Engler i snøen. En sang. En gang… Det er vinter og snøen er en venn.
Det er igjen Frodith som drysser ord, i dag er det snø som har dryssa ned med engler i…
En dag i vinter, mellomste var hjemme for det var jul.
Vi tok en runde ut i snøværet.
Skal vi, sa vi til hverandre…
Og så klart skulle vi.
Jeg dumpa ned i det hvite.
Gamle kunster var ikke glemt.
Etterpå kunne jeg reise meg og jeg hadde laget en engel i snøen.
♥
Å uttrykke seg med dans, skape bevegelse etter rytme, finnes det noe bedre…
Det er Frodith som byr opp.
Som lita ville jeg bli danser.
Balletdanser.
Jeg sto på tærne uten beskyttelse.
I mange år var tærne stive av behandlinga.
Stuka.
Jeg ble ikke danser.
Men jeg elsker å se på dans.
Deler en video.
♥
Vi er i den mørke årstiden. Og mørket omslutter oss. Men vi beveger oss mot en lysere tid.
Igjen er Frodith ute med sin utfordring. Det er 11. januar og hun ber om mørke.
Faktisk er en måneskinnskveld nesten helt lys.
Trolsk, mørk og lys -.
Men måneskinn er også mørkt.
Måneskinn kan være uhyggelig, vakkert, mystisk og farlig.
Den Italienske gruppa Måneskin presenterer her mørket med låta “I wanna be yor slave»:
♥
Frodiths ord om dagen er; snømann.
I dag gjør jeg noe som er litt drøyt. Regner med ikke så mange, om noen, klikker seg inn og bruker den halve timen det tar å se denne nydelige tegnefilmen.
For meg er dette en veldig fin tegnefim, bort i mot den fineste jeg vet.
Musikken har du sikkert hørt.
♥
Tida, dere vet denne tida, plutselig skjønner jeg det – den er bare veldig kort. Veldig, veldig kort. Og mens jeg skriver det blir den kortere.
Det første jeg tenkte i dag var:
– jeg må planlegge.
Det er lørdag og jeg har fri, slik det er når en er vendt tilbake til vanlig liv. Andre uka over med jobb og det går greit. Sjøl om det også er problematisk.
Tida er et problem.
Ble for kort uke denne uka.
Greier ikke alt.
Rekker det ikke.
I går var det en begravelse jeg tenkte jeg skulle gå i, men måtte la den passere fordi jeg måtte jobbe.
Onsdag forsvant mye av arbeidsdagen på grunn av veden som kom til mor.
Og så har jeg ført inn disse to aktivitetene i uka, aktiviteter som kjennes.
Muskler som har vært i dvale.
Men det går seg til.
Nå er jeg stiv.
Til uka rekker jeg den ene før- og den andre etter en samling.
For jeg VIL-.
Vil få tilbake noe jeg hadde en gang.
Det er ny artikkelskriving på gang og jeg er gira. Var på biblioteket og lånte bøker i går. Har et halvt år på meg og vil ikke legge det opp som sist.
Den historien er mellom permer nå, sammen med mange andre.
Jeg kan ta en presentasjon siden.
Gruer meg til å lese det jeg sjøl skrev.
I dag er det lutefiskmiddag hos lillesøster.
Skal hente mor først.
Før det tenker jeg å rekke…
Gikk nettopp gjennom noen oppskrifter og skjønner jeg ikke har så mye tid. Så må kjøre i gang noen ting i dag.
Kanskje jeg skal bake lefser i morgen.
Vasking står også på programmet.
Så planlegging er koden her.
Og oversikt.
Tror jeg må vite når folk kommer også…
Hjem til jul.
Denne låta kom ut da jeg sjøl dreiv å reiste hjem til jul. Husker den ble spilt på radioen og jeg bodde i på en hybel i Trondheim, det var natt og jeg pakka inn julegaver. Det var snart jul. Eller kanskje var det en annen sang, en annen gang. Ser denne er utgitt i 1986, da bodde jeg i Oslo. Men reiste hjem da også.
Mellomste foreslo arbeidslag i jule, at vi fordeler hvem som tar ansvar for mat.
Det syns jeg var lurt.
Men det praktiske rundt det må tenkes igjennom.
Så det er dette med tid.
TID.
Men det er ikke nytt og alle kjenner til dette.
Og for meg er det ikke verre enn at jeg syns det er artig.
Som en spennende lek.
Og nå må jeg til.
Ønsker alle dere nydelige, en maken dag.
Like nydelig som du er.
♥
Det er mandag, en kald og nydelig dag. Jeg spiser frokost/lunsjen min tidligere enn jeg bruker…
Først våkna jeg i sekstida, syntes det var tidlig.
Våkna noen ganger til før jeg var oppe åtte. Mørkt var det, tross timen som var flytta.
Sjøl om jeg er sykemeldingen er det greit å være med på mandagsmøtet på jobb over nett.
Så fikk med meg det etter litt rydding på kjøkkenet, som jeg fortsatte med da jeg kom opp igjen. Samtidig fikk jeg stekt ferdig røra til svelene, sto igjen fra vi laga på lørdag. Det var også igjen et par pizzaboller.
Det er de som ble frokost/lunsj.
Ellers er det enda flere rester, både suppa fra lørdag og laks fra i går.
Prøver å få dette til å gå opp, slik at jeg slipper kaste mat. Jeg bedriver Bokhasi, som jeg har tenkt å skrive om en dag, men ikke i dag. Derfor får jeg utnytta alt, uansett, likevel liker jeg ikke kaste tillaga mat.
Helga er over, med mat, snakk og koselig samvær.
I gårkveld fulgte jeg mellomste ned til bussen. Etter gammeldags laksemiddag og eplemuffins. Etter og ha fått sommerhjula ut av bilen og inn i fjøset og henta inn ved.
Etter musikk og en ny snutt fra mellomste.
– Vil du være med, sa hun.
Og jeg sa så klart ja.
Først skulle jeg synge/snakke inn et spørsmål i teksten.
Hun måtte ta mange opptak, for det er rart med det, skikkelig uvant var det.
Men det var sunt, tenkte jeg. Prøve noe nytt.
Etterpå skulle jeg mime etter mine egne ord.
Jeg kjente det.
Det ble alt for mye ansikt på meg. Så det ble noen opptak.
Etter å ha vært på badet å sminka seg, skal det være, skal det være.
Ikke for det, jeg har nok kunnet smurt på mer.
Her er resultatet som mellomste mekka sammen.
Jeg fikk tilbud om å være med på dansen, men takka nei til det.
Valgte å scrolle vilt på data’n i stedet. En skal ikke overdrive utfordringene.
Litt artig å se hvor ukomfortabel en blir.
Men i dag er det altså mandag.
Hakkespetten som vil hjelpe til med forfallet på huset mitt, har også ødelagt fuglematereren. Da jeg skulle fylle den rasa det ut.
Jeg må dekorere huset mitt med glimmer for å se om det holder fuglen borte. Det er temmelig bekymringsfullt dette.
Men dette vil jeg ikke tenke på akkurat nå.
Fortsatt ligger mandagen nesten helt ubrukt foran meg og det gir en veldig god følelse.
Riktig god mandag.
♥
I kveld er det godt med musikk. The Cure, det passa godt. I kveld.
Tror jeg har mista kontakten med meg sjøl… eller så har jeg fått kontakt.
Jeg er ikke sikker.
Derfor må jeg ha musikk.
Flyte på vingene av rytmen.
Ikke tenke så mye, bare være.
Være i musikken.
Være i skogen…
Denne tirsdagen.
Det har og vært en fin høstdag.
Faktisk kom sola fram.
Egentlig var den framme nesten hele dagen, bare litt fra og til.
Jeg rydda.
Og så kjørte jeg bilen på verksted.
Jeg flyter avgårde i tilværelsen.
Akkurat nå vet jeg ikke hvor jeg er.
Så må finne meg tilbake.
Finne meg tilbake gjennom musikken.
Og i dag opplevde jeg at tida forsvant i et kvantesprang.
Et gap av tid var plutselig borte.
Jeg må nok jorde meg.
Noen opplevelser er slik.
De har sterke farger.
Sterke følelser.
Føler så mye at følelsen forsvinner.
I et vakuum.
Midt i høsten, i den fargesprakende høsten, med hypnotiserende lys er jeg hypnotisert.
Og det er også greit.
For av og til skal en også la seg hypnotisere.
♥
Å våkne til en lørdag med sol er noe inn i hampen… ja du forstår, GODT! Sjøl om de første minutta er litt skrapa.
For de er ikke slik «YES».
De krafser litt i sinnet.
Men så ser jeg dottene av lys på soveromsgardinene, solglitter sila gjennom løvverk.
Jeg kommer meg på badet, da ringer mellomste.
Hun hekler og vi ser og snakker på facetime.
Hennes kjære kommer opp de tre etasjene, han har vært ute og handla frokost.
De koker egg og jeg også koker meg et egg.
Vi snakke sammen en stund.
Jeg viser henne en auberginer som har begynt å forandre farge på skallet. Skjærer den opp og ser den har fått flekker. Mellomste foreslår å lage en lasagne og sender meg en link til Trines matblogg.
Koselig lørdagsmorgen.
Jeg oljer skivene til auberginene og setter i ovnen. Har alle ingrediensene i hus, utenom hvite bønner. Men har brune og tenker de får duge.
Kanskje det blir vegetarlasagne til kvelds. Ikke pepperbiff med stekt hjetresalt og stappe av sellerirot og mandelpotet.
Ser jeg må vanne plantene.
Det er så mye jeg vil pakke inn i en slik fridag.
En dag uten planer.
I gårkveld sendte sønnen meg en link, han hadde laga musikk.
Vi du høre er det bare å trykk på bildet, der ligger det en link inn til Soundcloud:
– Du kan dele, sier han.
Jeg syns det er så artig og deler gladelig, for han er egentlig restriktiv på slikt.
– Vi må prate snart, sier jeg.
– Ja, vi må det, sier han. Han er ikke et telefonmenneske.
Yngste regner jeg med sover. Hun har jobba utover natta.
På puben.
I kveld skal det være en presentasjon av en musikkvideo hun har vært med på å lage. Hun er utdanna innen film. Men jobber med mye anna i tillegg til puben, vært med en del prosjekter og med ungdommer sammen med søstera.
Mellomste har også den type utdanning, men det er teater for henne. Hun ble nettopp spurt om å hun ville ha rollen som julenissen hun har hatt de siste åra på en besøksgård. Men takka nei fordi hun har takka ja til et vikariat i barnehage ut året.
De har samme type utdannelse som meg, begge, det finnes ikke jobb, den må de lage sjøl. Så for å leve må de jobbe med andre ting.
Sønnen er også kreativ, han bygde seg et studio – men vært mindre produsert nå en tid.
Jeg er veldig begeistra for det de alle lager. Og veldig glad for at han har jobba med musikk nå. Han vurderer ellers å bli tømrer.
Sier jeg er deres største fan.
En er ganske knytt opp med det barna gjør, om de strever, om de får til det de ønsker, om de har det bra.
Alle tre har veldig fine, snille og gode kjærester. Det er så godt å høre om at de møtes og spiser middag-, går på hendelser-, at de har glede av å dele tid sammen.
Det er en gave.
Men jeg må også lage meg et bra liv rundt meg.
Der har jeg vært lite flink. Det er ikke slik at jeg må ha en stor skare med venner, men en eller to veldig gode venner burde jeg hatt plass til.
Slik som nå gir jeg for lite plass til slikt.
For jeg er for sliten.
Et ord jeg begynner å bli mektig lei av. Jeg vil ha rydda det ut av vokabularet mitt.
Det er lørdag.
Jeg vil bare tenke på det som er godt og bra.
Tanken var å melde meg på et seminar som handla om permakultur, pust og et stykke av pilgrimsveien.
Alt dette appellerer.
Men fant ut at det nok ville bli for krevende. At det nok ville tappe meg for mer energi enn det det ga.
Tror det var et riktig valg.
Derfor har jeg dagen min til meg sjøl.
Og jeg har lyst til å gjøre så mye…og litt vil jeg nok får gjort.
Det skal jeg glede meg veldig mye over.
♥
Er livet mer spennende enn en bok… eller er det mindre spennende syns du -.
Er dagene mindre fargerik enn hva man ser på film.
Eller er livet mer…
Jeg vil påstå at det akkurat er det.
Livet folk lever, uansett hvordan det blir levd, er en fortelling.
Alle liv er fulle av kjærlighet, begjær, sorg og glede.
Folk som er der, eller ikke er der.
Latter og tårer.
Mitt liv løper jeg etter for å leve det.
Og hele tiden skjer det, hver dag er det hendelser.
Om det ikke skjer utenfor en, så kan det foregå handlinger på innsiden.
Tanker-.
Håp-.
Ønsker-.
Ting å frykte-.
Jeg lever delvis uten fallskjerm.
Til en hver tid er liver her.
Akkurat nå.
Følelser som går i en eller annen retning.
Til og med når livet føles flatt, trist, tungt – en lever så inn i hampen.
Og skal en slutte å leve -, slutte å føle-, slutte å drømme, om en blir eldre?
Det jeg satser på til en hver tid -, ikke sikkert det går veien, men opplevelsen en følte når en trodde…
Skal en ikke glede seg over den følelsen en hadde, i stedet på å pusse sorgen over at det ikke ble slik en trodde.
Kvelden er rosa.
Det er sensommer.
En nydelig sensommer.
Jeg har laget meg juica av appelsin, druer og ingefær.
Den smaker perfekt.
Ute siger mørket på, skulle ta bilder av kvelden – men så ringte telefonen.
Da får jeg finne en annen illustrasjon.
Mens hører jeg på min nylagde spilleliste.
Der jeg har samlet mye av musikken jeg liker.
Den skal jeg presentere om et par dager.
Akkurat nå er det en gammel låt av Duffy som spilles.
Deler den gjerne.
“Mercy”
Er livet ditt en bok?
Riktig godt natt.
♥
Neste innlegg-, sa jeg i siste innlegg. Og her kommer det, det neste innlegget.
For det skulle handle om lyren, datteren og filming i skogen.
Tror ikke det er så mye mer å si om dette.
Vil du høre snutten må du trykke på bildet under:
⇓
Tiktok
⇓
♥
