For en start på en uke. Dagen har liksom aldri starta, egentlig. 

Tror faktisk ikke det er noe nevneverdig håp for dagen. Det er bare å ikke tenke på det, kanskje ikke tenke på noe vis. Bare skru av tankene, puste og ikke bestille noe mer.

Det kom over meg i går. Der gleda liksom bleikna. Jeg vil bare ha fred i mitt lukke. Ikke forholde meg.

Har jeg ikke vært så voksen har det kanskje kunna vært fortvilende. Men jeg har levd en stund. Så jeg vet. I morgen kan alt være bra.

Da jeg var ung opplevde jeg ofte denne overgangen. Jeg kunne føle meg helt på the top of the world den ene dagen.

Neste dag var det ingen som likte meg og alt var skikkelig kjipt.

Snakka jeg, hørte ingen meg.

Nesten som jeg ikke fantes.

Da jeg hadde levd noen år så jeg mønsteret. Dette skjedde på en spesielt tid. Før jeg fikk mensen.

Som godt voksen dame har jeg lært at damer har sykluser. Mange av oss damer er varierende i løpet av 28 dager.

Jeg var.

Men visste det ikke, visste ikke om de fire fasene i en syklus. Om varierende energinivå fra toppen til bunnen.

At jeg var laga som en fabrikk som skulle kunne sette nytt liv til verden. En kropp full av hormoner som dirigerte og reagerte etter dette mønsteret jeg fra naturen hadde fått. Senere har jeg lært at etter menopausen er over kan det gamle mønsteret sitte i fortsatt. Riktig nok ikke så sterkt, men en kan være prega.

Jeg tror jeg er i en lavfase nå.

Det som kan gjøre meg både sint og oppgitt er hvordan dette har blitt latterliggjort. De ‘sure og sinte damene’. Samfunnet tillot latterliggjøringa i stedet for å spre kunnskapen som fantes. 

Som sagt, det blir bedre.

Sola skinner.

Luften er kald.

Og det er en dag i mai.

Og det er ikke det minste artig å være her uten slik jeg har det vanligvis. For oftest er humøret mitt ganske lett å leve med. Så jeg får bare holde meg i mitt lukke til det er over. Ikke tenke, bare være og nyte det jeg kan på lavgir.

♥

Dagen ligg foran meg med lett program, som en lett joggetur. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Om en times tid skal jeg være ute med støvsugeren.

Bilen.

Syns jeg vil ta en liten rens. Lett den også. Bilen skal på EU-kontroll i dag. Jeg krysser fingrene for «null hull». Syns en «ny»bil har kosta meg nok langt inn i framtida. Regner med kontrollen tar noe tid, så da labber jeg ned bakkene til sentrum og gjennom det.

Ikke noe stort sentrum.

Så er det litt bakker opp.

Skal ta en kopp kaffe hos lillesøster og snakke «litt» om hvilke ting hun bør gjøre for å komme videre med den Brukerstyrt-Personlig-Assisten-saken. Så kjører hun meg opp igjen til verkstedet og forsvinner inn til mor. Jeg tar meg ikke tid til å være med dit i dag, var der i går.

– Jeg gikk bort til vinduet og da jeg så den svarte bilen komme oppover veien ble jeg så glad, sa hun da jeg kom.

Så da er plana husstell og slikt når jeg kommer hjem.

Kjøpte meg et nytt feiesett i går, det ga ny giv.

Pusene fikk ut etter jeg kom hjem, da det begynte å mørkne skulle jeg slippe de inn. Da lå de å knaskra på en mus…

Da fikk de være ute en stund til, hadde ikke så lyst å få de inn akkurat da.

Til i kveld skal ingen prosessert snavell kjøpes.

Jeg har nesten gått ned en kilo denne uka (som blir en hel uke i morgen) og jeg føler vitamintablettene allerede virker. Det må være placeboeffekt, men har det noe å si da…

Må forresten fortelle hva jeg laget meg til middag i går; skvallerkål og brenneslesuppe!

Den var like vilt smakende som hovedindigrensene var ville.

Helt fantastisk nydelig.

Så slik er dagene mine i korte trekk og nå er det helg straks.

Gleder du deg til helga?

♥

Jeg gikk meg bort i dagen i en stol. Men slik gikk egentlig ikke an.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så da ettermiddagen var voksen og sola viste seg, fant jeg fram turtøy. Jeg ville forsøke en StikkUt tur som var ny i år. Et sted som ikke er så langt unna. En lett tur som ikke er så lang. Til en setergrend som heter Hjelasetra.

Disse fjella fasinerer meg.

Men det er vanskelig å få fram proposisjonene.

Våren var kommet mye kortere og hvitveisen dekte marka.

Det lå masse snø oppe i fjella.

Veien var enkel, ikke så mye stigning.

Passerte små idyller.

Det var bekker fulle av liv ned mengder av froskeegg.

Og så lå setergrenda foran meg.

Det er mange hus i denne grenda, og de er mer «modernisert» og omgjort. Mange av dem ble bygd på 1900-tallet.

Men noen eldre varianter står også.

Kan hende noen av husa er ombygd før det ble strengere med kulturminner.

Jeg gikk veien til endes. En gang i min barndom dro foreldra og flere onkler og tanter hit. Vi fulgte elva innover, lengre enn hva vi kan se på bildet.

Der på en grasslette telta vi, det var virkelig fint der. Men det var også noen fule kyr, de ville ta oss. Temmelig skremmende for meg som i utganspunktet var redd kyr og hester. Det gikk bra, vi ble ikke angrepet og vi overnatta ved elva.

Og elva er imponerende med sine stryk og små fosser.

Da jeg gikk tilbake brekte jeg nesten nakken for å se oppover fjellet, spekulerte på om det gikk å komme seg opp der i bratta.

Ikke det at jeg tenker det.

Det var en nydelig tur med sterk følelse av vår, lydene fra elva og fuglekvitteret.

Tenker jeg vil prøve å gå denne turen siden og kanskje fortsette lengre innover langs elva for å finne igjen stedet vi overnatta tidlig på 70-tallet. Men først ønsker jeg å rekke alle lette turene i kommunen, det er 13 turer. Det er også nabokommuner en kan besøke.

Nå har jeg i hverfall gått en i år. Utenom den turen jeg sjøl har ansvaret for.

Det er fint med slike turløyper.

Det er sikkert flere i ditt område også.

♥

Trøtt som en dupp sitter jeg her. Lukker jeg øynene er jeg sikkert i drømmeland.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Skal motivere meg til å lage middag og burde vært ute en tur. Ute blåser det skikkelig surt. Fjellene er malt med snø. Og verre skal det bli.

Dette innlegget starta jeg på i går, da hadde jeg en dag som tok bort kreftene.

Nå skal jeg ikke skryte noe av disse kreftene, de er under pari.

Da jeg dro vekk gardinene mine til dagen i dag, så det slik ut.

For nå kan det virke som vinteren er tilbake. Men jeg er så opptatt av meg og mitt at jeg nesten ikke registrerer det. Og når jeg ikke skal ut å kjøre, er det greit.

Jeg mobliserte meg til en liten, stor oppgave for litt siden. Ut for å tømme bokhasibøtta. Sola skein da jeg gikk ut døra. Da jeg var kommet bort til kassa hadde det begynt å snø.

Snø vannrett!

Det var helt greit å komme inn til varmt vann med ingefær og sitron. Og det må jeg si, kanskje litt hviskende (må ikke forstyrre og vekke til livet tanker som boikotter meg), nå er jeg godt i gang.

Føler jeg.

Jeg tll og med mediterte i dag.

I HELE 4 minutter!

Jeg har laget meg en tabell (meg og tabeller…), for nå skal vitaminer inn på plana. Flere er for å øke energien.

Jeg må si jeg er fryktelig spent.

Så da får det bare snø.

Plana er også å komme seg ut til tross for…

Og i komfyren står brennesle på tørking.

Dagen i går var spennende, kjøring over to høydedrag der snøen lå langs veien. Det å sitte å gape kjeven sitt ut av ledd, til og med uten bedøvelse, var skummelt. Så var det apotek for å handle inn det legen mente jeg burde setter igang med. Innom pusene og lage meg en frokost som jeg tok med. For etterpå gikk turen til mor, der jeg varma opp middag til henne, spiste matpakken min. Satte til slutt på tv’n. Hørselen var ganske krevende for henne.

Blir usikker på om høreapparata har vært på lading.

Det var nok etter jeg kom hjem i går ettermiddag jeg prøvde å blogge, men ga opp etter få setninger.

Ett av opplegga mine her å legge føttene oppover veggen morgen og kveld. For å få væsken i beina til å bevege seg bort fra føttene.

Den ene lilletåen har vært ute i krigen igjen.

Stakkars lilletå.

Jeg kan ha det for travelt og da er det så lett og sparke bort i noe. Så da skjer dette inn i mellom. Men det går seg til.

Må nok prøve å konsentrere meg om å ta det mer med ro.

Og pusene…

I dag har de ingen lyst til å gå ut. Men det var spennende med fugler som søkte ly inntil huset utenfor badevinduet.

Nå ligger Achia i kurven ved siden av meg og Iris ligger ved føttene.

Og jeg spekulerer på om jeg skal ta føttene ned fra puffen, reise meg opp, ta på varme klær og gå ut i den hvite verden der snøen igjen lager verden melkehvit.

Hvordan er været der du her?

♥

Litt sent, men det får stå sin prøve. Egentlig skulle jeg spist senest for en time siden.

Mat og helse.

For en par uker siden var jeg hos lege. Jeg hadde en dobbeltime for hadde en del å ta opp. Nå ble timen kortere på grunn slike uforutsette ting som kan oppstå på et legekontor. I tillegg mista jeg begrepsapparatet, så skjønte at det jeg gjorde forsøk på å si kosta meg en del. Det ligger en del bekymringer i farvannet mitt og omsorgsoppgavene kan kreve.

Nå skulle legen ringe meg opp igjen når blodprøvesvara var kommet. Tenkte jeg fikk ta opp dette og nakkaproblemet da. I stedet ble svaret sendt. Og så tenker jeg på hvor mye en lege egentlig kan hjelpe meg med dette…

Blodprøvene var ikke ille, men noe smårusk var det. Og noe av det kunne gi nedsatt energi. Jeg er så klart glad for at stoffskiftet var bra og ingen tegn til diabetes. 

En dag gikk jeg gjennom svarene og søkte opp hva blodprøvene betydde. Jeg begynte også å chatte med KI og ut av det voks en plan. Planen handler om hvordan gjøre ting bedre.

Det kom opp at all denne drikkinga av vann kanskje kunne være litt for voldsom. Så nå skal jeg redusere vanninntaket en uke, følge med reaksjoner i kroppen og samtidig måle hevelsen i bein. Skal også øke spising av grønt.

I dag tenkte jeg ut å sanke inn slikt som vokser fritt. Men det regna for mye til at jeg orka det. Så etter at jeg tok noen øvelser og bare drukket ett glass vann, kjørte jeg til butikken der jeg fikk handlet inn.

Etterpå tok jeg turen innom mor der et tantebarn med familie også kom på besøk. Var koselig å møte den gjengen. Dette førte til at dagens første måltid ble dyktig sent.

Nå har jeg spist to brødskiver med masse grønt. Syns det skal bli spennende å se om denne uka jeg skal igjennom gir utslag. Om det gir mer energi, om jeg slipper å bli så trøtt etter mat. For nå er jeg litt utslått av siste måltidet. Kanskje det betyr at jeg må lage meg en kopp matchate med havremelk.

Jeg kjøpte meg ikke så mye som en liten sjokolade til lørdagskvelden. SKal kose meg med litt valnøtter og kanskje lage meg grønnkålships.

Uka som kommer skal være knallsunn. Dette er første dagen i plana.

♥

Noen ganger tar jeg meg tid, men det er ikke ofte. Jeg stoppa bilen og gikk ut.

Det blåste friskt og jeg var glad for dunjakken jeg hadde tatt på meg.

Jeg var på tur hjem og det var oppholds, så da jeg skulle passere kirka jeg sokner til, ble det en stopp. Her lå far sine og han hadde hatt ansvaret for flere graver; Moren og faren sin, søsken og så videre. Jeg tenkte jeg skulle finne fem av dem, i senere år har det ikke vært stella på gravene.

Jeg har tenkt jeg skulle innom, men det hadde bare blitt med tanken.

Gravene ligger spredt over kirkegården, har vært med foreldra mine noen ganger og visste omtrentlig hvor de forskjellige skulle ligge.

Først begynner jeg å lete etter gammeltante sin grav, hun døde måneden før hun fylte 105 år. Jeg måtte traske fram og tilbake mellom steinene en god stund før jeg fant graven.

Med bildet vil det bli enklere å finne tilbake.

Den neste grava var søster til far og mannen.

Hun ble lagt inn på sykehuset der jeg bodde da. Det var den første uka jeg var aleine med barna etter at faren og jeg hadde skilt lag. Så det å turnere sjukehusbesøk og aktivitetene til tre barn føltes mye. Jeg var der nesten hver dag og de skulle varsku om faster mi ble dårlige. Det gjorde de ikke, hun døde alene. Sjukehuset beklagde, men det forandra likevel ingen ting.

Ved denne graven hadde barna og jeg en merkelig opplevelse. Vi var innom etter det hadde blitt mørkt, mange år senere. Det var mange lyskastere på kirkegården så det så vi ikke mørkt på. Vi leita, men fant ikke graven. Eldstemann var til slutt såpass lei at han i et innfall ropa ut:

– Gud, gi oss et tegn.

Presis i samme stund slår en utent lykt seg på. Den lyser rett på graven til faster og onkel!

Så var det broren til far, hans grav var nesten uleselig.

Han levde alene i hele sitt liv. Han bør også får noen blomster på graven sin.

Så var det farmor og farfar.

Farmor døde veldig tidlig, en stor sorg far bar hele livet det å miste moren sin så tidlig. Siste gang han så henne var han 8 år.

Til slutt var det farfar sin grav, den lå på et område som så glemt ut.

Tenker på at egentlig burde farfar og farmor hatt felles gravstein. Han var født 13 år før henne og levde 13 år etter.

Da jeg var nyfødt hadde mor kommet ned fra loftet og over barnvogna jeg lå i hadde det stått en dame å kikka ned på meg. Damen forsvant i intet og da mor fortalte dette, sa moren hennes at det var sikkert farmoren min som var og hilste på.

Spekulerte både hva kostnadene ville bli om farmors navn ble gravd inn i farfars stein og om det var plass på steinen.

Jeg fant i alle fall alle gravene og gikk i vinden tilbake til bilen. Da jeg er framme oppdager jeg at bilnøklene er borte. Ene søsteren min ringer akkurat da, så sier som sant er at jeg er på kirkegården og vet ikke om jeg kommer meg bort. En småbisar spøk.

Det var bare å ta turen igjen. Vurderte om jeg skulle leite fra siste graven, den til farfar og ta turen andre veien. Men tok samme runden om igjen.

Det måtte da gå å finne nøkkelen.

Jeg gikk hele runden, og der ved farfars grav lå bilnøkkelen.

En tanke fløy gjennom hodet, var det farfars måte å bifale tanken om at farmor skulle vært risset inn i hans gravstein…

For det er mange tanker som kan komme på en kirkegård. Men jeg skulle ikke være igjen der denne gangen, jeg kunne sette meg inn i bilen for å kjøre hjem. Men skal prøve å komme meg tilbake snart for å stelle gravene. Fem graver bør få noen blomster.

♥

Ja da, jeg sier ikke mer. Er vel tirsdag i dag…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Har hatt en fin og koselig helg. Mellomste kom og måtte gå et stykke, men hun syntes det bare var fint.

Vi gikk for pizza og vi gikk ut for å plukke med oss geitrams, skvallerkål, bjørkeløv og løvetannblad. Sammen med tomatsaus og kylling ble det en nydelig pizza.

Søndagen var ikke fristende å gå ut i, så vi gikk ned for å tegne.

Tok med oss frokosten og tente opp i ovnen. Achia er vilt begeistra over å komme ned. Vi kosa oss skikkelig.

Og jeg tok en skikkelig konsentrasjonsøvelse. Fant et blått klemmehjerte og prøvde å se både form og nyansene i fargene.

Melomste har tegnebøker med skikkelig gode ark.

Det er så artig å se i de bøkene.

På søndag gikk vi for dumplings.

Mellomste var effektiv og bretta nesten 30 stykker.

Og så fikk vi testa dampforma jeg fikk hos henne tidligere.

Og vi ble skikkelig mette, ja jeg ble for mett. Hun har fri på mandager, så jeg kjørte henne til bussen midt på dagen. Og nok en koselig helg med prat og mat med mellomste var over.

Tilbake kjørte jeg forbi og avtalte en tur til et gartneri. Det viste seg det var stengt denne dagen, men eigeren kom likevel etter vi hadde både sett oss rundt og ventet en liten tid.

Jeg fikk kjøpt meg luftløk og salvie. Sommerblomster får jeg tilbake å kjøpe siden. Etterpå kjørte jeg innom mor.

Da jeg var hjemme hadde det gått i ett og ikke ideelt at pusene dro atter inn en mus.

En levende en som peip! Jeg fikk den ut og jeg fikk lagt meg.

Nå skal jeg straks ut på hjul igjen. Hente mor og så er det til fotterapeut.

Det er ikke så mange dager igjen av april og ting som skal være ferdig før månenden er det. Så håper jeg kommer meg hjem i det som heter rimelig tid.

Takk for at du har fulgt meg gjennom nye dager i farta. Nå må jeg fortsette med det jeg skal. Nydelig dag til deg.

♥

Det romler i magen min, det er nok på tide med mat. Blir det varmere, skal tro?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tankene som kommer.

Lyden av en bil som finner veien inn i stua.

Det er lørdag.

Og det har snødd.

Jeg som rakk å skifte til sommerdekk og så skulle jeg ut å kjøre.

– Ikke kjør med sommerdekk, ikke i Trøndelag, sier stemmen i radioen.

Det var akkurat dit jeg skulle.

Hente mellomste.

Ringer til henne og ber henne bestille tansport, hun kan det. Fram til fylkesgrensa.

Jeg bor fem minutter fra den, så satser på å kunne komme meg opp dit, eller så langt som det går.

Vi skulle handle, men får finne ut av det jeg har i hus.

Eller kanskje kjøre til en av butikkene i min kommune, der jeg ikke må over noe fjell, bare kjøre langs kysten.

Det er fire plussgrader her jeg bor.

Plutselig kom det en solstreif også.

Det er lørdag. En god lørdag til tross for snø.

Vasker klær, ennå holder maskina, i dag er strømmen nede i 13 øre på det laveste. Før syns jeg folk som var opptatt av strømprisene var komiske. Nå er jeg der også.

Jeg tenkte besøke mor i dag, det var før jeg visste at jeg fikk besøk og at det ville snø. Jeg har funnet meg mat. Hjembakt brød. Og et glass kefir.

Det brenner i munnen av ingefæren, snart tømt glasset med ingefær og sitron. Må til å gripe fatt i dagen igjen.

Riktig god helg!

Håper du gleder deg til en fin helg 🙂

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Trærne vinker som lysegrønne koster, vifter i det grå regnet. I det kalde regnet.

Jeg er kommet hjem, etter innkjøp til pusene. Dere vet, mat og sand.

Det var godt å låse seg inn igjen, hjemme.

– Jeg vet ikke, men jeg er ferdig på jobb når bussen går utover.

Det er mellomste som sier det.

Jeg sier at jeg henter, om hun bestemmer seg. Men hun må velge det hun føler er best. Er det å være i ro hjemme hos seg sjøl, da velger hun det.

Minstesøster ringer da jeg er hjemme. Jeg lover å komme dit en dag, hjelpe til med å notere. Hun fikk avslag på BPA (brukerstyrt, personlig assistent).

Jeg hjalp henne med klagen, som kommunen avviste igjen. Nå har Statsforvalteren avvist saksgangen. Det går tid når en holder på slik, startet vel i 2024.

Hun trenger hjelp, hun trenger hjelp til slikt vi nogenlunde oppegående regner som sjølsagt. Å være syk er ikke et ønske. MS er det heller ingen som ønsker seg.

Sjøl fikk jeg svar fra legen min i gårkveld, at det var slitenheten som var ett av de to viktigste punktene, hadde nok falt ut. Ikke sikkert det er lege som er den riktige, når blodprøvene er nesten bra. Fint med blodprøver som er nesten bra.

Jeg vil bare fungere.

Og ja, det er vel bare for mye av livet i livet mitt.

Akkurat nå er det meste helt greit. Sjøl om regninga på bilen var mye høyere enn hva jeg tenkte og trodde.

Det er fredag, jeg kan høre på vinden uten å være redd for at taket flerres av. Den regninga ble mye mindre enn jeg trodde.

Det jevner seg ut.

Akkurat her jeg nå sitter er jeg nesten problemfri, bare et rotete hus. Skal koserydde etter hvert.

Strømprisene har blitt lavere, vaskmaskina durer med rufsete stemme. Sannsynlig er den også iferd med å avslutte sin tjeneste og klar for en annen tilværelse. Så da har vi oppvaskmaskin, kjøleskap, stekovn og data i tillegg. Burde hatt en skriver også.

Det er alltid noe.

Men veldig fint med fredag, veldig godt å kjenne på en slags ro i tilværelsen.

Det er så mye jeg bør ordne i og så lite jeg skal. I hvert fall nå.

Og ene pusen hoppa opp i fanget i dag.

Hun har tilgitt at jeg dro dem med meg på biltur tidligere i uka.

Nå har de lagt seg ved siden av meg begge. Har vaska hverandre.

Det blir alt. 

Nå skal fredagen nytes.

Riktig god fredag til deg.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sentrifuga som går og dager som slår… og gir. En turbulent tid er gjennomlevd.

Ikke slik at den behøver å være flata ut, overhodet ikke. Og redd for at den ikke er.

Men jeg har også hatt fine dager, gode dager og kost meg.

At livet ikke er for pyser stemmer nok.

Nå sitter jeg i min gule stol.

Har hatt noen dager i trønderhovedstaden, dager som kom i møte som et svar på at nå var det det jeg skulle.

Søndagen fikk jeg en telefon fra mellomste søster om at nå var det på tide jeg kom oppover. Jeg spurte når hun hadde fri og det hadde hun allerede neste dag, så da ble alt bestemt og avtalt på kort tid. Puser som skulle bli med og en grusom tur for dem. Dagene ble veldig fort fyllt opp og hjemturen ble i går.

Mellomste søster og jeg hadde en fin tid.

Det ble noen intense dager, fikk tll et viktig møte og alt virka veldig fint. Neste dag var det likevel virkelig kaos, men en greier å stå og til å med kjøre i bytrafikk når en føler at verden faller sammen og fortvilelsen er større enn stor.

Kraftige ord, faktisk ikke overdrevet, men mer kan ikke skrives.

Turene på Grillstad i grått og rosa.

Blomstefloret.

Lunsj på Flipper, et spisested i området.

Henting av puser som ovehodet ikke ville inn i noe bur og igjen ble fulle av spy og dritt.

Jo da, det har vært turen. Både på godt og vondt.

Hjemme til kaldt hus, fikk skrudd på varme og tent opp.

Laga meg semuljegrynsgrøt og satte på tv’n. Måtte ha det enkelt.

Og så endelig fikk jeg regninga på reperasjon av tak. Holdt på å falle på baken da det viste seg den nesten var halvparten av beløpet jeg hadde fått oppgitt.

Kan jeg greier de andre tinga også, terrassen og utgang fra stua…

Et vilt øyeblikk da jeg fikk dette å vite.

Og i dag skal sommerdekk på og sannsynlig får jeg vite kostnaden på de siste «fornøyelsene» med bil, som riktignok ligger en drøy måned tilbake i tid.

Skal også hente markører og kode til turen i fjellet jeg har et ansvar for. Handle for mor og besøke henne.

Avtale ditt og datt, humpe videre på denne veien full av glede og sorg.

Livet ass…

♥