Om å klemme et tre

 

 

Du er så dramatisk. Det var søstrene mine som sa det. At jeg hadde denne hangen til drama. Jeg var bare meg sjøl…

 

 

 

 

For sorg og glede vandrer i hope, var det ikke en som sa det en gang….

Som skrev de ordene.

 

Jeg føler sterkt, gleden er stor og sorgen dyp. Og alt det andre, alt i mellom har mange farger, for jeg lever…

 

Klemme et tre, oppfordrer Utifriluft til denne helga.

Og jeg skal finne meg et tre å klemme.

Tror faktisk jeg trenger det. Her jeg prosesserer livet på harde livet.

Og så vi jeg dele en historie fra den gang…

 

Jeg var ung, jeg var usikker og jeg var på ferie. Stedet var Rovinj, en idyllisk by i Kroatia, den gang Jugoslavia. Vi bada og hadde det fint.

Så ble jeg kjent med en som også var der på feie, mørk, pen og jeg falt-.

Jeg ble rett og slett ferieforelska.

Vi bodde i et privat hus og han fulgte meg dit etter vi hadde vært sammen en av dagene.

Hva var mer naturlig enn at det ble kyssing, ikke mer. Da kom huseieren brasende inn på rommet og kasta han ut.

Så skulle vi ut for å spise en annen dag, vi var en hel gjeng som satt rundt et langbord. Det hadde vært dager på stranda og hvor langt dette var ut i den ene uka vi var der, er borte fra hukommelsen.

Tror du ikke min forelskelse begynte å se på en annen jente i selskapet.

Min usikkerhet blomstra så klart opp, jeg drakk vin og kjente både resultatet av vinen og følelsen av dyp ulykke fikk vokse. Så det jeg valgte å gjøre etter en stund var å gå ut porten fra spisestedet. Jeg vandret ut i de smale gatene, gikk oppover og oppover. Det var bratt og mørket var varmt.

Der, på toppen av en gate sto et tre. Det måtte klemmes.

Kanskje skjønte jeg da vitsen med livet, tenkte jeg i min rødvinsbalsamerte hjerne, om jeg klemte det…

Som tenkt så gjort.

Samtidig spekulerte jeg på om jeg fant tilbake til stedet de andre var. Så slo jeg armene rundt treet og klemte til. Så ut over gatene nedover fra der jeg sto med armene rundt treet.

Og der, et stykke nedenfor, ser jeg en opplyst firkant, et bord med masse folk rundt.

Der var de andre.

 

Treet ga meg ikke noe svar.

Ikke siden heller, når jeg har prøvd å klemme andre tre.

Jeg kom meg ned til dit vi hadde vært, da var alle gått. Og jeg mener kvelden fortsatte. Riktignok uten en mørk sjarmør.

Fra fotoalbumet i -85

 

Det har vært mange sjarmører og mange tre å klemme. Ikke alltid i sammenheng.

I dag skal jeg finne meg ett.

Snart.

Nå skal det bare klemmes for sjelefred og utviding av min egen forståelse. Kanskje forstår jeg ikke noe mer i dag heller…

 

Og så passer det med en salme til slutt. Det er Kari Bremnes som synger salmen etter Thomas Kingo med ønske om god helg.

 

 

Om du vil du, kan du se en liten ting nedenfor videoen også….

 

 

 

Kanskje kan dette være en ide, så se på DENNE.

 

 

 

 

 

 

 

14 kommentarer
      1. Så koselig, høres fint ut. Takk, og dere må ha en fantastisk søndag, overraska over at det fine været er tilbake, om enn litt kaldere.
        Klem <3

      1. Takk for at du gir oss oppgaver 🙂
        Av og til popper bare ting fra en svunnen tid og dette passa så til oppgaven din, syntes jeg.
        God klem tilbake <3

    1. I dag skal JEG ut å klemme. Har vært borti sånne mørke sjarmører jeg også. De levde nok av sånt.. Foret egoet sitt med uskyldige jenter. Den treklemmingen, har ikke så stor tro på selve aktiviteten, men skal gjøre det for utfordringens skyld 🙂

      1. He, he, ja disse sjarmørene 😀
        Artig utfordring, det var nok her jeg kan være en smule dramatisk… «hva skjer nå, vil treet snakke til meg», men ikke verre at jeg holder det litt fra meg som en småmorsom kuriositet. Du må ha en god tre-klemmer dag <3

    2. Et fint innlegg, og flott bilde av deg. Koselig at du deler slike minner <3 Ikke alltid den vakre, mørke er den rette, men litt godt likevel 😉 God klem fra meg…ikke et tre, men læll <3

      1. Takk for gode ord. Artig med minner, både andre sine og de en sjøl har tilegna seg. He, he, nei, hvem er egentlig den rette 😀
        Godt med klemmen og klemmer tilbake <3

    3. Får alltid så mange tanker av å lese det du skiver…….Du er god til å formidle. Klemme trær kan vi gjøre, men det er slett ikke alle ganger det gir oss noe. Ha en fin dag. Klemsiklem:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg