Frodith sin utfordring dag 15

 

 

 

Å uttrykke seg med dans, skape bevegelse etter rytme, finnes det noe bedre…

 

 

Det er Frodith som byr opp.

 

 

Som lita ville jeg bli danser.

Balletdanser. 

Jeg sto på tærne uten beskyttelse. 

I mange år var tærne stive av behandlinga. 

Stuka.

Jeg ble ikke danser.

Men jeg elsker å se på dans.

 

Deler en video.

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 11

 

 

Vi er i den mørke årstiden. Og mørket omslutter oss. Men vi beveger oss mot en lysere tid. 

 

 

 

Igjen er Frodith ute med sin utfordring. Det er 11. januar og hun ber om mørke.

 

Faktisk er en måneskinnskveld nesten helt lys.

Trolsk, mørk og lys -.

 

Men måneskinn er også mørkt.

Måneskinn kan være uhyggelig, vakkert, mystisk og farlig.

Den Italienske gruppa Måneskin presenterer her mørket med låta “I wanna be yor slave»:

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 10

 

 

Lys… et godt ord mens det lysner dag for dag. Lys kan ha mange tolkninger.

 

 

 

 

Igjen er det Frodith som oppfordrer.

 

 

Akkurat nå, akkurat i dag, den 10. januar, er ikke sola kommet hit jeg bor.

Men dag for dag lysner dagene.

Og plutselig en dag i februar vil den komme over over kanten på fjella.

En så god tid.

En blir helt lys og får lette tanker når dagene blir lengre og lysere.

 

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 8

 

 

 

I kveld inviterer jeg deg inn i en blå bildeverden.

 

 

 

Dette fordi Frodith har bedt meg om det… eller alle som vil være med å poste daglig i januar etter ord hun har delt.

 

Velkommen inn i en blå verden og med den ønsker jeg god natt.

 

      

       

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 7

 

 

 

Helga over. Litt sliten av akkurat denne helga. Kuldeperioden vi har hatt er straks over for denne gang.

 

 

 

Det er fortsatt Frodith som oppfordrer. Kulde, ber hun om -.

At vi lager et innlegg om.

 

 

Viser bilde fra.

Nå skal jeg ikke klage på kulden. Her på nordvestlandet har det vært mer minusgrader enn som det bruker å være. Likevel er ikke tallene så høye, sjelden to-sifra.

Må likevel ile til å si at lufta her er fuktig, da føles det kaldere.

 

I kveldinga i går tok jeg på meg ull, både inne og utenpå meg.

Kveldslyset «ropa» meg ut.

En enslig stjerne var kommet opp på himmelen.

Veien lå bretta ut og klare for mine skritt. Sollyset sendte sitt gylne lys opp fra horisonten.

Det ble mørkt og den isete berghammeren der jeg snudde, var nesten borte i mørket.

En god tur før lørdagskvelden ble et forsøk på å spise opp søtt.

Det lyktes jeg ikke med denne julen, det å ha så det holdt akkurat. Og jeg har ikke savittighet til å kaste. Så da får jeg spenne livremmen når jobben er gjort.

 

Ny uke ligger foran.

 

 

 

 

Tretten dag jul og mere til

 

 

 

Første uka i et nytt år er straks over. Jeg tok kontroll og gikk på. Men noe er ved det gamle. 

 

 

 

I fjor skriver jeg at jeg skal ta et sammendrag av året som har gått, altså 2022, men jeg har bare lest meg opp til februar.

Det samme kan jeg si i år. For året kom og tok meg.

Kanskje får jeg det likevel til i år…

Med en dag mindre å jobbe i og alt for mange timer i undertid.

 

Andre januar var jeg på plass. Og så satte jeg i gang.

Først var det planer.

Og det viser seg at planene fungerer, for jeg har en god følelse av mestring etter den første lille uka i det nye året.

Nesten slik at jeg ikke tør si det høyt -.

 

 

Første nyttårsdag ble det en gåtur. Allerede på ettermiddagen andre nyttårsdag dro jeg på styrketrening. Onsdag tok jeg den samme runden og torsdag igjen var det bassengtrening.

I går var det en dag uten fysisk aktivitet for aktiviteta sin skyld, men da arbeidsdagen var slutt kunne jeg føre inn tre timer for mye arbeidstid, er på tur til å rette opp.

 

Og så viste det seg mor ikke hadde mer opptenningsbriketter. Hun trenger mye varme, så dette var ikke bra.

Mor har fire ganger besøk av hjemmetjenesten om dagen, så etter å ha hørt med flere om de kunne hjelpe henne, ringte jeg hjemmetjenesten. De skulle prøve å få det til, fikk jeg til svar.

Etter arbeid dro jeg innom butikken, årets første butikkbesøk for å handle inn opptenn.

Korta mine er fortsatt borte fra da de kom bort i slutten av året, både sperra og bestilt de fleste opp igjen. Men jeg hadde Coop-pay, så regna med det skulle gå bra.

Det viste seg ikke gikk, Coop-pay er knytt opp mot kortet og ikke kontoen til kortet.

Jeg fikk ikke betalt.

 

Spurte om de hadde Vipps, men nei…

Heldigvis var det en av betjeninga som skjønte problemet, henta sitt og fikk betalt… så da kunne jeg Vippse henne.

Slik hadde jeg med opptenning inn døra til mora mi.

Da jeg kommer inn er det et stusselig syn som møter meg. Mor sitter nedbreid, fryser likevel, med sine røde øyner på grunn av betennelse.

 

Var med henne til lege dagen før, heldigvis var det en liten bedring på øynene.

Fra hjemmetjenesten hadde det kommet ei som bare hadde sett på ovnen, men sikkert ikke hatt kunnskap over hvordan hun skulle tenne opp en ovn.

Jeg var litt oppgitt over folk, over mankoen til å ville hjelpe. Mor brenner i ovnen hver dag, men det var tydelig ikke noen som hadde bitt seg merke i at ut av mors pipe kom det ikke røyk denne kalde fredagen. Tenker at folk kan bry seg for lite.

 

Men jeg fikk henta en dyne, lagt på en varmeflaske, tent opp i ovnen.

Oppdaga også at hun ikke hadde spist siden morgenen, så varmet opp middagen, kokt kaffe slik at både varmen og stemninga steig.

 

Da jeg var på tur hjem mange timer senere, foreslo hun at jeg kunne overnatte, men kjente at jeg måtte hjem. Sa jeg kom til å overnatte hos henne til uka.

Så satt jeg i bilen på tur hjem.

 

 

Fikk litt tid hos meg sjøl også, med lydbok. Lydboka fulgte meg nesten inn i søvnen.

 

I dag våkna jeg til trettendagsjul, som er av disse nedpakkingsdagene før jul.

Og jeg begynte å ribbe treet.

Samla julestæsj på spiseborde.

Nå må jeg hente ned kasser før det bli for mørkt.

Og så kan det være godt med en gåtur også.

 

Ønsker deg som er innom en riktig fin og god lørdag. Håper uka di har vært fin.

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 3

 

 

 

Tredje januar og ny utfordring. Tur står det på lista. Og tur skal bli.

 

 

 

Det er Frodith som utfordrer.

 

Jeg la meg tidlig i går og står opp seint i dag. Jeg er stiv og støl etter kveldens styrketrening. Muskler krøller seg i krampe og jeg skjønner at nå må jeg fram med magnesium.

 

Etter å nesten jobbet meg svimmel, skrur jeg av dataen og ser på sola som ha kommet til toppen på fjellet. Mens jeg tar på meg ull og det som må til, forsvinner den og ligger igjen som et minne.

Verden har blåna og jeg vet ikke om turen skal gå opp eller bort.

 Det blir opp.

Og ned.

Nesten nede ved hovedveien lyser to julehus.

Tidligere bodde to av fars søskenbarn i disse to husene.

Det første til venstre var skole da far var liten.

Nå bor tre-menning av meg i det nederste huset. En fir-menning med mine barn og en fem-menning av eventuelle barnebarn.

Og i det som var skole bor det også utvaska slekt.

 

Dette ble turen min, vandring på is og i slektskap.

 

 

 

 

 

 

 

Over en kopp kaffe

 

 

 

Så er huset tomt, ute snør det stille. Inne er det nesten stille. Juletreet lyser forsiktig, for ennå er verken jula over eller et velbrukt år over.

 

 

 

 

Jeg kan skrive om så mye. Om at huset er tomt eller at jeg innvier en av julegavene. Eller et sammendrag over et år som holder på å rakner bort.

Jeg kan skrive et sammendrag av jula eller alle som har gått ut av livet, både de unge og de eldre.

Livet.

Og døden.

Men starter med noe lett.

 

Hva ønsker du deg, spurte yngste før jul.

 

Først kom jeg ikke på noe, men så kom jeg på presskanne. Liten også, sa jeg.

Før julekvelden får jeg høre om at hun hadde kjøpt en presskanne, men at beholderen var ødelagt.

Det er det som kan være problemet med presskanne, at beholderen blir ødelagt. Jeg har hatt mange presskanner.

Men så pakker jeg ut en liten presskanne, en akkurat-passe-presskanne for meg. Sammen med en «piper». En greie jeg kan koble på for eksempel nøklene mine.

Nå er jeg rimelig flink til å huske å legge nøklene på en fast plass, i en skuffe.

Men jeg mister andre ting.

Akkurat nå er to viktige ting borte. Kommer tilbake til det.

 

I dag testa jeg den lille kanna.

Her er den aller første gangen jeg slår kaffeen ut.

Og her står en nytrukken kopp med kaffe.

Det smakte godt med kaffe og «frokost» langt på dag.

For i dag ringte klokka…det vil si, den ringte ikke…jeg våkna før. Til tross for kort natt.

I gårkveld, tosammen, snakka yngste og jeg i skinnet av talglys og julemusikk; om slitenhet, forventninger og jula.

I dag var vi trøtte, da vi skulle ut på veien for å nå en buss. Vi skulle ut på de forskrekkelige veiene. Sannsynlige en av Norges dårligste veier på denne tida, veien fra fylkesgrensa og til Kyrksæterøra.

Var mange hjulspor utom veien, da jeg kjørte den igjen dag.

Men vi rakk både bussen og holdt oss på veien. De var heldigvis ikke så ille som sist jeg kjørte her.

I går kom svoger og søster kjørende, den verste strekninga fra Trondheim.

Før jul kom tanteungen og yngste, tanteungen har kamera i bilen og la ut klippet på TikTok. Klippet fått over hundretusen treff. Det var verste veien på hele strekninga fra Asker.

Så dette er litt av en strekning.

Da jeg kom hjem la jeg meg ned for å forlenge natta. Og jeg sov gladelig noen timer til.

 

Mens jeg skriver mørkner det, sjøl om dagen har lysna med en halv time allerede fra 22. desember.

 

Så var det temaet som handler om ting jeg skulle hatt «piping» på.

Her fra 13. desember og siste gangen jeg så brillene mine.

Og innlegget jeg skrev om den turen.

I dag er det omslaget til mobilen som burde hatt en «piper», nå har jeg leita, ringt flere steder uten positivt resultat. I omslaget har jeg mange kort.

 

Når jeg blir sliten nok greier jeg ikke følge med hva jeg gjør.

Jeg bruker å være snar til å ta mobilen av omslaget, akkurat fordi det er så mange kort. Dette legger jeg i samme skuff som nøklene plasseres i, men i dag lå det ikke der.

Litt desperasjon før jeg skulle kjøre yngste til bussen…hvor var det blitt av?

Har spora det tilbake til at jeg hadde putta det i lommen da jeg var på butikken i går.

Så yngste har rett, jeg bør ha «piping» på det meste, til og med meg sjøl inn i mellom.

 

Det blir nok godt med et nytt år.

Ny start på alt.

 

I kveld skal jeg slappe fullstendig av. Til tross for ting som kommer bort.

Det var enormt godt bare å sitte her, ikke skulle noe. Bare kose meg med bokstaver og setninger. Kaffekoppen er tom for lengst og ute er det helt mørkt.

 

Og kanskje, endelig, får jeg lese meg opp på det dere har bedrevet i jula…

 

 

 

 

 

 

Gaven

 

 

 

Julen ser ut som en jul. Hvite jorder og trær med snødekte grener. Det er stille i huset.

 

 

For et renn det har vært, men om ikke alt ble ferdig ble det jul allikevel

Forberedelsene startet i uker før høytiden. Plutselig var jeg i gang med julegavene. Brukte en hel søndag på første gaven, en gave jeg plutselig visste hva skulle være. Ett av tilbuda som kom seilende inn i mailboksen på en dag jeg ikke vil handle en ting, fanga meg likevel.

Tilbud på en fotobok.

 

En drøy uke før jul, en grå dag da det første snøfallet hadde regnet bort, tok jeg med meg saga til skogs.

Regndråpene hang på greinene.

Og treet fant jeg uten mye leting.

Fra jeg var lita har jeg vært vant til bruken av furu, så juletreet må være et furutre. Det er en tresort det vokser mye av på nordvestlandet.

Det var et veldig passende tre.

Målsetningen om at det skulle være full jul kvelden før lille julaften ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg, men juletreet ble pynta.

 

 

I god tid før jul kom fotoboken. Det er ikke så enkelt å finne gave til noen som har levd over 90 år. Så en bok med minner håpte jeg ville være en fin gave. Jeg var nervøs da jeg åpna boken, nå hadde jeg unngått det meste av tekst, men likevel…

Og kvaliteten på bildene-.

Jeg var spent.

Bladde meg utover og fikk en uventa reaksjon, tårene kom, av mine egne bilder som jeg sjøl hadde plukka ut. Bildene og minnene ble liksom litt sterke.

Men tenk om dette slo til på samme viset hos henne som skulle få gaven… 

 

Så var julen i gang. Barna kom hjem, om en med noe mer dramatikk, men når alt går bra er det bra.

Yngste og jeg kjørte for å hente mor, samtidig pynta vi det søte, lille juletreet hos henne og pakka kofferten og tok henne med oss.

Endelig var julekvelden her med middag.

Vi var åtte til bords.

 

Og så det som var kveldens høydepunkt i mange år.

Oppakning.

En av de første gavene som blei pakka ut var denne.

 

Boka.

Fotoboka.

Og mor forsvant inn mellom permene.

Hun var helt bortevekk med boka.

Hele familien henne, tilbake til da far levde.

Noe fra hennes egen ungdom.

Barn, barnebarn og oldebarn.

Boka traff. Den var midt i blinken. Både mor og døtrene mine ble rørt.

Mor sier det jeg håpte på, at hun så flere og flere ting ved hver gang hun så i boka.

Og hvor mange ganger hun har sett den til nå, vet jeg ikke.

Men det er mange.

Den skal ligge framme, på bordet der hun bruker å sitte har hun sagt.

Og meg gleder det veldig, at gaven jeg brukte en dag på – traff.

Bokomslaget er fra 80-tallet, mor og far besøker meg og vi er på tur på Bygdøy. Før vi drar dit får vi alle en storveies nyhet, det er kommet en lita jenta til verden. Mor og far er blitt besteforeldre til det første barnebarnet.

De var lykksalige.

I boka er alle de som kom og de som er dratt. 

 

 

Ellers var mor skeptisk på å reise bort, hun grudde seg.

Mor er slik, hun gruer seg. Men etter hun kom hit har hun det så bra, folk rundt seg hele tida. Hun sover godt. Tror nesten hun ikke har lyst hjem.

Barna er her alle tre. Men i dag blir vi bare fem til middag for i dag reiste faren. Søster mi og datteren hennes kommer ikke i dag. Så slik rusler jula avgårde.

Den roer ned.

Det har vært hektisk, men vi har har delt. Alle har tatt ansvar for «sin» middag. Det blir mer kaos, mer rot, men det må en bare tåle. Og å slippe kontrollen, det kan kanskje være det verst.

I går fikk jeg gått meg en tur med mellomste.

Julekvelde viste det seg at kostholdet i det siste og julens mat ikke var forenlig. Så om kvelden ville ikke kroppen beholde all den feite maten… Men gleder meg til normalt kosthold. I morgen skal vi forresten ha søtpotetsuppe. Vi har det fint, det er andre dag i jul og enda noen dager igjen av 2023.

 

Fortsatt god jul.

 

 

 

 

 

5. uke i ny periode

 

 

Nå er jeg i gang med femte uka. Dette prosjektet skal vare fram til siste uka før jul. Det er en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette.

 

Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.

 

 

 

 Bakgrunn:
  1. Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
  2. Øve på å få en timeplan og struktur inn etter sjukemelding
  3. Få opp energien
  4. Bedre form
  5. Booste stemningsleie
  6. Vektnedgang

 Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**

 *Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier

 **Spise innen 8 timer og faste i 16 time

 

 

 

 

Hvordan har uka gått, forrige uke, noe forsinka?

 

Mat:

Plana er delvis fulgt. Har spist ned matbehov og søtbehov.

 

 

Bevegelse:

De tibetanske ritene ble ikke utført hver dag og bevegelse ute gikk ned den uka. Grunnen er både snøen som kom og at jeg var tilbake til jobb. Ingen av dagene ble målt til optimal skrittlengde, så her må strategien legges om.

 

Energi:

Energien har vært fin hele uka, men ble sliten i helga over kjøring på glatte veier og den kalde natta.

 

Vondter:

Bare vanlig stivhet.

 

Humørskala:

Fint humør.

 

Meditasjon:

Hadde en dag med meditasjon.

 

Vekt:

Ned ca. 100 gram og nedgang fra start 4,1…ha, ha… må ta med hver smitt og smule.

 

Første innlegg ligger HER

Andre innlegg ligger HER

Tredje innlegg ligger HER

Fjerde innlegg ligger HER

Bildet er tatt av G Lopez fra Pixaba 

 

 

Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil det første måltidet ikke være før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil det være normal frokost. Mer bær skal inn i kostholdet. Noen dager kjøres vegansk/vegetarisk kosthold.

Sukker skal bortimot bort.

Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som kostholdet vil bygges over.

Noe av det viktigste er bevegelse. Tibetanske riter skal gjennomføres daglig og har 7 repitisjoner. Vil gå opp i 9 i løpet av uka. På grunn av arbeid, snø og lysforhold legger jeg bort kravet om daglige skritt ute. Målsetninga er likevel  komme seg ut minst tre ganger i kommende uke. Ellers skal jeg ha en prøveøkt med vekter denne uka og jeg vil komme meg i varmebasseng på trening.

Satser på minst to meditasjonsuker.

Femte uka er i farta.

 

 

Ukens plan:

 

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl. 13 brød med egg og paprika – kl. 16 kylling med grønnsaker og byggrynsris – kl.19 kjøpbrød + te

Bevegelse: Tibetanske riter 

 

 

Tirsdag

Mat 5:2: to måltider på 250 kcal

Bevegelse: TR, styrketrening i fellesskap

Meditasjon

 

Onsdag

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15pizza – kl. 18.30 te og valnøtter

Bevegelse: TR, tur ut

 

Torsdag

Mat 16:18: Drikke – kl. 12 brød m. egg – grønnsaker og karbonade

Bevegelse: TR, varmebasseng

Meditasjon

 

Fredag

Mat 5:2: Drikke – to måltider der hvert er 250kcal

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Lørdag

Mat: En vanlig dag fri fra plana

Bevegelse: TR,

 

Søndag

Mat 16:8: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

 

 

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan denne uka har går. Nå er dette nest siste uka før jeg legge kontrollen bort til etter jul. Andre uke i gang etter ukene med sykemelding.