Er livet mer spennende enn en bok… eller er det mindre spennende syns du -.

 

 

 

Er dagene mindre fargerik enn hva man ser på film.

Eller er livet mer…

Jeg vil påstå at det akkurat er det.

Livet folk lever, uansett hvordan det blir levd, er en fortelling.

Alle liv er fulle av kjærlighet, begjær, sorg og glede.

Folk som er der, eller ikke er der.

 

Latter og tårer.

 

Mitt liv løper jeg etter for å leve det.

Og hele tiden skjer det, hver dag er det hendelser.

 

 

Om det ikke skjer utenfor en, så kan det foregå handlinger på innsiden.

Tanker-.

Håp-.

Ønsker-.

Ting å frykte-.

 

Jeg lever delvis uten fallskjerm.

Til en hver tid er liver her.

 

Akkurat nå.

 

Følelser som går i en eller annen retning.

Til og med når livet føles flatt, trist, tungt – en lever så inn i hampen.

 

 

Og skal en slutte å leve -, slutte å føle-, slutte å drømme, om en blir eldre?

 

 

Det jeg satser på til en hver tid -, ikke sikkert det går veien, men opplevelsen en følte når en trodde…

Skal en ikke glede seg over den følelsen en hadde, i stedet på å pusse sorgen over  at det ikke ble slik en trodde.

 

 

 

Kvelden er rosa.

Det er sensommer.

En nydelig sensommer.

 

 

 

Jeg har laget meg juica av appelsin, druer og ingefær.

Den smaker perfekt.

 

 

Ute siger mørket på, skulle ta bilder av kvelden – men så ringte telefonen.

Da får jeg finne en annen illustrasjon.

Mens hører jeg på min nylagde spilleliste.

Der jeg har samlet mye av musikken jeg liker.

Den skal jeg presentere om et par dager.

Akkurat nå er det en gammel låt av Duffy som spilles.

Deler den gjerne.

“Mercy”

 

 

 

Er livet ditt en bok?

 

Riktig godt natt.

 

 

 

♥