Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De gule påskedagene går likt som alle dager, de går fort. Og så er vi i gang med dagene etter.

Når det er mange folk i hus blir det heller ikke tid til å blogge.

Så drar alle igjen.

I år ble det med mer bulder og brak enn vanligvis.

Så plutselig har pusene og jeg har huset for oss sjøl.

Denne påska var litt vanskelig å få oversikt over. Ankomsttid og avreiser ble forandret. Noen ble syke og noen fikk en ulykkelig slutt.

Men vi har kost oss til tross for slikt.

Gjorde malinga på egg enkel, men fikk farga de lett med løkskall.

Og det var påskeegg leiting.

Mellomste gjemte de ved lykkens plass.

Og ting gikk opp.

Vi fant egga alle.

Vi fikk turer i skogen både her og der.

Her er sommerfjøset for mormors eneste ku en gang i tiden. Det var noen rester etter golvet ennå, men veggene som enda sto i min barndom, er borte.

Her er det ett eller annet som blir studert.

For det er både mineraler og vekster som må studeres.

Fra trærne henger rakler.

Jeg fikk mekka sammen en sitronbollekake som vi steikte hos mor, med noen kaffekopper til.

Vi ble mange rundt et lite kaffebord.

Her er en tur med prøvesitting mellom tvillingtrea.

Noen busser gikk ikke fram hit jeg bor. Det å bo i grisgrente støk er ikke alltid så enkelt om en ikke har bil.

Jeg fikk låne en bitteliten bil med to dører til slutt, for min bil står på verksted og den jeg fikk låne etter jeg møtte en hjort så pelsdotter og glass lå strødd.

Yngste og hennes kjære reiste tidligere for gruppa BRÅK, som kjæresten spiller i, skulle ha konsert på Oppdal.

Det var påskeaften og kjæresten til mellomste tok buss og måtte hentes fordi bussen ikke går helt fram.

Som et lite mirakel fikk vi alt til å gå opp, ba flere inn til lammelår der en av gjestene var moren min der samarbeidet med tid og hjemmetjeneste må planlegges. Lammelåret ble lantidsteikt og de fløtegratinerte potetene ble kokt lett først, vi rakk en tur innom butikk og med å kjøre litt lenger fikk vi spart tid bort fra en ekstra sløyfe rutebussen tar.

Da folket kom kunne vi sette oss ved bordet og mor rakk å komme hjem til seg sjøl for kveldstell.

Elstemann skulle også komme, men ble ikke bra for kvalme og hodepine, så kanskje kommer han i dag.

Mellomste og hennes kjære ville ta bussen tilbake på søndag, for en fridag før hverdagen starta på igjen.

På søndag var været både surt og vått, så jeg syntes bare plankene som skulle ryddes kunne ligge. Og det er da det skjer, en nabo kjører forbi og vinker, samtidig som det blir vinket tilbake blir det tatt ett skritt tilbake der det står en blomstertønne…

Fallet var ikke til å unngå.

Det er bare å komme seg til lege, få tatt røntgen og funnet ut ståa. Han har det vondt.

Jeg blir sittende sammen med de i mange timer, det går ikke så fort på slike steder.

Røntgenbildet skal tolkes.

Til slutt måtte jeg dra, det begynner å mørkne og det har begynt å snø. Turen tilbake over fjella med snø som la seg som en slush substans, det var bare å ta i ro med den lille bilen. Jeg vil absolutt ikke skade flere lånebiler. Den holdt på å gå tom for bensin også, men kom meg fram. 

Det var brudd, det ble gipsing og en dårlig slutt på en påskeferie for de som satt tilbake på akutten.

For meg var det godt å plassere seg i ro, hjemme igjen.

Og så går dagene videre, i går hadde yngstesøster fødselsdag, så vi hadde en liten forfeiring sammen med mor og litt mer feiring ut i uka.

Håper livet blir både rolig og snilt for både de jeg kjenner og meg sjøl en god stund, nå. 

♥