Tretten dag jul og mere til

 

 

 

Første uka i et nytt år er straks over. Jeg tok kontroll og gikk på. Men noe er ved det gamle. 

 

 

 

I fjor skriver jeg at jeg skal ta et sammendrag av året som har gått, altså 2022, men jeg har bare lest meg opp til februar.

Det samme kan jeg si i år. For året kom og tok meg.

Kanskje får jeg det likevel til i år…

Med en dag mindre å jobbe i og alt for mange timer i undertid.

 

Andre januar var jeg på plass. Og så satte jeg i gang.

Først var det planer.

Og det viser seg at planene fungerer, for jeg har en god følelse av mestring etter den første lille uka i det nye året.

Nesten slik at jeg ikke tør si det høyt -.

 

 

Første nyttårsdag ble det en gåtur. Allerede på ettermiddagen andre nyttårsdag dro jeg på styrketrening. Onsdag tok jeg den samme runden og torsdag igjen var det bassengtrening.

I går var det en dag uten fysisk aktivitet for aktiviteta sin skyld, men da arbeidsdagen var slutt kunne jeg føre inn tre timer for mye arbeidstid, er på tur til å rette opp.

 

Og så viste det seg mor ikke hadde mer opptenningsbriketter. Hun trenger mye varme, så dette var ikke bra.

Mor har fire ganger besøk av hjemmetjenesten om dagen, så etter å ha hørt med flere om de kunne hjelpe henne, ringte jeg hjemmetjenesten. De skulle prøve å få det til, fikk jeg til svar.

Etter arbeid dro jeg innom butikken, årets første butikkbesøk for å handle inn opptenn.

Korta mine er fortsatt borte fra da de kom bort i slutten av året, både sperra og bestilt de fleste opp igjen. Men jeg hadde Coop-pay, så regna med det skulle gå bra.

Det viste seg ikke gikk, Coop-pay er knytt opp mot kortet og ikke kontoen til kortet.

Jeg fikk ikke betalt.

 

Spurte om de hadde Vipps, men nei…

Heldigvis var det en av betjeninga som skjønte problemet, henta sitt og fikk betalt… så da kunne jeg Vippse henne.

Slik hadde jeg med opptenning inn døra til mora mi.

Da jeg kommer inn er det et stusselig syn som møter meg. Mor sitter nedbreid, fryser likevel, med sine røde øyner på grunn av betennelse.

 

Var med henne til lege dagen før, heldigvis var det en liten bedring på øynene.

Fra hjemmetjenesten hadde det kommet ei som bare hadde sett på ovnen, men sikkert ikke hatt kunnskap over hvordan hun skulle tenne opp en ovn.

Jeg var litt oppgitt over folk, over mankoen til å ville hjelpe. Mor brenner i ovnen hver dag, men det var tydelig ikke noen som hadde bitt seg merke i at ut av mors pipe kom det ikke røyk denne kalde fredagen. Tenker at folk kan bry seg for lite.

 

Men jeg fikk henta en dyne, lagt på en varmeflaske, tent opp i ovnen.

Oppdaga også at hun ikke hadde spist siden morgenen, så varmet opp middagen, kokt kaffe slik at både varmen og stemninga steig.

 

Da jeg var på tur hjem mange timer senere, foreslo hun at jeg kunne overnatte, men kjente at jeg måtte hjem. Sa jeg kom til å overnatte hos henne til uka.

Så satt jeg i bilen på tur hjem.

 

 

Fikk litt tid hos meg sjøl også, med lydbok. Lydboka fulgte meg nesten inn i søvnen.

 

I dag våkna jeg til trettendagsjul, som er av disse nedpakkingsdagene før jul.

Og jeg begynte å ribbe treet.

Samla julestæsj på spiseborde.

Nå må jeg hente ned kasser før det bli for mørkt.

Og så kan det være godt med en gåtur også.

 

Ønsker deg som er innom en riktig fin og god lørdag. Håper uka di har vært fin.

 

 

 

 

 

 

Frodith sin utfordring dag 3

 

 

 

Tredje januar og ny utfordring. Tur står det på lista. Og tur skal bli.

 

 

 

Det er Frodith som utfordrer.

 

Jeg la meg tidlig i går og står opp seint i dag. Jeg er stiv og støl etter kveldens styrketrening. Muskler krøller seg i krampe og jeg skjønner at nå må jeg fram med magnesium.

 

Etter å nesten jobbet meg svimmel, skrur jeg av dataen og ser på sola som ha kommet til toppen på fjellet. Mens jeg tar på meg ull og det som må til, forsvinner den og ligger igjen som et minne.

Verden har blåna og jeg vet ikke om turen skal gå opp eller bort.

 Det blir opp.

Og ned.

Nesten nede ved hovedveien lyser to julehus.

Tidligere bodde to av fars søskenbarn i disse to husene.

Det første til venstre var skole da far var liten.

Nå bor tre-menning av meg i det nederste huset. En fir-menning med mine barn og en fem-menning av eventuelle barnebarn.

Og i det som var skole bor det også utvaska slekt.

 

Dette ble turen min, vandring på is og i slektskap.

 

 

 

 

 

 

 

Over en kopp kaffe

 

 

 

Så er huset tomt, ute snør det stille. Inne er det nesten stille. Juletreet lyser forsiktig, for ennå er verken jula over eller et velbrukt år over.

 

 

 

 

Jeg kan skrive om så mye. Om at huset er tomt eller at jeg innvier en av julegavene. Eller et sammendrag over et år som holder på å rakner bort.

Jeg kan skrive et sammendrag av jula eller alle som har gått ut av livet, både de unge og de eldre.

Livet.

Og døden.

Men starter med noe lett.

 

Hva ønsker du deg, spurte yngste før jul.

 

Først kom jeg ikke på noe, men så kom jeg på presskanne. Liten også, sa jeg.

Før julekvelden får jeg høre om at hun hadde kjøpt en presskanne, men at beholderen var ødelagt.

Det er det som kan være problemet med presskanne, at beholderen blir ødelagt. Jeg har hatt mange presskanner.

Men så pakker jeg ut en liten presskanne, en akkurat-passe-presskanne for meg. Sammen med en «piper». En greie jeg kan koble på for eksempel nøklene mine.

Nå er jeg rimelig flink til å huske å legge nøklene på en fast plass, i en skuffe.

Men jeg mister andre ting.

Akkurat nå er to viktige ting borte. Kommer tilbake til det.

 

I dag testa jeg den lille kanna.

Her er den aller første gangen jeg slår kaffeen ut.

Og her står en nytrukken kopp med kaffe.

Det smakte godt med kaffe og «frokost» langt på dag.

For i dag ringte klokka…det vil si, den ringte ikke…jeg våkna før. Til tross for kort natt.

I gårkveld, tosammen, snakka yngste og jeg i skinnet av talglys og julemusikk; om slitenhet, forventninger og jula.

I dag var vi trøtte, da vi skulle ut på veien for å nå en buss. Vi skulle ut på de forskrekkelige veiene. Sannsynlige en av Norges dårligste veier på denne tida, veien fra fylkesgrensa og til Kyrksæterøra.

Var mange hjulspor utom veien, da jeg kjørte den igjen dag.

Men vi rakk både bussen og holdt oss på veien. De var heldigvis ikke så ille som sist jeg kjørte her.

I går kom svoger og søster kjørende, den verste strekninga fra Trondheim.

Før jul kom tanteungen og yngste, tanteungen har kamera i bilen og la ut klippet på TikTok. Klippet fått over hundretusen treff. Det var verste veien på hele strekninga fra Asker.

Så dette er litt av en strekning.

Da jeg kom hjem la jeg meg ned for å forlenge natta. Og jeg sov gladelig noen timer til.

 

Mens jeg skriver mørkner det, sjøl om dagen har lysna med en halv time allerede fra 22. desember.

 

Så var det temaet som handler om ting jeg skulle hatt «piping» på.

Her fra 13. desember og siste gangen jeg så brillene mine.

Og innlegget jeg skrev om den turen.

I dag er det omslaget til mobilen som burde hatt en «piper», nå har jeg leita, ringt flere steder uten positivt resultat. I omslaget har jeg mange kort.

 

Når jeg blir sliten nok greier jeg ikke følge med hva jeg gjør.

Jeg bruker å være snar til å ta mobilen av omslaget, akkurat fordi det er så mange kort. Dette legger jeg i samme skuff som nøklene plasseres i, men i dag lå det ikke der.

Litt desperasjon før jeg skulle kjøre yngste til bussen…hvor var det blitt av?

Har spora det tilbake til at jeg hadde putta det i lommen da jeg var på butikken i går.

Så yngste har rett, jeg bør ha «piping» på det meste, til og med meg sjøl inn i mellom.

 

Det blir nok godt med et nytt år.

Ny start på alt.

 

I kveld skal jeg slappe fullstendig av. Til tross for ting som kommer bort.

Det var enormt godt bare å sitte her, ikke skulle noe. Bare kose meg med bokstaver og setninger. Kaffekoppen er tom for lengst og ute er det helt mørkt.

 

Og kanskje, endelig, får jeg lese meg opp på det dere har bedrevet i jula…

 

 

 

 

 

 

Gaven

 

 

 

Julen ser ut som en jul. Hvite jorder og trær med snødekte grener. Det er stille i huset.

 

 

For et renn det har vært, men om ikke alt ble ferdig ble det jul allikevel

Forberedelsene startet i uker før høytiden. Plutselig var jeg i gang med julegavene. Brukte en hel søndag på første gaven, en gave jeg plutselig visste hva skulle være. Ett av tilbuda som kom seilende inn i mailboksen på en dag jeg ikke vil handle en ting, fanga meg likevel.

Tilbud på en fotobok.

 

En drøy uke før jul, en grå dag da det første snøfallet hadde regnet bort, tok jeg med meg saga til skogs.

Regndråpene hang på greinene.

Og treet fant jeg uten mye leting.

Fra jeg var lita har jeg vært vant til bruken av furu, så juletreet må være et furutre. Det er en tresort det vokser mye av på nordvestlandet.

Det var et veldig passende tre.

Målsetningen om at det skulle være full jul kvelden før lille julaften ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg, men juletreet ble pynta.

 

 

I god tid før jul kom fotoboken. Det er ikke så enkelt å finne gave til noen som har levd over 90 år. Så en bok med minner håpte jeg ville være en fin gave. Jeg var nervøs da jeg åpna boken, nå hadde jeg unngått det meste av tekst, men likevel…

Og kvaliteten på bildene-.

Jeg var spent.

Bladde meg utover og fikk en uventa reaksjon, tårene kom, av mine egne bilder som jeg sjøl hadde plukka ut. Bildene og minnene ble liksom litt sterke.

Men tenk om dette slo til på samme viset hos henne som skulle få gaven… 

 

Så var julen i gang. Barna kom hjem, om en med noe mer dramatikk, men når alt går bra er det bra.

Yngste og jeg kjørte for å hente mor, samtidig pynta vi det søte, lille juletreet hos henne og pakka kofferten og tok henne med oss.

Endelig var julekvelden her med middag.

Vi var åtte til bords.

 

Og så det som var kveldens høydepunkt i mange år.

Oppakning.

En av de første gavene som blei pakka ut var denne.

 

Boka.

Fotoboka.

Og mor forsvant inn mellom permene.

Hun var helt bortevekk med boka.

Hele familien henne, tilbake til da far levde.

Noe fra hennes egen ungdom.

Barn, barnebarn og oldebarn.

Boka traff. Den var midt i blinken. Både mor og døtrene mine ble rørt.

Mor sier det jeg håpte på, at hun så flere og flere ting ved hver gang hun så i boka.

Og hvor mange ganger hun har sett den til nå, vet jeg ikke.

Men det er mange.

Den skal ligge framme, på bordet der hun bruker å sitte har hun sagt.

Og meg gleder det veldig, at gaven jeg brukte en dag på – traff.

Bokomslaget er fra 80-tallet, mor og far besøker meg og vi er på tur på Bygdøy. Før vi drar dit får vi alle en storveies nyhet, det er kommet en lita jenta til verden. Mor og far er blitt besteforeldre til det første barnebarnet.

De var lykksalige.

I boka er alle de som kom og de som er dratt. 

 

 

Ellers var mor skeptisk på å reise bort, hun grudde seg.

Mor er slik, hun gruer seg. Men etter hun kom hit har hun det så bra, folk rundt seg hele tida. Hun sover godt. Tror nesten hun ikke har lyst hjem.

Barna er her alle tre. Men i dag blir vi bare fem til middag for i dag reiste faren. Søster mi og datteren hennes kommer ikke i dag. Så slik rusler jula avgårde.

Den roer ned.

Det har vært hektisk, men vi har har delt. Alle har tatt ansvar for «sin» middag. Det blir mer kaos, mer rot, men det må en bare tåle. Og å slippe kontrollen, det kan kanskje være det verst.

I går fikk jeg gått meg en tur med mellomste.

Julekvelde viste det seg at kostholdet i det siste og julens mat ikke var forenlig. Så om kvelden ville ikke kroppen beholde all den feite maten… Men gleder meg til normalt kosthold. I morgen skal vi forresten ha søtpotetsuppe. Vi har det fint, det er andre dag i jul og enda noen dager igjen av 2023.

 

Fortsatt god jul.

 

 

 

 

 

5. uke i ny periode

 

 

Nå er jeg i gang med femte uka. Dette prosjektet skal vare fram til siste uka før jul. Det er en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette.

 

Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.

 

 

 

 Bakgrunn:
  1. Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
  2. Øve på å få en timeplan og struktur inn etter sjukemelding
  3. Få opp energien
  4. Bedre form
  5. Booste stemningsleie
  6. Vektnedgang

 Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**

 *Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier

 **Spise innen 8 timer og faste i 16 time

 

 

 

 

Hvordan har uka gått, forrige uke, noe forsinka?

 

Mat:

Plana er delvis fulgt. Har spist ned matbehov og søtbehov.

 

 

Bevegelse:

De tibetanske ritene ble ikke utført hver dag og bevegelse ute gikk ned den uka. Grunnen er både snøen som kom og at jeg var tilbake til jobb. Ingen av dagene ble målt til optimal skrittlengde, så her må strategien legges om.

 

Energi:

Energien har vært fin hele uka, men ble sliten i helga over kjøring på glatte veier og den kalde natta.

 

Vondter:

Bare vanlig stivhet.

 

Humørskala:

Fint humør.

 

Meditasjon:

Hadde en dag med meditasjon.

 

Vekt:

Ned ca. 100 gram og nedgang fra start 4,1…ha, ha… må ta med hver smitt og smule.

 

Første innlegg ligger HER

Andre innlegg ligger HER

Tredje innlegg ligger HER

Fjerde innlegg ligger HER

Bildet er tatt av G Lopez fra Pixaba 

 

 

Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil det første måltidet ikke være før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil det være normal frokost. Mer bær skal inn i kostholdet. Noen dager kjøres vegansk/vegetarisk kosthold.

Sukker skal bortimot bort.

Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som kostholdet vil bygges over.

Noe av det viktigste er bevegelse. Tibetanske riter skal gjennomføres daglig og har 7 repitisjoner. Vil gå opp i 9 i løpet av uka. På grunn av arbeid, snø og lysforhold legger jeg bort kravet om daglige skritt ute. Målsetninga er likevel  komme seg ut minst tre ganger i kommende uke. Ellers skal jeg ha en prøveøkt med vekter denne uka og jeg vil komme meg i varmebasseng på trening.

Satser på minst to meditasjonsuker.

Femte uka er i farta.

 

 

Ukens plan:

 

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl. 13 brød med egg og paprika – kl. 16 kylling med grønnsaker og byggrynsris – kl.19 kjøpbrød + te

Bevegelse: Tibetanske riter 

 

 

Tirsdag

Mat 5:2: to måltider på 250 kcal

Bevegelse: TR, styrketrening i fellesskap

Meditasjon

 

Onsdag

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15pizza – kl. 18.30 te og valnøtter

Bevegelse: TR, tur ut

 

Torsdag

Mat 16:18: Drikke – kl. 12 brød m. egg – grønnsaker og karbonade

Bevegelse: TR, varmebasseng

Meditasjon

 

Fredag

Mat 5:2: Drikke – to måltider der hvert er 250kcal

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Lørdag

Mat: En vanlig dag fri fra plana

Bevegelse: TR,

 

Søndag

Mat 16:8: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

 

 

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan denne uka har går. Nå er dette nest siste uka før jeg legge kontrollen bort til etter jul. Andre uke i gang etter ukene med sykemelding.

 

 

 

4. uke i ny periode

 

 

Så er jeg inne i den fjerde uka. Dette prosjektet skal vare fram til siste uka før jul. Det er en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette.

 

Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.

 

 

 

 Bakgrunn:
  1. Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
  2. Øve på å få en timeplan og struktur inn etter sjukemelding
  3. Få opp energien
  4. Bedre form
  5. Booste stemningsleie
  6. Vektnedgang

Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**

*Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier

**Spise innen 8 timer og faste i 16 time

 

 

 

 

Hvordan har uka gått, forrige uke, noe forsinka?

 

Mat:

Plana er delvis fulgt. Spiste mer i helga.

 

 

Bevegelse:

De Tibetanske ritene alle dager utenom torsdag og fredag, på onsdag gikk jeg opp i 7 repitasjoner. Daglige skritt ble nådd gjennomsnitlig utenom på torsdag og fredag. Greidde ikke komme over 5000 skritt, hadde en gjennomsnitt på 2419 skritt om dagen.Søndag gikk jeg lengst, 4314 skritt.

 

Energi:

Ble dårligere utover uka, men nedetid torsdag og fredag.

 

Vondter:

Stivheten.

 

Humørskala:

Helt greit humør.

 

Meditasjon:

Fikk ikke startet.

 

Vekt:

Ned 1,2 kilo fra sist fredag. Tilsammen 4 kilo ned.

 

Første innlegg ligger HER

Andre innlegg ligger HER

Tredje innlegg ligger HER

Bildet er tatt av G Lopez fra Pixabay

 

 Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil det først måltidet  ikke være før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager  vil det  være  normal frokost.  Mer  bær skal inn i kostholdet. Noen dager kjøres vegansk/vegetarisk  kosthold.

Sukker skal bortimot bort.

Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over.

Noe av det viktigste er bevegelse, slik at Tibetanske riter er på programmet  igjen med 7  repetisjoner og at hver dag må over minimum 2000  skritt. To  dager  denne uka skal  over  5000 skritt. I og med det ikke gikk etter planen forrige uke, fortsetter jeg programmet fra da. Etter hvert må  mer inn, både vekter og kondisjon.

Fjerde uke er i gang.

Denne uken skal jeg forsøke å få meditasjon inn.

 

Ukens plan:

 

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bærsmoothie – kl. pizzaboller – kl.19 Smake på brioche (brød til jul)

Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut

Meditasjon

 

Tirsdag

En normal dag.

Bevegelse: TR, tur ut

 

Onsdag

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15pizza – kl. 18.30 te og valnøtter

Bevegelse: TR, tur ut

 

Torsdag

Mat 16:18: Drikke – kl. 12 brød m. egg – grønnsaker og karbonade

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Fredag

Mat : Drikke – etter kl. 12 en vanlig dag

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Lørdag

Mat: En vanlig dag fri fra plana

Bevegelse: TR, tur ut

 

Søndag

Mat 16:8: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

 

 

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har går. Nå er det fire uker framover mot jul, dette er en prøve med å øve. Denne uka begynner jeg på å jobbe etter 8 uker sykemelding

 

 

 

Vind, regn og drikking

 

 

 

Bare en regnfull onsdag. Og så blåser det. Ganske kraftig, faktisk.

 

 

 

Jeg sitter i stolen min å drikker.

Slik jeg bruker.

Uten jeg er en dranker. Jeg drikker nok mer enn før.

Prøver.

Vannet er kokt opp og den halve limen krysta opp i glasset. Og så står et mindre glass med shot, men bruker ikke shot-glass, jeg har et lite melkeglass fult av oppkokt ingefær, sitron og pepper.

Morgendrikken min.

 

Er det bra å drikke dette, tjaaa… Jeg vet nok ikke det, men troa hjelper sikkert.

Spekulerer på om jeg får tatt tur i dette været, og hvor jeg skal gå.

Uansett, først skal jeg drikke.

 

 

I går tok jeg for meg noen tomater, de hadde begynt å bli myke. Det lå også en halv paprika, en snacks paprika, en slapp brokkoli og noen tafatte vårløker i kjøleskapet. Jeg tok alt i en gryte sammen med hvitløk og chili og kokte lenge. Så i dag tror jeg det blir pasta med grønnsaks-saus til middag.

Økte opp de Tibetanske ritene i dag, fra 5 til 7.

 

 

Ute tordner og lyner det også. Det er en skikkelig værdag.

Fikk melding om at han som brøyta veistubben min sist vinter, ikke kan denne vinteren. For dårlig traktor. Så det kan hende jeg bare la meg snø inn og lage meg parkering nedmed veien. Og så klart vil det bli mye trening, men likevel kan det bli på kanten av hva jeg klarer.

De åra jeg har bodd her har det vært vanskelig å få noen til å brøyte. Får oftest nei, når jeg spør. Det er kanskje 100 meters vei.

Først helling rett fram, så en sving med helling og rett fram med fortsatt oppoverbakke.

Har slitt mye i denne veien oppover åra.

Her er fra 2015.

Her fra desember 2021.

Og jeg nok kunnet funnet minst ett innlegg for hvert av de åra jeg har bodd her.

 

 

 

Det har blitt kveld.

Det har vært masse vær, men jeg kom meg ut.

Ut oppi haugen.

Med alt sitt.

Her fant jeg blåbær sent på høsten.

Det er grå høst, eller mest gul/grå.

Ut på fjorden gikk sjøen hvit.

Jeg så om jeg så noe som kunne passe til juletre.

Finner jeg ett, kan jeg merke det, så er det bare å gå for å hente det.

Ja, det er mine trær.

 

 

Etterpå ble det dusj, middag og så tur til mor.

Kaffe, lillesøster og strikking.

 

Jeg har sendt melding både til Nav og arbeidsplassen at jeg tenker å begynne å areide på mandag.

Har vært sykemeldt i åtte uker.

Det er nok.

Håper energien popper opp når jeg er tilbake.

Og så klart håper jeg at jeg fortsatt kan greie turene, maten, ritene og alt det.

 

Da er denne dagen over også.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En kveld sammen med gjengen

 

 

 

Mange mil for middag. Men koselig og verdt det. Noen ganger må en ta turen.

 

 

 

Mørket senka seg da turen gikk over fjella på tur til Trondheim. Lysa på bilene traff meg inn i øynene mens jeg hørte på en lydbok om øyner.

Rakk meg innom Elkjøp med fotoapparatet. Resultatet var mange bilder av butikkgolvet. Butikkmannen skrudde og trykte. Han mente det var bra etter mange svarte og noen bilder av golvet.

Da jeg var framme i Trondheim og skulle ta bilde var bildene igjen svarte. Så mobilen måtte fortsatt være den som tok jobben.

Syns dette første var så morsomt, ikke alltid bilder behøver å være skarpe.

De kan formidle en stemning.

Talglys er tent i hele leiligheta.

Vin i glassene.

Deilig duft av middagen i vente.

Yngste og kjæresten var i full aksjon på kjøkkenet.

Mellomste datter og jeg snakka sammen i sofaen.

Og faren som satt nedbreidd i pledd i en stol, var også med i praten.

Ja, jeg hadde også funnet meg et pledd. For det var kjølig i Trondheim og det var det i leiligheta også.

Men det hadde ingen ting å si for hyggen.

De er i gang med å pakke ned og jeg skulle ta med meg noen sekker utover som de valgte ikke å ta med seg ned til Oslo.

De har bodd der i over et år og fikk seg raskt et koselig hjem.

HER er de første bildene jeg fikk tilsendt etter de flytta inn.

Så nå bryter de opp. Jeg er spent på de neste skritta på veien de tar.

 

Etter hvert var maten ferdig og vi kunne sette oss til bordet.

Fikk servert en nydelig vegetarrett, en lasagne med salat til. Praten gikk lett og ledig om alt og ingenting. Og noen alvorlige aspekt.

Slik livet her.

Og vi snakka om de to på Island og tilsendt bilder av geysir.

Da kvelden var over satt mellomste på ned dit hun bor og sitt liv.

Så kjørte vi ut fra byen.

Det hadde vært snakka om jula, så nå blir vi en til. Faren har feira sammen med oss de fleste år, en par uten mener jeg.

Han blir med i år. Det går greit.

En jul vi hadde en kjæreste med faren sin på besøk, reagerte den faren så på at vi feira jula sammen. Han mente barna kunne få falske forhåpninger. Husker jeg ble overraska over at noen i hele tatt kunne tenke slik og barna var voksne forlengst.

Når en har felles barn er det greit man kan omgås, det var viktig fra den gangen bruddet var et faktum.

Når det gjaldt jula hadde jeg dette ønsket om at de skulle få oppleve de rammen de hadde vokst opp med.

Og slik ble det.  

Arbeidskrevende, også for barna. Slik at de sitter igjen med både positive og negative erfaringer, men vil likevel ha jula. Sjøl om vi har snakka om at vi kanskje bare skal feire anna hver jul, for tida går så fort.

Det er i alle fall koselig og samles. Og i år har vi snakka om å gjøre det enda enklere. For tror en blir flinkere med masse øving.

 

Da jeg satte meg i bilen min og hadde kjørt omtrentlig en kilometer oppdaga jeg at fotoapparatet lå i bilen min. Det som faren hadde tatt på seg å skulle levere inn for meg, for det må ha en reparasjon. Syns ikke om å ta svarte bilder. Men da var jeg såpass sliten at det å snu for så å gå ut med kameraet, føltes for krevende.

Derfor få mobilbilder fortsatt være alternativet til illustrasjoner.

 

Klokka hadde passert et par minutter over midnatt da jeg parkerte utenfor mitt eget hus og kunne gå inn for å lande.

Det var godt det også.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En liten fredagsrapport

 

 

 

Lime og ingefærshot. Fredag. Fortsatt kaldt. Etter hvert må dagen bli mer aktiv. 

 

 

 

Det er så godt å sitte her uten stress i kroppen.

Bare være.

Være i stolen min.

Usikker på hva jeg skal pakke inn i dagen. Skulle vært en tur inne på sentrum. Også en tur innom mor. Da må jeg i så fall dra snart.

Usikker på om jeg bare skal la en dag til gå uten den turen til sentrum.

 

 

Skal helt andre veien om noen timer.

Tar med meg fotoapparatet, det ga meg bare rosa bilder for en tid tilbake.

Yngste var hjemme og testa for litt over en måned siden.

Hun styra og fikk noen bilder, nesten et klart ett fra henne i stolen sin…

Men det var mange av denne typen.

Jeg tenker meg innom der det ble kjøpt.

Det betyr en stopp i Orkdal.

Sitter på med faren til barna derifra.

 

 

Yngsteberta skal ha avskjedsmiddag, på slutten av måneden flytter de til Oslo.

Akkurat nå er hun lei seg, det har vært noen år i Trondheim og hun har et stort kontaktnett, så det er rart for henne.

Skjønner det.

Og jeg har så klart ønsket de fortsatte å bo i Trondheim, men en skal også utfordre seg – så støtter dem i planene. De flytter uten å vite så mye. Det er spennende, det syns jeg også.

Og går det ikke kan de bare flytte opp igjen.

 

 

Mor bestemte seg for å ikke bli med på middagen, hun var også invitert. Vi skulle overnatte hos søsteren min. Men mor syns det var for kaldt og det har hun rett i. I tillegg har søsteren min et stort hus de ikke har for mye varmen i. Så en slik utflukt kan bli skjebnesvanger for en dame på 91 år som er veldig varmekjær. Dermed bestemte jeg meg for en kort tur jeg også, hjem i kveld.

 

 

Broren blir heller ikke med. Han bestilte tur til seg og sin kjære på hennes fødselsdag. Turen ble bestilt for et halvt år siden, de skal også på konsert med en artist de begge liker.

Og turen gikk til… Island.

Krysser fingrene for at det ikke blir noe utbrudd.

 

 

Så det er bevegelse rundt meg.

Jeg syns det er greit å komme hjem i kveld/natt. For å ikke skiple for mye i det jeg sjøl er i gang med; mat, bevegelse og tanker.

 

En liten fredagsrapport.

Ønsker deg en fin og god fredag.

 

 

 

 

 

 

 

Fiskerkvinnen i champagne og Waterboys

 

 

 

Noen ganger kommer urinstinktet fram(fiskerkvinnen). Bland det med nostalgi(Waterboys) og feiring(champagne), blir det en historie fra virkeligheten.

 

 

 

I dag skal du få musikk til innlegget, bare for at det passer. En av mine favoritter fra det bejaende 80-tallet, Waterboys. 

 

Nå er ikke jeg noen mann, men i går slo jeg til som jeger- og fiskerkvinne i en verden av champagne.

Og det var vakkert. Men kan være strevsomt også…

 

Her er jeg kommet ned til sjøen, ser du – fjorden er som champagne.

 

“Klukk, klukk” sa det innmed svaberga.

Det var bare en intens glød, en fullstendig harmoni og fryktelig iskaldt.

Sluken var festa og de tova vottene skulle berge meg.

Men først fiska sluken vottene, fikk skilt disse to som ikke hadde noe med hverandre å gjøre.

Så kasta jeg… først ville det seg ikke.

Etter noen kast gikk det kast i kast.

Og plutselig så jeg noe falt i vannet som ikke skulle i vannet, samtidig som jeg fikk denne følelsen av fisk eller bunn...

 

Det som hadde falt i vannet var sveiva på snella.

Jeg lot snøre være snøre.

Kikka ned i vannet etter det som hadde falt av.

Der nede i sjøen lå sveiva.

Heldigvis var det ikke så dypt.

Fikk lagt meg langflat på berget, dro ermet godt opp og fiska sveiva på land.

 

 

Faktisk føltes sjøen varm i den kalde lufta.

Det hjelpte likevel ikke med sveiva, for det var en skrue også som måtte være der for å få det til å virke.

Og den var ikke å se, eller kjenne -.

Så jeg måtte dra snøret inn med handmakt, tak for tak, og noe lite var med opp.

En liten makrell som jeg vurderte om jeg skulle kaste ut igjen.

 

 

Den var liksom helt på grensa. Men landa på at den var akkurat over grensa.

Snøret var blitt en floke, uten håp, som hadde floka se inn i tang og kvist.

 

 

Så fant ut at tida var kommet til matpakke og te mens jeg vente på at sjøen skulle felle for å se om en skrue kom fram.

This is a fisherwoman…altså ikke en mann, som i sangen til Waterboys.

Her er utsikta mi, og sjøen klukka fortsatt vennlig.

Jeg så bortover mot stranda der sommerens badeplass lå.

Den frista ikke i dag, sjøl om sjøen var varmer enn lufta.

 

Til slutt hoppa jeg ned fra trestammen jeg satt på.

Tok med meg brødskiva og tekoppen og gikk ned på svaberget.

Etter en del speiding så jeg noe nede i sjøen og det måtte være skruen.

Hvordan jeg skulle få tak i den var jeg mer usikker på.

Når jeg farter slik rundt, langt unna der andre folk er, tar jeg det med forsiktighet. Ser meg for og tar ingen sjanser. Fant likevel at jeg skulle vasse uti, at berget ikke var så der glatt.

Og skruen lå ikke dypere anna enn at jeg fikk plukka den opp. Og så kunne sveiva monteres på igjen.

 

Fant likevel ut at fisketuren var over, rensa fisken og tenkte at veien hjem var forferdelig lang og bratt.

Skritt for skritt gikk det framover.

Vurderte veien strengt, trea og kvister, at det skulle være plass til et menneske og en fiskestang.

Jeg orka ikke slåss med trær og fiskestang etter alt.

Og jeg kom meg opp på mine kalde føtter, som hadde et sterkt snev av neglebitt.

Støvler vettu-.

 

Satte på en gryte med edikk, laurbærblad, salt og helpepper i vann.

Der fikk de fire bitene av noe som hadde vært en makrell, trekke.

 

 

Samtidig tok jeg en agurk og skar opp, salta og satte i kjøleskapet.

Etter en svært varm dusj tok jeg i dag også turen til mor, sjøl om jeg var der på søndag. Jeg skal ikke dit i dag.

 

Da det hadde blitt mørkt og kvelden enda var ung, kjørte jeg hjem.

Tok opp makrellen, som hadde ligget i vannet.

Med agurksalat, mandelpotet, gulrot, brokkoli og rømme ble det en nydelig middag. 

Jeg følte meg som en ekte sanker som hadde kjempa for maten, og vunnet.

 

Vil nok prøve meg på fisketur igjen, det må da gå som smurt dette og en vakker dag. Sjøl om dagen i dag absolutt var vakker. Egentlig vakker nok.

Champagnevakker.

Det er andre gangen i høst at det ikke helt går helt etter planen.

 

Jeg slutter som jeg starta.

Med Waterboys og den låten av dem jeg likte best den gang