Noen ganger hører en musikk og så får en lyst til å gråte. Radioen står på.

 

 

 

 

En ny dag er over.

Våkna med skuldrene festa til ørene.

Sto opp og gjorde slik jeg gjør.

Var tung i systemet.

 

I gårkveld kapitulerte jeg-.

Hadde vært og handla til Jonsok.

Vi drar til mor, lillesøster og jeg, så jeg dro maten dit for i morgen kommer jeg direkte fra jobb ut i felten.

Kjøpte med is og moreller.

Men mor ville også spise kveldsmat, noe jeg ikke bruker.

Tror nesten hun tar det som en personlig fornærmelse at jeg ikke vil ha mat.

Så jeg kapitulerte, spiste polarbrød med hvitost.

Etter og ha slåss med fryseren under kjøleskapet. Det var der polarbrøda lå.

Den trenger avriming.

Etter en slik kamp var ene fingeren min ødelagt, nesten som jeg åpner opp for den oppsagte diagnosen min.

 

I dag var jeg som allerede skrevet, tung i systemet. Tror polarbrøda har skylda.

Så forresten vekta også var over en halv kilo tyngre.

Her gjelder det å passe på.

 

Det er mye framover, litt slik at skal jeg bli hysterisk, ramle sammen eller tenke at det får briste eller bære.

Kanskje derfor jeg er så lettrørt.

Det var Brandi Carlile som fortalte sin historie.

På radioen.

 

 

 

I kveldinga har jeg vært oppe på setra.

Den må vaskes og en del andre ting-.

I kveld var det vasking av utedo med masse fugleskit. Svetten rann i strie strømmer, sjøl om temperaturen er mye friskere i dag. Etterpå ble det en liten sosial stund med en trivelig gjeng som også var der for å utføre arbeid.

 

 

Etter jobb og før jeg besøkte mor i går, var jeg nok en tur ned til sjøen for en dukkert.

I går ramla jeg ikke opp i en rot eller så fisker.

I går var det fugler.

 

Da jeg kom inn i skogen ble det en skvatring uten sidestykke over hodet mitt og på en gren satt fem nøster. Fire fløy, men den siste klarte det ikke. Jeg prøvde å ta bilder mens foreldra var i harnisk over meg.

Da jeg kom ned til sjøen flaksa en ravn opp og skreik. Fram fra en sten spratt nok en unge fram.

Denne gangen en ravnunge. Den kom seg bort til et berg og begynte å klatre oppover.

Å nei, tenkte jeg…

Vurderte om jeg bare burde gå opp igjen, men så hadde jeg så lyst på det badet.

Den store ravnen forsvant etter litt. Den lille, som hadde rutsja ned fra hammeren hadde kommet seg opp igjen og gjorde akkurat det jeg var redd for…

Den bevega seg utover ovenfor sjøen og så skjedde det, det jeg var redd for, den rutsja ned i sjøen.

Jeg holdt meg i ro, klar til å berge den.

Men den greidde å baske seg inn på stranda og så litt fortumla ut. Da kom jeg meg ut i sjøen og avstanden mellom fugleungen og meg økte.

Ser den kommer seg bort i graset og blir borte for mine øyner.

Så får vi bare håpe mora fulgte med og kom tilbake.

Jeg tok bilde av denne ungen også, men gjett, bildene av begge disse fuglene ble det ikke noe av.

 

 

Sjøl fikk jeg badet mitt, fikk en litt lengre svømmetur denne gangen.

 

 

Tok med meg badedrakt opp på setra i dag, men det blåste for mye.

Så det må bli senere.

Nå er er det blitt sent.

Sent nok for dagen i morgen.

 

 

Ønsker en god natt og en nydelig midtsommerdag i morgen.

Dit er vi kommet.

 

 

 

♥

 

 

Klokka 11, sa hun. Datoen kom av at den hadde en rytme. Da passer det å dele noen av sine egne rytmer. 

 

 

 

 

– Jeg vil dele sjøl, først, sa hun.

 

Musikken har vært en del av livet hennes i mange år.

Hun hadde fått spørsmål fra det som tidligere ble kalt plateselskap.

Hun ville ha kontrollen, første gangen.

Gjennom tida har spørsmålet kommet om hun lå ute, eller skulle legges ut på Spotify.

 

 

Hun har delt små snutter, først på Instagram.

Etter hver fikk hun seg en TikTok profil.

De fleste har et sted mellom 1000 til 3000 treff, men flere har såkalt «blowa» og en har i dag 98,2 tusen visninger.

 

 

I april jobba hun sammen et album.

Hun fikk beskjed om at hun måtte lage noe av snuttene litt lengre, så den ene har hun broren sin med seg på.

 

 

– Det kan ikke bli før, sa hun.

 

 

Datoen var viktig og 23. mai hadde den rytmen hun likte.

Så i dag klokka 11 lå den ute på Spotify.

 

Her er linken:

https://open.spotify.com/album/2c945sGtFDXF7trHKlyO07

 

Ingen fasit

 

Og som den tullete mora jeg er, må jeg dele.

For det først syns jeg det hun skaper er artig, har mange funderinger, refleksjoner og evnen hennes til å leke med ord er stor.

 

Gratulere igjen til midterste.

Jeg koser meg med å høre.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Musikken sto på og jeg satt og tenkte. Tenkte intenst på hva jeg hadde gjort…

 

 

 

 

 

 

 

Tanken kverna om levd liv og hvordan jeg hadde levd.

Musikken som sto på passa temaet.

 

 

Den var god å høre på til tankene.

 

 

Hvilke valg hadde jeg tatt…

Hvorfor hadde det blitt slik.

 

Jeg la fram frustrasjon for mor, hun svarte litt på samme måte hun alltid hadde gjort, at jeg måtte reagere annerledes.

Da jeg også snakka om all ordfeil som så lett oppstår i teksten min, avfeide hun at jeg kunne ha et snev av dysleksi, men at det kom av at jeg var for slurvete.

Nå skriver jeg ikke dette for å henge ut mor, hun har gjort så godt hun kan ut i fra sin forstand.

Men hos meg lød et ekko fra en tidligere tid.

Der jeg hadde følt jeg ikke var god nok, gjorde ting godt nok og om hvordan slike tanker kan ha påvirka meg oppover livet.

 

Jeg var langt inn i tankerekka og musikken da det kommer et øredøvende brak.

Et brak som setter meg helt ut.

Like attmed der jeg satt… 

 

 

I taket sto bare hullet igjen.

 

 

Ved sida av meg, på bordet, står lysekrona av smijern som hang i taket.

Den står oppi et glassfat.

 

 

Talglys er strødd utover.

 

 

Når jeg ser bedre etter ser jeg også glassbrott, sjøl om fatet ser helt ut. 

 

 

Jeg er nummen.

Da jeg møter speilbildet mitt på bade litt etter er ansiktet helt hvitt.

 

 

 

Jeg tror jeg havna delvis i et sjokk.

 

 

Tankene som først kommer deisende var «hva betydde dette?»

Skulle jeg ikke tenke slike tanker eller skulle jeg skifte retning på livet…

 

 

Nå er jeg fullstendig klar over at hendelige uhell skjer og at med skifte av temperatur vil treverk forandre seg.

Men altså, den første tanken som datt i hodet mitt var at dette betydde noe-.

Nå betydde det heldigvis ikke at jeg fikk lysekrona i hodet.

Tror ikke hodet mitt hadde hatt så godt av en smijernskrone.

Var dette et varsku om at jeg skulle begynne å leve mitt eget liv på mine premisser, ut fra hvem jeg er…

Slik sett på tide når godt over to tredjedeler av livet statistisk er over.

 

 

De fleste vil nok tenke at dette var en logisk hendelse som gikk bra, bare et fat som fikk noen hakk.

Hva jeg sjøl tenker, se det…

Vet det nok ikke helt sjøl en gang.

 

 

Hva tenker du?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Akkurat når en har begynt, er man midt i uka. Men akkurat det behøver jeg ikke å dvele ved.

 

 

 

 

 

Dvele, svele, devle, grevle, grevlet…velvet…

 

Vi har velvet undergound, The Velvet Underground.

Jeg har alltid syntes det hørtes ut som en jentegruppe…velvet, fløyel.

Jeg har vært glad i fløyel, spesielt speilfløyel. Men vanskelig å sy.

 

Gruppa hørte jeg ikke så mye på, de eksisterte fra 1965 til 1973. På den tida var musikk en opplevelse uten å ha navn og ikke tekst eller vite hvilke instrument. The Beach Boys hadde en låt som het Good Vibrations som jeg kalte Do-do-do-stålrør.

 

Tilbake til The Velvet Underground, en av medlemmene i gruppa, Lou Reed hørte jeg mye på oppover åtti-tallet.

Likte denne veldig godt.

 

Så kom Blue Velvet.

En film til å drukne i, den fanga meg. Men så likte jeg filmer av David Lynch, han hadde både skrevet og regissert denne. Likte også Isabella Rossellini i rollen, datter av Ingrid Bergmann.

Ellers både likte jeg og liker filmer i sjangeren Film Noir.

Filmen har fått navnet sitt fra en sang fra 1951 opprinnelig med Tony Bennet. Legger den ved som nostalgi.

 

Søker en på velvet, finner en veldig mye.

 

Og avslutningsvis tar jeg med Black velvet med Alannah Myles.

 

Dette ble et innlegget som tok sin egen retning.

Før føyelsteppet går ned og lager natt, vil jeg avslutte med en gruppe som ikke har noe med fløyel å gjøre, meg bekjent.

Tilbake til både åtti-tall og nåtid.

Depech Mode, fikk bare så lyst til å dele dem før natta.

 

I august 2023 kommer de til til Oslo for å holde konsert i Telenor Arena.

 

Men nå er det natt alt og musikken får stilne.

Jeg ønsker meg silkemyke fløyelsdrømmer.

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Når dagen tar en sving og blir litt annerledes enn hva som var tenkt, kan det også være greit.

 

 

 

 

 

Denne travle dagen krympa plutselig sammen til en vanlig torsdag.

Det var helt greit for meg.

Litt mer enn greit, faktisk.

Så ni timer har krympa til tre.

 

Derfor kunne jeg ta formiddagen med ro.

Ta meg tid til å oppdage…, fordi noe må en gjøre, at det lå våte klær i vaskemaskina…ikke slike våte som var glemt å hengt opp.

Ikke det at det har vært noe bra heller.

For jeg har tenkt at jeg ikke behøver å vaske så mye klær, prøver å samle til fulle maskiner før jeg trykker på knappen.

Så i maskina lå det håndklær som var våte og skulle vaskes…og de har ligget der noen dager.

 

Nå er det full rulle på maskina, håper håndklærne berges.

 

Hvor ble denne tida av, liksom…

Jeg våkner om morgenen og gjør øvelsene mine, men dagene kommer så tett i tett at ofte spekulerer jeg på om jeg allerede har gjord øvelsen-.

Tida, en fryktelig utro venn.

Er vel straffen med å bli voksen, godt voksen.

En har levd så mange år, så mange måneder, uker og dager, at til sammenligning blir det en har med å gjør nå, så kort.

 

Ingen tanker det er behov å dvele ved.

Om dagen har jeg en veldig lyst på kefir, litt slik avhengighet, vil ha, vil ha…

Så jeg spiser en del kavring med kefir.

 

 

Og kefir har nok en del av slikt vi har bruk for, men karbohydratene i kavringen vet jeg ikke…

Men enn så lenge, sjøl om det sikkert har vært bedre med et glass.

Får ta meg en prat med meg sjøl om dette.

 

Så er det meg og musikken…jeg har funnet ny musikk.

Avslutningsvis deler jeg strupesang og en ny artis jeg har funnet.

Takket vare tikk og takk og tok…

 

 

 

Sola som sto opp sammen med meg i dag morges, har lagt seg under dyner av skyer.

Dagen er godt i gang.

Ny dag uten bremser.

Så må bare nyte dagen og si hoiiiii til farten.

 

 

Snart er det  igjen helg.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Dette tegner seg til å bli en av de mer aktive sommerene på lenge. Mine sommere har vært flate en stund.

 

 

 

Og vi har så klart hatt to år med nedstegning.

Jeg må også jobbe mye av sommeren.

Den siste tingen vil jeg ikke nevne nå, som går akkurat på det, ork.

 

I år opplever jeg arrangementa som jeg har en del ansvar med, som minimalisert.

Og den første lille ferieuka mi får et helt anna innhold enn jeg først tenkte.

Hovedferien i august var det en plan om å dra nordover med gjengen min, men noen mente en uke var for liten tid.

Det var det vi hadde i felleskap alle.

Men at vi kanskje tar en kortere tur sammen kan hende.

 

 

I går dukka det plutselig opp noe helt anna, en konsert.

En artist som jeg satte på på varme sommerdager da barna var små.

Musikken ble satt høyt på og dansa rundt etter.

En artist som formidla varme og glede.

Han kommer til Trondheim i august.

 

– Jeg har spurt deg tre ganger nå, sa datteren min.

 

Spørsmålet var om jeg også skulle kjøpe meg billett.

Da først skjønte jeg det.

Og så klart måtte jeg vei.

Så i august skal jeg på konsert med Manu Chao.

 

Her er cd’en vi hørte på:

 

 

 

 

Dette blir nok litt av en opplevelse.

Vi blir en liten gjeng som skal i vei…altså som kjenner hverandre.

 

Her er de to som blant anna skal være med, som små, da vi dansa rundt etter musikken.

 

Her er hun som måtte spørre meg tre ganger før jeg forsto.

Fra først skoledag.

 

Og her er spilloppmakeren i familien, fra en av disse varme dagene at akkurat denne musikken passa.

 

 

Ellers blir det nok mange på konserten utenom oss, det var visst jobba en stund med å få han hit.

 

 

 

I dag skinner sola og jeg spekulerte på hvordan dagen skulle brukes, burde kanskje besøke mor en liten tur, tenkte jeg.

Ringte moren min, egentlig bruker jeg det hver dag for å høre hvordan hun har det.

I går ringte jeg ikke fordi hun hadde besøk.

Hun var tuslete, sår hals og hadde ikke spist frokost.

Så da vet jeg hva jeg har å gjøre nå.

Håper jeg kommer meg hjem igjen før kvelden er her.

 

I morgen starter dagen tidlig, to møter, heldigvis samme sted.

Spesielt på det siste må jeg ha kontroll, det praktiske med arrangementa på musea skal legges.

 

 

Nå får jeg bare flakse ut i dagen til lydene av Manu Chao, sjøl om temperaturen ikke er høy nok til å forsvare musikken.

Det håper jeg den blir i august, riktig sydlandsk.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

For da jeg flappa opp data’n skvisa hjernen min ut. Jeg ble sittende å dingle over tastaturet.

 

 

 

Så alle gode ideer, og kanskje noen dårlige, dangla tå.

Eller forsvant som røyk fra klar himmel.

 

 

Jeg hører på The Hu.

 

 

Skjønner at dagen egentlig er over.

 

I dag våkna jeg av vekkerklokka, bruker oftest å våkne før den ringer.

Eller vekkerklokke…det har jeg ikke.

Men bruker vekkinga på mobilen.

 

Og så sovna jeg igjen!

Mine to timer før jeg skal ut ble til tre kvarter.

Heldigvis gikk det helt fint.

 

Fikk med meg møtet i teams, jeg blir ikke snakkesalig i slike møter. Tror hjernen min sliter, for den forsinkelsen som kan oppstå, oppfatter hjernen kjemperask. Når  den forventa reaksjonen hos andre ikke kommer på det brøkdels sekundet som skjer når en møtes face to face, oppfatter hjernen min at det er en feil.

En feil med meg, at jeg ikke blir skjønt, for den forventa reaksjonen er bittelitt forsinka.

Skal tro om andre erfarer dette?

 

 

Etter møtet hadde jeg avtale med mor, og det var så godt vi hadde en god samtale etter hun hadde vært hos frisøren. 

Til og med 90-års dagen hennes til sommeren var hun med på å snakke om.

Tidligere har hun hatt en slags fortrengning av dette.

 

 

Etterpå dro jeg tilbake til jobb, fikk arbeidd konsentrert med en manual.

Føler også jeg har god kontroll på morgendagens møte.

På toppen ringte mellomste og fortalte om noe spennende hun hadde opplevd.

Vil nok dele det med dere så snart jeg kan.

 

 

Det var liksom de 18 gradene i lufta slo vekk alt som kan være tungt og utfordrende.

Følte den gode gleda, over at alt bare var fint.

 

 

Men så måtte jeg overdrive, satt litt for lenge ved kontorpulten før jeg slo av og låste.

 

 

Da jeg gikk ut av bilen hjemme, skjønte jeg det bare var å skalke alle luker, det lukta kuskit og fjøs. Soveromsvinduet hadde stått åpent, så til natta vil jeg nok drømme møkkadrømmer :D.

Hadde sultens drage i magen.

Kikka på en vaniljemelk jeg hadde stående i kjøleskapet.

Kunne den brukes til noe?

 

Jeg MÅTTE ha mat.

Det endte med en hvitløksbagett og to kokte egg. Det smakte så perfekt som jeg hadde behov for.  

 

Så slik gikk denne dagen.

Der smilet lå i sinnet og en god følelse av at verden snudde riktig vei.

 

 

Håper også din dag har vært fin:). 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Så definitivt ikke. Ikke uten. Og noen har mer enn hva de har plass til.

 

 

 

Da jeg var lita lekte jeg meg med papirdukker.

Sammen med den ene søsteren min.

Vi tegna både papirdukkene og klærne.

Skikkelige hauger av klær.

 

Jeg husker min gule drøm.

Så den i et ukeblad.

En slags body-suit-shorts med hette.

Så meg sjøl i den med gule briller.

 

 

Drømmer er fine å ha.

Moren min trodde ikke jeg var interreseret i klær. Men det var jeg, såpass at utdannelsen min hadde klær som et mål.

Og jeg lagde masse klær.

 

I helga fikk flere antrekk kropper inni seg.

Artig å se.

At andre svinser rundt med mitt.

 

På instagram har mellomste nok en gang lagt ut en snutt av en truddelutt.

Som handler om klær.

Og den vil jeg i kveld dele med dere.

 

Trykk på bildet, så skal dere komme inn:

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Musikk på en lørdag. Lørdag i huset mitt. Endelig.

 

 

 

 

 

 

For i går var jeg til for andre, langs veier som var så våte og grå at de nesten nådde sjelen min.

 

Da vi endelig var tilbake, omtrentlig ved utganspunktet, var klokka såpass mange.

Så jeg ble for å se tv lineært.

Dette førte til overnatting.

Jeg sa til meg sjøl at jeg skulle komme meg tidlig hjem i dag. Men det gjorde jeg så klart ikke.

Skjønner ikke at jeg klarer å narre meg sjøl slik, at jeg ikke lærer…

 

Men jeg fikk tatt aske ut av ovnen, hentet ved og slikt.

Til slutt gikk turen hjemover, hjem for lørdagskveld hos meg sjøl.

 

Og hvor kommer musikken inn…

Joo, i går ser jeg at en musikkvideo som ble spilt inn i sommer, endelig ble lagt ut.

Yngste og en til i filmgjengen hadde mekka den.

Ved midnatt ble den lagt ut.

Jeg deler den, sjøl om kanskje ikke så mange av dere som leser inne hos meg er opptatt av rapp.

 

 

Jeg syns både filmen og musikken samtemte, veldig laidback.

 

Jeg er en slik smågal mamma på barnas vegner.

 

Mellomste skal i gang med bacheloren, og hun har disse små snuttene om hverdagene.

Så da måtte hun poste en snutt om situasjonen.

 

 

Deler den også med dere HER.

 

 

Når jeg sjøl ikke greier å være særlig kreativ, gleder det meg at gjengen min er i gang med sitt. I det siste er det kanskje helst de to yngste som er mest i gang.

Bildet øverst er av de to som små. Fantasien og skaperevnen sto høyt i kurs da også.

 

 

Nå skal kvelden nytes både på langs og på tvers.

Det er mye som popper opp, av gjøremål, men i kveld tror jeg skal ta verden helt i vater.

Eller, nesten i vater…tenker ikke å legge meg. Bare kooooose meg i fred og ro med litt god mat.

 

Nyt lørdagskvelden. 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Om tre uker, akkurat tre uker i dag… Det er godt.

 

 

 

Hva som skjer da skal jeg komme tilbake til.

 

I dag er det tirsdag, den siste tirsdagen i november og siste dag i november også.

Høsten er over.

I morgen er det vinter…da kommer vinteren…sang Jokke & Valentinerne en gang.

 

Jeg liker dem.

 

 

 

Sjøl om vinteren egentlig er kommet.

Og vinteren er jeg ikke så glad i.

Brrrr, det er kaldt.

 

 

Måtte ta ytterjakken min i fanget, det var så kaldt på kontoret.

Jeg frøs og jeg nøs.

Skulle egentlig på et møte etterpå, men jeg droppa det.

Fikk melding om at jeg kunne være med på Teams, så kobla meg opp da jeg kom hjem.

Men slapp ikke inn, fkk beklagelse etterpå.

 

Egentlig var det greit jeg ikke kom med.

Fikk i stedet fyra i ovnen og laga meg middag.

 

Jeg skal sove to netter hjemme nå, før en natt hos mor.

I helga får hun besøk av noen andre enn meg.

 

 

Liker du Jokke og Valentinerne?

 

 

 

♥