Hvit lørdag med fettkaffe. Og litt enkle tanker om dag og tid.

 

 

 

Kan starte med å fortelle hva fettkaffe er.

Det er kaffe med fett i. Høres kanskje litt ekkelt ut… Det syntes også jeg.

 

 Jeg lager meg et krus med kaffe, det har jeg i en blender sammen med 1 ss MCT-olje, 1 ss gee smør og 1ss fløte.

Konsistensen/smak blir nesten litt cappuccino.

Og mett er jeg i timer etter dette.

 

Jeg er i gang med å spise masse fett. Helt imot kostholdsråd gjennom en mannsalder og mer enn det.

Nå har gått ned omtrentlig fire kilo på omtrentlig en måned. Ett av måla mine er å gå ned, men faktisk har det ikke vært hovefokuset. Det er å se hvordan kroppen min reagerer på omlegginga.

Virker dette greit, tenker jeg å gå inn for mer organisert forhold til keto-diett etter jul. Dvs. at matrådene bortimot er snudd. Mest fett , mindre protein og minst karbohydrater.

Nå har jeg flere ganger skeia ut både med søtt og mel.

Men hittil vil jeg si at dette kostholdet fører til veldig stabilt blodsukkernivå og god metthetsfølelse. Lenge.

Det var mat.

 

I går var det føtter.

-Og forsering av føre.

Mor bruker gjevnlig å gå til fotbehandler, nå har hun ønsket å komme seg i vei en liten stund. Hun har vært redd for at det skulle komme snø.

Foreldra mine bor øverst i et boligfelt, men bratt stigning og svinger. Så har du ikke bil med firhjulstrekk kommer du ikke alltid opp.

Jeg har også en plan om å unne meg den type behandling et par ganger om året. Nå var det visst den plana gått noe ad undas, da behandleren mente jeg ikke hadde vært hos henne siden våren for over året siden.

Tid går så fort.

 

I går hadde vi time.

Og da kom også snøen lavende ned, eller mer som et vått teppe over tilværelsen.

Så om noe av målsettingen min er ikke å stresse, følte jeg at stressnivået mitt var ganske så høyt.

For kom jeg meg ikke opp, måtte jeg stoppe og hente mor for å forsere, kanskje glatt underlag i bratta…

Tankene hvordan dette kunne gå var mange nok.

 

Men heldigvis var snølaget tynt, brøyter hadde vært der og jeg kom meg fram til døra deres i rimelig tid sjøl om føret etter veien var slush.

Såpass at det var igjen mye tid da vi kom fram til behandleren. Hun var i tillegg forsinka, noe hun beklaga.

Det var ren nytelse å sitte der med masse god tid og strikke, mens vi venta på vår tur.

Hun bruker alltid å komme med en kopp kaffe og kjeks. I går lot jeg kjeksa ligge igjen. Og etter behandling kunne både mor og jeg flyve ut i verden igjen.

Det er utrulig godt å få behandling, negler, tykk hud, alt blir fila og man går ut på friske, gode føtter.

 

Etter dette ble det innkjøp av mat på mor, og etter noen timer borte kom vi oss heldigvis helt opp til huset igjen. Da var jeg ganske så sulten, etter at dagen i går startet som i dag.

Med fettkaffe.

Jeg ville verken ha lefse eller wienerbrød, men ordna meg avocado, tomat, roastbiff og remulade. Det smakte fortreffelig.

Nesten så jeg vurderte om jeg skulle la være å lage meg mer mat da jeg enda senere var hjemme. Men lagde meg “spaghetti” av squash, sammen med løk, fløte, ost, erter og laks. Det smakte absolutt godt.

Og ute herja været, fuglemateren ramla i vind og sludd.

Inne satt jeg med deilige føtter på en skammel, under pledd, mens det brann på ovnen, og strikka.

Helt ok slikt.

En ny dag hadde blitt en gammel og brukt dag.

 

Og i dag er det lørdag.

Snar må jeg ut av døra for å få inn mer ved før mørket igjen omhyller oss. -Sikkert måkke snø også. Og så er jeg bedt på kaffe. Helt vanlig kaffe, det holder med en slik kopp som allerede omtalt, om dagen.

 

Riktig fin lørdagsettermiddag <3.