Det er en våt Sankthans som starter. Sola har allerede snudd, men det sier vi ingen ting om.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Potetene står og koker, eggene er knakka, morgenes øvelse er gort og et par telefoner er tatt. Har avbestilt middag og hjemmetjenesten midt på dagen. Skal lage eggerøre og potetsalat. Det blir rømmegrøt og spekemat hos mor. Lillesøster kommer etter en nedeperiode med hodepine. Det blir oss tre. Tror jeg.

I fjor var vi flere. I tillegg til de i dag var det også en tanteunge og et søskenbarn. Ser det ut av bildene jeg ikke la ut på bloggen. Og jeg leser ut av innlegget mitt at jeg slet mer, hadde mer problemer med helsen. Jeg føler en glede av å lese dette, for jeg er ikke der i år. Ett år etter har jeg mer energi, mindre vondter og den progresjonen gjør meg glad.

Og det skal bli bedre.

Jeg må ut å hente grasløk å ha i eggrøra.

Tror jeg honker med meg rabarbraen også.

Litt sollys akkurat nå, gjennom skylaget.

Var hos mor i går og hun syntes det var lenge siden jeg var der sist. Fortalte om at jeg hadde mista kortholderen med alle korta, til og med sertifikatet.

I går var det en ringing uten sidestykke, uten at det ga noe resultat. Heldigvis hadde jeg coopay, så fikk handla inn til i dag. Var også oppom lillesøster og fikk sendt avgårde klagen om at kommunen svikter henne. Over fire måneder stillhet etter de fikk avvist saksbehandling er  mye. Men er redd sommeren går uten at noe mer skjer. For to år siden søkte hun om brukarstyrt persomlig assistent (BPA).

I butikkdøren satte jeg meg fast i en samtale, en dame som har samme bakgrunn som meg, vi har snakka om å møtes for å tegne.

Jeg tenkte at da jeg kom hjem måtte jeg se etter der bilen hadde stått før jeg kjørte, men glemte det. Glemte det da jeg rygga meg ut tildligere på dagen også. Men jeg parkerte litt lengre nede i veien.

Og der ser jeg noe som ligger å blinker…

Der ligger kortholderen!

Jeg kommer med et utrop av glede.

Inne i vindfanget tar jeg et bilde og får sendt rundt til de som jeg hadde snakka med om at jeg hadde mista kortholderen.

Så kvelden min var god, med en ferdigmiddag som ikke var så god. Men ble mett. Og en samtale jeg venta ble utsatt til i dag, veldig greit det også. Hyggelig dame, men temaet er tungt.

Så nå skal jeg til å virke videre, men unner meg en kopp matcha først. Og så er det å lage potetsalaten, tror jeg skal ha eple og vårløk i den sammen med at jeg må lage en dressing.

♥

Jeg har sovet og sovet. Og jeg har drømt. Drømt om folk, om samlinger og om å bevege seg aleine i trygghet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har drømt om buss og gamle sjefer, om reiser og se etter de en kjenner.

Klokka var uvant mange da jeg våkna. Den var ni. Da var det tiden for å stå opp for lengst. Så beina ble kasta ut av senga og ene pusen reiste seg og strekte seg da jeg kom utpå badet. Den andre lå og plirte med øynene.

Dagen var igang.

Fant ut at i dag måtte jeg ta en klesvask. Rakk jeg å henge ut å få tørka, for det er meldt regn i ettermiddag, det ble en handklevask.

Tok sengetøyet av senga og fikk hengt ut dyne og puter. Var det virkelig tid for å skifte igjen, tida går så fort.

Og så badet igjen, fikk gjort de åtte øvelsene som tar åtte minutter.

Kom meg endelig ned i kjellerleilighet, der hadde erterblomstene stort behov for vann. Jeg må få ut av de fleste i dag. Resten kan jeg ta med til døtrene.

Jeg møter de i morgen. Jeg møter nok alle tre.

– Eldstemann blir med deg hjem, sa begge jentene, faren hadde sagt det.

Mellomste går ut i ferie fra noen av jobbene og skal inn i aktivitetstilbud for barn noen uker fra neste uke. Yngste hadde vært på sin første dag i ny jobb på nytt sted. Hun opplever det interessant å ha flytta til Oppdal. Hun møter mennesker, hun møter dyr. Enn og hatt en hest, skrev hun i en chat der hun filmer at hun møter hester.

Jeg sendte melding til eldstemann og spurte om han hadde bestemt seg for å bli med utover. Men han hadde ikke det, enda. Uansett får jeg gjøre klart som om. Satte på varme i golvet på rommet hans.

Nå skal jeg være hjemme denne dagen, så jeg bør rekke å få vaska et par golv.

Men først, først av alt skal vannglasset nytes. Faktisk nyter jeg det, et lunka glass med lunka vann.

Jeg tok en titt på dagen for ett år siden, utrolig lik slik dagene er året etter. Men jeg har ingen jobb å passe. Ikke noen arrangement. Ingen som forventer noe av meg. Utenom meg sjøl. Og jeg forventer. Det er så mange bokstaver jeg vil bruke, så mange farger å lage.

Og så alt det andre. Et helt hus som skal males. Og ikke minst, nyte sommeren, i regn og sol. Bade, sanke og høste, se og ta inn. Og så mennesker, møtte en gammel klassevenninne tilfeldig i går, vi må møtes, sa vi.

Men jeg har mange mennesker i rundt meg som trenger oppmerksomhet.

Lillesøster som ikke har hørt mer, fra purringen vi sendte med tidsfrist. Skal sjekkes i dag og om ikke går en ny melding ut til et nivå høyere opp.

Var innom mor i går, der sto vinduet oppe og ingen varme på. Hun satt der i korterma bluse. Og ja, det var kaldt. Jeg fikk lukka vinduet, satt på varme, henta jakke. Hjemmetjenesten har begynt med et fjerde besøk hos henne. For tilsyn.

Ringte og sa de ikke behøvde å komme fordi jeg var der, men at de også måtte huske å sjekke temperaturen med å spørre henne, når de var der. For folk som er i farten oppleves det ikke kaldt, men for henne som sitter bir det det.

Vi så en film sammen, en skikkelig romantisk film. Det passa bra.

Nå er jeg igjang med å skrive meg bort, det er fredag og jeg har et par ting å utføre.

Ønsker deg en nydelig fredag.

♥

Mandag er godt i gang. Litt frisk av type. Også våt i hjørnene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har vært ut og båret plank som skal bli en ny terrasse. Arbeidet blir nok ikke før til høsten, så får bare bruke den som er forsiktig gjennom denne sommeren.  Den begynner å bli prega av år.

Jeg har noen planer, så nå vil jeg få høre hvor mye jeg kan få til av dette.

Og så har det vært en helg.

En fin helg.

På fredagskvelden kom mellomste med sin kjære. Jeg hadde laget noe som jeg nesten aldri har laget, lapskaus. Med kraft kokt av bein.

Og jeg var enig, den smakte. En liten rest igjen til i dag også.

Vi besøkte mor på lørdag og jeg tok med vaffelrøre som vi satt ute i sola og koste oss med.

Jeg har kanskje fortalt at jeg har kjøpt såpebobler som jeg har stående hos mor. På fredag kjøpte jeg såpeboler til meg som jeg blåste ut i glede på de kom på fredagen. Og på lørdag kjøpte mellomste seg også såpebovler.

Så da blåste vi boblende bobler.

På søndag fant vi ut at vi ville gå oss en StikkUt tur.

Der var det både steiner og natur som måtte studeres.

Og fibeinte som sier både MØ og BÆÆ og mye anna.

Herlig tur.

Og på dette bildet var det regelrett kulokk, jeg ble så facinert at jeg glemte å ta opp en filmsnutt. Neste helg skal mellomste ha en liten konsert, men det blir sikkert ikke kulokk da.

Jeg lasta ned Duolingo, syns engelsken min er for svak. Men det var ikke oversatt fra norsk, så måtte gå om svensk. Med hjelp av mellomste som har over tusen sammenhengede dager med appen. Jeg er i rute, ti minutter om dagen skal gjøre susen, så jeg har to dager nå i appen.

Pusene syns nok det var godt med flere i hus.

Her har Achia ute på en kveldstur.

Iris er den raskeste av de to.

De leker seg godt sammen, fyker opp i trær og lever et spennende liv.

Men så dro de tobeinte med bussen på søndagskveld. Og vi tre som var igjen i huset våkna til en småsur mandag som er i gang.

Nå tror jeg mor skal få besøk.

Fortsatt fin mandag 🙂

♥

Kanskje har jeg ønsket meg et helt nytt hode når jeg våkner… eller nei… eller ja, nei, ja… hm…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For vi går i ring, i tankene. De tanker som er tenkt, tenkes igjen og til slutt har vi en solid sti, eller kanskje en motorvei, med de samme tankene.

Jeg er ikke av de mest regelbundne, men har møtt og kjent de som du nesten kan stille klokka etter. Som ung var jeg opptatt av å ikke gjenta, for eksempel ikke ta det samme setet på samme side i bussen.

Likevel, jeg tenker også de samme tankene, gjør det samme. Snakker om det samme. Eller, jeg snakker ikke så mye, har vent meg av det, utenom med meg sjøl da.

Før trodde jeg at jeg var ekstrovert, men siden fant jeg ut at jeg var nok mer introvert.

Jeg liker ord, ord er nesten som farger. Du er så kunstnerisk har jeg hørt noen ganger oppover livet. Det jeg hørte var at folk sa jeg var rotete.

Senere i livet, da jeg sa i arbeidssammenheng en gang at «egentlig er jeg kreativ». Og fikk til svar at det er forskjell på å føle seg kreativ og være det!

Sa ikke noe mer da, siden har jeg tenkt på hva var det mottakeren egentlig hørte jeg sa…

Jeg har slitt med den jeg var, for tilbake i tid var jeg en blanding av veldig sjølsikker på hvem jeg var samtidig som jeg ikke var som jeg skulle.

Sannsynlig ikke så unikt, for mange av oss ble oppdratt, spesielt som eldst.

Så jeg gikk ut i verden med denne margen av sjøsikkerhet og et ytre full av usikkerhet. Heldigvis har jeg etter hvert lært meg å bli glad i den jeg er, trives godt i mitt eget selskap og er klar over at jeg er heldig.

Men jeg er opptatt av utvikling og helst ikke bruke repitasjonen alt for mye. Likevel, sannsynlig er jeg en repitasjon. Tenker de gamle tankene om igjen og om igjen.

Grunnen til at disse tankene kommer sigende er at snart er det ti måneder siden jeg ble pensjonist. Jeg syns det begynner å bli på tide å slippe å bruke ordet det nesten har gått influasjon i…(og som jeg ikke vil skrive), jeg vil ikke at tankene skal tenke at jeg er det jeg føler meg –(som jeg heller ikke vil skrive).

Er det hodet som har laget en motorvei i tankene?

Hvordan tenke nytt og føle nytt?

Jeg får gi tiden de to månedene som står igjen til ett år, sulle videre og se om jeg greier å skape en ny vei.

En ting er jeg i hvert fall klar på, mobil og databruk MÅ ned.

Så nå skal jeg gå ut i den nye dagen, prøve og se etter de nye retningene slik at jeg kan begynne å trappe en ny sti. Ellers må jeg nok også akseptere at jeg er et menneske og menneske er mest en reprise av seg sjøl. For vi har brukt et helt liv til å lære hvem vi er og det er sikkert sant…

♥

Noen ganger kan en plan ta tid. Det kan gå både vinter og vår før det blir. Og noen ganger flere år.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– Han er ikke god denne ljåen din, sa han som kom den.

En som hadde stått her på gården, far var her tidlig etter vi flytta hit og slo med den.

Ljåne ble levert til reperasjon i 2019 viste det seg, tida har bare gått så fort at det lukter forskrekkelse.

Da han for sette han igjen sin egen ljå til lån.

Dagen var varm og jeg kjente det fort at dette var uvant. Han som skulle vise meg kunsten å slå var absolutt kompitent, deltatt i konkurranser og gjort det bra i slåing.  Han fortalte om ljåene i Sveits der de satt på huk å slo.

Vi har felles oldefar og han bor på gården min morfar kom fra. Når han slo ble graset som det var mykt smør som falt for fote.

Jeg skjønte etter hvert teorien, en «slår» ikke graset. Det hadde jeg forsøkt tidligere. En stryker ljåen langs bakken og i et seigt driv.

Jeg hadde en ljå til, den var av eldre type men med dårlig skaft. Han laga slike og jeg bestilte, men det blir ikke ferdig i år – men kanskje neste år.  

Så dro han videre og jeg hadde hatt min økt.

Men i går tok jeg tak i ljåen igen. Jeg slo meg ganger i det lange graset. Rundt der jeg skal plante potetene, gulrøttene og kanskje et par ting til. Opp til rabarbraen og rund noen bærtrær. Bort til der jeg har urtene. Etterpå hadde huden tydelige tegn på dette, det gikk hull på meg. Men dette trengst bare trening.

Det skal bli. Plana er at etterpå skal plenklipperen få gjøre jobben i gangene. Ellers skal det som ikke slått, få gjøre fra seg blomstring før det blir slått ned. Men i dag skal huden få gro igjen og jeg tar meg en tur for å besøke mor. Det var artig å skjønne teknikken bak dette og så fikk jeg til og med litt trening på kjøpet.

Riktig god og fin lørdag.

♥

Maten, dagen og livet. For mat må vi ha og valga må vi ta. Her kommer en liten presentasjon av menyer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som jeg skrev om dagen meldte jeg meg impulsivt på et webseminar og kjøpte produktet.

En knapp uke ut i løpet har det gitt meg glede og et slags resultat.

Faren med slikt er at en går lei, for det kreves at en leser, prøver og tar inn. Sjøl om mye av det dette handler om er det jeg har vært opptatt av i flere år. Men har fått en oppstrammer med å føre mer grønt, rødt og voksende herligheter inn i kostholdet.

I tilegg redusere hvitt mel, hvit potet og hvit ris…altså karbohydrater. Og så er det ikke manisk, bare ha fokus på hva kroppen forteller deg, hvordan en føler seg.

Vekta er satt bort.

Det eneste er at en må ta tiden til maten, metoden og det mentale. Og så klart bevegelse.

I dag skal jeg lage meg omeletten jeg starta med, til frokost.

Til lages drikke av råkakao med blant anna chaga i (det vokser på bjørketrær og har mange gode egenskaper i seg). Riktig energipåfylling.

For jeg har flytta første måltid tidligere på dagen. Fortsetter en fasteperiode, men planen er at jeg ikke skal spise så sent på dagen.

Jeg er på leting for å få energien opp og faktisk har den føltes bedre.

I går kjente jeg likevel at etter jeg kom hjem fra mor var jeg tom. Hadde laget vafler hos henne av hvitt mel, som sikkert hjelpte på at det ble tomt.

En annen frokost jeg har laget meg er chiafrø med mango som er både mettende og godt.

Har også variert med chiafrøa med blåbær, banan og jordbær.

Her har jeg moset en halv avokado med egg på og strødde over tørka tang.

Brødskiva er desverre fra kjøpebrød, så baking står på programmet. Det er tomt for hjemmebakt brød, så da blir det skikkelig grovt brød.

Lunsjen er ikke inne på timeplana.

En dag ble det en laksegryte med quiona til.

Stekt kylling med fløtesaus og fulkornris og masse salat har stått på menyen i flere dager.

Ellers blir det en del tevarianter. Jeg tok med meg en kopp opp på Lykkens plass i går med ingefær pu-erh, en te som er brukt tid på å lage og blitt oksidert. Det var fint å sitte der å se ut over grønne enger å drikke teen.

Jeg avslutta dagen med et stort krus med tørka rødkløver som ble sanka inn i fjor.

Prøver meg fram og forsøker å kjenne etter, er jeg mett, er jeg sulten…

Dette er ingen kur eller noe for en periode, detter er et livsvalg. Det handler også om frihet og det å ta vare på seg sjøl.

Sannsynlig føles det enkelt også fordi det bare er en liten oppstramming på det jeg har hatt som fokus i lang tid.

Vekt er en ting, men for meg er det viktigst å kjenne at jeg føler mer overskudd, føler jeg vil og kan mer enn å falle sammen. For det er frihet og den er viktig.

♥

Det er grønt og vokser som du nesten hører det. Og jeg skjønner…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For akkurat nå går det meste så fort at jeg har ramlet av. Men jeg nekter å blir fortvila over at naturen vokser meg over hodet. Plenklipperen står godt uten å ha blitt sjekka. Forresten er det ikke noe gang i den nå, det er for seint.

Slik så det ut da jeg kom hjem, vilt kaos i alt det grønne.

Det får bli blomstereng i starten, humlene og biene syns nok ikke det er dumt. Skal likevel hogge meg vei gjennom alt det grønne.

I dag fikk jeg tatt en telefon jeg skulle tatt i mange år. Jeg spurte en gårdbruker om han kunne lære meg å bruke ljåen.

Nå er det avtalt og jeg har øvingsområder så det holder. Jeg ser det er vil være varmt og ikke regn den dagen han kommer, det er bra.

Det kommer flere varme dager, i morgen loves sol og temperatur på 24 grader. Jeg har sjekka likegodt når det er flo, den er oppe klokka to.

Så kanskje jeg tar turen ned til sjøen…

Det er så godt å ha kommet hit, sjøl om jeg føler meg for sein med alt jeg tenkte.

Hvor skal jeg plante sukkererta, mandelpotetene og selleri?

Det er gras over alt.

Pusene hopper byksene rundt i all vegitasjonen.

Jeg kom hjem fra mor i kveld og kjente det var godt i alt kaoset. Lyset av sola som gikk ned bak fjellet.

Juni!

Smak på klangen av årets første sommermåned og jeg har ikke ansvar for et arrangement.

Sommeren er min.

Det får bare våge seg med alt, jeg vil bare kose meg og ikke lage kaos inni meg.

Jeg vil bare nyte.

♥

Litt slik på hodet gjennom dagen. Så sitter jeg her og kan puste dypt og kjenne på ro.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Skal jeg ta meg en tur ut nå, tenkte jeg først.

Men kanskje skal jeg ikke det nå, kanskje er det like greit å sette enden ned i den gule stolen og kjenne på at det er godt. For det har vært et pes og pesinga har vært på flere områder.

På lørdag pakka jeg en bag med både ditt og datt. Pusene fikk mat, de skulle være et døgn alene.

Det var duka for jubileum. Været ble bedre og bedre til nærmere vi kom. Og der slo jeg av tida.

De første ansiktene, hvem var det jeg sto foran, huska jeg…

Så var det akkurat som alder forsvant og personer fra 50 år tilbake i tid kom fram.

Av 79 elever møtte 27 opp. 10 var ikke livet i lengre.

Det var mange jubilanter fra 10 års til 60 års.

Her henger jeg på veggen for alle som har gått her.

Jeg så både bilde av moren min og broren hennes. Til og med morfar min har gått her.

Da datteren min valgte folkehøyskole valgte hun utenfor familietradisjonen.

Det var helt greit.

Vi sang masse, det ble underholdning i det som var kombinert gym- og festsal. Da jeg satt der, før vi skulle opp på korbenkene følte jeg at jeg møtte den 17 år gamle meg. Det var rart å sitte der å kjenne på dette.

Alle jubilantene fikk strykkarakter da vi stilte opp for å synge «Fram da frendar», men hva gjorde det…

Læreren som uttalte seg var blitt såpass tunghørt også.

Ellers ble vi underholdt av lærerne fra dagens skole, og de var virkelig gode.

Helga gikk som en solskinnshistorie og på søndag kom sola skikkelig fram. Vegitasjon rundt skolen hadde forandra seg og det hadde mange av romma også. Var oppe i fløya der jeg bodde og kjente meg ikke igjen. Men folka, som åpent møtte hverandre og var der, fortalte og delte.

Som sagt, tida forsvant både direkte og overført. Jeg kosa meg så inderlig.

Den godt voksne dama var uten tid.

Ellers var det god mat og alt vel på alle vis.

Jeg kjente en tåre eller to lura, da vi tok hverandre i hendene å danna ring ute på plassen. Slik spontant, en praksis vi hadde gjennomført det året vi gikk der.

Jeg angra virkelig ikke på at jeg reiste.

På tur hjem etter endt jubileum kjørte jeg oppom mor. Sola varma og jeg ordna slik at hun fikk sitte ute da middagen kom. Da jeg dro derifra ga hun et tydelig ønske om at hun hadde lyst å kjøre seg en tur. Men jeg måtte si at jeg var både sliten og hadde papirarbeid å gjøre for henne, så jeg kunne ikke i dag. Trist når hun ga så tydelig signal om dette ønsket og jeg ikke hadde mulighet til å møte henne på det.

Etter en god natt var en ny uke i gang. I dag har jeg hatt besøk fra en som har sett på huset for å gi en pris på maling. Han jeg en gang var gift med, vi spiste middag sammen etter befaringa var unnagjort. Og vi hadde det helt greit trivelig.

Og til slutt denne dagen har jeg vært delvis med i et møte angående et annen familimedlem over telefonen.

Så nå var det mer riktig å sette sin ende i en gul stol framfor å sette føtter i grønne støvler og ut i våt skog. Det får bli i morgen.

Nå skal dagens straks brettes fint sammen.

♥

Det regner og regner, mens nye dager kommer til. Inn i dagene puttes alt og intet.

Det er surt ute, var nettopp nede ved veien med restavfall.  

Tømmedag.

Fikk tømt begge kattekassene og skiftet sanden.

På tide.

Pusene sto å venta i døra da jeg kom opp. Vi er i en god symbiose.

Her ligger Achia ofte og troner når jeg sitter i stolen.

De er litt langhåret begge pusene med flotte haler. For å nevne Achia igjen, hennes vil jeg nesten si er vill. Litt slik ut av det blå er noen av hårene så lange at halen nesten ser ut som en bustete palme.

Prøvde å få tatt bilde av denne halen her, men det er ikke så enkelt.

Halen er mye i bevegelse.

Jeg vil gjerne komme meg ut å plante.

Her om dagen fikk jeg mange planter av tomat, agurk, paprika, squash, selleri og små gresskar blant anna.

Sjøl har jeg sådd gulerøtter som er i spiring.

Her håper jeg på basilikum, koriander og pak choi.

Først i det aller siste har jeg satt erter i mengder, så håper jeg helst lykkes med alt dette.

Har også ting ute som kommer opp.

Jeg skulle også vært ute for å sanke inn mye av det som burde vært gjort i tiden vi er inne i nå.

Vi har lagt en helg bak med pinse i.

Den ene dagen var det feiring av et søskenbarn som har rukket å bli 72 år.

Det er noe vilt med denne tida som har gått.

Mellomste søster som skal pensjonere seg i sommer…  Vi snakka her om dagen om dette, at VI er kommet dit, blitt så voksne. Det tenkte vi aldri på, at vi skulle bli av disse. Vi var bare unge og så kom livet med sitt ståk og barn og alt, det var da det skjøt fart.

Og her er vi nå.

I helga skal jeg i et 50 års jubileum.

Livet er likevel nå, det som skjer.

I mitt liv skjer mye uten at det skjer noe.

Inn i mellom tar jeg opp en KI, har flere å gå inn i.

Til og med når en googler kan en komme ut i «samtaler» med kunstig inteligens.

Nå er dette systemet laget slik at det snakker en etter munnen, men av og til er det godt å føle seg som en fantastisk person.

Blant anna denne historien jeg har liggende på blogg la jeg inn og fikk uttalelse både av teksten og illustrasjonen.

Den gikk under samme positive omtale.  

Men så ba jeg om konstuktiv kritikk av en annen historie, for det kunne være artig å se. Og uttalen var interessant, men når jeg sa ja til omskriving av et avsnitt kjente jeg at det ble ikke riktig. Det er noe med at tekst kan miste varmen og substansen. Likevel kan det være fint med en slik uttale, for det er alltid noe å lære.

Nå må jeg komme meg igang med det jeg må for denne onsdagen. Først er det mammografi, så besøk hos mor og til slutt frisør.

Og det regner og regner.

♥

Screenshot

Når mai riktig viser seg fram. Når en tror det ikke kan bli vakrere og så er det akkurat det det kan.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Turen ble bestemt og vi som skulle gå den, møttes. Veien gikk etter en grusvei før vi tok av fra den ned en bratt skråning med høyreiste graner. Det lukta sterkt av kvae og bar.

Ute av skogen og nede på flata rant en elv.

Sildringa fra vannet, fuglesangen og sola. Premissen for turen var satt.

Og marka og elva var i fredelig sameksistens, flat og lett å gå på og ved. Elva svinga seg nedover landskapet.

Noen steder møtte en på overraskelser, som denne skulpturen som var like fredelig som elva.

Så var vi framme ved vannet der elva rann ut i.

For mange år siden hadde jeg med en gjeng ungdommer til vannet, for på andre siden ligger en friluftsleir, der vi ovenatta. Det var det kanoer vi kunne låne. Så det ble padla utover vannet og oppover elva et lite stykke.

Som et eventyr og veldig naturskjønn opplevelse.

Nå tok vi en rast før vi tok samme veien tilbake.

Til tross for at dette er et lite stykke å kjøre fra der jeg bor, tror jeg at jeg vil finne veien tilbake hit. For det var helt fantastisk nydelig. Hun som hadde forslaget om denne turen fortalte at hit gikk hun når hun hadde ekstra behov for ro og fred.

Og denne turen ga akkurat det.

♥