Dagen rett i fleisen

 

 

Ting og tang står i kø, mandagen kom meg i møte med et smell.

 

 

Blå og blåsende sto dagen bredbeint foran meg.

Jeg måtte tenke og handle.

 

Plagsomme greier.

 

Jeg måtte foreta noen valg.

Det satt så langt inne, at først skjønte jeg ingen ting. Jeg ville bare ha fullstendig fred og fri.

Men måtte innom jobbemailen.

Så der satt jeg da.

 

Forvirra.

 

Først tok jeg telefonen til legekontoret, begynner å haste med den legetimen og blodprøvene til St. Olav. Jeg fikk time samme dag som jeg skal til Kristiansund med bilen. Det passa bra, legekontora ligger på den aksen. Skal skifte airbag på bilen.

Pålagt.

 

Men så var det Osloturen, personaltur, skal jeg ta meg tid-.

Tok en gjennomgang av programmet og fant ut at det er veldig relevant. Sendte noen mail, for den ene dagen blir på bibliotekdagen min.

Fikk klarert og har bestemt meg for å dra.

 

Men skal jeg ta fly eller tog, skal jeg reise litt før… Ser jeg kan ikke være der helga som stunder til.

 

Da følte som jeg hadde foretatt meg mye.

 

Tok meg en tur ut. Hente ved, tenkte jeg, og skunda meg inn i vedboden.

Booiiing, sa det.

Hodet smalt inn i en bjelke.

 

Jeg registrerte at jeg fortsatt sto på føttene. Og at jeg var fryktelig irritert.

Så unødvendig. Jeg burde kunne denne boden. I stedet må jeg drasse på en svak hodepine.

 

Jeg fikk ryddet i noe ved. Tømt en pose med aske og kastet noe avfall.

Må ut siden i dag, tenkte jeg, jobbe litt ute.

 

Det er sol.

Og vind.

Fortsatt.

 

Ennå er det ting jeg ikke har blitt enig med meg sjøl om, men utsetter videre avgjørelser til i morgen, når jeg er på jobb. Drar jeg til møtet langt over alle hauger, på onsdag. Rakk ikke å melde meg på et seminar, neste uke, men kan kanskje ta en dag – da trenger jeg ikke overnatting og bør kunne få være med.

Alt dette som skal bestemmes; budsjett, prosjekt, møter og mangt.

 

Midt i alt dette skal en også bestemme ferie. Har to uker igjen. Men tror jeg kanskje har funnet ut når-.

Må også over til Kyrksæterøra i dag. Handling både til meg og foreldra.

Tok en telefon og fikk snakka med mor, om at jeg ikke kommer i dag. Men i morgen. Etter jobb.

Snakka med yngste, hun hadde hatt en fin helg på Oppdal. Det hadde vært visning av filmen hun var med på å lage.

 

Tror jeg bare avslutter dette kaotiske innlegget med en musikkvideo. Det morsomme er at det er yngste som har hovedrollen i denne snutten. Nå skal jeg se på den, for den er fin til å roe seg ned med. Tror jeg trenger det. Før jeg fyker ut for å henge opp klær.

 

De som spiller heter Sideway, trykk på bildet under så kan du også høre og se.

 

Musikk som fyller rommet

Eg har skrua opp lyden, for å være i lyden. Å møta to av dei beste på ein kveld gjer noko med ein.

 

Saman med eit glas vin.

Kvitvin til laksen.

Eg snakka med veninna mi. Vi har ikkje snakka saman på ei stund. Vi har fleire positive ting å fortelja kvarandre. Dela hyggeleg hendingar gjer hendingane rikare.

Økonomi som er betre, det å finna nokon, døden og livet, barn som har fått arbeid, slikt….

 

Vi har tidsfrist, for ho vil ha med seg konserten med Sivert Høyem på tv. Eg var ikkje klar over den, men den vil eg og ha med meg.

Da eg legg på er Skavland nett ferdig, og avslutningsvis er det ein av min ungdomsfavorittar som er på vitjing. Depeche Mode.

 

 

Vi har snakka om livet.

Om folk.

Vi har snakka om kjærleiken. Om å tørre og om ikkje å vite.

Snakka om folka ein snublar i. Om dei som krev og ikkje fører det som er godt meg seg. Om det å forsvara seg mot dei som ikkje er på parti.

 

Etter å ha sagt god natt stiller eg inn riktig kanal og druknar i Sivert Høyem medan eg tek meg ein munnfull vin.

Eg kjenner på djupa i livet. Ein god og heil kjensle.

 

X_WFYLxywyc

 

Etterpå.

Kvelden nærmar seg natta.  

Det er så godt å kjenne på at ein ikkje treng å ta stilling til dei som kostar meir enn dei gje. Dei kan ein fri seg frå. Slikt er det kolossal fridom i.

 

Nyt helga.

 

 

Musikk og matematikk

 

Så fekk eg klarsignal. Det er greitt sa han. Sjølv om eg kanskje angrar om eit halvt år.

 

Eldstemann i gjengen min køyrer sitt eige løp.  Det første som slo meg da han var liten var at han elska latter.

“Kan vi ikkje le” sa han.

 

Det neste som viste seg var ein fasinasjon for musikk. Pianoet til besteforeldra fann han like etter han lærte seg å gå.  Når vi var på vitjing sprang han først inn i kjellarstua og klatra opp på krakken ved pianoet.  Da han var tre år vart han heilt fjetra over ein opptreden med fiolin han var på. Han ville ta på fiolina.

Så han starta i kulturskulen med fiolin da han var gamal nok. Eg drog med meg tre ungar frå 0 til 6 år, barnevogn, stelleveske og fiolin på bussen ned til sentrum av Trondheim ein gong i veka. Det var nokså stressande. Eg gjorde nok mitt for å drepa musikkgleda, seinare vart det gitar.

“Du må øva” sa eg.

Musikken var lagt vekk.

Lenge.

 

Matematikk viste seg også var noko som han likte og hadde lett for.

 

Så ein dag viser han meg ein link. Han hadde laga musikk på data. Og eg vart så begeistra.

 

No får eg endeleg lov å dela noko av det han har laga. Det siste. Han har laga alle lydane sjølv seier han. På data.

 

For musikk trykk på bilete  (må avsluttast i etterkant):

PS.Best lydgjengjeving med øyretelefonar.

Eg spurte han tidlegare, lagar du musikk etter kjensler eller etter matematikk.

“Matematikk” sa han. “Mest matematikk.”

 

Vi hadde ein dialog tidlegare i dag, der han sa:

“Liten artig greie forresten, hvis du høre den pipelyden fra starten av på den nyeste sangen no så e det den eneste lyden som ikke passe inn i rootnota, eller dem ligg vel i skala en plass men feil note liksom i forhold til ka som høres best ut kan du si, men, den valgt æ pga det e en sånn spirituell greie med forskjellige frekvensa, frekvens e vibrering og alt vibrere, både jora og menneske vibrere på en frekvens, og den frekvensen vi vibrere på e for lav til at vi klare å hør den men 432hz e visst en healingfrekvens, så æ har bare snekra sammen en greie slik at det e kun den frekvensen på nøyaktig 432hz (som tilfeldigvis e en A eller nå sånt og resten går i E som rootnote) også la æ på nå effekta så den sprett og får litt ekkoeffekt. Så æ veit ikke æ men det e artig å eksperimentere med litt sånne “overnaturlige” greier å eller ka æ skal si..”

“Er det greit om eg klippe inn noko av det du skriv inn i teksten min”, spurte eg.

Det var det, men han understreka at han ikkje hadde tenkt publisering da han skreiv.

 

I går send han bilete av teikningar han har heldt på med. Kva sirklar som vert saman dannar og det gylne snitt.


 

“Alt i naturen har den same oppbygningen” seier han.

Formlane og matematikken.

 

Eg får lov til å leggje ut på bloggen min, men han vil ikkje leggja ut noko sjølv. For han har så mykje meir å lære enno. Seier han.

 

Min eldste går ikkje den vanlege vegen, men på eit eller anna vis er han på veg.

 

 

Andre desember

Dette er ein dato som alltid  vil være viktig.

 


 

For på denne dagen for 23 år sidan vart eg kjent med ein lita ei som kom inn i mitt liv. Ei som var så full av tillit at ein merka det frå første stund.

Ein rar ting å skriva kanskje, all den tid alle babyar er det. Men ho hadde noko i seg, noko som sa at no leit ho på oss ho var kome til med ei spesiell tyngde i det og den ho var.

Enn å væra så heldig å få ei jente når vi allereie hadde fått ein gut.

Denne jenta har vist seg å væra ein fantastisk person som vil alle berre godt. Ho møter verda med eit stort smil. Ho har eit stort hjarta.

I år har ho eit friår med å arbeida. For det er ikkje heilt lett dette med vegen vidare.

Men ho er glad i å skriva tekster og å syngja. Så eg vil gratulera jenta mi med dagen og samstundes dela ein av songane ho har laga for to år attende.

(Kan være eg har posta denne før, men da får dere bera over med det).

Første dag i siste månaden

 

Eg vaknar til ein kvit dag. Det snøar utom mine vindauga.

 

Nokså upraktisk i den vaksne verda. Brøytestikke, brøyting og får vi eigentleg nokon til å brøyta….

Og kjem eg meg dit eg skal i dag?

Men kva var dagen utan ørlite spaning -.

 

Eg set på meg headsettet og set på julemusikk. Ein av dei varaste og skjøraste innspelingar  eg veit om, med ei kraft som sette meg heilt ut førstegong eg høyrde den.

Ein juledag for tre år sidan.

Eg kom inn i ein heim der jula ikkje var prangande, eit lite, skeivt juletre sto skola opp med noko julepynt. I tillegg var det ei julestjerne i vindauge.

Eg skulle få høyra ei ny jule cd, og det var denne med familien Akselsen.

Musikken trefte meg så kraftig og eg fekk den sterkaste juleopplevingane på lang tid der i det enkle og skeive. Denne stova der overdådigheita ikkje budde.

Her kjem Juledrømmen med Akselsen:

Måndag etter søndag

Måndagen er snart slutt. Første dagen i veka er snart over. Ute er det fleire minus, inne fyrar eg.

 

Og så høyrer eg på musikk. Har lyden rett inn i øra, rett frå Spotify.

Det er godt å berre forsvinna inn i musikken. Finne ny musikk eg aldri har høyrt før.

 

Tidlegare i kveld følgde eg ei dotter ut i mørket. Ho skulle ta bussen.

I gårkveld gjorde vi to det same, da var det og ei dotter som reiste. I helga var begge heime. Dei kom på torsdagskvelden, så vi har hatt ei oval helg saman. Eg sa til dei at eg kjenner meg heldig, heldig som har det så fint saman med dei.

 

På fredag fekk eg eit problem eg tenkte var utviska frå kvardagen i laaaaang tid framover.

Bilen!!!!

Bilen eg kjøpte i juni kom seg mest ikkje opp bakkane. I dag fekk eg vete om noko som heiter nødmodus. Når det er ein feil i bilen. Neste onsdag skal den på verkstad, og eg velje ikkje være så fokusert på dette. Måtte berre skriva det likevel.

Så i kveld er det godt berre å sitja her.

Ikkje tenkje, berre flyta i musikken.

Ikkje tenkje, berre væra i den varme stova medan dei gamle stjernene sender ljos frå mange århundre attende, oppe på den skyfrie himmelen.

 

Eg er her saman med meg sjølv. I varierte lydbilete.

 

Dette er Waldruna med Odal.

 

Har du høyrt dei?

 

 

Tid

“Vil du høyra”, seier ho på telefonen ein dag. Etterpå be eg om at eg må får høyra meir når ho kjem heim.

 

Ho seier ho ikkje har hatt inspirasjon lenge, men så kom den. Og at ho prøva seg på dialekt.

I helga fekk eg høyra meir. Eg likar så godt når mellomste tek fram gitaren.

“Er det greitt eg spelar på rommet”” seier ho.

Ja, berre døra får stå opa var det greitt. For eg vil høyre ordentleg.

 

Ho syng om å væra lita. Eg må smila litt over at ho syng om at ho fekk Cola å drikke, som det var drikken. Det var nok ikkje det…..som dei fleste foreldre var eg opptatt av det de små fekk i seg av  dei gode byggesteinar. Men på eit vis passa det vel inn i teksten da.

 

Over helga trefte eg tilfeldig ein som spurte etter henne, han sa han kan tenkje seg å øva inn nokre av songane hennar saman med henne. Det har vore ordentleg artig synes eg.

Men det viktigaste er gleda ho har av songen.

 

 

Humørfall falleri fallera

Ein og annan gong kan det skje. Det som skjedde i dag. Heldigvis er det ikkje ofte.

 

I dag er eg noko eg mest aldri er. Eg er sur.

S-U-R!

Slik skikkelig. Akkurat som alt er gale og feil.

Eder og galle.

Når eg møtte folk og liksom skulle ta på meg det ansiktet eg bruker når eg møter folk, var det akkurat som ansiktet krakelerte.

Slik til vanleg har eg lett både for å helse og smile, for eg er oftast blid.

Alt, absolutt alt var det noko eg reagerte på. Alt var irriterande. Eg annonserte nokre ting på fb fordi eg måtte kunngjera ……..og det som eg las der inne fekk det til å vrenge seg slik at eg vart enno surare.

Eg kunne bitt hovudet av nokon. Slik kjendes det.

Og eg drog filmane der eg syntest det var gjort feil……..mot meg………mot mine. Eg hadde lyst til å blese meg opp som ein kjempeball og trilla over alt eg ikkje likte og markera at nok var nok.

Av alt!

Slike ting eg ikkje bryr meg om til vanleg vart kjempestore.

Så gjett om det passa at eg mest var for meg sjølv heile dagen.

I bilen heim passa det å høyre på Radiohead. Slik skikkeleg høgt medan eg cruisa heimover i dramatisk ånd.

 

Har du høyrd noko av dei?

 

Her er eit kutt:

 

 

Kanskje syntest du ikkje om dei…..det er slik musikk ein må høyra fleire gong på.

Også når ein ikkje er sur. Helst når ein ikkje er det. Eg likar dei svært godt.

Kva gjer du om du mister humøret fullstendig?

 

 

Fekk berre lyst

Skal eg skriva eit innlegg i dag tenkte eg, kva skal eg skriva om….

Det er så mykje å skriva om, men kjende eg ikkje var i humør verken til å ta fram noko om liv og lære eller mitt daglege, og fantasien til oppdikt har eg nettopp bruka.

Musikk tenkte eg – det er det lenge sidan eg har hatt noko om. Skal eg gå i det historiske arkivet med minner om levd liv….... Ink Lipps og forelskelse…….

Nei, følte ikkje heilt for det heller.

Gjekk inn på youtube og starta å høyre på opptak som mi mellomste har lagt inn. Ho har fått eit speleoppdrag om nokre veker, og spekulerte på kva for songar ho skal ta.

Eg fann eit opptak frå fire år attende. Nettopp ferdig med musikklinja. Ho skriv om kjensler.

 

Ungane mine har eit svært godt forhold til kvarandre. Jentene ser på kvarandre som bestevenner. Her er ein song mellomste skreiv til yngste for tre år sidan.

zNwRFvnpWwI

 

Til slutt vil eg ta med ein der dei begge syng. Sommer og litt slik tullesong…… De elsker å tøyse. Overmotet og det unge. Den er også lagt inn for tre år sidan.

IyvWe8vVx3U

 

Musikk er noko de fleste av oss ikkje klarer oss utan. Ho synest det er vanskeleg å veta kva ho skal bli…….  Men ho er så mykje slik ho er. Ønske om musikk har vore så sterkt. Så sårbart. Året som kjem har ho bestemt seg  for å jobbe i butikk. Ikkje enkelt desse vala. Da kan det vera riktig å steppe litt til sides så tid og tankar kan samarbeide.

Men først er det sommar og det gjer godt både for kropp og skjel. For oss alle. Med og utan musikk.

Ha ein riktig fin dag.

 

 

 

Universelt

Musikk er eit språk. Eit viktig språk som ligg tett opp til følelsane.

 


Mi mellomste har hjarta sitt i musikken. Det å synga, spele og få dele musikken ho lagar gje henne mykje. Energi seier ho, og latter, glede, men også speglar den sorg. Musikken har ein evne til å foreine folk på tvers av alder, nasjonalitet og språk seier ho vidare.

Ho har sendt inn ein av songane som ho skreiv da ho var på Jomfruland for nokre år sidan. Ved vasskanten dukka denne songen opp. Ho har sendt den inn til ein konkurranse som TV2 arrangerer, dei som får mest framsyningar går vidare i konkurransen.

 

Om du klikker deg på biletet under får ho ei framsyning  til (tek nokre sekund):

 

Her er same songen framført på ein konsert da ho budde og gjekk på folkehøgskole i Seljord. Det er eit mobilopptak frå opptreden. Eg er så glad i dette mobilopptaket. .

Opptak frå Seljord.

 

 

Håper du likte opptaka og at det gjekk greitt å få dei opp..

 

 

Ha ein riktig fin søndag, morsdag, valentinsdag og dag med musikk du er glad i.