Noen dager er en blanding av glede, redsel, fare og skjønnhet. For alle dager skal leves.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Plutselig slår det meg; kan jeg ha pollenallergi.

Mandagen hadde jeg en dag der øynene var såre. Og etter utført dåd den dagen slukna jeg i en stol og slik fortsetter det. Jeg sovner så lett der jeg verken vil- eller skal sovne.

Etter en nydelig tur på onsdag, som starta med et bankmøte først og en tur innom mor etterpå, kunna dagen endt katastrofalt. På turen hjem holder jeg på å sovne i bilen. Ved et under våkner jeg.

Jeg får frysninge når jeg tenker på dette. Ikke kom det trafikk imot, jeg fikk retta opp bilen og kjørt de få metrene som var igjen før jeg var hjemme. Følelsen av at jeg hadde hatt noen som passa på meg slik at det ikke gikk galt.

Men det er ingen grunn at jeg skal være så trøtt, om det da ikke er pollenallergi jeg har vokst på meg…

Dagen var likevel ikke ferdig med dette. Da jeg hadde spist middag, som var stekte løvetannknupper og skvallerkål i spaghetti, og skulle straks legge meg, ringte telefonen. Det var fra hjemmetjenesten. De hadde vært hos mor om kvelden. Hun som var der hadde ikke noen god følelse da hun dro i fra henne da kveldsstellet var ferdig, så hun reiste innom henne en gang til.

Jeg må si jeg setter pris på folk som tar jobben sin så på alvor, som ser mennesker. Det viste seg at mor hadde feber. Hun hadde tatt kontakt både med lege og sykehjemmet.

Jeg hadde ikke samvittighet til annet enn å dra tilbake til mor. Jeg hadde ikke lagt merke til noe da jeg var innom henne tildligere. Ringte ene søsteren min for både for å fortelle og holde meg våken på turen dit.

Jeg overnatter og her er fra slik neste morgen så ut.

Jeg satte opp alle dørene og fikk frisk luft inn gjennom rommene.

Mor var fortsatt slapp, men feberfri fra morgenen. Ble hos henne utover dagen. Jobba litt i hagen, tok opp panter som har kommet på avveie og tok med meg en akeleie hjem. Tok inn løvetann for å lage te. Fikk handla til henne og vi rakk å spise jordbær med fløte før neste post. Mor har noen aksjer i firmaet som faren hennes starta en gang. Det var generalforsamling og hun har ønska jeg skulle møte opp der i flere år.

I år ble det.

Heldigvis tok det kort tid og jeg kunne dra hjem til pusene.

Og heldigvis er situsjon til mor bitt bedre ifølge hjemmetjenesten. Så alt gikk bra, men dagen hadde en «pekefinger» å vise. Den må jeg ha i bakhodet. Men er også veldig takknemmelig over at jeg kan sitte her å blogge.

♥

Solen skinner og det er vår. Turen opp til min lille oase er så god.

Lykkens plass som jeg har døpt den vesle lommen inne i småskog, full av fioler.

Vandre oppover stien Gauksyra lager hvite prikker i skogbunnen.

Noen korte meter opp til plassen.

Sette seg ned på en stein, bare høre på lydene fra naturen og se.

Og alle skogfiolene som dekker området.

Sitte der og kjenne at stedet passer navnet sitt.

♥

Tenker på overskrift til innlegget, et innlegg som handle om besøk på kirkegården.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“Kaldt som i graven” var en overskrift som slo meg, her jeg sitter i en kald stue.

Men nokså upassende for innholdet, sjøl om panelovnen har slått seg av og der er kaldt her jeg sitter.

Nå er det gårsdagen jeg skal ta for meg, en dag med sol og litt varme på kirkegården. Her er fra tidligere i vår da jeg var der å danna med en oversikt.

For endelig fikk jeg gjort tanke til handling.

Jeg har skrevet om at jeg «arvet» fem graver etter faren min; foreldra hans, broren, en søster og en tante.  

Hadde kjøpt inn stemorsblomster for å plante ned.

Jeg pakka inn i bilen det jeg tenkte jeg måtte ha. Fikk parkert og gikk til verks. Gravene var helt dekt av gras.

Jeg starta med farfar sin grav, det var gamle gravsteiner og de var dekt av lav. Det var forresten alle gravsteinene, mose og lav.

Må se om det finnes noe for å få vaska bort dette.

Jeg krafsa så fingrene er såre i dag.

Men fikk laget en liten åpning for å plante ned.

Den neste var farmors grav. Fikk bor grastorva greit, men måtte bruke tid. Plutselig kommer det tårer i øynene, først tenkte jeg at det var tanker som handla om meg sjøl. Men da tårene kom tilbake en stund etter, enda sterkere, der jeg ikke hadde noen triste tanker, tenkte jeg at det måtte være sorga fra 1933 som enda satt i. For rundt grava sto det den gangen fem morløse unger, faren min var ti år og så full av sorg at han syntes han skjemte seg ut. En sorg som varte til han var gammel.

Grava fikk blomster.

Så var det faster mi, søster til far. Hun og mannen fikk ingen barn. Det sto en liten forfrossen plante på grava. Jeg fikk krafsa bort røtter og gras. Og så satte jeg ned stemorsblomstene i tillegg til den som sto der, på grava til faster og onkelen min.

Da var det gammeltante sin tur. Der fant jeg kanter av stein under grastorva.

Til slutt var det veslebror til far, han var ungkar i hele sitt liv. Men vi har et bilde av han etter et opphold for opptrening etter et slag, der står han og holder en dame i hånden. Og det er hyggelig, for det kan virke som han hadde en romanse der.

Det var den veste graven. Slik så den ut før jeg begynte.

Der var det også kantstener som til og med hadde bevega på seg i temperaturskiftningene. Men det ble et greit resultat her også.

Det ble mange timers arbeid å få dette ferdig.

Må nok tilbake for å legge på mer jord, men gravene hadde fått en oppjustering etter mange år. Far døde for fem år siden, og jeg regner med de ikke var på gravene etter far måtte levere inn serifikatet da han var 90. Det vil si at det kan være over ti år siden noen av gravene har blitt stelt.

På slutten var jeg kommet dit at jeg gikk barføtt, slengte med meg en genser og en plastpose jeg måtte tømme mange ganger fordi den ble full av mose og grastorv. Plutselig ringer telefonen. Først greier jeg ikke plassere navnet, men det var fra der jeg hadde kjøpt bilen min.

– Nei, jeg har ikke mista nøkler, svarer jeg på spørsmålet.

Men det var akkurat det jeg hadde gjort. For andre gangen mista jeg nøklene til bilen på kirkegården. Det var en som hadde funnet de og som hadde hengt de opp på toalettet.

Det er ikke verst, få beskjed om at nøklene var funnet før jeg hadde oppdaga de var borte.

Og så kunne jeg legge alt inn i bilen og kjøre hjem. Faktisk var jeg godt fornøyd med jobben jeg hadde gjort. 

♥

Sola skinner endelig. Så i dag har jeg ønsket og vært mange.

Men her sitter jeg med en masete pus som har vært på musefangst. Han ønsker jeg ikke på fanget mitt.

Syns innetid tar så mye tid når jeg er på data. Jeg greier ikke sitte ute med skjerm.

Gjør du?

Skal både det og slikt i dag.

Tenkte å ta med meg svelene fra i går inn til mor der mellomste søster med familie er. Men etter å ha snakka om dette ble jeg mer usikker, skulle jeg egentlig det…

Svelene ble laga til i går. Da kom lillesøster hit og vi tegna i den grå dagen.

Her hadde hun dratt og økten er over.

Vi drakk kaffe og spiste sveler.

Jeg fortsatte med denne tegninga, som jeg starta på for noen uker siden.

Fant ut at den fikk være ferdig.

Jeg ønsker å komme meg mer ned. Finne roen og være i den.

Tror det er veldig viktig.

Men nå skal jeg ut med spade og blomster til den nærmeste kirkegården der fem graver ser for triste ut. Fint å få det gjort før 17. mai.

Fin, fin dag til deg.

♥

Vannglass og trykke inn noen setninger for dagen, før den starter på ordentlig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har en plan om å stille på dugnad, til tross for gårdagen…

Før jeg sier mer om den dagen vil jeg si noe.

For den uka her har vært en fest hvordan alt har gått. Med denne kontrollen min og lysten til å bevege seg. Så i går dansa jeg ned til bilen og åla meg rundt inne i bilen med støvsuger og vaskefille. Og jeg tenkte; så bra, at dette går så fint.

Det var mot slutten noen muskler skikkelig kløp når jeg gjorde uvante bevegelser. Uansett all good.

Bilen ble levert for EU-kontroll og jeg traska glad ut i verden. Da oppdaga jeg at jeg hadde en kropp. På tur nedover til sentrum ville liksom ikke høyrebeinet være med på dette, det vil si, jeg fikk kjenne at jeg hadde en hofte, eller hoftekuler.

Og det skal en ikke.

Jeg pausa på en benk da jeg var kommet til sentrum og da jeg kom opp til søsteren min så jeg sliten ut, sa hun.

Dette var den kjipe delen av gårsdagen, den utrolige positive delen var at da jeg henta bilen etter kontrollen sto de bak disken med store smil og sa:

– Bilen ble godkjent.

De var glade de også, sa de. Tenker de tenkte på den store kostnaden jeg hadde for litt siden.

Da jeg kom hjem var jeg ikke til så mye mer. Stekte meg to tykke pannekaker til middag som tydligvis slo ut på vekta i dag.

Men i dag skal jeg altså prøve meg på dugnad, ta med vaskesutstyr til bygdas samfunnhus.

Drøyer det litt over tida, for tror fire timer vasking ikke er så lurt. Så det er planen i dag.

Ellers er det lørda her også.

Nakken er smurt inn med olje, for den er heller ikke helt i orden. Det starta også i går. Noen ganger er vi svakere. jeg tenker på alle nye vitaminer jeg putter inn, kan de sette kroppen ut en periode før kroppen tar imot?

Men vi står den av, vi står alt av. Humøret er på topp og gleder meg til jeg er hjemme igjen. Hos pusene. De er forresten ute nå, så jeg må få de inn før jeg drar.

Riktig fin lørdag.

♥

Trøtt som en dupp sitter jeg her. Lukker jeg øynene er jeg sikkert i drømmeland.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Skal motivere meg til å lage middag og burde vært ute en tur. Ute blåser det skikkelig surt. Fjellene er malt med snø. Og verre skal det bli.

Dette innlegget starta jeg på i går, da hadde jeg en dag som tok bort kreftene.

Nå skal jeg ikke skryte noe av disse kreftene, de er under pari.

Da jeg dro vekk gardinene mine til dagen i dag, så det slik ut.

For nå kan det virke som vinteren er tilbake. Men jeg er så opptatt av meg og mitt at jeg nesten ikke registrerer det. Og når jeg ikke skal ut å kjøre, er det greit.

Jeg mobliserte meg til en liten, stor oppgave for litt siden. Ut for å tømme bokhasibøtta. Sola skein da jeg gikk ut døra. Da jeg var kommet bort til kassa hadde det begynt å snø.

Snø vannrett!

Det var helt greit å komme inn til varmt vann med ingefær og sitron. Og det må jeg si, kanskje litt hviskende (må ikke forstyrre og vekke til livet tanker som boikotter meg), nå er jeg godt i gang.

Føler jeg.

Jeg tll og med mediterte i dag.

I HELE 4 minutter!

Jeg har laget meg en tabell (meg og tabeller…), for nå skal vitaminer inn på plana. Flere er for å øke energien.

Jeg må si jeg er fryktelig spent.

Så da får det bare snø.

Plana er også å komme seg ut til tross for…

Og i komfyren står brennesle på tørking.

Dagen i går var spennende, kjøring over to høydedrag der snøen lå langs veien. Det å sitte å gape kjeven sitt ut av ledd, til og med uten bedøvelse, var skummelt. Så var det apotek for å handle inn det legen mente jeg burde setter igang med. Innom pusene og lage meg en frokost som jeg tok med. For etterpå gikk turen til mor, der jeg varma opp middag til henne, spiste matpakken min. Satte til slutt på tv’n. Hørselen var ganske krevende for henne.

Blir usikker på om høreapparata har vært på lading.

Det var nok etter jeg kom hjem i går ettermiddag jeg prøvde å blogge, men ga opp etter få setninger.

Ett av opplegga mine her å legge føttene oppover veggen morgen og kveld. For å få væsken i beina til å bevege seg bort fra føttene.

Den ene lilletåen har vært ute i krigen igjen.

Stakkars lilletå.

Jeg kan ha det for travelt og da er det så lett og sparke bort i noe. Så da skjer dette inn i mellom. Men det går seg til.

Må nok prøve å konsentrere meg om å ta det mer med ro.

Og pusene…

I dag har de ingen lyst til å gå ut. Men det var spennende med fugler som søkte ly inntil huset utenfor badevinduet.

Nå ligger Achia i kurven ved siden av meg og Iris ligger ved føttene.

Og jeg spekulerer på om jeg skal ta føttene ned fra puffen, reise meg opp, ta på varme klær og gå ut i den hvite verden der snøen igjen lager verden melkehvit.

Hvordan er været der du her?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sentrifuga som går og dager som slår… og gir. En turbulent tid er gjennomlevd.

Ikke slik at den behøver å være flata ut, overhodet ikke. Og redd for at den ikke er.

Men jeg har også hatt fine dager, gode dager og kost meg.

At livet ikke er for pyser stemmer nok.

Nå sitter jeg i min gule stol.

Har hatt noen dager i trønderhovedstaden, dager som kom i møte som et svar på at nå var det det jeg skulle.

Søndagen fikk jeg en telefon fra mellomste søster om at nå var det på tide jeg kom oppover. Jeg spurte når hun hadde fri og det hadde hun allerede neste dag, så da ble alt bestemt og avtalt på kort tid. Puser som skulle bli med og en grusom tur for dem. Dagene ble veldig fort fyllt opp og hjemturen ble i går.

Mellomste søster og jeg hadde en fin tid.

Det ble noen intense dager, fikk tll et viktig møte og alt virka veldig fint. Neste dag var det likevel virkelig kaos, men en greier å stå og til å med kjøre i bytrafikk når en føler at verden faller sammen og fortvilelsen er større enn stor.

Kraftige ord, faktisk ikke overdrevet, men mer kan ikke skrives.

Turene på Grillstad i grått og rosa.

Blomstefloret.

Lunsj på Flipper, et spisested i området.

Henting av puser som ovehodet ikke ville inn i noe bur og igjen ble fulle av spy og dritt.

Jo da, det har vært turen. Både på godt og vondt.

Hjemme til kaldt hus, fikk skrudd på varme og tent opp.

Laga meg semuljegrynsgrøt og satte på tv’n. Måtte ha det enkelt.

Og så endelig fikk jeg regninga på reperasjon av tak. Holdt på å falle på baken da det viste seg den nesten var halvparten av beløpet jeg hadde fått oppgitt.

Kan jeg greier de andre tinga også, terrassen og utgang fra stua…

Et vilt øyeblikk da jeg fikk dette å vite.

Og i dag skal sommerdekk på og sannsynlig får jeg vite kostnaden på de siste «fornøyelsene» med bil, som riktignok ligger en drøy måned tilbake i tid.

Skal også hente markører og kode til turen i fjellet jeg har et ansvar for. Handle for mor og besøke henne.

Avtale ditt og datt, humpe videre på denne veien full av glede og sorg.

Livet ass…

♥

Søndagen er grå, jeg har var ute for å gå. Det var lite i treet…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Starter innlegget som en gåte, men svaret kommer lengre nede.

I gårkveld skrudde jeg opp varmen på stua. Det har vært så høye strømpriser den siste tiden, så jeg satte temperaturen ned til 18 grader. Men i går var jeg så i ulage at da kvelden kom satte jeg den opp. Ute var tepmeraturen oppe i 15 grader, men jeg var frossen. Det susa i hodet, det gjør det visst i dag også. Men i går var det liksom umulig det meste. Og jeg fant ut at jeg fikk holde meg hjemme hos meg sjøl. Ikke dra et sted, ikke møte et menneske.

Prøvde å jobbe i hagen, rydde i et blomsterbed – prøvde. Men kroppen var umulig i bruk, den fikk strekk, den var bare ikke samarbeidsvillig. Det var vel da jeg ga opp, denne dagen var ikke til noe. Og da må en bare godta det.

Jeg orka ikke en gang å tenne lyset, satt der i mørket og så på tv. Jeg fikk likevel laget meg middag. Skulle koke mandelpotetene i fløte og brente alt grundig. Så ingen suksess det heller.

Men i dag er heldigvis en ny dag. Godt det ikke er så kaldt i huset.

Tusla barfot ut i verden, over marken og ned til treet og det siste forsøket på å tappe sevje. Over hvitveisen som har poppa opp.

Jeg prøvde å ta ut sevja fra stammen i går, og det starta med å dryppe greit.

Da jeg kommer bort i dag var flaska falt ned og innholdet hadde blitt litt grumsete.

Så svaret på gåta er at nå er det slutt på å tappe sevje. Bjørka må få ha den for å brette ut sitt eget løv.

Skogen begynner å grønnes.

Nå blir det noen dager med å sanke bjørkeblad for bruk til te og kanskje bake rundstykker med bjørkeblad.

Våren er her med tydelige tegn.

Og den går fort. Slik har jeg liten tid til å koble ut, til ikke å virke.

Pusene er også glade over å kunne bruke uteverden.

Nye lukter og nye ting finne ut for Achia.

Og Iris tør plutselig å balandere på rekkverket, de to begynner å eie verden ute også.

Og jeg tenker litt ufrivillig på at huset må males, etter reperasjonene tidliger. Jo, jeg må bare virke.

Virker du godt?

♥

I går ble mobilen satt på vekking. Dager en ikke gleder seg til tenker en ikke på.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg våkna før klokka ringte og skjønte den var satt på varsling en time før jeg tenkte.

Det var dags for tannlege og ikke slik vanlig time. Det skal settes inn en bro.

Pusene fikk ut en liten tur, kopper ble vaska og så var det klart for turen til tannlegen.

Ting jeg gruer meg til tenke jeg ikke på, det holder når jeg ligger i stolen.

Der fikk jeg en durabel mengde med bedøvelse. To tenner skulle files ned. Jeg lå med lukka øyner og inn i mellom studerte jeg lyset i lampa. Den hadde så fine farger, prøvde å få hjernen til å huske dette for å kunne tegen det siden. For noe må en finne på når en ligger i en tannlegestol. Og jeg nøt synet av lampa og ville gjerne tegne den.

Så var jeg ferdig.

Tror nok jeg var litt tommelumsk. Skulle føre over penger fra en konto til en annen og sleit litt med å huske hvordan det skulle gjøres. For fornøyelsen var ikke rimelig.

Etterpå rulla jeg hjem igjen.

Dagen gikk.

En dag med lang samtale om viktige ting, mat etter hvert. Nå skal jeg snart ut på hjul igjen. Etternøleren fra påska kom også. Nå ligger eldstemann på rommet sitt, jeg skal atter til tannlegen. Denne gangen med moren min. Og så er det avtaler både foran og etter henting og tannlege. Litt mye, men inn i mellom går slikt.

Vi er ved en fredag og ute jubler våren.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De gule påskedagene går likt som alle dager, de går fort. Og så er vi i gang med dagene etter.

Når det er mange folk i hus blir det heller ikke tid til å blogge.

Så drar alle igjen.

I år ble det med mer bulder og brak enn vanligvis.

Så plutselig har pusene og jeg har huset for oss sjøl.

Denne påska var litt vanskelig å få oversikt over. Ankomsttid og avreiser ble forandret. Noen ble syke og noen fikk en ulykkelig slutt.

Men vi har kost oss til tross for slikt.

Gjorde malinga på egg enkel, men fikk farga de lett med løkskall.

Og det var påskeegg leiting.

Mellomste gjemte de ved lykkens plass.

Og ting gikk opp.

Vi fant egga alle.

Vi fikk turer i skogen både her og der.

Her er sommerfjøset for mormors eneste ku en gang i tiden. Det var noen rester etter golvet ennå, men veggene som enda sto i min barndom, er borte.

Her er det ett eller annet som blir studert.

For det er både mineraler og vekster som må studeres.

Fra trærne henger rakler.

Jeg fikk mekka sammen en sitronbollekake som vi steikte hos mor, med noen kaffekopper til.

Vi ble mange rundt et lite kaffebord.

Her er en tur med prøvesitting mellom tvillingtrea.

Noen busser gikk ikke fram hit jeg bor. Det å bo i grisgrente støk er ikke alltid så enkelt om en ikke har bil.

Jeg fikk låne en bitteliten bil med to dører til slutt, for min bil står på verksted og den jeg fikk låne etter jeg møtte en hjort så pelsdotter og glass lå strødd.

Yngste og hennes kjære reiste tidligere for gruppa BRÅK, som kjæresten spiller i, skulle ha konsert på Oppdal.

Det var påskeaften og kjæresten til mellomste tok buss og måtte hentes fordi bussen ikke går helt fram.

Som et lite mirakel fikk vi alt til å gå opp, ba flere inn til lammelår der en av gjestene var moren min der samarbeidet med tid og hjemmetjeneste må planlegges. Lammelåret ble lantidsteikt og de fløtegratinerte potetene ble kokt lett først, vi rakk en tur innom butikk og med å kjøre litt lenger fikk vi spart tid bort fra en ekstra sløyfe rutebussen tar.

Da folket kom kunne vi sette oss ved bordet og mor rakk å komme hjem til seg sjøl for kveldstell.

Elstemann skulle også komme, men ble ikke bra for kvalme og hodepine, så kanskje kommer han i dag.

Mellomste og hennes kjære ville ta bussen tilbake på søndag, for en fridag før hverdagen starta på igjen.

På søndag var været både surt og vått, så jeg syntes bare plankene som skulle ryddes kunne ligge. Og det er da det skjer, en nabo kjører forbi og vinker, samtidig som det blir vinket tilbake blir det tatt ett skritt tilbake der det står en blomstertønne…

Fallet var ikke til å unngå.

Det er bare å komme seg til lege, få tatt røntgen og funnet ut ståa. Han har det vondt.

Jeg blir sittende sammen med de i mange timer, det går ikke så fort på slike steder.

Røntgenbildet skal tolkes.

Til slutt måtte jeg dra, det begynner å mørkne og det har begynt å snø. Turen tilbake over fjella med snø som la seg som en slush substans, det var bare å ta i ro med den lille bilen. Jeg vil absolutt ikke skade flere lånebiler. Den holdt på å gå tom for bensin også, men kom meg fram. 

Det var brudd, det ble gipsing og en dårlig slutt på en påskeferie for de som satt tilbake på akutten.

For meg var det godt å plassere seg i ro, hjemme igjen.

Og så går dagene videre, i går hadde yngstesøster fødselsdag, så vi hadde en liten forfeiring sammen med mor og litt mer feiring ut i uka.

Håper livet blir både rolig og snilt for både de jeg kjenner og meg sjøl en god stund, nå. 

♥