Noen ganger hører en musikk og så får en lyst til å gråte. Radioen står på.

 

 

 

 

En ny dag er over.

Våkna med skuldrene festa til ørene.

Sto opp og gjorde slik jeg gjør.

Var tung i systemet.

 

I gårkveld kapitulerte jeg-.

Hadde vært og handla til Jonsok.

Vi drar til mor, lillesøster og jeg, så jeg dro maten dit for i morgen kommer jeg direkte fra jobb ut i felten.

Kjøpte med is og moreller.

Men mor ville også spise kveldsmat, noe jeg ikke bruker.

Tror nesten hun tar det som en personlig fornærmelse at jeg ikke vil ha mat.

Så jeg kapitulerte, spiste polarbrød med hvitost.

Etter og ha slåss med fryseren under kjøleskapet. Det var der polarbrøda lå.

Den trenger avriming.

Etter en slik kamp var ene fingeren min ødelagt, nesten som jeg åpner opp for den oppsagte diagnosen min.

 

I dag var jeg som allerede skrevet, tung i systemet. Tror polarbrøda har skylda.

Så forresten vekta også var over en halv kilo tyngre.

Her gjelder det å passe på.

 

Det er mye framover, litt slik at skal jeg bli hysterisk, ramle sammen eller tenke at det får briste eller bære.

Kanskje derfor jeg er så lettrørt.

Det var Brandi Carlile som fortalte sin historie.

På radioen.

 

 

 

I kveldinga har jeg vært oppe på setra.

Den må vaskes og en del andre ting-.

I kveld var det vasking av utedo med masse fugleskit. Svetten rann i strie strømmer, sjøl om temperaturen er mye friskere i dag. Etterpå ble det en liten sosial stund med en trivelig gjeng som også var der for å utføre arbeid.

 

 

Etter jobb og før jeg besøkte mor i går, var jeg nok en tur ned til sjøen for en dukkert.

I går ramla jeg ikke opp i en rot eller så fisker.

I går var det fugler.

 

Da jeg kom inn i skogen ble det en skvatring uten sidestykke over hodet mitt og på en gren satt fem nøster. Fire fløy, men den siste klarte det ikke. Jeg prøvde å ta bilder mens foreldra var i harnisk over meg.

Da jeg kom ned til sjøen flaksa en ravn opp og skreik. Fram fra en sten spratt nok en unge fram.

Denne gangen en ravnunge. Den kom seg bort til et berg og begynte å klatre oppover.

Å nei, tenkte jeg…

Vurderte om jeg bare burde gå opp igjen, men så hadde jeg så lyst på det badet.

Den store ravnen forsvant etter litt. Den lille, som hadde rutsja ned fra hammeren hadde kommet seg opp igjen og gjorde akkurat det jeg var redd for…

Den bevega seg utover ovenfor sjøen og så skjedde det, det jeg var redd for, den rutsja ned i sjøen.

Jeg holdt meg i ro, klar til å berge den.

Men den greidde å baske seg inn på stranda og så litt fortumla ut. Da kom jeg meg ut i sjøen og avstanden mellom fugleungen og meg økte.

Ser den kommer seg bort i graset og blir borte for mine øyner.

Så får vi bare håpe mora fulgte med og kom tilbake.

Jeg tok bilde av denne ungen også, men gjett, bildene av begge disse fuglene ble det ikke noe av.

 

 

Sjøl fikk jeg badet mitt, fikk en litt lengre svømmetur denne gangen.

 

 

Tok med meg badedrakt opp på setra i dag, men det blåste for mye.

Så det må bli senere.

Nå er er det blitt sent.

Sent nok for dagen i morgen.

 

 

Ønsker en god natt og en nydelig midtsommerdag i morgen.

Dit er vi kommet.

 

 

 

♥