I kveld er det godt med musikk. The Cure, det passa godt. I kveld.

 

 

 

 

Tror jeg har mista kontakten med meg sjøl… eller så har jeg fått kontakt.

Jeg er ikke sikker.

Derfor må jeg ha musikk.

 

Flyte på vingene av rytmen.

Ikke tenke så mye, bare være.

Være i musikken.

Være i skogen…

Denne tirsdagen.

Det har og vært en fin høstdag.

Faktisk kom sola fram.

Egentlig var den framme nesten hele dagen, bare litt fra og til.

Jeg rydda.

Og så kjørte jeg bilen på verksted.

 

Jeg flyter avgårde i tilværelsen.

Akkurat nå vet jeg ikke hvor jeg er.

Så må finne meg tilbake.

Finne meg tilbake gjennom musikken.

Og i dag opplevde jeg at tida forsvant i et kvantesprang.

Et gap av tid var plutselig borte.

 

Jeg må nok jorde meg.

Noen opplevelser er slik.

De har sterke farger.

Sterke følelser.

Føler så mye at følelsen forsvinner.

I et vakuum.

Midt i høsten, i den fargesprakende høsten, med hypnotiserende lys er jeg hypnotisert.

Og det er også greit.

For av og til skal en også la seg hypnotisere.

 

 

 

♥