Dette er ingen metafor eller en fantasi, bare reinhekla sannhet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For i går hadde jeg lyst til akkurat det. Gå ut i skogen å leite etter trær. Noen trær jeg fant tidligere i år.

Og er de mine?

Tidligere, da det enda var sommer, fikk jeg en telefon.

– Vil du hogge, det er gode priser nå, spurte han som ringte.

Det som var etterspurt var gran og det har jeg ikke. Men så var det disse trærne jeg fant da jeg leita etter multe, men fant kantarell.

Jeg kom meg ut og traska i vei.

Ett av yndlingstrea mine begynner å vokse seg til, sikkert snart ungdom.

Oppover var det masse spindelvev, blir helt fasinert av et slikt syn.

Ørsmå vannperler henger i trådene.

Jeg går opp til brønnen og ser på forholda ved inntaket i elva. Alt ser bra ut.

Blir angrepet av noe som ligner flyvende edderkopper, intense fluer som sitter fast på meg.

Skikkelig ekkelt.

Tar veien rett bort fra brønnen og går meg rett på de gamle trærne.

For gamle må de være.

Og høye, jeg får ikke til å ta bilder av høyden en gang.

Sjøl om jeg gjør flere forsøk.

Ett av trærne er litt uklart, som det er hylla inn i tåke.

Det må være lyset.

Jeg prøver å vise størrelsen…har ikke akkurat med meg fyrstikkeske.

Prøver også å ta i rundt ett, men jeg når ikke i rundt.

Tar opp kartet på mobilen for å se om jeg er på min eigen eiendom, men systemet fungerer ikke. Jeg kjenner på at det hadde vært greit å spørre far, han har sikkert visst.

Ble disse granene plantet…

Og når og av hvem?

De vokser i et smalt belte over en lengde på ca. 100 meter.

Men å finne ut hvilken eiendom de står på skal i hvert fall la seg gjøre.

Tror ikke trærne kan tas ut, for langt unna vei og for få. Det er ikke et vanlig granfelt. Tærne står spredt.

Jeg syns de er flotte. De bør nok få stå uansett.

Men så er jeg glad i trær.

Det begynner å regne.

Da jeg nesten er framme og hjemme kommer en flokk firbeinte løpende mot meg.

De er naboene sin og er ramma inn av usynlig gjerde. Jeg vet ikke hvor langt de kommer eller om jeg er innefor gjerdet. Men de stopper oppe på jordet og står bare og ser.

Fine og hvite.

Hjemme igjen oppdga jeg den ene flua etter den andre på meg, jeg kom meg temmelig raskt i dusjen. Aldri sett slike rare fluer, men tror ikke de gjorde noe…

Jeg vil ta turen opp til området fordi det er både fint og spesielt. Og så vil jeg se om det henger tåkedotter rundt treet jeg så, når jeg kommer opp igjen.

♥

Dagen er vindfull, glitrende og den siste.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mellomste var i fyken fra tidlig morgen. Den siste. Alle solstråler måtte samles og omdannes til pigment.

Alle gikk ned, nærså meg. Jeg hadde laget sitronvann mitt og tok meg tid. Så kom solkremen, mobilen og en bok i veska før jeg også rusla etter. Fire senger var i bakerst linje, der vi parkerer kroppene når vi har tatt turen ned til denne stranden.

Havet bølger asurblått og vi bestiller hva vi ønsker; vann, frappe, toast eller en drink. Gutter i kakiuniformer strener framoverlent med brett ballanserende i høy positur.

Her har jeg to ganger bestilt cæsarsalat, asiatisk sådan.

Helt fantastisk nydelig.

Siste dagen nytes.

Noen må ha sol på hele seg.

Danne vinterens lager. Og så velte seg i det turlisblå, våte massen av vann. Det er godt med noen slike dager i livet.

Senere blir det pakking og en lang natt. Regner med litt søvn fra Aten til Oslo.

Ti dager er straks over.

♥

In

Mye strand og mye vann. Vi nyter og vi bader, soler og spiser.

Alt er bare fint, litt for varmt til å fyke rundt. Vi har veksla mellom stranda bare noen minutter nedenfor her vi bor og en et stykke borte. Siste gangen vi var på den lengst borte tok vi taxi.
Det er et stykke å gå til butikk, så det har de med yngre føtter utført. Mine føtter er litt utsatt for sår, så etter opplevelsen før jeg dro, prøver jeg å unngå infeksjoner. Men likevel har det vært dager med lengre transportetapper og mange skritt notert.

Hatt forskjellige matopplevelser, fra to kvelder etter hverandre med gyros, der jeg var mett etter tre tygg og ikke satt tilbake med noe særlig opplevelse til en restaurant som lokalbefolkninga bruker, i går kveld. Da var vi med slektningene til kjæresten til min ene datter.

En kveld fant vi et bitte lite spisested opp i en gate, så pittoresk og stemningsfull at det nærmest var full lykke.

Det skal innrømmes at jeg orker ikke for mye fotografering. Jeg opplever i stedet framfor å ta bilder. Og så er det varmen.

Turen har passert halve tiden, det nærmer seg avreise. I dag vurderer jeg å ta det rolig, ikke leie solseng. Kanskje gå rundt i området. Temperaturen er meldt under 30 i dag, så da går det kanskje an og se seg rundt.

Fin søndag til deg, hva er din plan for dagen?

♥

Nesten halvveies i oppholdet fikk vi besøkt Knossos.

Fra Agia Nikolaos, som vi bor i, tok bussturen til Iráklio, eller Heraklion, over en time.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Disse stedene med to navn kan være forvirrende. Husker den gangen jeg skulle til Hydra, en av de greske øyer, og oppdaga det sto Idra og trodde så klart det var feil øy.

Til slutt var vi framme ved bestemmelsesstedet Knossos og hos noen var blodsukkeret på bånn, så først måtte vi «berge liv». Skikkelig turistplass med et lass av en salat uten særlig finesse. Må nok forsøke meg på en gresk salat siden.

Området av utgravde ruiner var stort.

Gedigne krukker og søyler.

Noen rekonstruerte bilder av fresker var også utstilt.

Dette viser minner fra en kultur bort imot 7000 år før vår eksistens. Den greske bronsealderen. Det blir kalt minoisk tid fra den mytiske kongen Minos. En kultur med handel og vandel som har mye en ikke vet om. Men likevel kjenner jeg har behov for å fylle på med kunnskap slik at det ikke blir bare masser av stein…

Det var såpass varmt at svetten regna og bilder jeg tok bare var flimrende film. Hadde verken sett motiv eller hva jeg trykte på. Gikk ikke å se hva en tok bilde av eller altså, om en tok bilder.

I dag blir det en ny vann- og stranddag. Noen er allerede dratt på stranda og noen sover. Og livet… det er virkelig ikke så verst.

♥

Det bruser og bølgene slår mot stranden. Jeg velger skygge.

Etter en urolig natt ruller en ny dag over himmelen.

Natten var full av lyder, skrømt og muskler som gikk bananas. Men til slutt hadde søvnen innhenta meg. Og i dag fikk jeg forklaring på lydene og skrømta.

Vi har bevega oss langs kystlinja med varme skritt.
Med 32 grader og lite vind, krevde det en del drikkepauser under trærne. Akkurat da var det ikke fotografering som sto fremst i pannebrasken.

Vi pausa frokost med pannekaker på turen. Til slutt var vi framme ved Almiros Beach.
Så det er strandliv i dag også.

Kjæresten til mellomste har tilbrakt utallige somrer her og har mange minner fra barndommens somrer til opp i tidlig voksenliv.

Her henga gjengen seg til minner om barndom, sandslott og lek.

Fikk også kontakt med en gutt som enda var barn på ordentlig, da kobla de han på leken også. Jeg befinner meg bevisst i skyggen, kjenner at den ene skulderen har fått nok sol.

Skal straks ut i bølgene.

I morgen blir det en historisk og kulturell dag, men i dag er det kun latskapen som rår (utenom transportetappene).

♥

Så er jeg framme ved dit jeg skulle. I sol, vind og salt hav.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter en litt strabasiøs reise, var jeg framme seint i gårkveld. Siste etappe gikk i taxi der jeg gledde meg til morgendagen for å se landskapet og ble fascinert av merkinga av veiarbeidet som var eventyrlig, rene lysshowet.

Etter timer på Gardemoen kom vi oss på plass i flyet. Fikk nesten angst da jeg satt der, flyselskapet som var gresk, hadde lite plass.

Endelig landa jeg på Kreta, siste timen gikk i taxi.

Gjensynsgleden var stor. På terrassen var det dekt opp til mat. Og vi hadde mye å utveksle av oppdateriger. Yngste og mellomste med sine kjære og bryllupsfeiring på Rhodos. Alle med for lite søvn, så det å legge seg var beint fram fantastisk. I dag våkna vi til den utsikta.

Spiste en god frokost og bare tok verden skikkelig med ro.

Etter hvert rusla vi ut i verden.

500 meter nedenfor her vi bor, ligger en strand.

Der har vi vært luksusdyr i hele dag. Kjøpte oss solsenger, bestilte oss mat og drikke og bare lovpriste vår egen situasjon. Bada og lekt oss i bølgene, bare nydt.

Akkurat nå sitter jeg på terrassen i skyggen.

Noen dusjer, noen har vært og handlet. Og jeg blogger.
Siden skal vi ut å spise.

Verden er herlig og takk skal verden ha.

♥

Jeg hadde sett på den mange ganger, nå var det en stund siden. Før den plutselig dukka opp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var ingen eksklusiv stol. Bare en enkel IKEA-lenestol. Jeg hadde stoppa opp flere ganger når jeg hadde vært der. Drømt meg litt bort, plassert den i stua i fantasien. Men sjøl om prisen ikke var høy, hadde jeg tenkt at de kronene måtte jeg bruke til andre ting. Nå er det lenge siden jeg har vært framom giganten. 

Plutselig poppa den opp foran meg på nettet, den gule stolen. Den skule selges for en slikk og ingenting. Jeg så ingen hadde lagt inn bud. Skrev og spurte om tilstanden. Underveis i den korte samtalen kom det inn flere ønsker om å kjøpe stolen og jeg slo til. Salgstedet var noen mil unna fra her jeg bor, den var der faren til barna bor. Jo, han kunne hente den.

Så en ukes tid etter, da jeg skulle hente noen og kjøre andre, henta jeg stolen. 

Den lyste mot meg.

Fikk plassert den i bilen og hjelp til å få den opp.

Så sto den der, i stua mi, det gamle ønsket var blitt realitet.

Rigga til slik at data’en ble plassert. Slik at jeg kunne skrive i den gule stolen.

Skrev om det HER.

For det var ikke bare å skifte en vane. Det var litt vanskelig i starten å sette seg på et nytt sted. Ble en lettere bloggpause ut av det.

Men nå er den nye vanen innarbeid, det er godt å kroe seg i stolen, for den er veldig god å sitte i, med datan i fanget. 

Vi er blitt gode venner den gule stolen og jeg.

♥

Sola skinner i dag også. Temperaturen blir god og det er godt. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Første avtalen i dag ble avlyst, greit det også. Den ble utsatt.

Jeg skal spise litt mat, store blåbær og yoghurt. Tatt første penicillin-tabletten i dag. Opplever det litt styrete, at jeg ikke kan spise før en timer etter-, eller ikke kan ta tabletten før to timer etter jeg har spist, fire ganger om dagen. Men på mandag tar jeg den siste. Var hos legen i går, hun var fornøyd. Tror ikke hun likte dette at betennelsen var kommet inn i vevet. Godt det er på rett vei.

I går ettermiddag fikk jeg besøk av to som skulle se på huset. De skal etter hvert gi meg en prisantydning, men har det travelt. Håndtverkere har det. Den ene sa at vi må nok ta det ganske raskt. Han syntes ikke det så bra ut. Nei, det har ikke sett bra ut på flere år. Tror det blir en ny tidsalder når dette er reparert og på plass.

Nå har jeg satt på en vask, greit med reine klær når jeg skal ut i verden.

Siden skal jeg hente mor. Vi skal forhåndsstemme først og handle etterpå. Neste uke er ikke jeg her for å handle, så må handle inn en del. I morgen skal jeg vei å lage middag til henne. 

Har forresten igjen å bestille togbillett.

Er en del med dette. 

Da jeg var ung ønsket jeg å reise en masse og reiste litt. Så gifta jeg meg, flytta til Trondheim og kom inn i en vanskelig økonomisk virkelighet, så reisene var innenlands og til nød til Sverige. Etter vi var skilt mange år senere tok vi barna med til Kreta for at de skulle få oppleve å reise sammen, da var de ungdommer.

Fram til koronaen ble det litt reiser, et lengre opphold på Teneriff og en tur til Calefornia. Så ble det noen turer til Danmark da jeg en stund hadde en kjæreste som bodde der. Men så kom koronaen, så døde far og jeg fikk ansvaret for mor…

På denne tiden har jeg knapt reist til Oslo. 

Det blir godt å komme bort noen dager, til varmen og luktene.

Når alt er pakka, når jeg har lagt nedoverreisa bak. På turen tilbake er vi en hel gjeng. Og så er jeg fast bestemt på at alt ordner seg og det er ingen jeg skal bruke tid på å grue meg til.

Dette blir bra.

♥

Med flyktig vær med variasjoner er dagen i gang. Den er både avslappa og har en del på programmet.

I dag begynte jeg på igjen med benløfta jeg har starta med, jeg ga meg et par dager fri for at den dårlige foten skulle få mest mulig ro. Senere i dag skal jeg til legen for en kontroll og jeg ser den er blitt bedre. Føler meg bedre også, var litt utslått noen dager. 

Jeg har fått snapp, vanlige bilder og til og med en omvisning over mobil fra døtrene og kjærestene som nå er på Rhodos.

Det er nydelig.

Det er nydelig her også, kanskje jeg kan tilbringe litt tid her i dag.

Jeg skulle vaske kopper, for her er det et miss nå. Det starta før jeg reiste til Trondheim før helga, ikke så enkelt når en får besøk midt oppi pakking og prøve å ha oversikt på alt. For da vi reiste på fredag, etter pakking både for meg og mor, frisørtime og alt, innom her for å hente sønn, spise mat og samtidig skulle innom det og det, føltes alt ganske kaotisk.

Så her flyter det etter disse dagene jeg ikke har fungert så godt.

Vaskemiddelet var tomt, men jeg bruker alltid å ha på lager slikt en bruker. Spruter middel i det varme vannet… og det blir HVITT!

Først skjønner jeg ingen ting og så skjønner jeg alt.

Jeg har kjøpt feil.

Men det var frøktelig likt. Hadde altså kjøpt glansmiddel til oppvaskmaskin.

Er du ikke enig at de er ganske likt?

I ettermiddag får jeg besøk av to håndverkere. De skal taksere skadene på huset og gi meg en pris. Og i går var jeg på besøk hos ett av søskenbarna mine, men det viste seg fuglene hadde vært der før oss og tatt det meste av bæra. Det lille vi fant ville hun jeg skulle ta med. Hun serverte pizza og is.

Det var trivelig.

Så tenker jeg skal lage noe av aroniabæra og be henne hit senere i høst.

Men nå må jeg legge fra meg data’en.

♥

Litt usikker på om det er en han eller en hun, men heller til at det er en han. Mørk, rask og villig. 

I dag måtte jeg ringe banken igjen, summen var ikke trekt.

Banken sa på søndag at den ville bli trekt i går.

Det viste seg at fingrene eller hva nå enn jeg skal skylde på, har skrevet trekkdato 16.08.26…

Akkurat ja.

Men nå er denne missen retta opp.

At det går an!

Dette visste jeg ikke om da jeg parkerte utenfor mor for prøvetur. Trodde alt var i skjønneste orden og bilen betalt.

– Vil du bli med på tur, sa jeg.

Her var det ingen tenkepause hos henne på 93 år. Hun kom seg på beina og var på tur mot døra tvert.

Og som hun nøt.

Hun tok det opp igjen mange ganger, at dette var bare så fint.

I regnet.

Sjøl var jeg spent på hvordan det ville være for henne og komme seg inn og ut, men det gikk like bra som å sette seg inn i Avensis’en.

Da vi var hjemme i sundet hun bor ved, foreslo hun å kjøre oppom et søskenbarn av meg. Etter vi kom ned fra henne spurte hun:

– Kan vi kjøre inn på Storneset før vi kjøre opp.

Så gjorde vi det.

Nå står vedunderet ute i regnet.

Jeg spurte sønnen min om jeg skulle gi bilen et navn. Vet ikke om han så direkte rart på meg, men han syntes spørsmålet var litt rart, tror jeg. Jeg har aldri gitt bilene mine navn tidligere.

Og her er det du og du kommer inn…

Jeg er ikke av de flinkeste til å legge ut til samhandling, som jeg vil kalle dette jeg legger opp til.

Vi du hjelpe meg med å finne på navn på bilen?

Får jeg inn over ti forslag, vil jeg be om at forslaga blir stemt over og den som går av med seieren vil få en liten premie. Det er bare en tegning. Den vil jeg tegne spesielt til den som vinner.

Kanskje i denne stilen:

Eller i denne:

Eller i noe helt anna.

Muligheta for at dette ikke engasjerer, er til stede. Da får jeg bare finne ut et navn, eller la være, sjøl.

Men artig om du og du og du vil være med på en sensommersak som dette.

Du skriver bare forslaget i kommentarfeltet.

Fristen for forslag er lørdagskvels ved midnatt.

♥