Veit nesten ikke hvordan det starta… men uansett starta det.

Kanskje var det da yngste var på Oppdal-.

Se de her, skrev hun i en melding.

Skipskatter.

–Er de bestilt bort, spurte jeg.

Yngste sa hun likte så godt den lyse. Den var bestilt.

Katter.

Det var muligens da jeg gikk inn på Finn.no. Jeg som ikke skal ha mer dyr.

Jeg vil har frihet, jeg.

Fant en som skulle gis bort, annonsa hadde ligget siden august så det kunne ikke stemme. En Bengaler liksom. Men så skreiv jeg og spurte om dette fortsatt var tilfelle. Sannsynligheten så jeg på som svært liten og det stemte nok. Jeg fikk ikke svar.

Tok meg en titt, hadde gjort det før. Det er mange veeeeldig søte. Både voksne og kattunger. Spesielt kattunger.

Så kom jeg over tre.

Sorte og hvite med lang pels.

Helt villt bedårende. Spesielt den ene. Den i midten.

Sendte bildet til «barna».

Hva de syntes… trenger nok ikke si noe om det, svaret sier seg sjøl.

Så sendte jeg en melding og spurte om kjønn.

To jenter igjen.

Skal jeg ta de begge tenkte jeg. Selskapet de får til hverandre.

Før Trulsemann hadde vi disse to søstrene som ble en måned fra 19 år.

De som fikk møte døden like etter min egen far døde.

Jeg tok opp annonsen, tenkte…

Kjente at jeg hadde fryktelig lyst.

Sendte til slutt en melding om jeg kunne reservere de to som ikke var reservert. Fikk svar om at den som jeg først ble begeistra hadde fått nye eiere.

Og da virkelig kjente jeg hvor lyst jeg hadde, på to puser. Jeg svarte først at jeg godt kunne blitt spurt i og med jeg hadde vist såpass tydelig at jeg var interessert. Jeg hadde til og med skrevet at den som var tatt var den jeg spesielt ønsket.

Fikk svar om at den andre, den som var reservert, det skulle undersøkes om de som hadde reservet fortsatt var interessert.

Jeg svarer at jeg gjerne vil ha svar på det.

Tror selger ble litt begeistra over at jeg ville ta to, dette med selskap de ville ha med hverandre.

Får så melding om at jeg skal få to.

Har avtalt å hente de på fredag. Nå er jeg ikke sikker hvem den andre er, er det den med helt svart fjes, den som var reserver…eller om det er den med den hvite smale stripen over nasen… Det får jeg vite på fredag.

Er de ikke søte?

♥

Så er det atter en søndag. En dag før ny uke og avslutning på en gammel uke.

Dagen starta med et nytt webseminar, denne gangen handla det om smaker i mat og hvordan en kan smaksette mat. Det er veldig interessant. Nå har jeg meldt meg på et kurs som jeg gleder meg veldig til. Ett om tang og bruken av det.

Her om dagen tok jeg inn poteter fra egen avling. De var svært gode.

Og i går koka jeg fårikål, ba med meg lillesøster og dro til mor. Maten smakte.

I dag har jeg ingen store konkrete planer, men to små planer. Den ene planen er at jeg skal skrive et innlegg og den andre planen er at jeg skal ut å gå.

Helt greie og overkommelige planer. Og blogginga er jeg i gang med.

Så har jeg sett på katter inne på Finn.no to ganger på kort tid. Ikke det at jeg har bestemt meg for ny pus.

Og uka som kommer har noen planer og ting som må gjøres.

Men nå tror jeg at jeg setter punktum for blogginnlegget og kommer meg ut.

Fin søndag 🙂

♥

Det å føle en virker bedre er fantastisk. Og bedre blir det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går fant jeg ut det var tide for å dra på besøk til moren min. Først dro jeg innom et bakeri og etter to dager sovende, snytende og hostende, kunne jeg knapt formulere meg. Jeg var som noe som hadde ligget under en sten.

Etter besøket hos mor dro jeg innom en butikk for å handle sitron og ingefær, jeg omtrentlig sjangla meg ut. Så enda er det en del å gå på. Men det å ha lyst, lyst til å gjøre ting, er så godt.

Jeg har starta dagen med min mer eller mindre nye morgenrutine, som riktignok har hatt pause nå mens jeg fungerte som dårligst og som også hadde pause på Kreta. Den går ut på å ligge, ta et strikk under beina og løfte beina opp mot taket. Først var det mer enn nok med 10 repitisjoner, nå er jeg oppe i 20. Planen er å samle noen muskler.

Jeg har fått svart på noe mailer og meldt meg på åpninga av et nytt bygg i Kristiansund der min gamle arbeidsplass har flytta inn.

Nå har jeg en stor plan om å ta en renselsesprosess på kjøkkenet og sette på en vask med klær. Solen skinner, så jeg tror jeg kan få hengt opp ute. Er kommet til at det var snart på tide og sette seg opp liste av ting jeg skal gjøre. For eksempel omtale av Airbnb-besøket på Kreta. Men regner med at jeg vil flyte i rundt litt til.

Er klar over at det er ikke nok å tenke, en må også gjøre.

I går kveld ble jeg sittende å se på tv, en realityserie som sendes på NRK. Jeg er av de som ikke liker noe særlig å bruke tid på slike program, for hvorfor skal jeg sitte å se på folk som kjemper om ett eller annet. Sannsynlig er jeg i utakt med befolkninga.

Serien jeg ga en sjanse heter «Ville fristelsen» og den var interessant for det handla om samspill kontra egoisme. Der fikk jeg igjen bekrefta min utakt, denne gangen med gjengen på tv. I ett av valga fikk de sjansen til å sikra seg en større part av beløpet de kunne vinne. Nå skal det sies at jeg vet dette vil komme fram, hvem som har valgt hva, det visste ikke deltakerne. Så hva en tenker en sjøl vil ha valgt var så klart fargelagt av denne viten. Ti mennesker er plassert i jungelen der de skal vandre i varme og fuktighet og blir utsatt for fristelser som vil bli trukket av summen de kan sitte igjen med ved endt tur. Gjengen er satt sammen av av svært forskjelige personligheter, folk som regerer ut fra sitt eget ønske og folk som ønsker å tenke på alle. Psykoligen i dette spillet er høyst interessant. Og jeg er klar over at jeg er vokst opp med sosialistiske tanke der alle skal med og egoisme er et «fy» ord. Derfor blir det interessant både å se på disse menneskene og på min egen reaksjon.

Heldigvis var jeg såpass «strukturert» at jeg slo av tv’n da det viste seg at klokka hadde passert midnatt. Men jeg kommer nok til å se den ferdig.

Liker du å se på realitykonseptet?

♥

Grått og grått. Men det er lovet sol, uten at den er kommet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sjøl sitter jeg i min gule stol som er på en måte en sol. Jeg kjenner at det hopper inni meg av glede av å tenke på livet. Et godt tegn på at jeg begynner å friskne til.

Gleden går på at nå er det kommet fram til at jeg skal leve MITT liv.

Det er som å gå inn i en jungel av opplevelser, der plikt og forventninger er luka bort fra tankene. For jeg er fri!

Hvor langt jeg kommer på veien aner jeg ikke, men det er så artig å gå på denne stien.

Den uka her har jeg bevega meg inn i webseminarer.

De er for å få deg til å kjøpe pakken som tilbys, kunnskap som selges. Jeg ønsker bare å snuse bort i dem nå.

Deltok i ett her om dagen, om hvordan en starter kjøkkenhagen allerede på høsten. Så får se om jeg kommer meg ut og i gang med noe prepping i høst.

Har meldt meg på to til denne uka. Det ene er om hvordan en kan sette smak på maten med krydder for å høyne smaken på maten. Det andre handler om alger. Det gleder jeg meg veldig til. Meldte meg på tidligere, men det kom noe i veien – men nå er det lagt inn i kallenderen for at det er første pri.

I sommer da jeg rydda unna tang for å ha en renne å svømme i, tok jeg ikke bort gristangen med trøffel på. De kan til å høstes nå. Ellers skal jeg også bære opp tang som jeg kan blande i jordsmonnet.

Det handler mye om mat, helse og bruk av natur. Det er så interessant. Gleder meg til våren der jeg kan ha denne fokusen for fullt.

Bruker du å melde deg på webseminar?

♥

Det må antakelig skje… Men jeg syns ikke noe om det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Å komme hjem, sette i gang det nye livet, det som handla om å bestemme sjøl, var toppers. Men så fikk jeg ikke bestemme. Kroppen ville bestemme. Bestemme at den reagerte på å gå fra varme til en kaldere temperatur. Så det skjedde vel det som må skje, i host, hark og feber.

Lite artig.

Tiltaket er på 0, jeg sover og sover.

Men jeg kan.

Behøver ikke ha dårlig samvittighet for en ting. Eneste mor som ikke får besøk.

I morgest våkna jeg av at noen gikk utom soveromsdøra, så jeg føyk opp. Det var ingen som skulle gå der.

Og det var ingen å se. Men inne i et skap var det akkurat noe som knaskra, så jeg trappa i golvet – men ikke noe mer skjedde. Kanskje var det bare en feberfantasi. Jeg gikk å la meg igjen. Senere krekte jeg meg opp, men har ikke hørt mer av mystiske lyder.

Føler meg litt bedre, men nyser som fy. Trøster meg med at det går over.

Tenker på å gå i gang med strikking, men usikker på om jeg skal gjøre meg ferdig med slikt jeg ikke er ferdig med, først.

Høsten er altså godt igang. Gåturene jeg skulle starte med er ikke startet. Jeg har en del arbeid som handler om økonomi, jeg må få gjort. Tenker å melde meg på en åpning jeg har fått invitasjon til. Neste uke skal venneforeninga på museet ha møte og jeg har sagt at jeg kommer. Ellers har det i over et år vært snakk om ta turen ut til Smøla sammen med mor og et søskenbarn. Noen planer er altså på timeplanen.

Så nå er mitt høyeste ønske å bli frisk, ganske så fort.

♥

Dette er ingen metafor eller en fantasi, bare reinhekla sannhet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For i går hadde jeg lyst til akkurat det. Gå ut i skogen å leite etter trær. Noen trær jeg fant tidligere i år.

Og er de mine?

Tidligere, da det enda var sommer, fikk jeg en telefon.

– Vil du hogge, det er gode priser nå, spurte han som ringte.

Det som var etterspurt var gran og det har jeg ikke. Men så var det disse trærne jeg fant da jeg leita etter multe, men fant kantarell.

Jeg kom meg ut og traska i vei.

Ett av yndlingstrea mine begynner å vokse seg til, sikkert snart ungdom.

Oppover var det masse spindelvev, blir helt fasinert av et slikt syn.

Ørsmå vannperler henger i trådene.

Jeg går opp til brønnen og ser på forholda ved inntaket i elva. Alt ser bra ut.

Blir angrepet av noe som ligner flyvende edderkopper, intense fluer som sitter fast på meg.

Skikkelig ekkelt.

Tar veien rett bort fra brønnen og går meg rett på de gamle trærne.

For gamle må de være.

Og høye, jeg får ikke til å ta bilder av høyden en gang.

Sjøl om jeg gjør flere forsøk.

Ett av trærne er litt uklart, som det er hylla inn i tåke.

Det må være lyset.

Jeg prøver å vise størrelsen…har ikke akkurat med meg fyrstikkeske.

Prøver også å ta i rundt ett, men jeg når ikke i rundt.

Tar opp kartet på mobilen for å se om jeg er på min eigen eiendom, men systemet fungerer ikke. Jeg kjenner på at det hadde vært greit å spørre far, han har sikkert visst.

Ble disse granene plantet…

Og når og av hvem?

De vokser i et smalt belte over en lengde på ca. 100 meter.

Men å finne ut hvilken eiendom de står på skal i hvert fall la seg gjøre.

Tror ikke trærne kan tas ut, for langt unna vei og for få. Det er ikke et vanlig granfelt. Tærne står spredt.

Jeg syns de er flotte. De bør nok få stå uansett.

Men så er jeg glad i trær.

Det begynner å regne.

Da jeg nesten er framme og hjemme kommer en flokk firbeinte løpende mot meg.

De er naboene sin og er ramma inn av usynlig gjerde. Jeg vet ikke hvor langt de kommer eller om jeg er innefor gjerdet. Men de stopper oppe på jordet og står bare og ser.

Fine og hvite.

Hjemme igjen oppdga jeg den ene flua etter den andre på meg, jeg kom meg temmelig raskt i dusjen. Aldri sett slike rare fluer, men tror ikke de gjorde noe…

Jeg vil ta turen opp til området fordi det er både fint og spesielt. Og så vil jeg se om det henger tåkedotter rundt treet jeg så, når jeg kommer opp igjen.

♥

Dagen er vindfull, glitrende og den siste.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mellomste var i fyken fra tidlig morgen. Den siste. Alle solstråler måtte samles og omdannes til pigment.

Alle gikk ned, nærså meg. Jeg hadde laget sitronvann mitt og tok meg tid. Så kom solkremen, mobilen og en bok i veska før jeg også rusla etter. Fire senger var i bakerst linje, der vi parkerer kroppene når vi har tatt turen ned til denne stranden.

Havet bølger asurblått og vi bestiller hva vi ønsker; vann, frappe, toast eller en drink. Gutter i kakiuniformer strener framoverlent med brett ballanserende i høy positur.

Her har jeg to ganger bestilt cæsarsalat, asiatisk sådan.

Helt fantastisk nydelig.

Siste dagen nytes.

Noen må ha sol på hele seg.

Danne vinterens lager. Og så velte seg i det turlisblå, våte massen av vann. Det er godt med noen slike dager i livet.

Senere blir det pakking og en lang natt. Regner med litt søvn fra Aten til Oslo.

Ti dager er straks over.

♥

In

Mye strand og mye vann. Vi nyter og vi bader, soler og spiser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alt er bare fint, litt for varmt til å fyke rundt. Vi har veksla mellom stranda bare noen minutter nedenfor her vi bor og en et stykke borte. Siste gangen vi var på den lengst borte tok vi taxi.
Det er et stykke å gå til butikk, så det har de med yngre føtter utført. Mine føtter er litt utsatt for sår, så etter opplevelsen før jeg dro, prøver jeg å unngå infeksjoner. Men likevel har det vært dager med lengre transportetapper og mange skritt notert.

Hatt forskjellige matopplevelser, fra to kvelder etter hverandre med gyros, der jeg var mett etter tre tygg og ikke satt tilbake med noe særlig opplevelse til en restaurant som lokalbefolkninga bruker, i går kveld. Da var vi med slektningene til kjæresten til min ene datter.

En kveld fant vi et bitte lite spisested opp i en gate, så pittoresk og stemningsfull at det nærmest var full lykke.

Det skal innrømmes at jeg orker ikke for mye fotografering. Jeg opplever i stedet framfor å ta bilder. Og så er det varmen.

Turen har passert halve tiden, det nærmer seg avreise. I dag vurderer jeg å ta det rolig, ikke leie solseng. Kanskje gå rundt i området. Temperaturen er meldt under 30 i dag, så da går det kanskje an og se seg rundt.

Fin søndag til deg, hva er din plan for dagen?

♥

Nesten halvveies i oppholdet fikk vi besøkt Knossos.

Fra Agia Nikolaos, som vi bor i, tok bussturen til Iráklio, eller Heraklion, over en time.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Disse stedene med to navn kan være forvirrende. Husker den gangen jeg skulle til Hydra, en av de greske øyer, og oppdaga det sto Idra og trodde så klart det var feil øy.

Til slutt var vi framme ved bestemmelsesstedet Knossos og hos noen var blodsukkeret på bånn, så først måtte vi «berge liv». Skikkelig turistplass med et lass av en salat uten særlig finesse. Må nok forsøke meg på en gresk salat siden.

Området av utgravde ruiner var stort.

Gedigne krukker og søyler.

Noen rekonstruerte bilder av fresker var også utstilt.

Dette viser minner fra en kultur bort imot 7000 år før vår eksistens. Den greske bronsealderen. Det blir kalt minoisk tid fra den mytiske kongen Minos. En kultur med handel og vandel som har mye en ikke vet om. Men likevel kjenner jeg har behov for å fylle på med kunnskap slik at det ikke blir bare masser av stein…

Det var såpass varmt at svetten regna og bilder jeg tok bare var flimrende film. Hadde verken sett motiv eller hva jeg trykte på. Gikk ikke å se hva en tok bilde av eller altså, om en tok bilder.

I dag blir det en ny vann- og stranddag. Noen er allerede dratt på stranda og noen sover. Og livet… det er virkelig ikke så verst.

♥

Det bruser og bølgene slår mot stranden. Jeg velger skygge.

Etter en urolig natt ruller en ny dag over himmelen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Natten var full av lyder, skrømt og muskler som gikk bananas. Men til slutt hadde søvnen innhenta meg. Og i dag fikk jeg forklaring på lydene og skrømta.

Vi har bevega oss langs kystlinja med varme skritt.
Med 32 grader og lite vind, krevde det en del drikkepauser under trærne. Akkurat da var det ikke fotografering som sto fremst i pannebrasken.

Vi pausa frokost med pannekaker på turen. Til slutt var vi framme ved Almiros Beach.
Så det er strandliv i dag også.

Kjæresten til mellomste har tilbrakt utallige somrer her og har mange minner fra barndommens somrer til opp i tidlig voksenliv.

Her henga gjengen seg til minner om barndom, sandslott og lek.

Fikk også kontakt med en gutt som enda var barn på ordentlig, da kobla de han på leken også. Jeg befinner meg bevisst i skyggen, kjenner at den ene skulderen har fått nok sol.

Skal straks ut i bølgene.

I morgen blir det en historisk og kulturell dag, men i dag er det kun latskapen som rår (utenom transportetappene).

♥