For meg går den nesten ubemerka forbi. Begynner å bli lenge siden mine var så små.
Yngste var hjemom i helga. Reiste tilbake til trønderhovedstaden i kveld. Vi har hatt en hyggelig og avslappende helg.
Sola har vist seg i søkket mellom to fjell. Ja, den kom til syne etter og ha rulla bakom det ene fjellet.
Soldagen forlenges fort, for slik er naturen her.
I morgen er det jobb; statestikk, regnskap og budsjett. Håper jeg er i mål til lunsj, slik at jeg kan gå over på andre oppgaver.
Har begynt å ta kontakt for sommerens arrangement.
Elers er det en del møter framover, de spiser opp tiden.
Hjemme henter jeg ved, tenner opp i ovnen, vasker klær og legger de sammen.
Heldigvis er de tunge dagene blitt enormt mye lettere.
Jeg har lyst til å gjøre forskjellig.
Har tatt fram strikkeprosjekt som jeg er i gang med å gjøre ferdig.
Har en del liggende.
Men har også et strikkeprosjekt jeg har lyst til å starte med. En gammel drøm.
Faktisk mange år. Den kan jeg skrive om siden.
Nå skal jeg sy inn tråder på en lue og votter, som skal toves. Jeg har også en vott som har ligget lenge, så vidt begynt på andre votten. Dette paret har vært artig å få ferdig.
Ellers har jeg en genser som monteringen står igjen.
Det er godt å kjenne på lysten.
Lysten til å gjøre.
Akkurat nå regner og blåser det. Kvelden skal ikke bli så gammel, tenker å ta en tidlig kveld slik at dagen i morgen kan starte i god tid.
Det har faktisk vært sammenhengende ett eller anna.
Nå håper jeg dette ikke har blitt normalen, for nå ønsker jeg virkelig at det skal begynne å funke.
ALT!
Året starta med at foreldra mine ble syke og at mobilnettet deres fallt ut. Fortsatte med at mitt datanett var ute gang på gang. Det siste vart en liten boks som hadde stoppa å virke, så etter to uker var jeg igjen på nett, og har nå vært det over en HEL uke.
Men energien til å skrive her inne var skikkelig nede for telling.
Forrige helg måtte jeg ta kontakt med legevakt.
Mellomste og hennes kjære, var hjemme hos meg.
Da legen ringer søndagsmorgene om at jeg må komme til ambulansebåten, ville hun være med. Noe jeg ble glad for.
Kjøreturen bort til båten var på rundt 40 minutter. Det ble bestemt å sende meg til sykehus, jeg prøvde å protestere – var ikke helt enig med det legen landa på.
Men jeg ga meg.
Så klart!
Og mi mellomste tenker først å gå i land, noe jeg syns er logisk. Men så bestemte hun seg å være med.
Enormt snilt<3
Turen går utover sjøen og fra nå føles framtida uoversiktlig. Det er bare å gi seg over.
Båten legger til kai i Kristiansund etter omtrentlig en halv time, der vi har fått beskjed om at avdelingen er stengt denne helga. Så turen videre går i bil til Molde, enda en drøy time.
Der står et team og venter på oss. Jeg har så mye frost i kroppen at sykepleien, som skal sette inn venflon, må gi opp. Etter blodprøver og vurdering av det jeg forteller, finner de ut at det er ikke blindtarm, som var fryktet. Visst ikke noe særlig med det, om en får problem som godt voksen. Derfor denne beredskapen.
Og så får jeg til slutt lov til å reise hjem, sjøl om personellet hadde sett jeg hadde blitt der over natta.
Det var veldig godt å sette seg inn i sin egen bil igjen, sette kursen hjem mens det enda var søndag.
Og det var fryktelig godt at mellomste var med, men jeg syns det var enormt snilt og være med på denne utflukten.
Hjemme venta kjæresten, han hadde foreslått å komme ned for å hente henne da det var snakk om å legge meg inn for natta. De fikk en mye senere retur til Trondhein enn tenkt.
Jeg er veldig glad for omtanken de begge viste, setter handlinga svært høyt.
Men det er klart, jeg har kuret. Det viser seg at feberen driver å herjer også. Så slapp er jeg så det holder, men prøvd å være på jobb. Er ikke lett å skjønne om en skal ta hensyn til kroppen, eller bare forsere. Hva som er best, liksom. Hva er hva…
Føler meg grusomt lat.
Gleder meg til kroppen er i “normal” gjenge igjen.
Sannsynlig har jeg fått influensa, til tross for vaksine, den traff bare 50% har jeg fått vite. Når jeg får infeksjon må jeg stoppe med medisinen som tar ned imunforsvaret mitt, men heldigvis er bevegelsesapperatet mitt greit nok foreløpig. Ledd ass 🙁
I tillegg har jeg spist for mye frø, som jeg nå vet må legges i vann, om ikke kan det bli skikkelig trøblete for magen.
Jeg håper jeg kan kjøre møtene i morgen, på jobb, som normalt.
At jeg kan ta opp igjen mer bevegelse, uten at feberen stiger. Og at betennelsene i kroppen viser normale verdier, slik at jeg kan forsette det medisinelle løpet. Enn så lenge.
Og ikke minst, slutter å være så forbaska lat.
Heldigvis er vi på tur mot lyset, våren og sola, som snart skinner inn gjennom vinduene.
Så er vi i gang. Godt i gang. Du verden hvor i gang en kan være.
Jeg skrev et innlegg, et innlegg som jeg la til sides for å se mer på det, for noen uker siden.
Om året som var passert. Det ligger der ennå, som en kladd.
Før jeg rakk noe som helst, tok det nye året fatt i meg, i tida mi og ikke minst i energien.
Nyåret kom som en vind, med masse vind.
Det blas så det svaia.
Det regna, det snødde, det sludda, det var et sabla vær.
Det lyna og tordna også.
Strøm og tv’er ble slått ut.
Andre uka i det nye året hadde min kommune ekstrem mange treff, ikke på nett-, men av lynnedslag.
Dermed fall mobilnettet sammen. I store deler av kommunen.
Det som var riktig kritisk med dette, var at trygghetsalarmene også falt ut. Tror jeg hørte det var 40 brukere som ble berørt.
Og ellers var også mange andre mennesker berørt.
Sentrum i kommunen var uten mobilnett-.
Etter to, tre dager begynner jeg å ringe, for å finne ut-.
Jeg, med mange andre.
Vi fikk forskjellige svar.
Her jeg har huset mitt var ikke mobilnettet nede, men der foreldra mine bor var det borte. Noe som kunne bli fatalt.
Som jeg skrev tidligere, ble foreldra mine syke i jula. De er fortsatt slappe etter dette. Heldigvis gikk det bra da, i jula, takket være trygghetsalarmen.
Nå, da den var borte, ble det rene russisk rullet.
Hjemmetjenesten hadde ett nattbesøk hos brukerne, men alle de timene etter besøket kunne masse skje. Hjemmetjenesten hadde fått påseglagt en håpløs oppgave og gjorde så godt de kunne.
Det som var nesten snodig å oppleve oppi dette, var medienes interesse.
Fullstendig fraværende…
Ikke en gang lokalt ble det tatt opp.
Først etter en uke, da vi endelig fikk mobilnettet igjen, ble det så vidt nevnt.
Og de store aktørene, mobilsekskapene var ingen grei materie å komme bort i, som tidligere skrevet. Kort fortalt fikk vi svært dårlige tilbakemeldinger.
Etter jeg flytta tilbake hit for 12 år siden, var det første gang jeg fikk en følelse av at dette er en kommune for liten til at samfunnet brydde seg. Vi var ikke viktig nok til at liv og helse betydde nok.
Skremmende!
Dette førte så klart til at jeg måtte ta mange besøk hos foreldra mine.
Samtidig starta jeg opp med fysioterapeutbehandling for en tennisalbue på venstre arm pluss problem i høyre skulder.
Det var også glatt i perioden, så jeg sklei og falt flere ganger. Sist røska det tak venstre skulder. Så om ikke annet, er det balanse der. Men så klart er det vanskelig å løfte armer akkurat nå – men dette går over.
Men behandlinga setter meg nok ut som et tillegg til det andre.
Det kom også bestilte varer, som ikke kunne stå i inngangsparti, for jeg har en jobb jeg også som skal håndtere.
Til alt overmål har jeg sunket inn i Majas Lunde verden i “Bienes historie”, ikke akkurat en lystig lydbok som bakgrunn i de første ukene i et nytt år, der jeg kjører til og ifra.
Men de fleste morgenen får jeg tatt en liten morgentur.
Der lyset møter meg.
Og dagen starter med biler og trailere som suser avårde nede på veien. Til en ny dag.
Her er fra et bilde tatt en morgen, før jula var pakka ned.
-Skal jeg være helt ærlig, så står den bare slik halvkrøpet oppi kassene.
Jula-.
Det har vært en krevende start. På dette nye året.
Jeg prøver å leve etter det jeg tenkte, sunnhet og slikt, men har hatt noen kvelder der jeg måtte berge livet, så godteri som sto igjen etter jula ble støvsuga-.
Heldigvis har det ikke ført til dårlig samvitighet.
Jeg forstår-.
Det ble bare litt for mye.
I dag er det lørdag, jeg har prøvd å rydde. Jeg koser meg med å vaske klær, musikk og levende lys. Og ikke minst, ha litt kontroll på dagen.
Snart skal jeg ut, men det er snart. For ennå kan jeg nyte mi tid.
Mat til glede og mat til besvær. En luksus. Men nå er tiden kommet for å balansere fram en balanse.
Etter en frisk tur i vind og vær er det godt være hjemme.
-Smøre seg et par brødskiver og koke kaffe.
Få ende på tomatsilda.
Men ennå er det mye pålegg igjen.
Egentlig tenkte jeg være tilbake og i gang allerede andre januar.
-Med kostholdet.
Jeg prøvde å sende fra meg mat med de som hadde vært på besøk.
Noe ble tatt med.
Likevel, alt for mye igjen.
Nå har datoen blitt forskjøvet flere ganger.
Kjøpte inn avokado og squash for å være klar. Klar til å kutte ned inntak av karbohydrater.
-Sjokolade i skåler og kjeks i bokser.
Jeg kan ikke kaste dette. Kan ikke kaste dette jeg ikke skal spise. Syns det blir for ille. For kvalmt fråtsete.
Fryser det som kan fryses.
Men i dag er siste dagen med mel og sukker.
Nå er det slutt for en lang stund. I dag setter jeg strek.
Nå skal keto-kost etterleves mer konsekvent enn hva som var tilfellet i høst. Når jeg nå går i gang igjen, er det for å være nokså rigid.
Faktisk.
Sjøl om jeg er i mot å være rigid.
Men må prøve det ut. Får ta måned for måned.
Denne gangen blir det regning og oversikt. Både på inntaket, utslag på helsen, vekt, betennelsene….og ikke minst plan om økt bevegelse.
Så gjorde godt turen i skogen, i regn og vind. For å se på om vannet så greit ut, sammen med naboen. -Vannet til brønnen, slangen lå greit – ingen fare.
Akkurat den tanken er god. At vi er framme med årets mørkeste dag og at lyset vil komme tilbake.
Men aller først skal vi ha en lysfest.
Jula.
Jula mi begynner å bli noe mer oversiktlig. Nå vet jeg slik omtrentlig hvem som kommer og hvem som drar bortimot. På julekvelden blir vi ti til bords.
Mellomste var nettopp hjemme for å jobbe med eksamener.
Dyra var lykkelige. Boffen var et stort happy smil.
Jeg kjørte henne til bussen i går.
Datteren ønsket han også kunne være med i bilen. Men jeg sa jeg måtte ta en del handling etterpå. Kjærligheten mellom henne og dyra er stor.
Fikk handla en del.
Etter å ha vært oppe siden syv om morgenen for å rekke tidlig buss, butikker og ikke hjemme før halv tre, var jeg ikke til mer i går.
Egentlig skulle jeg vært en effektiv tornado. Men får bare akseptere nivået mitt og resultatet av det.
I dag er det foreldrebesøk som også har besøk av eldste barnebarn og hennes familie. Jeg skal dit for overlevering av julegaver og for å hilse på.
I slutten av uka kommer sønnen, han vil hjelpe til.
Yngste har for mange løse tråder til å vite når hun kommer foreløpig, men er om dagen overlykkelig over at hun har funnet seg nytt sted å bo. Kanskje det blir flyttehjelp i romjula.
Mellomste kommer på juleaften sammen med faren, kjæresten til sønnen kommer lillejulaften og kjæresten til mellomste første juledag.
Uka som kommer må det skje-, alt det som ikke har skjedd hittil. På jobb er det er mange møter med mat.
Jeg har spist sukker og mel. Spora noe av. Var forberedt at det ville bli slik.
På fredag lagde mellomste lussekatter. Vi tok turen til foreldre/besteforeldre. Da vi var på tur opp trappa satte vi i å synge Santa Lucia-sangen. Mor som var oppe i gangen fikk ståpels, ikke av at sangen var så vakker – men fordi hun skvatt.
Var ikke meningen å skremme.
Da vi kom inn på stua satt far der med et stort smil, så overraskelsen var likevel positiv.
Jeg ser jeg skriver i ring. Det er manko’en på substansen, tida bare sklir avgårde som en grå eve. Jeg finner nesten ikke igjen meg sjøl igjen i dette.
Har kunnet skrevet om halsende helse, mat og baking og planer i evigheter. Men tankene mine er nokså innadvendte om dagen. Ikke i form av tunge tanker, nei, absolutt ikke. For oftest er tankene både lette og greie, til og med interessante. For meg.
Så nå logger jeg av. Kommer tilbake forhåpentlig mer fokusert.
Hvit lørdag med fettkaffe. Og litt enkle tanker om dag og tid.
Kan starte med å fortelle hva fettkaffe er.
Det er kaffe med fett i. Høres kanskje litt ekkelt ut… Det syntes også jeg.
Jeg lager meg et krus med kaffe, det har jeg i en blender sammen med 1 ss MCT-olje, 1 ss gee smør og 1ss fløte.
Konsistensen/smak blir nesten litt cappuccino.
Og mett er jeg i timer etter dette.
Jeg er i gang med å spise masse fett. Helt imot kostholdsråd gjennom en mannsalder og mer enn det.
Nå har gått ned omtrentlig fire kilo på omtrentlig en måned. Ett av måla mine er å gå ned, men faktisk har det ikke vært hovefokuset. Det er å se hvordan kroppen min reagerer på omlegginga.
Virker dette greit, tenker jeg å gå inn for mer organisert forhold til keto-diett etter jul. Dvs. at matrådene bortimot er snudd. Mest fett , mindre protein og minst karbohydrater.
Nå har jeg flere ganger skeia ut både med søtt og mel.
Men hittil vil jeg si at dette kostholdet fører til veldig stabilt blodsukkernivå og god metthetsfølelse. Lenge.
Det var mat.
I går var det føtter.
-Og forsering av føre.
Mor bruker gjevnlig å gå til fotbehandler, nå har hun ønsket å komme seg i vei en liten stund. Hun har vært redd for at det skulle komme snø.
Foreldra mine bor øverst i et boligfelt, men bratt stigning og svinger. Så har du ikke bil med firhjulstrekk kommer du ikke alltid opp.
Jeg har også en plan om å unne meg den type behandling et par ganger om året. Nå var det visst den plana gått noe ad undas, da behandleren mente jeg ikke hadde vært hos henne siden våren for over året siden.
Tid går så fort.
I går hadde vi time.
Og da kom også snøen lavende ned, eller mer som et vått teppe over tilværelsen.
Så om noe av målsettingen min er ikke å stresse, følte jeg at stressnivået mitt var ganske så høyt.
For kom jeg meg ikke opp, måtte jeg stoppe og hente mor for å forsere, kanskje glatt underlag i bratta…
Tankene hvordan dette kunne gå var mange nok.
Men heldigvis var snølaget tynt, brøyter hadde vært der og jeg kom meg fram til døra deres i rimelig tid sjøl om føret etter veien var slush.
Såpass at det var igjen mye tid da vi kom fram til behandleren. Hun var i tillegg forsinka, noe hun beklaga.
Det var ren nytelse å sitte der med masse god tid og strikke, mens vi venta på vår tur.
Hun bruker alltid å komme med en kopp kaffe og kjeks. I går lot jeg kjeksa ligge igjen. Og etter behandling kunne både mor og jeg flyve ut i verden igjen.
Det er utrulig godt å få behandling, negler, tykk hud, alt blir fila og man går ut på friske, gode føtter.
Etter dette ble det innkjøp av mat på mor, og etter noen timer borte kom vi oss heldigvis helt opp til huset igjen. Da var jeg ganske så sulten, etter at dagen i går startet som i dag.
Med fettkaffe.
Jeg ville verken ha lefse eller wienerbrød, men ordna meg avocado, tomat, roastbiff og remulade. Det smakte fortreffelig.
Nesten så jeg vurderte om jeg skulle la være å lage meg mer mat da jeg enda senere var hjemme. Men lagde meg “spaghetti” av squash, sammen med løk, fløte, ost, erter og laks. Det smakte absolutt godt.
Og ute herja været, fuglemateren ramla i vind og sludd.
Inne satt jeg med deilige føtter på en skammel, under pledd, mens det brann på ovnen, og strikka.
Helt ok slikt.
En ny dag hadde blitt en gammel og brukt dag.
Og i dag er det lørdag.
Snar må jeg ut av døra for å få inn mer ved før mørket igjen omhyller oss. -Sikkert måkke snø også. Og så er jeg bedt på kaffe. Helt vanlig kaffe, det holder med en slik kopp som allerede omtalt, om dagen.
Slik som at dyra har fått mat; både katten, fuglene…men ikke hunden, det er sant. Han har fått tabletten sin og må vente med maten.
Jeg har tent opp i ovnen, kokt vann, tatt ut av oppvaskmaskina.
Så se det, dagen har begynt.
Yngste og jeg ble hengende fast i skjermen i gårkveld, det ble natt. Og når vi begynte en ny episode sa jeg, dette må være den siste. Da den var ferdig, sa jeg….ok, vi tar en til.
Ung og fri.
Hun er ung og begge har fri.
I kveld skal vi se resten.
Da skal vi også ha hatt besøk av montør som har montert ny turner, så da skal vi også kunne se tv.
Det er mange uker siden jeg kunne slå på tv’n. Men å se ting på data er helt greit det også. Får med seg noen nyheter og et og annet program på nrk.
Har også vindusvaskeplaner. Det er mildt, så bør gjøre det i dag. Kaldere senere i uka. Med vinduene følger også gardiner som må strykes og henges opp. Har hatt gardinfritt siden sommer, men nå kan det være godt å pakke seg inn.
Etter montøren er ferdig med sitt, blir det et besøk hos foreldra mine. Handla et par ting for de på lørdag, så det må de få levert. Far ville ha en askstøvsuger, den var det motor i – så blir spennende å se effekten av den.
Og ellers er planen å lage en smultringdeig også, vaske noen klær….og da tror jeg dagen har gått helt. Så da blir det resten av serien ut i de små timer.
Hva serien heter……var noe med kjærlighet, og så er den skikkelig ekkel. Yngste syns det er noe av det verste hun har sett. Alle foreldre burde sett denne, var en av hennes kommentar.
Så slik er denne dagen tenkt brukt.
Fri en hel uke til ende, ferie heter det visst.
Starta dagen med å gå igjennom jobbemailene, men det skal jeg slutte med.
For jeg er fri til å sitte oppe halve natta og se på serier.
I morgen reiser yngst og jeg skal sette inn julegiret, er plana.
Har du kommet langt i forberedelsene dine for jula foran?
