Å våkne til en lørdag med sol er noe inn i hampen… ja du forstår, GODT! Sjøl om de første minutta er litt skrapa.

 

 

 

For de er ikke slik «YES».

De krafser litt i sinnet.

Men så ser jeg dottene av lys på soveromsgardinene, solglitter sila gjennom løvverk.

 

Jeg kommer meg på badet, da ringer mellomste.

Hun hekler og vi ser og snakker på facetime.

Hennes kjære kommer opp de tre etasjene, han har vært ute og handla frokost.

De koker egg og jeg også koker meg et egg.

Vi snakke sammen en stund.

Jeg viser henne en auberginer som har begynt å forandre farge på skallet. Skjærer den opp og ser den har fått flekker. Mellomste foreslår å lage en lasagne og sender meg en link til Trines matblogg.

 

Koselig lørdagsmorgen.

 

Jeg oljer skivene til auberginene og setter i ovnen. Har alle ingrediensene i hus, utenom hvite bønner. Men har brune og tenker de får duge.

Kanskje det blir vegetarlasagne til kvelds. Ikke pepperbiff med stekt hjetresalt og stappe av sellerirot og mandelpotet.

 

Ser jeg må vanne plantene.

Det er så mye jeg vil pakke inn i en slik fridag.

En dag uten planer.

 

I gårkveld sendte sønnen meg en link, han hadde laga musikk.

Vi du høre er det bare å trykk på bildet, der ligger det en link inn til Soundcloud:

 

 

– Du kan dele, sier han.

Jeg syns det er så artig og deler gladelig, for han er egentlig restriktiv på slikt.

 

 

– Vi må prate snart, sier jeg.

– Ja, vi må det, sier han. Han er ikke et telefonmenneske.

 

Yngste regner jeg med sover. Hun har jobba utover natta.

På puben.

I kveld skal det være en presentasjon av en musikkvideo hun har vært med på å lage. Hun er utdanna innen film. Men jobber med mye anna i tillegg til puben, vært med en del prosjekter og med ungdommer sammen med søstera.

Mellomste har også den type utdanning, men det er teater for henne. Hun ble nettopp spurt om å hun ville ha rollen som julenissen hun har hatt de siste åra på en besøksgård. Men takka nei fordi hun har takka ja til et vikariat i barnehage ut året.

De har samme type utdannelse som meg, begge, det finnes ikke jobb, den må de lage sjøl. Så for å leve må de jobbe med andre ting.

Sønnen er også kreativ, han bygde seg et studio – men vært mindre produsert nå en tid.

Jeg er veldig begeistra for det de alle lager. Og veldig glad for at han har jobba med musikk nå. Han vurderer ellers å bli tømrer.

Sier jeg er deres største fan.

 

En er ganske knytt opp med det barna gjør, om de strever, om de får til det de ønsker, om de har det bra.

Alle tre har veldig fine, snille og gode kjærester. Det er så godt å høre om at de møtes og spiser middag-, går på hendelser-, at de har glede av å dele tid sammen.

Det er en gave.

 

Men jeg må også lage meg et bra liv rundt meg.

Der har jeg vært lite flink. Det er ikke slik at jeg må ha en stor skare med venner, men en eller to veldig gode venner burde jeg hatt plass til.

Slik som nå gir jeg for lite plass til slikt. 

For jeg er for sliten.

Et ord jeg begynner å bli mektig lei av. Jeg vil ha rydda det ut av vokabularet mitt.

 

 

Det er lørdag.

Jeg vil bare tenke på det som er godt og bra.

Tanken var å melde meg på et seminar som handla om permakultur, pust og et stykke av pilgrimsveien.

Alt dette appellerer.

Men fant ut at det nok ville bli for krevende. At det nok ville tappe meg for mer energi enn det det ga.

Tror det var et riktig valg.

Derfor har jeg dagen min til meg sjøl.

Og jeg har lyst til å gjøre så mye…og litt vil jeg nok får gjort.

 

Det skal jeg glede meg veldig mye over.

 

 

 

♥