Sammenhengen mellom levd liv og nå’et

 

 

 

Sen middag og sen kveld. I morgen har jeg fri og skal noe helt spesielt.

 

 

 

I kveld kom jeg hjem, gikk inn på bloggen og så ingen hadde kommentert på det siste innlegget mitt.

 

Det er da en begynner å spekulere hva en gjør her.

 

Jeg kan så klart ikke angripe noen, for dette er et fritt valg både å lese og kommentere.

Men når jeg skriver så uinteressant at ingen gidder å kommenter, hva er vitsen da liksom.

 

Ikke har jeg Google Analytics innlagt heller, så jeg aner ikke om jeg bare skriver for meg sjøl.

For så vidt greit, men da kan jeg også legge det jeg skriver inn i et dokument – behøver ikke legge ut ting på nettet for meg sjøl.

 

Slik gikk tankene mine, da jeg plutselig oppdager og ha fått en kommentar på innlegget mitt fra i går.

Søte, fantastisk skriveføre karidansen hadde kommentert. Jeg ble så glad at jeg kunne gitt henne en klem.

 

Så da blogger jeg trøstig videre, jeg fikk EN kommentar i går og er lykkelig.

 

 

OK, jeg er nok ikke den mest spennende bloggeren i skuffen

Jeg orker ikke en gang prøve på å gjøre meg spennende, ikke blogger jeg jevnlig eller svarer jevnlig hos andre. Ikke prøver jeg å finne spektakulære overskrifter og innlegg. Bruker nesten aldri være med på konkurranser eller opptrer i noen heiagjeng. Jeg er liksom bare full av hverdag, naturbilder og skriveri om meg sjøl.

Meg sjøl, akkurat som jeg tror det er nok…  

 

Ja, og så skriver jeg om helse inn i mellom….men det er også meg det handler om.

Meg, meg, meg, og noen ganger litt annet…

Sukk…

 

 

 

 

Som i starten var grunnen til at jeg startet med dette. For å gå over til å skrive mer seriøst.

 

Blogginga.

For ganske mange år siden.

 

 

Akkurat nå er jeg gått inn i en ganske kraftig prossess, det skjer mange ting. Det har vært en positiv utvikling egentlig i flere år.

Om tanker rundt helse.

 

Nå virker det som det ekspanderer.

I dag fant jeg en blogg om kvinnekraft og ble så lykkelig at jeg fikk lyst til å hoppe opp og ned.

Jeg skriver ikke mer om dette nå, men sannsynlig vil jeg komme tilbake til temaet.

 

Det som skjer i det virkelig liv er at jeg har begynt å bli tydeligere, både for meg sjøl og andre.

Det er liksom det ramler verktøy ned i verden min, til bruk.

Også at ting som har vært viktig tidligere dukker opp igjen, som fra et tåkehav.

 

I morgen skal jeg gå 30 år tilbake i livet mitt.

Jeg tenker å skrive om det.

Om jeg orker.

Det er bare så rart at dette dukker opp nå, ikke for ti år siden eller tyve.

 

Men nå kom det -.

 

Jeg kaster fram en påstand, som føles veldig riktig, at det var her helsa ramla utenfor for ordentlig.

Leddgikta, eller nå hvilket navn en setter på det som ikke virker som det skal.

 

Fikk diagnostisert fibromyalgi omtrentlig tyve år tilbake i tid.

Da gråt jeg, fordi noen endelig trodde på det jeg fortalte.

Senere sa jeg diagnosen opp.

Jeg har ikke bruk for en enda diagnose, jeg vil bare fungere.

 

Jeg vil ikke ta tabletter eller være syk.

Jeg vil IKKE!

 

Og jeg tror det kan gå an å fungere uten en diagnose, uten en tablett…..og dette har jeg tenkt å finne ut av.

Og tror på!

 

I dette arbeidet tror jeg dagen i morgen er viktig.

Viktig for å gå tilbake for å gå framover. 

 

Skjønner du, er du med på slike tanker?

Kanskje har du erfaringer fra at hendelser i fortiden og helsen din henger sammen?

 

 

 

12 kommentarer
    1. Det leses selv om det ikke er mange kommentarer. Jeg skylder på det nye systemet der, for jeg hadde mange flere kommentarer før enn nå for tiden. Men skaff deg google analytics! Jeg var så sur før jeg fikk ordnet med det og registrerte at , ja det var fremdeles endel lesere .
      Jeg er helt med på tanken om å kikke seg bakover for å gå fremover. Men ikke dvel for lenge med det.

      1. Ja, jeg må skaffe meg google analytics, så jeg ser..og absolutt ikke går ut slik som dette. Unnskyld! Jeg ble også plutselig kjempesur :). Men fra deg får jeg ofte svar og det gjør meg glad :). Men det ble nok en forandring etter nytt system.
        Enig med deg, en skal videre og ikke dvele for mye. Men litt ettertanke kan av og til være på plass. Riktig god natt <3.

    2. Mitt inntrykk er at det har vært nokså rolig med kommentarer idag. Ikke alltid jeg får en eneste kommentar heller, og fikk nok mer kommentarer rett før vi skiftet over til ny plattform. Bra at du sorterer litt i tanker, og tror jeg forstår hva du mener. Ønsker deg en fin dag imorgen!

      1. Du har helt sikkert rett, noen dager er det mindre folk innom. Takk for at du tok deg turen innom meg :). Men dumt å gå ut slik jeg gjorde, en skal vel tenke seg mer om..
        Takk, gårdagen ble fin, og den ble riktig. Sjøl om kjøreforholda for å komme meg fram var elendig. God natt til deg <3.

    3. god morgen ,det er en grunn til att jeg ikke har komentert hos deg,jeg har rett og slett ikke sett innlegga ( jeg leser alle innlegg jeg finner,men har det lagt seg på en haug før jeg oppdager innlegget,ja da finner jeg den ikke ,litt enklere om en kopierer innlegget til vi i bloggblokka på facebook :=)
      Diagnose ja,har tenkt tanken jeg også,på hva har skjedd når ble kroppen min sånn ,jeg vil våkne og være som tidligere frisk,desverre er det ikke virkeligheten,jeg har artrose og den sprer seg litt i dei fleste ledd,men jeg er aktiv og gjør det jeg kan for å få utviklingen til å gå litt saktere :=) ha en fin mandag da

      1. Nå har jeg meld meg inn i “vi i blogxgblokka”, takk for at du tipsa om det. Ellers vil jeg be om unnskyldning for at jeg busa ut som jeg gjorde, ikke riktig av meg. Og du er absolutt av de som kommenterer mye. Innlegget var ikke retta mot noen bestemt, jeg ble bare slik plutselig frustrert.
        Ja, jeg ser du er superaktiv. Det er vel ingen av oss som ønsker seg noen form for diagnose. Vi vil være friske!
        Takk, dagen i går ble fin. <3

    4. Var hyggeligeer å blogge på gamlebloggen.. Dager jeg ikke blogger selv legger jeg så si aldri igjen kommentarer hos noen..for det er pga at jeg ikke orker skrive på pc at jeg ikke lager innlegg di dagene.. men leser alltid når jeg ser det er innlegg hos deg.. 🙂 Fint å lese om tanker du har både om helsa og livet ellers.. Fra jeg var lita har jeg alltid vært pliktoppfyllende og omsorgsfull…ikke umulig at det er en av grunnenne til at jeg har ME nå..men det er nok sammesatt av flere ting.. Stor klem og fin ny uke til deg <3

      1. Er enig med deg, mer oversiktlig slik det var. Og så vil jeg unnskylde for innlegget mitt, burde nok kanskje ikke skrevet det. Noe ganger kan det være lurt å tenke seg om. Jeg syns jeg får ofte kommentar fra deg, og jeg vet du absolutt har ting å slite med. Veldig glad når jeg hører fra deg. Var innom deg her om dagen, så det var en stund siden du hadde skrevet – så er glad for å se du er på nå. Håper du har bedre dager.
        Det er litt interessant å tenke om det finnes sammenhenger, men så klart umulig å svare på. Hva det kommer av, det som blir resultatet, diagnosene. Takk, håper uken din blir god og fungerende for deg. Stor klem <3.

    5. Jeg har savna deg og blogginnlegga dine – har ikke fått dem fra her før nå! Har du endret noen rutiner??? Uansett – stå på – god klem< 3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg