Dagen var kald og den var i skyggeland. Sola skein på andre landskap. Og så måtte jeg–.

 

 

Jeg måtte ha sol.

For sola har forlatt mine vinduer.

Hadde glemt det var så tidlig.

 

Først i februar vil den treffe vegger og golv i min stue på nytt.

Sola skein på fjellet på andre sida.

 

Og før den forsvann ned bak fjella, fant jeg veien.

Ut!

Boff og jeg parkerte og verden var bare vakker.

 

 

Og jeg så for meg hvor veien skulle gå. Vi skulle opp, opp for å springe på rankene.

Var plana.

Sola beit i øynene.

Lav og intens fargela den skogen.

Stråa strakk seg i lyset, som den siste dans. Før kulda ville avslutta deres eksistens.

Det var bratt, brattere enn hva jeg hadde tenkt.

Trea strekte seg oppover og oppover, og stien ble enda brattere.

Til slutt måtte jeg nesten krype.

Foran meg så jeg at et område med blank is på stien. Det hang et tau til hjelp for å komme seg videre opp.

Da begynte det å bli slik passe risky.

Vi hadde ikke bevega oss så langt av gårde. Parkeringsplassen lå nedenfor.

Så det kom en bil som parkerte og noen valgte å legge turen på andre sida av veien, der naturen var flatere. Det var nok der vi også skulle tatt turen.

Jeg fikk snudd kroppen andre veien, og skjønte at veien ned igjen ble krevende nok.

Det var så bratt at jeg flere steder måtte sette meg på baken for å komme meg nedover. Hadde ikke lyst til å miste balansen og trille ned igjen.

Boffen hadde også litt problemer.

På bildet under kommer det ikke fram hvor bratt det egentlig er. 

Men jeg tror jeg skal vente til neste sommer med å ta den turen for å komme opp på den ranken, som var plana.

Isete bratte stier er ikke det lureste turområdet. 

Vi kom oss velberga ned til parkeringsplassen igjen. Muskulatur hadde fått kjørt seg i bratta, jeg hadde fått sol, det var helt greit å kjøre hjem igjen. 

Og så får jeg glede meg til denne turen neste sommer. Det blir godt, når den er her igjen.

Sommeren!

Men først må vi gjennom denne kalde tida. Som riktig nok har mye fine farger. Sjøl om naturen begynner å bli både fargeløs og hvit.

 

Her er dagens bilde fra omtrentlig det samme området.