.

Det kan virke som jeg har funnet ut hvordan blogge til tross for ugreiene på siden min til blogg.no. Jeg fikk et svar fra de med et spørsmål i går. Det har jeg svart på, men ikke hørt mer. Men regner med det ordner seg. Jeg har funnet min løsning inn til videre.

♥

Jeg prøver. Prøver å få dette til etter min ordinære mal. Om dette handler om en omlegging eller noe som har truffet min nettside skal være usagt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kan jeg får det til, tenker jeg?

Jeg har fått til første del, ingressen, med riktig font. I går ble fonten Veranda i rett size, 14 punkt riktig. I dag får jeg ikke til det. Men fikk altså til ingressen

Jeg har brukt dette oppsettet i lengre tid. Men jeg får ikke tilgang til menyen som en kan justere i fra. Det ligger bare koder som jeg ikke skjønner hva inneholder. Nå kopierer jeg fra gammel tekst for at de riktige kodene skal ligge inne. Men jeg må ikke forandre første del av teksten, for da blir fontene som i første avsnitt. Føles som å gå på stram linje. Det skal ligge en kommando som heter «tekst» eller «visuell», den er ikke her nå, så dokumentet jeg starter på ser slik ut som under.

Jeg drikker matcha og broderer et innlegg i klippe/lime stil. Det kan sikkert bli en vane dette også, om jeg kommer nogenlunde i mål med dette innlegget. Må bare passe på at setningen kan starte og slutte med de bokstavene jeg brukte i det avsnittet jeg kopierte i fra her.

Dagen er grå her hos meg, det skulle bli sol så jeg har optimistisk kledd meg etter det. Og så lyktes jeg ikke med klippe/lime forsøket, her datt funksjonen til kodene ut.

Der var, starta setninga med som jeg brukte, så får se om det funker når jeg prøver igjen. Det vart i hvert fall en ny måte å blogge på og nytt er bra, så dette må nok studeres.

Jeg har vært ute en vinterdag før… Men det er sommer nå. I går kveld gikk jeg meg en liten tur opp i skogen, satte meg på benken før jeg gikk ned og la meg. Det er fint å kunne leve slik, temmelig fritt. Tror jeg skal opp en tur nå også. Før jeg lar dagen komme i gang. Tenker å få slått med ljå, de hvite skjermplantene holder på å bli avblomstra. I går tok jeg en rask runde med plenklipperen, før regnet kom. Tanken er å få kontroll på denne «hagen” i år.

Dersom dette ikke går seg til, vet jeg nesten ikke hvordan det går med blogging. Her forandra jeg først ordet og dermed forsvant funksjon til koden. Så dette får bli forsøket mitt for nå. Det var ikke helt enkelt dette.
 

Men gir vi opp?

♥

Det er så mye og så mangt, noen dager er overveldende slik at en nesten mister pusten.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og det er så vått at en blir våt langt i seg sjøl av værmeldingene. For her regner det. Det har regna og det skal regne.

I går kom siste lass med plank til terrassen, så dagen starta med bæring. Nå ligger et gedigent lass under den slitte terrassen.

Fikk også høre om et liv som var for slitent og som satte alle ut.

Fikk også en samtale med et familimedlem som ga håp til tross.

Og så var huset vi hadde flytta fra da vi flytta hit, lagt ut for salg.

Jeg visste allerede i høst at det skulle, så jeg har vært inne på Finn ofte uten at jeg fant det.

Det er mange år siden den flyttinga skjedde for oss, men det var et hus med sjel og det var der barndommen til barna var. Så det var et hus som har betydd. Sjøl om et ekteskap havarerte, sjøl om baksida av syndromatikk begynte å vise seg. Det er fra en periode så sår og så fin at det vanskelig kan beskrives.

Et liv utenfor allfarvei, langs en vei som hadde vært hovedvei.

Mellomste hadde gått ut en vinterkveld, da hadde hun hørt liv og ståk fra hester med vrinsk og tramp lengre nede i veien. Der det hadde vært skysstasjon for hundre år siden. Og det var også energier i huset, et rom som ble til arbeidsrom og siden rotrom, gikk ikke an å være i når det nærma seg midnatt. Da ble det ekkelt slik at nakkehårene begynte å reise seg. Rommet over var også fylt med en type energi.

Men likevel opplevde jeg huset som godt.

Tømmerkassene det besto av og de småruta vinduene, som tok sin tid å vaske.

Åpne kjøkkenvinduet om sommeren og rope på barna at nå var det mat, der de sprang rundt på den store plenen, hoppa på trampoline og hadde all frihet de kunne ønske. Mens jeg sto i kjøkkenvinduet og følte meg som en reklame for Sunda eller Hapå.

Kjøkkenet har forresten blitt bad nå, så jeg fra prospektet. Og arbeidsrommet med energier har blitt kjøkken.

Er det ubehagelige energier i det kjøkkenet spekulerer jeg på?

For huset hadde gjennomgått en enorm renovering. Så det er helt sikkert varmere om vinteren. Tømmerstua i andre etasje, der vi har feira uttallige fødselsdager og familisammenkomster, var delt opp til en liten stue og to soverom.

Soverommet til mellomste sto oppført som uferdig og skulle nok ha blitt til et bad.

Jeg sendte link til alle vi som hadde hatt 9 år i dette huset.

– Det har mista sjela, sa yngste.

Det var bygd nytt inngansparti med veranda, der det aldri er sol.

Her feira vi jonsok ute på gårdsplassen en sommer.

Terrassen vi hadde bygd på baksida var fjerna og lagd en steril grønnsakshage på grus.

Trea langs veien var hogd ned. Det hvite stakittgjerdet var fjerna. Det fine klatretreet også. De gamle hageveiene er nok borte, plenen så plan ut rundt flaggstanga.

Her har mellomste og jeg stilt oss opp klare for å feire 17.. Mang en gang når jeg kom hjem, gikk jeg inn, gjennom stua og ut igjen, der jeg begynte å grave i hagen.

Syriner og mandeltre er borte. Og epletreet som voks oppover veggen utenfor stua er borte.

Og den fantastiske seljen ved uthus og garasje med den fine formen og som viste årstidene så godt, ser ut til å være borte.

Klessnorene langs rekken med trær, der barna hadde sin hemmelige verden er fjerna.

Husker hvor glad jeg var da vi fikk fjerna peisen som ikke ga varme og kjøpt en ny ovn, en etasjeovne som var stilmessig mer riktig til huset.

Her står eldstemann etter en gradering til gult belte i Taekwon-Do.

Det er mange år siden 2007. Han som kjøpte huset da jeg flytta skifta taket, det ble rødt.

Det et anna hus.

Men salget på huset førte meg tilbake til en tid som var.

Da barna var små.

Da man ikke visste alt en vet nå.

Her er mor og far samla på stabburtrappa med alle sine barnebarn.

– Om dere har hatt pengene, har dere vil ha kjøpt huset, spurte jeg.

Svaret var nei.

Og uansett, den tida er omskapt til minner, uansett huset.

Håper det får gode eiere. Og ønsker du å flytte til Orkland og skal ha deg et hus, så er huset her.

♥

Det er en våt Sankthans som starter. Sola har allerede snudd, men det sier vi ingen ting om.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Potetene står og koker, eggene er knakka, morgenes øvelse er gort og et par telefoner er tatt. Har avbestilt middag og hjemmetjenesten midt på dagen. Skal lage eggerøre og potetsalat. Det blir rømmegrøt og spekemat hos mor. Lillesøster kommer etter en nedeperiode med hodepine. Det blir oss tre. Tror jeg.

I fjor var vi flere. I tillegg til de i dag var det også en tanteunge og et søskenbarn. Ser det ut av bildene jeg ikke la ut på bloggen. Og jeg leser ut av innlegget mitt at jeg slet mer, hadde mer problemer med helsen. Jeg føler en glede av å lese dette, for jeg er ikke der i år. Ett år etter har jeg mer energi, mindre vondter og den progresjonen gjør meg glad.

Og det skal bli bedre.

Jeg må ut å hente grasløk å ha i eggrøra.

Tror jeg honker med meg rabarbraen også.

Litt sollys akkurat nå, gjennom skylaget.

Var hos mor i går og hun syntes det var lenge siden jeg var der sist. Fortalte om at jeg hadde mista kortholderen med alle korta, til og med sertifikatet.

I går var det en ringing uten sidestykke, uten at det ga noe resultat. Heldigvis hadde jeg coopay, så fikk handla inn til i dag. Var også oppom lillesøster og fikk sendt avgårde klagen om at kommunen svikter henne. Over fire måneder stillhet etter de fikk avvist saksbehandling er  mye. Men er redd sommeren går uten at noe mer skjer. For to år siden søkte hun om brukarstyrt persomlig assistent (BPA).

I butikkdøren satte jeg meg fast i en samtale, en dame som har samme bakgrunn som meg, vi har snakka om å møtes for å tegne.

Jeg tenkte at da jeg kom hjem måtte jeg se etter der bilen hadde stått før jeg kjørte, men glemte det. Glemte det da jeg rygga meg ut tildligere på dagen også. Men jeg parkerte litt lengre nede i veien.

Og der ser jeg noe som ligger å blinker…

Der ligger kortholderen!

Jeg kommer med et utrop av glede.

Inne i vindfanget tar jeg et bilde og får sendt rundt til de som jeg hadde snakka med om at jeg hadde mista kortholderen.

Så kvelden min var god, med en ferdigmiddag som ikke var så god. Men ble mett. Og en samtale jeg venta ble utsatt til i dag, veldig greit det også. Hyggelig dame, men temaet er tungt.

Så nå skal jeg til å virke videre, men unner meg en kopp matcha først. Og så er det å lage potetsalaten, tror jeg skal ha eple og vårløk i den sammen med at jeg må lage en dressing.

♥