Det å føle en virker bedre er fantastisk. Og bedre blir det.
I går fant jeg ut det var tide for å dra på besøk til moren min. Først dro jeg innom et bakeri og etter to dager sovende, snytende og hostende, kunne jeg knapt formulere meg. Jeg var som noe som hadde ligget under en sten.
Etter besøket hos mor dro jeg innom en butikk for å handle sitron og ingefær, jeg omtrentlig sjangla meg ut. Så enda er det en del å gå på. Men det å ha lyst, lyst til å gjøre ting, er så godt.
Jeg har starta dagen med min mer eller mindre nye morgenrutine, som riktignok har hatt pause nå mens jeg fungerte som dårligst og som også hadde pause på Kreta. Den går ut på å ligge, ta et strikk under beina og løfte beina opp mot taket. Først var det mer enn nok med 10 repitisjoner, nå er jeg oppe i 20. Planen er å samle noen muskler.
Jeg har fått svart på noe mailer og meldt meg på åpninga av et nytt bygg i Kristiansund der min gamle arbeidsplass har flytta inn.
Nå har jeg en stor plan om å ta en renselsesprosess på kjøkkenet og sette på en vask med klær. Solen skinner, så jeg tror jeg kan få hengt opp ute. Er kommet til at det var snart på tide og sette seg opp liste av ting jeg skal gjøre. For eksempel omtale av Airbnb-besøket på Kreta. Men regner med at jeg vil flyte i rundt litt til.
Er klar over at det er ikke nok å tenke, en må også gjøre.
I går kveld ble jeg sittende å se på tv, en realityserie som sendes på NRK. Jeg er av de som ikke liker noe særlig å bruke tid på slike program, for hvorfor skal jeg sitte å se på folk som kjemper om ett eller annet. Sannsynlig er jeg i utakt med befolkninga.
Serien jeg ga en sjanse heter «Ville fristelsen» og den var interessant for det handla om samspill kontra egoisme. Der fikk jeg igjen bekrefta min utakt, denne gangen med gjengen på tv. I ett av valga fikk de sjansen til å sikra seg en større part av beløpet de kunne vinne. Nå skal det sies at jeg vet dette vil komme fram, hvem som har valgt hva, det visste ikke deltakerne. Så hva en tenker en sjøl vil ha valgt var så klart fargelagt av denne viten. Ti mennesker er plassert i jungelen der de skal vandre i varme og fuktighet og blir utsatt for fristelser som vil bli trukket av summen de kan sitte igjen med ved endt tur. Gjengen er satt sammen av av svært forskjelige personligheter, folk som regerer ut fra sitt eget ønske og folk som ønsker å tenke på alle. Psykoligen i dette spillet er høyst interessant. Og jeg er klar over at jeg er vokst opp med sosialistiske tanke der alle skal med og egoisme er et «fy» ord. Derfor blir det interessant både å se på disse menneskene og på min egen reaksjon.
Heldigvis var jeg såpass «strukturert» at jeg slo av tv’n da det viste seg at klokka hadde passert midnatt. Men jeg kommer nok til å se den ferdig.
Liker du å se på realitykonseptet?
♥
