Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sen middag og sen kveld. I morgen har jeg fri og skal noe helt spesielt.

I kveld kom jeg hjem, gikk inn på bloggen og så ingen hadde kommentert på det siste innlegget mitt.

Det er da en begynner å spekulere hva en gjør her.

Jeg kan så klart ikke angripe noen, for dette er et fritt valg både å lese og kommentere.

Men når jeg skriver så uinteressant at ingen gidder å kommenter, hva er vitsen da liksom.

Ikke har jeg Google Analytics innlagt heller, så jeg aner ikke om jeg bare skriver for meg sjøl.

For så vidt greit, men da kan jeg også legge det jeg skriver inn i et dokument – behøver ikke legge ut ting på nettet for meg sjøl.

Slik gikk tankene mine, da jeg plutselig oppdager og ha fått en kommentar på innlegget mitt fra i går.

Søte, fantastisk skriveføre karidansen hadde kommentert. Jeg ble så glad at jeg kunne gitt henne en klem.

Så da blogger jeg trøstig videre, jeg fikk EN kommentar i går og er lykkelig.

OK, jeg er nok ikke den mest spennende bloggeren i skuffen…

Jeg orker ikke en gang prøve på å gjøre meg spennende, ikke blogger jeg jevnlig eller svarer jevnlig hos andre. Ikke prøver jeg å finne spektakulære overskrifter og innlegg. Bruker nesten aldri være med på konkurranser eller opptrer i noen heiagjeng. Jeg er liksom bare full av hverdag, naturbilder og skriveri om meg sjøl.

Meg sjøl, akkurat som jeg tror det er nok…  

Ja, og så skriver jeg om helse inn i mellom….men det er også meg det handler om.

Meg, meg, meg, og noen ganger litt annet…

Sukk…

Som i starten var grunnen til at jeg startet med dette. For å gå over til å skrive mer seriøst.

Blogginga.

For ganske mange år siden.

Akkurat nå er jeg gått inn i en ganske kraftig prossess, det skjer mange ting. Det har vært en positiv utvikling egentlig i flere år.

Om tanker rundt helse.

Nå virker det som det ekspanderer.

I dag fant jeg en blogg om kvinnekraft og ble så lykkelig at jeg fikk lyst til å hoppe opp og ned.

Jeg skriver ikke mer om dette nå, men sannsynlig vil jeg komme tilbake til temaet.

Det som skjer i det virkelig liv er at jeg har begynt å bli tydeligere, både for meg sjøl og andre.

Det er liksom det ramler verktøy ned i verden min, til bruk.

Også at ting som har vært viktig tidligere dukker opp igjen, som fra et tåkehav.

I morgen skal jeg gå 30 år tilbake i livet mitt.

Jeg tenker å skrive om det.

Om jeg orker.

Det er bare så rart at dette dukker opp nå, ikke for ti år siden eller tyve.

Men nå kom det -.

Jeg kaster fram en påstand, som føles veldig riktig, at det var her helsa ramla utenfor for ordentlig.

Leddgikta, eller nå hvilket navn en setter på det som ikke virker som det skal.

Fikk diagnostisert fibromyalgi omtrentlig tyve år tilbake i tid.

Da gråt jeg, fordi noen endelig trodde på det jeg fortalte.

Senere sa jeg diagnosen opp.

Jeg har ikke bruk for en enda diagnose, jeg vil bare fungere.

Jeg vil ikke ta tabletter eller være syk.

Jeg vil IKKE!

Og jeg tror det kan gå an å fungere uten en diagnose, uten en tablett…..og dette har jeg tenkt å finne ut av.

Og tror på!

I dette arbeidet tror jeg dagen i morgen er viktig.

Viktig for å gå tilbake for å gå framover. 

Skjønner du, er du med på slike tanker?

Kanskje har du erfaringer fra at hendelser i fortiden og helsen din henger sammen?

Sen kveld og en lørdag er snart over. En dag med mye og ingenting. Slik de fleste dager er fletta sammen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For dagen sto opp med sol på.

Ikke på meg, men på andre sida, Og fjella der.

Da jeg skulle ut på min sedvanlige runde, tenkte jeg at i dag passa det å ta med fotoapparatet. Det var bare det at brikken ikke sto i.

-Ikke var den i data’n

Og ja da, jeg har leita.

Jeg har også tatt både en og to samtaler med meg sjøl om hvor dumt det er å ikke legge ting på plass.

Men hva hjelper det.

Den er borte, borte…borte…

Ellers hadde dagen et noe uoversiktlig program.

Skulle jeg kjøre med bunaden i møte med døtrene, som skal være fadder i morgen, eller skulle jeg kjøpe den siste billetten for å dra på revy, skulle jeg gå på en lang tur eller besøka foreldra mine.

Etter litt slik fram og tilbake ble det ikke noe av dette.

Men jeg fikk bedt den ene søsteren min på kaffe, vaska opp til flere rom i huset, vaska mange maskiner med klær og hengt  opp ute. Jeg har spist god mat, snakka litt i telefon, sett tv og hatt en bilfri dag.

Tenkte det var på tide.

Og i går greidde jeg faktisk vaske bilen, så nå syns bilskiltene igjen.

God helg til deg som besøker bloggen min <3.

Helse med krøll. Og ta saken i egne hender. Der det går.Og helheten i ALT.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg bruker en del tid på å høre på podcaster og å lese informasjon som skal føre til mer ballanse.

Ganske sjølsentrerte saker, på en måte.

Har hørt en del på en podcast som heter Webpsykologen. Som Sondre Risholm Liverød, han  du møter i podcasten,  sier: for fagfolk og folk flest.

Nå er jeg interessert i psykologi, samspillet mellom mennesker og hva som er synlig og hva er bakenforeliggende. Her får jeg innspill både i eget mønster og til å skjønne sammenhenger, og noen av mine tenkte tanker blir  bekrefta.

En annen podkast jeg nettopp fant  heter Lekent liv me Lilalife og handler om livsstil. Forskningsresultat og folk som deltar i samtaler og fagfolk innen temaene det blir snakket om. Her er det den fysiske helsen som er i fokus.

I tillegg er jeg gang med å teste ut keto-dietten. Folk jeg kjenner har ført meg inn i denne  teorien.

I tillegg er jeg nesten helt tilbake til periodisk faste, med et spisevindu mellom kl. 12-20.

Og som jeg har skrevet tidligere, dette handler mer om helsen min enn vekten. Men vekten er så klart også helse.

Om morgenen, etter noen glass vann, drikker jeg en kopp kaffe med en teskje smør i. Jeg skal også ha i litt olje, MTC-olje. Dette gir metthetsfølelse og energi utover i noen timer.

Karbohydratinntaket har krympet til et minimum. Sukker og hvitt mel, faktisk alt mel, er for tiden borte fra kostholdet. Bare for både å se og kjenne hva dette fører til. Har litt mer inntak av protein, men hovedinntaket skal komme fra fett. Fettet skal smelte fettet som er i kroppen. Går ikke inn i teorien, hvordan dette skjer.

Men så klart vil det ikke funke på vekta om ikke kalori-inntaket er mindre enn det som blir forbrukt.

Jeg vil se om jeg får mer energi, blir lettere og ikke minst, får bort problema med ledd. Jeg må innrømme at jeg har en vill, våt drøm om å kunne legge bort det jeg pakker inn i kroppen av medisin. Kjenner den ikke er god for kroppen, den får bukt med noe av leddsmertene, men kroppen som helhet lider.

Så jeg forsker på meg sjøl.

Reaksjonene.

Følelsene.

Det er faktisk mitt ansvar og få til et best mulig liv.

Om dette fører fram, nja, det vites ikke.

Men må.

Må prøve.

Akkurat nå er jeg motivert. Veldig.

Men vil jeg gomle i meg en sjokolade, ja, ja, mener jeg det er så viktig – så får jeg bare gjøre det. For dette er ikke noe manisk opplegg for meg.

Som en bieffekt av dette legene skriver ut til meg, var jeg å målte bentettheten i går.

Bentettheten!!!

Nå var jeg helt sikker på at den var super. Grunnen er at jeg har fått i meg såpass mye kortison. Jeg syns ikke slikt er bra, ta noe som kan gå ut over noe annet.

Fikk svar i dag, ryggen har noe nedsatt tetthet…ellers alt fint.

Det blir en evig rundans i en nedadgående spiral.

Det er mye mat jeg kan klare meg uten, om det viser seg at helsen blir bedre ved å unngå den.

Det som er litt morsomt er at store butikker har krympet, for det er så mye som ikke er aktuelt å ha i handlekorga. All halvfabrikata. Det kan skje at et slikt produkt havner i kurva – men det er sjeldent. Buljong feks. kjøper jeg, eller fond.

Det siste jeg  har kommet over på matfronten er en landsdekkende organisering som kaller seg for Rekoringen. Der får en kjøpt matvarer uten mellomledd. Det er produsent som selger. Jeg vet litt lite om dette foreløpig.

Og til slutt har vi det vi bruker av toalettartikler. Hva vi kjøper av toalettartikler. Der kan en også gjøre tiltak.

Fordi jeg er ikke alene i verden kan jeg gjøre valg som ikke gjør ting verre.

Tenker jeg. Leser innholdsdeklarasjonen både på produkt og klær. Fordi klær også kan ha microplast som ved vask sendes ut i næringskjeden. Ikke bra verken for balanse eller helhet. Er du interessert kan du sjekke denne linken.

Kjøpte også et par oljer og en base i går, til massasje, til å smøre seg inn med.

Aromaterapi og det naturlige livet er noe jeg har vært opptatt av i flere i tiår. Har flere bøker om temaet.

Og å leve i balanse, med seg sjøl, med de i rundt med dyr og natur. Viktige faktorer for et godt liv.

Tror jeg.

Ha en nydelig torsdag <3.

Dagen var kald og den var i skyggeland. Sola skein på andre landskap. Og så måtte jeg–.

Jeg måtte ha sol.

For sola har forlatt mine vinduer.

Hadde glemt det var så tidlig.

Først i februar vil den treffe vegger og golv i min stue på nytt.

Sola skein på fjellet på andre sida.

Og før den forsvann ned bak fjella, fant jeg veien.

Ut!

Boff og jeg parkerte og verden var bare vakker.

Og jeg så for meg hvor veien skulle gå. Vi skulle opp, opp for å springe på rankene.

Var plana.

Sola beit i øynene.

Lav og intens fargela den skogen.

Stråa strakk seg i lyset, som den siste dans. Før kulda ville avslutta deres eksistens.

Det var bratt, brattere enn hva jeg hadde tenkt.

Trea strekte seg oppover og oppover, og stien ble enda brattere.

Til slutt måtte jeg nesten krype.

Foran meg så jeg at et område med blank is på stien. Det hang et tau til hjelp for å komme seg videre opp.

Da begynte det å bli slik passe risky.

Vi hadde ikke bevega oss så langt av gårde. Parkeringsplassen lå nedenfor.

Så det kom en bil som parkerte og noen valgte å legge turen på andre sida av veien, der naturen var flatere. Det var nok der vi også skulle tatt turen.

Jeg fikk snudd kroppen andre veien, og skjønte at veien ned igjen ble krevende nok.

Det var så bratt at jeg flere steder måtte sette meg på baken for å komme meg nedover. Hadde ikke lyst til å miste balansen og trille ned igjen.

Boffen hadde også litt problemer.

På bildet under kommer det ikke fram hvor bratt det egentlig er. 

Men jeg tror jeg skal vente til neste sommer med å ta den turen for å komme opp på den ranken, som var plana.

Isete bratte stier er ikke det lureste turområdet. 

Vi kom oss velberga ned til parkeringsplassen igjen. Muskulatur hadde fått kjørt seg i bratta, jeg hadde fått sol, det var helt greit å kjøre hjem igjen. 

Og så får jeg glede meg til denne turen neste sommer. Det blir godt, når den er her igjen.

Sommeren!

Men først må vi gjennom denne kalde tida. Som riktig nok har mye fine farger. Sjøl om naturen begynner å bli både fargeløs og hvit.

Her er dagens bilde fra omtrentlig det samme området.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Svart som natta. Det er høst langt inn i det innerste.

Kjente på det da jeg kom hjem for litt siden.

Det regna og mørket var helt mørkt.

 

 

Middagen var i boks.

Skikkelig.

I en av glass.

Det var bare å sette den i ovnen.

 

Verre med veden. Den holdt ikke lenge. Og jeg orker ikke gå ut.

Så det blir en tidlig kveld.

Ikke fikk jeg til tv’n heller. Den får også være.

 

Skal snart ta med meg en bok på senga.

Etter en kopp te.

 

Jeg kom i mål.

Jeg kom i mål i dag. Så har mestringsfølelse.

Det er godt.

 

Tenk om jeg får gjort alt som har frist de neste to dagene, i morgen…..da tar jeg helg.

I morgen.

 

Og denne helga blir det en langhelg. En mørk en, men like godt en helg.

Og det gleder jeg meg til.

I dag er det en liten tur inn i mangt. Lett innom. Ikke de tunge takene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For det er lørdag. Fritt fra alt, men likevel innom mye.

I tankene.

Hva er ønskene og målene-.

For en dag, for en helg, for en vinter – eller for et helt liv.

Eller, en bit liv.

Den lille turen ble tatt. Med rim i gresset. Og en lykkelig hund, som kan løpe rundt. I frihet sammen med matmor.

Senere er vi ute for å henge opp klær. Ja, klærne blir min oppgave.

Ikke sikkert de tørker nå…

I gårkveld fikk jeg tv’n til å virke. Jeg har faktisk savnet den.

Der fikk jeg den.

Jeg som skryter på meg uavhengighet fra tv. Men uansett greit å kunne bruke apparatet.

Av og til.

Når det først står der. Så i kveld har jeg date med tv’n.

Forrige helg hadde jeg faktisk en date. Slik effektivt på en armlengdes avstand.

Jeg tok kontroll. Tenkte egentlig å avlyse, men så var været så fint at det kunne være artig med noe annet. 

Jeg ønsker og jeg orker ikke -.

Men denne helga er bare mi. Lita og nett.

Jeg gikk i gang med en haug klær, som skal pakkes ned.

Har lyst til å vaske soverom og bad. Løfte standaren. Ønsker å ha det rent. Og pent.

Ble stående å lure på en bluse. Av lin. Men fryktleig mange år. Ikke slitt, knappene for store. Skal den kastes…

Ettertenksom dag.

Et liv.

Hvordan er det og hva kan gjøres. For å få det annerledes. For jeg tror jeg må forandre noe. Om energi, fingrer og alt, er med på mitt parti.

Men jeg liker lørdag. Sluntrende lørdag. Som både blir rotet bort og som blir brukt litt til nytte.

Nå er kaffekoppen tom og jeg skal litt mer-.

Før tv-daten.

God helg!

Ute er det gult og grått. Og litt spisst. Lufta. Men ikke slik at den stikker.

For så kaldt er det ikke. Jeg har sett på værappen, både her og der.

For om noen timer skal jeg ut på hjul. Og på min bil er det fortsatt sommer-.

Nå skal jeg over fjell mot nord.

Fant ut at jeg venter med hjulskiftet, ingen blå grader den nærmeste tida. Jeg syns det er ubehagelig å kjøre på bare veier med pigg. Men må snart.

Snart.

Det er over midten av høsten.

Ikke har jeg satt ned veistikkene i oppkjørselen heller. Det er en traurig jobb. Få de dypt nok, slik at de sitter gjennom vinteren.

Det er nok en motstand mot snø, at jeg ikke har satt de ned. Men tror nok ikke det hjelper.

På terrassene står det to solstoler som ikke er satt inn.

Alt slikt får jeg gjøre når jeg kommer hjem. Fra byen.

Og etter møtet, som jeg må lese en bunke av papirer til. Da er onsdagen over.

Jeg har ikke bada siden torsdag for litt over uke siden. Hadde egentlig en badeavtale i dag, men det blir sikkert bare ut å spise med kino etterpå. Skal se filmen om Leonard Cohen, kjærligheten og Hydra.

For 40 år siden havna jeg på den øya.

Da vi kom dit trodde vi det var feil øy, for folk sa Idra – vi hadde kjøpt billett til en anna øy, trodde vi.

Den var hvit og blå og veldig gresk.

Det var ikke vanskelig å forelske seg der.

Så det blir fint å se filmen. Om stemninga fra øya er fanga. Så da rekker vi nok ikke bading.

Kanskje er siste bad tatt.

For i år.

I morgen skal jeg på sykehuset, i Trondheim, prøve å få satt opp en mest realistisk oversikt over tilstanden. Min tilstand. Reumatismen. Ellers vil nok prøvene som er tatt fortelle best, og kanskje er alle innom normalen. Og det er bra. Det er bare dette øyet mitt.

Liker ikke medisin.

Har begynt å tenke lavkarbo-tanken. Har lest en del om det i det siste. Skal være betennelseshemmende noe av den maten.

Det er et styr.

Og så er det høst.

Høst.

Som kan være strålende vakker, slik som i går. Da brant fargene i sola.

Der sola traff.

Den er lav og intens. Når den er framme.

Jeg har nettopp tatt inn tåren min, kanskje berger den til neste år. Skal få stå i et rom i kjelleren.

Fuglene har begynt å leite etter mat. Jeg tok ned materen som hadde mista bunnen sin, det viste seg at det var en skrue som hadde forsvunnet. Om jeg finner skrue med riktig størrelse, kan den funke videre.

Høsttanker.

Om seks måneder er vi langt inn i våren. Men først er det alt dette andre.

Nå skal jeg ut i denne høsten. Kanskje jeg skal fange noen bilder, for å legge inn i dette innlegget. Før jeg poster.

Ha en riktig fin mandag <3.

En liten gjennomgang, i light form. Litt raske penselstrøk av et liv og det som ble viktigst.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg ser på gamle bilder. Fulle av stemningsekko.

Og mine tre håpefulle.

Her er en snapp jeg printscreena for et par år siden, eller noe der omkring. Alle tre bodde i samme by, etter å ha bodd forskjellige steder på grunn av skolegang og arbeid.

Alle tre har har mye felles; kreativitet, nysgjerrighet, fabulering, sosialisering og mangt anna. Sjøl om de som typer er forskjellige.

De lekte mye sammen som barn.

Her er fra besøk hos en tante. De kikker alvorlig på fotografen.

Men de var en gjeng med høy aktivitet og et rikt fantasiliv.

I dag koser jeg meg veldig når de forteller om det parallelle livet de hadde, som barn har sammen med voksne.

Tanker, følelser og leik.

De fleste åra i barndommen bodde vi i et gammelt hus med flere mål eiendom i rundt og masse natur utenfor der igjen. Der levde de sterkt.

Husker en gang de hadde tatt turen til skogs sammen med en nabogutt. Jeg hørte stemmene deres i skogen. Stemmene bevega seg etter som de gikk i lia rundt. Da de kom tilbake kunne de fortelle at de hadde gått seg vill. De hadde ikke visst hvordan de skulle komme seg hjem og det hadde vært en skummel opplevelse.

Spenning i trygge omgivelser som fører til mestring, er ikke det dummeste.

Her er det fra leik i hagen, eldstemann er gravd ned i gressavfall. 

Det er godt å høre de forteller om barndommen sin, som sagt. Kjenner jeg blir så glad.

Alle tre ble født i Trondheim, der vi bodde de aller første åra.

Her er fra et besøk hjemme hos mine foreldre. Mellomste, ei blid lita tulle.

Gleda over å bli mor var stor.

Ikke mye jeg forsto av slikt som ung jente. Barn var ikke noe som interesserte meg. Jeg ville lage og skape.

Her er et skolefoto, jeg er tretten eller fjorten år.

Jeg ville oppleve alt, men var såpass sjenert og stramt oppdratt, slik eldste i en søskenflokk oftest blir. Og så distre i alle drømmer, at jeg ikke alltid visste fram og tilbake på med sjøl.

Som nittenåring var jeg en ganske så ufri og sjølopptatt ung dame. 

Den store drømmen var å komme inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, på linja klær og kostyme.

Klær og utseende sto sterkt.

I overkant av ti år etter, var jeg i gang med å bestemme meg for et annet liv.

Det visste jeg nok ikke.

Da hadde jeg hatt en lang ungdomstid som gikk alt for fort.

Jeg flytta fra byen i mitt hjerte, Oslo, og som jeg aldri skulle flytte i fra…

Plutselig satt jeg med alt mitt bak meg i en varebil med henger, retning Trondheim. Katta lå i fanget.

Litt etter sa jeg ja, og det er her alle eventyr slutter -. 

Mitt begynte da. På et vis. Eller – ble helt annerledes.

På godt og på vondt. Det viste seg livet hadde behov for å slipe meg noe mer.

Det som hadde vært sorg til da, var inga sorg. Det som hadde vært glede ble så mye rikere.

Og barna som til slutt kom, ble hellige, de ble det store, det fantastiske, det som ga rikdommen. Og så klart utfordringene.

I dag er de tre voksne individ det er artig å følge. De har alle tre veldig fin og positiv utvikling.

Og det er virkelig godt.

Hva de siste måneders ubevissthet har resultert i. I reine ordelag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– 10 kg, sa hun uten omsvøp.

Legen min.

Jeg var der for den rutinemessige kontrollen. Jeg fortalte om ståa.

Hun lytta mer enn spurte.

Da det viste seg at blodtrykket hadde hoppa opp ville hun vite hva vekta var.

Jeg sa nei til tabletter, ville gjøre i stedet -.

Om tre måneder er ny kontroll og da må resultatet være annerledes.

Så nå har jeg fått realiteten servert.

Kanskje var det det som måtte til.

Da jeg kom hjem i kveld, var det på med annet tøy og ut. Tror kanskje ikke jeg hadde tatt turen i dag, for det var seint nok. Men kjente jeg måtte.

Satte i gang en blomkålsuppe og en deig med rundstykker før jeg dro. Det måtte jeg snappe om til ungene :). Følte meg nok litt flink.

-Ikke halvfabrikata, sa legen min.

Men akkurat det forekommer nesten ikke i kostholdet mitt. Maten er faktisk ganske sunn, men aktiviteten må opp.

Nå har jeg allerede tatt tak, fokuset er der. Har allerede skrevet noe om det.

Etter legebesøket, var det bilen sin tur.

Før den skulle inn på verksted, hadde jeg noe tid til å disponere. Jeg gikk inn på et kjøpesenter, de hadde utvidet siden sist jeg var der. Så tok meg en runde. Hadde lyst på noe i varme farger, helst i ull – men det var for mye blanding og for lite ull.

Til slutt kom jeg til Stormberg, der fant jeg -.

En handlepose full var det jeg gikk ut med; Ullundertøy, turbukse, dunjakke og regnjakke. Den posen var jeg virkelig svært fornøyd med….eller innholdet da.

Dunjakken var i trangeste laget, så det er bare å jobbe på.

Kom i mål med skrittelleren i kveld.

Det var nok bra jeg fikk se realiteten i hvitøyet.

Forresten, legen sa også at jeg måtte bare fortsette med bading. Ute.

Så det så.

Hormoner, kjemi og livet sjæl. Det kan gi både nedturer og oppturer. Reine rutsjebanen dette…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Snakka om dette med søstera mi. At jeg ikke syns det er så morsomt om dagen. Hun foreslo at jeg hedde en lett depresjon. Jeg sa at det trodde jeg ikke, men at jeg nok var noe nedstemt. Hun var enig, at det nok var det.

Har skrevet om det tidligere, at det er noe motbakke.

Det som er det mest vanlige er at jeg har det greit, fint og noen ganger veldig bra. Tenker jeg har bra produksjon av diverse positive hormoner. Men nå har de vært nedadgående over ei tid.

Så må ta tak.

Kan ikke tillate dette.

Så må -, men er aldri helt sikker på om det jeg føler er reelt eller om det er noe som foregår i hodet.

Jeg tenker; alt er over, jeg har passert 60.

Det er er en tullete tanke, det vet jeg – prega av den kulturen vi er en del av. At alt skal være så ungt, det er liksom bare da en kan leve. Sier alle medier. Men leve gjør en til en dør, og hvordan jeg forholder meg til det er min oppgave.

Masse å føle glede over og være opptatt av, og for den del; starte med. -Om det er noen år i “ryggsekken”.

Faktisk er det mange fordeler med åra en har praktisert livet.

Tenk om jeg ikke klarer arbeidslivet, det er nok en mer relevant tanke – og ikke minste morsom.

For mange ganger er jeg så sliten at jeg mister helt kontroll på hva som er bra for meg sjøl.

Her er det snakk om å finne balansen.

Negative tanker vil ta bort energi, men det er også en kjensgjerning at de helseproblemene jeg har, kan gi fatigue – lite energi.

Så her må jeg greie å være fryktelig ærlig overfor meg sjøl, skjønne, og ikke minst gjøre det jeg kan.

Dette er en stor bøyg, for når jeg blir fryktelig sliten og tar de dumme valga blir jeg ennå mer sliten. Dette er en utfordring, leve og tenke på et slikt vis at det gir det beste resultatet.

Nå har jeg forandra på noen av rutinene mine, for jeg må finne ut hva som fungerer best. Når jeg står opp, er jeg oftest en krok med umedgjørlige lemmer. Det er tungt å komme i gang med dagen, men jeg vet det går over – så helt til å leve med.

Men det er verre når det forverrer seg.

Nå har det gjort det, mer sliten, mer alt – og da mister jeg helt kontrollen, sukkeret seiler inn på menyen.

Og da blir det bare ennå verre….ja, om du fortsatt henger med skjønner du tegninga.

Jeg må unngå å bli så sliten at dette skjer. Det er der jeg er usikker på om jeg kan ha denne kontrollen min, eller om jeg må velge å være med på det som skjer i systemet mitt. For dette syns jeg er vanskelig å forstå. Så nå prøver jeg ut noe annet.

Jeg tar en morgentur, rusla meg en runde ute, som det første. 

Frisk luft og bevegelse.

Det er veldig positivt.

Og så har jeg klart solhilsenen igjen, men du verden det er tung. Fysisk tung. Vekt som har vokst og muskler som har minka.

For vekta har øka, tør ikke ta innover meg realitetene.

La bort sommerklærne her om dagen. Tenkte at når jeg tar de fram igjen, skal magen være flatere og kroppen lettere.

En av de andre tiltaka har jeg skrevet noe om.

Bading ute.

I går kom jeg meg igjen ut i sjøen. Hadde bademøte, og her foregikk det. I sol og grei temperatur, ca. 10 pluss både på land og i vann.

Fungerte fint på jobb og slikt, i etterkant. Det var en grei observasjon.

Så slik holder jeg på. Leter etter det som fører til forbedring. Om det er været som har servert sol de siste dagene, eller om det er forandringene i rutiner, som gjør det-. Akkurat det vet jeg ikke. Men har følt på en oppsving i skala bare på de siste par dagene.

Får jeg dopaminet, serotonin og endorfiner til å øke, og kanskje litt mer adrenalin, så er det bra.

Riktig så bra.

Da har jeg pusha fram det jeg trenger.

For det å klage eller ha det bra, er i stor grad prosesser i hodet. Har ikke så mye med helse, økonomi eller alder å gjøre. Det å syns synd i seg sjøl er greit i små porsjoner, men ikke noe blivende sted. Da blir det bare verre.

Ønsker deg en fredag med alle de gode hormoner i fint samspill.