Dette tegner seg til å bli en av de mer aktive sommerene på lenge. Mine sommere har vært flate en stund.

 

 

 

Og vi har så klart hatt to år med nedstegning.

Jeg må også jobbe mye av sommeren.

Den siste tingen vil jeg ikke nevne nå, som går akkurat på det, ork.

 

I år opplever jeg arrangementa som jeg har en del ansvar med, som minimalisert.

Og den første lille ferieuka mi får et helt anna innhold enn jeg først tenkte.

Hovedferien i august var det en plan om å dra nordover med gjengen min, men noen mente en uke var for liten tid.

Det var det vi hadde i felleskap alle.

Men at vi kanskje tar en kortere tur sammen kan hende.

 

 

I går dukka det plutselig opp noe helt anna, en konsert.

En artist som jeg satte på på varme sommerdager da barna var små.

Musikken ble satt høyt på og dansa rundt etter.

En artist som formidla varme og glede.

Han kommer til Trondheim i august.

 

– Jeg har spurt deg tre ganger nå, sa datteren min.

 

Spørsmålet var om jeg også skulle kjøpe meg billett.

Da først skjønte jeg det.

Og så klart måtte jeg vei.

Så i august skal jeg på konsert med Manu Chao.

 

Her er cd’en vi hørte på:

 

 

 

 

Dette blir nok litt av en opplevelse.

Vi blir en liten gjeng som skal i vei…altså som kjenner hverandre.

 

Her er de to som blant anna skal være med, som små, da vi dansa rundt etter musikken.

 

Her er hun som måtte spørre meg tre ganger før jeg forsto.

Fra først skoledag.

 

Og her er spilloppmakeren i familien, fra en av disse varme dagene at akkurat denne musikken passa.

 

 

Ellers blir det nok mange på konserten utenom oss, det var visst jobba en stund med å få han hit.

 

 

 

I dag skinner sola og jeg spekulerte på hvordan dagen skulle brukes, burde kanskje besøke mor en liten tur, tenkte jeg.

Ringte moren min, egentlig bruker jeg det hver dag for å høre hvordan hun har det.

I går ringte jeg ikke fordi hun hadde besøk.

Hun var tuslete, sår hals og hadde ikke spist frokost.

Så da vet jeg hva jeg har å gjøre nå.

Håper jeg kommer meg hjem igjen før kvelden er her.

 

I morgen starter dagen tidlig, to møter, heldigvis samme sted.

Spesielt på det siste må jeg ha kontroll, det praktiske med arrangementa på musea skal legges.

 

 

Nå får jeg bare flakse ut i dagen til lydene av Manu Chao, sjøl om temperaturen ikke er høy nok til å forsvare musikken.

Det håper jeg den blir i august, riktig sydlandsk.

 

 

 

♥