Musikken sto på og jeg satt og tenkte. Tenkte intenst på hva jeg hadde gjort…
Tanken kverna om levd liv og hvordan jeg hadde levd.
Musikken som sto på passa temaet.
Den var god å høre på til tankene.
Hvilke valg hadde jeg tatt…
Hvorfor hadde det blitt slik.
Jeg la fram frustrasjon for mor, hun svarte litt på samme måte hun alltid hadde gjort, at jeg måtte reagere annerledes.
Da jeg også snakka om all ordfeil som så lett oppstår i teksten min, avfeide hun at jeg kunne ha et snev av dysleksi, men at det kom av at jeg var for slurvete.
Nå skriver jeg ikke dette for å henge ut mor, hun har gjort så godt hun kan ut i fra sin forstand.
Men hos meg lød et ekko fra en tidligere tid.
Der jeg hadde følt jeg ikke var god nok, gjorde ting godt nok og om hvordan slike tanker kan ha påvirka meg oppover livet.
Jeg var langt inn i tankerekka og musikken da det kommer et øredøvende brak.
Et brak som setter meg helt ut.
Like attmed der jeg satt…
I taket sto bare hullet igjen.
Ved sida av meg, på bordet, står lysekrona av smijern som hang i taket.
Den står oppi et glassfat.
Talglys er strødd utover.
Når jeg ser bedre etter ser jeg også glassbrott, sjøl om fatet ser helt ut.
Jeg er nummen.
Da jeg møter speilbildet mitt på bade litt etter er ansiktet helt hvitt.
Jeg tror jeg havna delvis i et sjokk.
Tankene som først kommer deisende var «hva betydde dette?»
Skulle jeg ikke tenke slike tanker eller skulle jeg skifte retning på livet…
Nå er jeg fullstendig klar over at hendelige uhell skjer og at med skifte av temperatur vil treverk forandre seg.
Men altså, den første tanken som datt i hodet mitt var at dette betydde noe-.
Nå betydde det heldigvis ikke at jeg fikk lysekrona i hodet.
Tror ikke hodet mitt hadde hatt så godt av en smijernskrone.
Var dette et varsku om at jeg skulle begynne å leve mitt eget liv på mine premisser, ut fra hvem jeg er…
Slik sett på tide når godt over to tredjedeler av livet statistisk er over.
De fleste vil nok tenke at dette var en logisk hendelse som gikk bra, bare et fat som fikk noen hakk.
Hva jeg sjøl tenker, se det…
Vet det nok ikke helt sjøl en gang.
Hva tenker du?
♥
Å, fy så ekkelt!😱😨
Den kunne jo ha truffet deg!😨
Det var nå enda godt den ikke traff deg i hodet. Det absolutt eneste positive med det var at du fikk noe annet å tenke på.
Du skriver godt og du er absolutt mer enn bra nok og flink nok akkurat som du er!🤩👌🏻🤗
Takk, så fin en kommentar <3. Det var en ekkel opplevelse, men som du sier fikk jeg absolutt andre ting å tenke på 🙂
Jeg tenker i alle fall at den ikke traff deg, smijernskrona. Så det betyr i alle fall at du kan være veldig glad for det 🙂 Og tenke på at det ikke var “din tur”, hvis det er “noen” som bestemmer det…, og at du derfor skal leve, leve som DU vil 🙂
Det er så sant, den traff meg ikke <3. Så er det det å vite hva man vil 🙂
Hadde det vært meg tror jeg det hadde gått en skvett i buksa… 🐰
Ha, ha, heldigvis slapp jeg det 😀
Det var jammen bra at den ikke datt på deg! Tegn eller ikke tegn – jeg syns uansett at du skal leve DITT liv som DU ønsker deg det! Gode klemmer <3
Det er nok det som er så vanskelig, hva ønsker en, hva er drøm og hva er mulig… Klem<3
Slenge mæ på det flere si her om at du ska lev slik du vil! ❤️❤️ og det e jo innmari godt lysekrona ikke traff dæ!
Ja, den lysekroma skal få æn annjan plass…så får æ bærre tænk viar på ka æ vil :D…<3
Sånt er skremmende uansett. Men om man vil tyde det, så kan man gjøre det i mange retninger. Du var på rett plass i tankene der du satt, fri fra å få den i hodet. Den dundret ned for å minne deg på at alt kan gå i stykker, men det trenger ikke være til ulykke. Når sånne ting skjer får, man bruke hodet og gjøre noe nytt. Om du ha den lampen hengende over hodet ditt hva da? Nå tenkte jeg tenkeankelampe, men det forsto du sikkert. Vil du risikerer å få alt i hodet, eller skal du stå litt på siden og se hva som skjer videre. Om den lampen var deg? Da fikk du en vekker, en vekker om at du kan lande i glassbiter, lage mosaikk, eller le av det. Det blir tanker av sånt, og jeg er glad det gikk bra med deg. Klemsiklem:)
Takk, fin og god tilbakemelding. Ja, det blir tanker :). Har nok en del jeg må rydde opp i, både lamper som faller ned og tanker som tenker for mye. Det blir iallfall ikke kjedelig. Og bra lampen ikke ramla i hodet, bare ved siden av. Klem <3
Min første tanke er jo at det var enda godt, at det ikke var hode ditt lysekrona traff. For det hadde helt klart ikke hatt noe godt av det. Om det er et tegn? Ikke godt å si, men man vet aldri… Jeg tenker nå at det ikke alltid er så bra å sitte å gruble på valgene man tok eller ikke tok tidligere, for det er ingenting man kan gjøre noe med nå. En annen ting er at mange av oss ville nok mest sannsynlig tatt de samme valgene om igjen. Ingen god følelse at man ikke er er god nok, en følelse jeg har hatt siden jeg satte mine ben på barneskolen. Med dysleksi for både ord og tall, var ikke skolegangen lett for meg. Håper allikevel du får en fin mandag, klems 🤗
Nei, det tror ikke jeg hodet mitt har hatt godt av heller. Og valg som er tatt er tatt, så enige, angrer heller ikke på de, så ingen ønske om å kunne forandre. Men går man i ring eller greier en å lære nye måter å tenke på…
Du hadde dine utfordringer, det skal være sikkert.
Dagene mine er fine, men er nok om dagen i en kraftig tankestorm…men den går over den også. Stor klem til deg og nyt dagen din <3
Huff, for en skremmende opplevelse, og godt den ikke traff deg 😳
Lev livet slik du vil, og som bare du kan ❤️
Den opplevelsen der var nok sjokkerende…så håper jeg bare jeg finner ut hvordan jeg vil og kan leve 🙂
Klem <3
Det er det som er vanskeligst ☺️😘
Ja <3