Andre desember

Dette er ein dato som alltid  vil være viktig.

 


 

For på denne dagen for 23 år sidan vart eg kjent med ein lita ei som kom inn i mitt liv. Ei som var så full av tillit at ein merka det frå første stund.

Ein rar ting å skriva kanskje, all den tid alle babyar er det. Men ho hadde noko i seg, noko som sa at no leit ho på oss ho var kome til med ei spesiell tyngde i det og den ho var.

Enn å væra så heldig å få ei jente når vi allereie hadde fått ein gut.

Denne jenta har vist seg å væra ein fantastisk person som vil alle berre godt. Ho møter verda med eit stort smil. Ho har eit stort hjarta.

I år har ho eit friår med å arbeida. For det er ikkje heilt lett dette med vegen vidare.

Men ho er glad i å skriva tekster og å syngja. Så eg vil gratulera jenta mi med dagen og samstundes dela ein av songane ho har laga for to år attende.

(Kan være eg har posta denne før, men da får dere bera over med det).

Første dag i siste månaden

 

Eg vaknar til ein kvit dag. Det snøar utom mine vindauga.

 

Nokså upraktisk i den vaksne verda. Brøytestikke, brøyting og får vi eigentleg nokon til å brøyta….

Og kjem eg meg dit eg skal i dag?

Men kva var dagen utan ørlite spaning -.

 

Eg set på meg headsettet og set på julemusikk. Ein av dei varaste og skjøraste innspelingar  eg veit om, med ei kraft som sette meg heilt ut førstegong eg høyrde den.

Ein juledag for tre år sidan.

Eg kom inn i ein heim der jula ikkje var prangande, eit lite, skeivt juletre sto skola opp med noko julepynt. I tillegg var det ei julestjerne i vindauge.

Eg skulle få høyra ei ny jule cd, og det var denne med familien Akselsen.

Musikken trefte meg så kraftig og eg fekk den sterkaste juleopplevingane på lang tid der i det enkle og skeive. Denne stova der overdådigheita ikkje budde.

Her kjem Juledrømmen med Akselsen:

Måndag etter søndag

Måndagen er snart slutt. Første dagen i veka er snart over. Ute er det fleire minus, inne fyrar eg.

 

Og så høyrer eg på musikk. Har lyden rett inn i øra, rett frå Spotify.

Det er godt å berre forsvinna inn i musikken. Finne ny musikk eg aldri har høyrt før.

 

Tidlegare i kveld følgde eg ei dotter ut i mørket. Ho skulle ta bussen.

I gårkveld gjorde vi to det same, da var det og ei dotter som reiste. I helga var begge heime. Dei kom på torsdagskvelden, så vi har hatt ei oval helg saman. Eg sa til dei at eg kjenner meg heldig, heldig som har det så fint saman med dei.

 

På fredag fekk eg eit problem eg tenkte var utviska frå kvardagen i laaaaang tid framover.

Bilen!!!!

Bilen eg kjøpte i juni kom seg mest ikkje opp bakkane. I dag fekk eg vete om noko som heiter nødmodus. Når det er ein feil i bilen. Neste onsdag skal den på verkstad, og eg velje ikkje være så fokusert på dette. Måtte berre skriva det likevel.

Så i kveld er det godt berre å sitja her.

Ikkje tenkje, berre flyta i musikken.

Ikkje tenkje, berre væra i den varme stova medan dei gamle stjernene sender ljos frå mange århundre attende, oppe på den skyfrie himmelen.

 

Eg er her saman med meg sjølv. I varierte lydbilete.

 

Dette er Waldruna med Odal.

 

Har du høyrt dei?

 

 

Tid

“Vil du høyra”, seier ho på telefonen ein dag. Etterpå be eg om at eg må får høyra meir når ho kjem heim.

 

Ho seier ho ikkje har hatt inspirasjon lenge, men så kom den. Og at ho prøva seg på dialekt.

I helga fekk eg høyra meir. Eg likar så godt når mellomste tek fram gitaren.

“Er det greitt eg spelar på rommet”” seier ho.

Ja, berre døra får stå opa var det greitt. For eg vil høyre ordentleg.

 

Ho syng om å væra lita. Eg må smila litt over at ho syng om at ho fekk Cola å drikke, som det var drikken. Det var nok ikkje det…..som dei fleste foreldre var eg opptatt av det de små fekk i seg av  dei gode byggesteinar. Men på eit vis passa det vel inn i teksten da.

 

Over helga trefte eg tilfeldig ein som spurte etter henne, han sa han kan tenkje seg å øva inn nokre av songane hennar saman med henne. Det har vore ordentleg artig synes eg.

Men det viktigaste er gleda ho har av songen.

 

 

Humørfall falleri fallera

Ein og annan gong kan det skje. Det som skjedde i dag. Heldigvis er det ikkje ofte.

 

I dag er eg noko eg mest aldri er. Eg er sur.

S-U-R!

Slik skikkelig. Akkurat som alt er gale og feil.

Eder og galle.

Når eg møtte folk og liksom skulle ta på meg det ansiktet eg bruker når eg møter folk, var det akkurat som ansiktet krakelerte.

Slik til vanleg har eg lett både for å helse og smile, for eg er oftast blid.

Alt, absolutt alt var det noko eg reagerte på. Alt var irriterande. Eg annonserte nokre ting på fb fordi eg måtte kunngjera ……..og det som eg las der inne fekk det til å vrenge seg slik at eg vart enno surare.

Eg kunne bitt hovudet av nokon. Slik kjendes det.

Og eg drog filmane der eg syntest det var gjort feil……..mot meg………mot mine. Eg hadde lyst til å blese meg opp som ein kjempeball og trilla over alt eg ikkje likte og markera at nok var nok.

Av alt!

Slike ting eg ikkje bryr meg om til vanleg vart kjempestore.

Så gjett om det passa at eg mest var for meg sjølv heile dagen.

I bilen heim passa det å høyre på Radiohead. Slik skikkeleg høgt medan eg cruisa heimover i dramatisk ånd.

 

Har du høyrd noko av dei?

 

Her er eit kutt:

 

 

Kanskje syntest du ikkje om dei…..det er slik musikk ein må høyra fleire gong på.

Også når ein ikkje er sur. Helst når ein ikkje er det. Eg likar dei svært godt.

Kva gjer du om du mister humøret fullstendig?

 

 

Fekk berre lyst

Skal eg skriva eit innlegg i dag tenkte eg, kva skal eg skriva om….

Det er så mykje å skriva om, men kjende eg ikkje var i humør verken til å ta fram noko om liv og lære eller mitt daglege, og fantasien til oppdikt har eg nettopp bruka.

Musikk tenkte eg – det er det lenge sidan eg har hatt noko om. Skal eg gå i det historiske arkivet med minner om levd liv….... Ink Lipps og forelskelse…….

Nei, følte ikkje heilt for det heller.

Gjekk inn på youtube og starta å høyre på opptak som mi mellomste har lagt inn. Ho har fått eit speleoppdrag om nokre veker, og spekulerte på kva for songar ho skal ta.

Eg fann eit opptak frå fire år attende. Nettopp ferdig med musikklinja. Ho skriv om kjensler.

 

Ungane mine har eit svært godt forhold til kvarandre. Jentene ser på kvarandre som bestevenner. Her er ein song mellomste skreiv til yngste for tre år sidan.

zNwRFvnpWwI

 

Til slutt vil eg ta med ein der dei begge syng. Sommer og litt slik tullesong…… De elsker å tøyse. Overmotet og det unge. Den er også lagt inn for tre år sidan.

IyvWe8vVx3U

 

Musikk er noko de fleste av oss ikkje klarer oss utan. Ho synest det er vanskeleg å veta kva ho skal bli…….  Men ho er så mykje slik ho er. Ønske om musikk har vore så sterkt. Så sårbart. Året som kjem har ho bestemt seg  for å jobbe i butikk. Ikkje enkelt desse vala. Da kan det vera riktig å steppe litt til sides så tid og tankar kan samarbeide.

Men først er det sommar og det gjer godt både for kropp og skjel. For oss alle. Med og utan musikk.

Ha ein riktig fin dag.

 

 

 

Universelt

Musikk er eit språk. Eit viktig språk som ligg tett opp til følelsane.

 


Mi mellomste har hjarta sitt i musikken. Det å synga, spele og få dele musikken ho lagar gje henne mykje. Energi seier ho, og latter, glede, men også speglar den sorg. Musikken har ein evne til å foreine folk på tvers av alder, nasjonalitet og språk seier ho vidare.

Ho har sendt inn ein av songane som ho skreiv da ho var på Jomfruland for nokre år sidan. Ved vasskanten dukka denne songen opp. Ho har sendt den inn til ein konkurranse som TV2 arrangerer, dei som får mest framsyningar går vidare i konkurransen.

 

Om du klikker deg på biletet under får ho ei framsyning  til (tek nokre sekund):

 

Her er same songen framført på ein konsert da ho budde og gjekk på folkehøgskole i Seljord. Det er eit mobilopptak frå opptreden. Eg er så glad i dette mobilopptaket. .

Opptak frå Seljord.

 

 

Håper du likte opptaka og at det gjekk greitt å få dei opp..

 

 

Ha ein riktig fin søndag, morsdag, valentinsdag og dag med musikk du er glad i.

 

 

Kva ventar du på?

Eg sat der i bilen og plutseleg fossa tårane opp i augo……. Songen vart synonymt med det eg var i gjennom.

 

Vi var på tur til byen med barna. Dei gledde seg for vi skulle i bassenget. Til Pirbadet i Trondheim. Ein heil dag med leik og moro. Dagen før hadde dei fått vite noko av det verste du kan fortelje barna dine. At vi som foreldre skulle gå frå kvarandre.

Turen inn til byen var eit stakkarsleg “plaster”.

På bilradioen dukka Gwen Stefani med “What You Waitng For?”

………….ja, kva var det eg venta på………….no var eg der.

 

Da mellomste var født tenkte eg at no hadde eg to, ei jente og ein gut. For tanken på å gå var komen. To barn var dobbelt så mange som ein. Det kravde ein på ein annan måte.

Men frå tanke til handling er eit stykke.

Berre nokre rykk i lenka.

Så kom sommaren da eg trudde eg måtte vera skikkeleg sjuk, så kvalm og elendig. Det viste seg eg var gravid sjølv om eg hadde prevensjon. Jenta var meir enn velkoma.

Tre tenkte eg, kan eg venta meg meir enn tre friske barn.

Kanskje eg skal gå no?

Men det sat djupt inne at barna skulle verta skilsmissebarn. Eg prøvde å forandra han som var far, for eg visste litt for lite om slikt. At det å forsøkje forandra nokon ikkje er så klokt…vi er dei vi er.

Vi flytta, fekk nokre år i felles arbeid om hus og hage.

Ekteskapsrådgjevar var forsøkt, han avslutta ei rad med møter med

“at no er det for varmt å sitje inne på eit kontor”.

Det einaste som sat att var da han sa at nokre gong er folk alt forskjelleg gjenga.

 

Så etter femten år i ekteskapet var det ikkje meir å venta på, lenkene var for slitt.

Der i bilen på tur inn til Trondheim var ei tid slutt og ei ny tid sto klar.

Songen vil alltid minne om denne hudlause perioden der eg endeleg torde noko ein hadde trudd ein ikkje ville klara.

– Stå i leine.

 

 

 

Noko av det eg likar


Når orda forsvinn er musikken god og ha. Gå inn i den på tvers og på langs.

 

I dag har eg snakka opp orda. Eg åt dei opp med hud og hår. Etterpå vart det så tomt at eg sovna. Godt hjelpt av ei for kort natt sist.

Eg chatta med yngste etterpå. Ho var og trøtt. – Etter ein prøve med for mange årstal.

“Eg legg meg tidleg i staden for å sova no” sa den fornuftige jenta.

Mora til denne jenta sovna i stolen etter ein lang tur ut i naturen og besøk i dag. Sov som det var den herlegaste seng ho låg i. Sov slik at augo mest ikkje greidde opnast.

Sov som i desperasjon.

Heilt ør.

Som i eit slags vakuum. – Fram til praten med ho som er ung.

Kanskje trøtt av livet, døden og kjærleiken -, som var tittelen på eit musikkprogram eg kom over ein gong på nittitallet…….eller var alkohol med i tittelen også.

Eg hugsar ikkje.

Lars Demian heite artisten og var svensk. Eg gjekk på leit etter musikk av han etterpå, for eg vart frelst, men fann ingenting. Eg vart fortalt om ei musikkforretning som selde svensk musikk. Dette var i Trondheim, eg budde der da. Og fekk nok ein aning hakeslepp da eg kom dit og oppdaga at det berre var danseband musikk som ble seld der. Eg har ikkje anlegg for å like den type musikk, og får eigentleg allergiske reaksjonar.

Her er Lars Demian i herleg samspel med David Tallroth.

Eg har nok en greie for svensk musikk. For nokre år sidan fann eg Den Svenske Björnstammen og vart heilt lykkeleg ……….når eg høyrde Svalkar vinden letta eg mest frå bakken.
 
EsKHlSmv2q8


Men eg har nok sansen for det rølpete. Screamin Jay Hawkins med Put a Spell on You er nok av det mest rølpete trur eg.
PwXai-sgM-s


Eg liker all slags musikk sa eg i ein samtale. Liker du den og den fekk eg spørsmål attende om……. så eg skjøna at eg lika mest all slags musikk.

 

Har du høyrd om nokon av desse artistane?

Og i så fall likar du musikken dei har?