Hurra

 

 

Det ordna seg fortere enn jeg trodde. Så da fortjener det å feires med et innlegg.

 

 

Da jeg kom hjem fra turen min i dag -.

Over fjella.

Der skodda hang, men i ei luke der oppe skein sola omtrentlig beint der jeg bor.

Bak meg mot Trøndelag var det bare grått.

Det samme var det innover fjella.

Men nedmed fjorden hadde sola nådd fram.

Nå forsvant den siden i regn og trær som viste undersida av bladene sine.

Og jeg, jeg var egentlig ikke til noe særlig nytte.

Men i kveldinga gikk jeg inn på mailen og der lå det en ny mail fra blogg.no. Det var noe som var kommet bort og som var satt inn igjen og om dette hjelpte…

Jeg gikk fort inn for å sjekka og der var alt slik det hadde vært da det fuka. Valget mellom visuell og tekst var igjen på plass.

Fonter, størrelser og lenker. Og jeg kunne igjen få tak i hjertet mitt.

En kort mail ble sendt tilbake med en stor takk i. Og i sann glede måtte jeg produsere et innlegg.

 

Turen før i dag inn i nabokommunnen gikk helt greit, bare tok litt mye tid. Fikk kjøpt kattmat, jord og menneskemat. Olje til plenklipperen må vente, er plenklipperen firtakts…

Motorer er ikke min sterke side. Men slik som det regner tror jeg klipperen får fri denne helga uansett.

 

Og i morgen skal jeg jeg først være hos lillesøster, hun trenger assistanse og etterpå tar jeg turen til mor når jeg først er på sentrum. Har forresten lyst til å kjøpe meg reker og.

I kveld har jeg rota sammen en røre med kefir, gulerøtter, speltmel og rørsukker til vafler.

For mat må man ha.

Og jeg kan glede meg over blogging slik som tidligere.

 

Fin, fin fredag.

 

 

 

Regnet regner

 

 

 

Ny dag, like grå. En dag er en dag. Ny og likt alle dager. Her er ingen planer på blokka.

 

 

Jeg gikk i møte med natta uten vekkerklokke, som vanlig. Sov lengre enn langt, klokka hadde så vidt passert 9.

Det var bare å kome seg opp i en viss fart. Og ut i regnet. Dag for restavfall, så måtte trille dunken ned til veien.

Tror gårsdagen enda satt i kroppen. For da jeg kom hjem var det så godt å være hjemme at jeg ikke la meg med en gang.

Har prøvd meg på serier jeg ikke har sett, først prøvde jeg den fra finansmiljøet, Exit. Den er bare ekkel, uansett om det er noen som lever slik, som faktisk ikke gjør det det minste bedre. Der penger er på toppen og moral på bunnen. Der egoet får innta gedigne dimensjoner og jeg ikke kan forstå at de manllige karakterene må ha avarter av sosopatiske personligheter.

Vet ikke om jeg ble underholdt, at jeg bare ble nedstemt av hele greia.

Den neste jeg prøvde var en nyinnspilling av Tjorven, 60-tallets glitrende sommer i svensk skjærgård. En serie som fungerte ut fra datidens tidsånd, men som nå var flytta fram til vår tid med pollitiske riktige tilsnitt. Det var nok prøvd  å tilstrebe en viss likhet med hovedkarakterene sannsynligvis, Tjorvens utseende – men hun var en tynn unge, ikke den mer kraftige ungen fra den gang da. Pelle var like hvithåra, men Malin hadde blitt mørk. Muligens fungerer det for de som ikke har sett serien, Saltkråkan i vårt tidsbilde.

Jeg som opplevde den opprinnelige ble det nok en blek kopi i moderne drakt.

I går kveld prøvde jeg atter en serie, Vikingene som gikk for noen år siden. Norsk. En viss humor er det at vikingene, karakterene, snakker som mennesker av i dag og har pesonligheter fra vår tid. Men vet ikke om jeg orker den heller, det blir så til grader en bruk av tiden, mens en venter på døden, liksom…

Tror jeg velger å gjøre andre ting.

 

Men mor og jeg feira jonsok med å tenne bål inni ovnen, for det var surt og kaldt hos henne. Med rømmegrøt og spekemat ble det bortimot uutholdelig. Da jeg skulle rydde var det nesten umulig i varmen. Paradoksalt begynte jeg å kaldsvette. Fikk lufta ut noe av den verste varmen, det var faktisk for varmt for mor også.

Lillesøster fikk nye anfall av smerter og kom ikke, så jeg kjørte oppom henne med grøt og handla et par ting på butikken for henne.

Ble også en lang telefonsamtale på turen hjem, kjørte inn til siden slik jeg fikk konsentrere meg. En bekymring som ekskalerte for mange år siden og som aldri ble bedre. Som har gitt meg gode muligheter til å jobbe med redsel og frykt. Når en til slutt tenker at kunne det ikke komme et menneske som har forstått…

Når det mennesket kan virke som dukker opp, da må en være lydhør.

For livet har sine krumspring, mens vi må finne oss i å leve det bit for bit uten å forstå mer enn knapt nåtida. Og det er nok bare den vi skal prøve å forstå.

 

Så da jeg kom hjem måtte jeg ha litt tid før jeg la meg.

Og i dag er en ny våt dag, det regner og regner.

Og jeg tenker bare å være hjemme.

Være inne.

Bare gjøre det jeg har lyst til.

Bare det.

 

 

 

 

 

Midtsommer med rømmegrøt og spekemat

 

 

Det er en våt Sankthans som starter. Sola har allerede snudd, men det sier vi ingen ting om.

Potetene står og koker, eggene er knakka, morgenes øvelse er gort og et par telefoner er tatt. Har avbestilt middag og hjemmetjenesten midt på dagen. Skal lage eggerøre og potetsalat. Det blir rømmegrøt og spekemat hos mor. Lillesøster kommer etter en nedeperiode med hodepine. Det blir oss tre. Tror jeg.

I fjor var vi flere. I tillegg til de i dag var det også en tanteunge og et søskenbarn. Ser det ut av bildene jeg ikke la ut på bloggen. Og jeg leser ut av innlegget mitt at jeg slet mer, hadde mer problemer med helsen. Jeg føler en glede av å lese dette, for jeg er ikke der i år. Ett år etter har jeg mer energi, mindre vondter og den progresjonen gjør meg glad.

Og det skal bli bedre.

 

Jeg må ut å hente grasløk å ha i eggrøra.

Tror jeg honker med meg rabarbraen også.

Litt sollys akkurat nå, gjennom skylaget.

 

Var hos mor i går og hun syntes det var lenge siden jeg var der sist. Fortalte om at jeg hadde mista kortholderen med alle korta, til og med sertifikatet.

I går var det en ringing uten sidestykke, uten at det ga noe resultat. Heldigvis hadde jeg coopay, så fikk handla inn til i dag. Var også oppom lillesøster og fikk sendt avgårde klagen om at kommunen svikter henne. Over fire måneder stillhet etter de fikk avvist saksbehandling er  mye. Men er redd sommeren går uten at noe mer skjer. For to år siden søkte hun om brukarstyrt persomlig assistent (BPA).

I butikkdøren satte jeg meg fast i en samtale, en dame som har samme bakgrunn som meg, vi har snakka om å møtes for å tegne.

Jeg tenkte at da jeg kom hjem måtte jeg se etter der bilen hadde stått før jeg kjørte, men glemte det. Glemte det da jeg rygga meg ut tildligere på dagen også. Men jeg parkerte litt lengre nede i veien.

Og der ser jeg noe som ligger å blinker…

Der ligger kortholderen!

Jeg kommer med et utrop av glede.

Inne i vindfanget tar jeg et bilde og får sendt rundt til de som jeg hadde snakka med om at jeg hadde mista kortholderen.

Så kvelden min var god, med en ferdigmiddag som ikke var så god. Men ble mett. Og en samtale jeg venta ble utsatt til i dag, veldig greit det også. Hyggelig dame, men temaet er tungt.

Så nå skal jeg til å virke videre, men unner meg en kopp matcha først. Og så er det å lage potetsalaten, tror jeg skal ha eple og vårløk i den sammen med at jeg må lage en dressing.

 

 

 

 

Sol, jord og regn

 

 

 

I dag er det helt greit med en regndag. Ikke det at det har noe å si hva jeg mener om den saken.

 

 

For i dag krekte jeg meg ut av senga, samtidig med at jeg er veldig fornøyd med at jeg var støl og stiv. I går viste det seg at dagen var både uten regn og med sol. Først trodde jeg det ikke var noe gang i det, for det er virkelig ikke så lett å få meg til.

Men så gikk jeg ut.

Først tok jeg tak i ljåen, det gikk nokså fint. Og plutselig hadde jeg slått meg ganger både hit og dit.

Plommetreet her blir nok, jeg fikk to fra barna for noen år siden.

Men hjorten har vært frampå, så det andre gikk heden.

Lengre bak står et epletre som kurer i år.

Gulrøttene begynte å være klar for å settes ned.

Jeg fikk henta jord fra komposten, jeg fikk dratt opp noen sekker med kjøpt jord.

 

For noen dager siden kjøpte jeg drivstoff til plenklipperen, så måtte så klart streve for å få av toppa på kanna. Og da jeg hadde fått den opp og fylt på plenklipperen, da fant jeg ikke toppa til plenklipperen…

Noe skal en ha å jobbe med, kan en si-.

I hvert fall var det fryktelig spennende, ville den starte…

Og JA!

Den starta.

Fikk slått der jeg hadde gått over med ljå først, fikk klippet mellom de to rennene, der det er mandelpotet i den ene og jeg begynte å sette gulrøtter i den andre. Mellom rennen skal jeg så i to kasser.

Her er begge syrintrea og et blomsterbed som er blitt fullt av asters, slått rundt.

Jeg måtte inn for mange drikkepauser.

Jeg gikk av meg skoa.

Og jeg fikk ordna et bed for ertene, men de rakk jeg ikke sette ut.

Men jeg er godt fornøyd med innsatsen.

Fikk klipt bort gras midt i veien foran fjøset da jeg kjente at arbeidsøkten burde avsluttes og måtte ned for å sette inn plenklipperen.

Sola var på tur ned over og laga skikkelig solglitter på sjøen.

Plana i går var egentlig å besøke mor, men jeg fant ut at det var best å utnytte finversdagen.

Skal vei å handle for henne i dag om ikke så lenge.

Men veldig glad for det jeg fikk gjort.

Enda er denne jobben ikke ferdig, det blir den heller ikke så lenge en har et uteområde. Tenker å slå hele jordet oppom huset når skjermplanene er ferdigblomstra.

Og noe er tatt.

Her er en liten haug med innvokste kornblomster som skal slås ganske snart.

Men i dag skal det få regne. Så blir det mer arbeid etter hvert.

Har fortsatt mye som skal settes ned. Og noe må kansje bare få stå inne.

Og så må jeg også høste rabarbraen før helga, men usikker til hva jeg skal bruke den til.

Har du et forslag til hva jeg skal bruke den til?

 

 

 

 

 

Tirsdagstanker

 

 

 

Det er ingen varme. Men slik er sommeren. Jeg har uansett fri.

 

 

 

Det er såpass kaldt at jeg vurderer å sette på varme. Men kan kanskje koke meg en kopp te aller først.

Tirsdagen er uten planer.

Jeg har uasett noen ting og tang jeg ønsker. Det ene er å skrive et blogginnlegg (som jeg er igang med), svare på lommentarer og lese noen blogger som jeg også håper jeg får lyst til å kommentere.

Jeg ønsker å ta et par leksjoner om mat, kost og bevegelse, det jeg meldte meg inn i. Og når jeg nevner slikt, har jeg også engelsken. Og tanget, der har det vært en lang pause. Der jeg ønsker å notere ned og ikke bare lytte.

Jeg har også noen golver jeg vil ha vasket, kan jeg få vaska ett er det en bra framgang.

Og så er det dette ute, som erter og gulrøtter. Som må ned i mer jord. Ute.

Men jeg syns det er artig med disse oppgavene.

 

Og så er jeg spent på hva jeg får inn som pristilbud på dette som har med utslitte terrasser å gjøre.

Slik ser det ut i dag fra oven og tegna.

Og slik er det jeg ønsker det skal bli, om jeg får til alt.

Tror nok jeg skal ha flaks for at alt går. Men uansett vil jeg bli glad for en hel og sammenhengende treplatting rundt halve huset. Jeg sa til mellomste at om dette blir og jeg har fått meg i oppvaskmaskin også, da…

Akkurat nå ser det ut som en forlokkende drøm full av herlighet. Nå har jeg det likevel bra uten at alt dette er på plass.

Jeg har kommet meg igang med litt daglig bevegelse igjen i starten av dagen.

Jeg skal lese en bok jeg fikk i posten som heter Vagusnerven og gleder meg på å ta fatt.

Slike trivielle gjøremål opplever jeg kjempefint og spennende. Faktisk mer spennende enn meldinger som kommer slik dann og vann fra hankjønn på tørr leiting etter hunkjønn. Er jeg blitt for gammel, har jeg opplevd for mange, er de blitt for gamle, er det for mange levde liv med sine problemer…

Kanskje en blanding av alt.

Takke meg til en bok om vagusnerven, protein og kjøleskapet fullt av spennende grønne vekster.

Nyt tirsdagen.

 

Hva engasjerer deg mest?

 

 

 

 

 

Planene og realiteten

 

 

 

Sommeren går forover. I dag kom feriepengene, mine siste. 

 

Sola sender strålene sine inn i kald luft, står en midt i strålene varmer det.

Sommeren bykser forover. Snart er vi i midten av juni.

Løvetann og syrin har nesten blomstra helt fra seg.

Jeg skulle gjøre så mye med løvetannen, jeg skulle sanke så mye.

Det eneste er et glass med brennesle.

For jeg er blitt tatt av det unevnelige i senere tid, altså mer av det. Men jeg leter etter kilden til det motsatte, for jeg kan ikke bare la tida skli slik forbi. All erterplantene som skal ned og alt det andre…

Men ikke i dag, i dag er det ikke hagen som får fokus.

Jeg må handle; matvarer til mennesker og katter, apotek for blandt anna dusjolje, utapåjakke burde jeg sett etter og ikke minst støvsuger. En robot på pause er til lite hjelp. Og uansett kommer ikke den til over alt.

Da jeg slutta jobben i fjor ba jeg om å få utbetalt feripengene i år. De kom i dag. Det er så godt med litt ekstra. 

En utapåjakke må jeg kjøpe meg, har et to-tre gamle på et par hundre år. Det betyr at jeg rett og slett unngår å bruke dem.

Likevel er det vel ikke dette jeg skal bruke tid på i dag, utenom mat til tobeinte og firbeinte. Og kattsand.

For i kveld kommer et par av gjengen min.  Og nå syns jeg det er veldig lenge siden noe av de har vært her. Og noen stemmer det godt på. Mellomste var her for ikke så lenge siden. Og i påska var de begge her, et besøk som endte med knall og fall.

Jeg gleder meg til mellomste og samboer kommer!

Men jeg har en jobb å gjøre der det unevnelige ikke har plass. Så det er bare å gå til verket med oppbretta ermer og dødforakt.

Tror jeg tar handling først, så slipper jeg kanskje unna før det blir for fullt av folk på butikkene. Må kjøpe kosematen til pusene. Vi har en fast rutine, når jeg går og legger meg kommer pusene hoppende etter inn på badet. Der får de goodis, små biter av tørka sei. Dette er en topp avslutning på en dag. Nå er posen tom og slikt går ikke. Så det er det viktigste grunnen til en tur på butikken. Og litt godt til oss på to bein også, må til.

 

Nyt fredagen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Årets første bad

 

 

Når temperaturen begynner å krype oppover tyvetallet og juni er her, da må en bare… liksom…

Jeg pakka sekken med vannflaske, håndkle, plastpose og hansker. De to siste greiene høres kanskje litt rart ut for en plan med bad, men jeg hadde en plan-.

Og så lå strandkanten foran meg med flo og varme vinder.

Litt skeptisk var jeg nok på temperaturen i sjøen. Og det var friskt, ja direkte kaldt. Likevel godt fornøyd etter et par svømmetak i det våte.

Men kanskje ikke fornøyd nok. Så etter en pause på en stein, litt vann inn i kroppen også, tenkte jeg at jeg måtte uti en gang til.

Denne gangen var det ikke så kaldt, jeg kjente ikke ising i beina. Det ble også flere svømmetak. Jeg greidde likevel ikke svømme hele renna der tang er tatt bort, men nesten halvparten. Slik midtveis på bildet, fram og tilbake med en liten pause.

Så nå er badesesongen åpnet. Og glad og godt fornøyd gikk jeg igang med neste post på programmet.

Før jeg kunne ta veien tilbake med en halvfull søppelsekk med gammelt tang som hadde rekt på land.

Turen opp gjennom skogen ble noe tyngre. Det betydde bare ekstra trening.

Jeg fikk sekken med meg opp. Og i dag skal den tømmes utover jorda der jeg skal plante. For tang er bra både for mennesker, dyr og foredling av jord.

I dag blir det først en hagedag, så en handledag. Skulle gjerne tatt en tur ned til sjøen også, men tror ikke timeplana har plass. Men uansett skal det ikke bli lenge til neste gang turen går ned til sjøen.

Er du glad i å bade?

 

 

 

 

 

Maten og friheten

 

 

Maten, dagen og livet. For mat må vi ha og valga må vi ta. Her kommer en liten presentasjon av menyer.

 

 

Som jeg skrev om dagen meldte jeg meg impulsivt på et webseminar og kjøpte produktet.

En knapp uke ut i løpet har det gitt meg glede og et slags resultat.

Faren med slikt er at en går lei, for det kreves at en leser, prøver og tar inn. Sjøl om mye av det dette handler om er det jeg har vært opptatt av i flere år. Men har fått en oppstrammer med å føre mer grønt, rødt og voksende herligheter inn i kostholdet.

I tilegg redusere hvitt mel, hvit potet og hvit ris…altså karbohydrater. Og så er det ikke manisk, bare ha fokus på hva kroppen forteller deg, hvordan en føler seg.

Vekta er satt bort.

Det eneste er at en må ta tiden til maten, metoden og det mentale. Og så klart bevegelse.

I dag skal jeg lage meg omeletten jeg starta med, til frokost.

Til lages drikke av råkakao med blant anna chaga i (det vokser på bjørketrær og har mange gode egenskaper i seg). Riktig energipåfylling.

For jeg har flytta første måltid tidligere på dagen. Fortsetter en fasteperiode, men planen er at jeg ikke skal spise så sent på dagen.

Jeg er på leting for å få energien opp og faktisk har den føltes bedre.

I går kjente jeg likevel at etter jeg kom hjem fra mor var jeg tom. Hadde laget vafler hos henne av hvitt mel, som sikkert hjelpte på at det ble tomt.

En annen frokost jeg har laget meg er chiafrø med mango som er både mettende og godt.

Har også variert med chiafrøa med blåbær, banan og jordbær.

Her har jeg moset en halv avokado med egg på og strødde over tørka tang.

Brødskiva er desverre fra kjøpebrød, så baking står på programmet. Det er tomt for hjemmebakt brød, så da blir det skikkelig grovt brød.

Lunsjen er ikke inne på timeplana.

En dag ble det en laksegryte med quiona til.

Stekt kylling med fløtesaus og fulkornris og masse salat har stått på menyen i flere dager.

 

Ellers blir det en del tevarianter. Jeg tok med meg en kopp opp på Lykkens plass i går med ingefær pu-erh, en te som er brukt tid på å lage og blitt oksidert. Det var fint å sitte der å se ut over grønne enger å drikke teen.

Jeg avslutta dagen med et stort krus med tørka rødkløver som ble sanka inn i fjor.

 

Prøver meg fram og forsøker å kjenne etter, er jeg mett, er jeg sulten…

Dette er ingen kur eller noe for en periode, detter er et livsvalg. Det handler også om frihet og det å ta vare på seg sjøl.

Sannsynlig føles det enkelt også fordi det bare er en liten oppstramming på det jeg har hatt som fokus i lang tid.

Vekt er en ting, men for meg er det viktigst å kjenne at jeg føler mer overskudd, føler jeg vil og kan mer enn å falle sammen. For det er frihet og den er viktig.

 

 

 

 

 

 

Grå grått

 

 

 

Verden er skjult av tåke. Alt sklir enklere uten at jeg har tenkt på det. Jeg er bare i gang.

 

Et glass vann og en snartur innom.

På senga ligger en to-tre antrekk. Snart pakkes alt ned. Utrolig og overraskende har det lagt seg til rette.

I gårkveld tok jeg en oppvisning for meg sjøl, det eller det

Bløtkakekjolen var bare helt håpløs. Magen kosta fram alle rysjer og alle kapper. Så ut som en tegneseriefigur. Jeg grov meg innover klesskapet og oppdaga at skjørtet jeg tenkte på var borte. Hadde det den 17. mai.

Kikka og leita, det var bare borte. En stund spekulerte jeg på om jeg hadde tatt det av meg på tur hjem, hadde jeg hatt et illebefinnende.

Jeg fant det.

Til slutt.

Kan fortelle at det verken var opphengt eller lå i skittentøykurva.

 

Snart går jeg i dusjen, så er jeg på vei. Skal plukke opp ei som gikk på samme folkehøyskolen 10 år før meg.

Jubileum.

Nå gleder jeg meg igjen. Formen er utrolig nok bedre. Virker som at det å spise mindre karbohydrat har en heldig effekt. Men noen få dager gir ingen troverdig konklusjon. Er bare glad for at jeg føler meg bedre, en liten økning av energi blir tatt imot med takknemmelighet.

Hadde en prat med mor i går, at over 30 år med utfordringer som på en måte fortsetter, forsvinner ikke. Sjøl om det øredøvende stresset er borte etter jeg ble pensjonist.

 

Skal bli artig å se de som kommer, noen har jeg sikkert ikke sett på 50 år og andre møtte jeg for 10 år siden. Mange møttes i gårkveld, de la ut bilder med teksten at de hadde blitt unge igjen. Noen lærere kommer, min lærer fra den linja jeg gikk på kommer ikke. Det har vært artig og møtt henne.

 

Nå må jeg «kaste meg rundt» som faren min brukte å si når noe skulle skje.

God helg.

 

 

 

 

 

Impulsivitet

 

Fredag og en slags dreining på livsveien. Den gjelder ikke bare i dag, impulsivt angår den år fram over.

 

 

Jeg har vært desilusjonert om dagen.

På denne tiden var planen at både sinn og kropp skulle være lettere enn det er. Da jeg starta gikk noen kilo bort, men så snudde det feil vei. Føler det skjedde omtrentlig samtidig med ekstra fokus og inntak av diverse vitamintabletter etter legebesøk.

Der jeg skulle opp med energi gikk den ned. Til slutt orka jeg knapt noe, alt føltes som et voldsomt tiltak.

På onsdag oppdaga jeg et webforedrag om hvordan sette sammen maten for å få mer energi. Jeg meldte meg på og glemte det. Men et kvarter ut i foredraget husker jeg det og går inn. Veldig mye handler om det jeg allerede har vært i gang med.

Tenkte ikke å kjøpe dette, men da summen var forholdsvis lav i en begrensa periode slo jeg til. Tre måneder vil jeg teste dette.

Så i går var jeg igang med å gå gjennom trinnene. Kom over et frukostforslag; omelett og kakao. Jeg hadde alle ingrediensene i hus, jeg hadde råkakao, chaga, ceylonkanel. Jeg hadde fetaost, paprika, litt lite spinat, men alt av det som sto i forslaget.

Det smakte godt, både omeletten og kakaoen.

Når dette ligger så tett opp til det jeg har hatt fokus på tror jeg det kan være lurt å skjerpe det mer til. For ser her jeg kan greie å kutte enda mer på karbohydratene. I tillegg blir en fulgt opp, har facebookgruppe for å ha et felleskap. Det er mentalt og fysisk fokus.

Så gir dette en sjanse.

Og vekta skal sette bort, for en skal lytte til sin egen kropp og hvordan den kjennes.

 

Men de kilo jeg hadde håpet jeg hadde mista på denne tida skjedde ikke. I helga er et jubileum og jeg skulle bruke en kjole som er litt pynta bløtkake, men tenkte det skulle gå bra med mindre kropp. Nå vet jeg ikke hva jeg skal ta på.

Men håret fikk jeg klippet.

Denne manko på energi tærer.

Egentlig føler jeg mest for å hoppa over hele arrangementet. Trøster meg med at det ikke er så lang tid og jeg kan være til stede og lytte. Kan være artig å se andre om jeg ikke orker tanken på å syns sjøl.

 

Det er virkelig på tide å få opp energien. Bare komme opp på neste trinn, virke en hel dag. Orke å ta vitamintabletter. Nå blir jeg bare sliten av å huske det jeg skal.

Så håpet mitt at den lille impulse handlinga med å melde meg inn på dette kurset skal gjøre underverk. Men må orke å gå inn på datan å følege opp. Og så handler det paradoks nok om å plukke ned noen må’er.

Greier du å lytte innover i deg sjøl og kjenne etter hvordan kroppen din har det?

 

Nå er det fram med chiapuddingen.