Dagene flyter avgårde, og jeg tenkte det i dag; de FLYTER. I motsetn til…

…bykser.

Den uka her føles ikke så hysterisk vill. Den føles litt mer rolig. For vi er ikke kommet lengre enn til onsdag.

Vanligvis burde uka vært slutt nå.

Så jeg bevilger meg litt alenetid, litt fellestid, en liten bloggestund.

Før jeg går ned.

Jeg holder meg til tidsplanen og er godt i gang. Med alt det jeg vil være i gang med.

Har andre gjennomhøring av lydboka om ikke å tenke. Om å være i nå-tid. Jeg mener sjøl jeg klarer det en tanke bedre. Men jeg har lang vei å gå før jeg kan si jeg nærmer meg og klare noe. Det er så lett å tenke på slikt som har skjedd, føre tenkte samtaler i hodet, tenke på ting som skal skje.

Det er likevel et artig forsøk.

Kjenner jeg fylles mer, får mer kraft.

Og i går skjedde noe som jeg har tenkt fryktelig lenge. Jeg stilte meg inn til veggen og begynte øvelsene jeg fikk hos fysioterapeuten i høst. For det har vært umulig å få det til en lang stund. Jeg har gjort dem i dag også. Det er bare 7 øvelser som gjentas 10 ganger. Egentlig skal det være tre repitisjoner, men starter med to. Kjente det i kroppen i gårkveld og det var godt.

Jeg får inn nye barnehistorier, har foreløpig to avtaler i dag. Men håper det kommer inn flere små minner fra barndom. Føler jeg blir både berørt og rørt av disse små innblikka fra en barndom. Jeg har igjen tre dager før levering av teksten. 

I går fikk jeg endelig levert en bunad som har ligget hjemme hos meg bort i mot et år. Det var fint endelig å få dette gjort. Var innom både biblioteket for å hente en bok, framom mor og tok henne med på kjøreturen for levering av kassen med bunad og et bilde som jeg var å henta på mandag, også av bunader. Etterpå tok jeg en kaffekopp med mor, rakk ikke forfattermøtet i bibloteket, men det hadde ikke noe å si. Bra nok forfatter, men har irritert meg over ensidig dialog mellom karaktere. De hadde en likt måte å uttrykke seg på om de bodde på gata eller jobba som advokat…og alle de andre karakterene. Tenker på hvor mye en må ta inn når en skal jobbe som forfatter.

Pus har fått smaken på utelivet. Han durer vilmann rundt. Da jeg skulle hente han inn før jeg dro i går og han hoppa på gelenderet på verandaen som går rundt og bort på terrassen, der han føk bortover i villelse…

Jeg gikk inn.

Ville ikke han skulle tro en millimeter at jeg lekte med han. Det vil ha vært noen meter å falle ned.

I natt drømte jeg at jeg ville bade, oppdaga jeg hadde badedrakt på meg så kunne dra den opp så slapp at puppene hang fritt. Så stupte jeg uti de turkise, varme bølgene. Men i neste moment sklei jeg bortover golvet på en utekaffe der det satt folk rundt bordene for vannet hadde gått tibake. Det var det som var problemet i den drømmen, at vannet kom og gikk.

Det ble vanskelig å blogge her. Truls kom inn etter noen minutter ute i rima minus. Han har et gedigent kosebehov.

Så må nok konsentrere meg om det før jeg går ned og jobber.

Riktig fin onsdag.

♥

Enn at jeg sitter her i kveld. Her i min egen stue. For det skulle jeg ikke gjøre.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

For plana var helt annerledes.

Absolutt.

Og kvelden jeg starta å skrive om var i går kveld.

Nå er det nesten natt. 

Skal prøve å få ferdig innlegget… 

I gårkveld hadde jeg nesten en euforisk opplevelse. 

Dere vet den der kjerringa som sa «tar jeg den tar jeg også den».

Da det viste seg hun ikke klarte alt, tok hun alt bort…

Akkurat slik var jeg også.

For den helga her forsto jeg ikke hvordan skulle gå opp, det var liksom alt for mye. Den var egentlig umulig.

Jeg skulle opp tidlig på fredag for å reise til Kristiansund, først kurs, så omvisning i bygget blandt anna hovedmuseet skal flytt inn i, så var det middag og til slutt en forestilling.

Men så la det seg en barndåp i Trondheim til på søndag. Mor skulle være med dit, så jeg måtte overnatte hos mor for å slippe kjøre tilbake for å hente henne lørdagsmorgen.  Vi skulle overnatte i Trondheim til søndag. Eldstemann skulle komme for å passe på pus. Han tok med seg en kamerat. Det ser virkelig ikke ut hos meg, på toppen av alt gikk ene vasken på kjøkkenet skikkelig tett fredags morgen. Potte tett. Og jeg prøvde å rydde, men jeg funker bare ikke.

Min gamle bil begynner å bli prega av alder, bakluka er festa på et merkelig vis og skal repareres. Bilen har vært gjennom flere dyre reprasjoner, det går ut over økonomi. Tror det var 9 kroner igjen på brukskontoen min (har en sparekontoer og noe slikt, så kunne låne der). Strengt tatt hadde jeg ikke klær, ikke hadde jeg energi – men skulle gjennomføre dette løpet, var tanken.

Jeg tenkte også at jeg ville måtte «betale» for dette løpet utover neste uke.

Så fikk jeg en mail, en mail som gjorde meg skikkelig pissed og en følelse av lite respekt.

Plutselig slo tanken ned i meg; hvorfor skal jeg strekke meg slik for alle andre…

Så takket være mailen stilte jeg meg på siden av meg sjøl og alt jeg skulle og så på hva jeg egentlig holdt på med -. 

Hvorfor skulle jeg gå på dette kurset, hvorfor skulle jeg være meg på å se et bygg som blir innflytningsklart etter jeg har slutta i arbeidslivet?

Jeg ringte mor for å høre om hun vil bli veldig skuffa om vi ikke dro til Trondheim i barndåpen. Og så sendte jeg meldinger hit og dit om dårlig motorikk og at jeg trakk meg fra kurset og omvisning. Til sønn, søster og tanteunge, at vi ikke kom til Trondheim. 

Følelsen akkurat da, når dette var gjort, var borti mot religiøs.

Og i pur glede tok pus og jeg oss en skogstur.

Da hadde jeg noen timer på meg før jeg måtte reise til middagen og forestillinga.

Både pus og jeg sovner etter skogsturen.

Det nærmet seg avreise igjen og jeg følte skikkelig motstand. Vondt i hodet og mage som slo helt krøll på seg.

Så det endte med at jeg avlyste enda en gang.

Det var riktig, veldig viktig. For jeg må slutte med denne strekkinga.

Bra, sier de i rundt meg. Vi er glad for at du lytter til deg sjøl.

Men det er vanskelig å avlyse ting som ligger i planen, men jeg er glad for at jeg gjorde det.

For formen min er nok ikke god, tror jeg skal få den opp igjen. Men håper jeg får igjen følelsene i fingrene, det går veldig ut over motorikk. 

Orker ellers ikke dra helsekortet, tenker bare alt skal bli mye bedre.

Jeg er faktisk stolt over meg sjøl, at jeg klarte å gjøre det som var best for meg.

Og jeg har en plan for å bli enda bedre på dette. 

Bedre på å gjøre kloke valg.

Nå lister natta seg på her, så da må jeg avslutte dagen som har blitt natt.

♥

Nok ei travel uke er parkert. Lørdagen strekker seg utover som et bedagelig jesp. Slik nesten.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Helt latmannsliv er ikke på plana.

En annen plan er å skrive blogg daglig og lese her inne, den havarerte denne uka også.

Enda har jeg ikke hatt tid til å gå gjennom fjoråret for å skrive om det. Og jeg husker nesten ikke hvordan denne uka har vært, engang.

Det har vært bil, møter, mor og slikt, slikt det bruker å være. I går var det EU-kontroll, oppe i sekstida for å være på plass. Jeg hadde en åpen dag på museet tirsdag, med møte etterpå. Og jeg har jobba ganske intenst med tekst.

I gårkveld, etter jeg hadde trykt ‘send’ på teksten jeg skulle ha inn… kom det lyspunkt bortover veien og lyse jentestemmer hørtes gjennom mørket.

Mellomste og datter til et søskenbarn.

Da de var små møttes de ikke så ofte, bare i noen ferier og slikt. Nå bor de i samme by og har blitt gode venner. Det er så koselig å høre at deres venner har blitt felles venner. Nyttår var alle mine tre bedt hjem til en som opprinnelig var en venn av henne som var med mellomste, sjøl var hun utenlands da.

Søskenbarnet mitt som forsvant alt for ung ut av livet med den sykdommen som tar mest liv, tror jeg, uansett alder. Dattera var da 19 år og alene i verden.

Vi hadde en fin kveld og praten gikk om masse. Vi hadde alle sagt til andre at denne helga skulle vi snakke om spøkelser, nå ble det ikke så mye spirutuelt – men mange interessante tema.

I dag er plana en liten tur ut og så besøke mor. 

– Skal du ned i kjelleren og jobbe nå etterpå, spør mor.

– Nei, det er lørdag i dag, svarer jeg.

– Jeg greier ikke følge med på dagene, sier mor.

Så jeg spør om hun kunne tenkt seg en almanakk, slik at samtidig kunne notert hendelser fra dagen for lettere å beholde minnet. For jeg tenker at det har jeg sjøl valgt. Nå også setter jeg pris på at jeg finner så mye nedskreve. For ingen kan huske alt.

 Men mor syns ikke det er noe interessant, kanskje er hun for lat, tror hun. Så jeg spør henne om hun vet hva som er grunnen til at ikke vil.

– Jeg tror jeg føler meg overvåka, kommer hun fram til.

Da begynner jeg å le, for det er for sin egen skyld jeg foreslår at hun skriver ned, for ha mer mulighet til å se hva dagen har inneholdt av vær, mat, folk og ikke bare forsvinner ut i det blå.

– Så du føler deg overvåka av deg sjøl, vil jeg vite.

Da begynner mor også å le.

Og i mitt hode spratt setninga rund som en fornøyelig sukkertøys-tanke; “overvåka av seg sjøl”, den må jeg grunne på for den har så mange fasetter.

Hvordan har du lika og blitt overvåka av deg sjøl?

♥

Det er kveld. Mørket lukker utsikten. Kroppen holder stolen med selskap.

Dagen kom.

Den gikk.

Og så gikk den ned i havet.

Veien forsvant bakover under hjula.

Folk og folk.

Snakke i øst og vest.

Mål med tid i mente.

Meninger og mangfold.

Det er kveld.

På himmelen blinker stjernene.

Det blir godt å dra dyna over alt.

I morgen står en ny dag opp.

♥

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det er mandag og uka er i gang. Jeg har gjort det som dagen bestilte.

Mandag og jobb.

Jeg våkna før jeg skulle, nok for tidlig. Har gjespet i hele dag. Men jeg fikk noen timer på kontoret før neste oppdrag.

Mor er invitert til dåp til tredje oldebarnet i Trondheim. Hun grudde seg for å treffe mange folk på grunn av dårlig trena imunapparat. Og det er reelt.

Så i samråd med mor ringte jeg legekontoret for å bestille et par vaksiner. Mor tok ingen i høst.

Nå er det utført.

Da jeg kjørte henne hjem varma jeg opp og gjorde klar middagen hennes.

Etterpå var det bare å ta og snu bilen hjemover. Eldstemann skulle reise og vi vart enig om et barndomsminne til middag.

Pannekake!

Det smakte godt, utrolig godt.

Jeg syns det er koselig å bli med ned til bussen når noen drar.

Trulsepus ville gjerne være med ut. Han har fått smaken på uteliv. Og han er snar til det han vil, så vi må lure oss ut. Ned til veien ønsker jeg ikke en skal gå. Det er mye trafikk forbi her jeg bor.

I går tok jeg han med meg på tur.

Skogstur.

Med rompa rett til vers var utforskertrangen på topp.

Med meg var to ting tydelig, forma mi er skikkelig elendig som nr. 1.

Jeg hadde feil sko, jeg burde tatt støvler, så når jeg skulle ungå å bli våt ble balansen ikke bedre, som nr. 2.

– Kom, sa jeg til pus.

Og han kom.

Her ved denne steine var det spennende. Han snusa under den.

Plutselig hoppa han inn under steinen, rett opp i dammen som hadde danna seg.

Han kom seg fort opp.

Prøvde å slikke de våte potene

Prøvde å vaske seg tørr.

Jeg måtte ta en raskere vei tilbake. Etter litt, løfta jeg han opp og putta han under genseren. Truls frøs.

Han skalv.

Men dette hindrer han ikke, han vil ut igjen og igjen.

Klatre i trær… han har begynt, får bare håpe han finner veien ned igjen om han prøver seg på de høye trærne.

I kveld blir det en tdlig kveld.

Og i morgen er nok en dag.

♥

Noen ganger blir det ikke akkurat slik en tenkte. Egentlig syns jeg det er slik ofte.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

I går tenkte jeg at jeg måtte ta turen ut til museet. For å se om vinden hadde gjort noen skade. Jeg hadde fått beskjed om at det kom takstmann på torsdag og syntes det var for lenge å vente. Derfor satte jeg  meg i bilen å kjørte timen det tar.

Heldigvis så alt bra ut.

Bare masse tang som hadde blitt skylt på land.

Da jeg er ferdig blir jeg oppringt.

Av takstmannen.

Han vil komme i morgen, sier han.

Altså i dag.

Har jeg vissta det har jeg venta ned befringa til i dag.

Nå må jeg sette meg i bilen snart for å kjøre denne timen igjen. Og så er det en time tilbake.

Men jeg er glad det blir gjort såpass fort.

Og turen utover mot havet gir mange fine naturoppøevelser.

Bare at dagen ikke blir slik jeg hadde planlagt.

Og det skjer.

Blir dagen din slik du tenkte?

♥

Vil prøve… for har lyst. Men du verden så oppbrukt. Litt egokjør likevel. Så da slenger jeg noen bokstaver inn på nettet.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hvordan en kløner seg i gjennom dagene. 

Det er ikke så lett å få til det jeg ønsker.

Fred og fryd.

I går fikk jeg en telefon med opplysning om vannlekkasje. Der ute på museet. 

Det ble noen telefoner og meldinger. 

I dag gikk turen utover og der var et vått kjøkken. Her et golvet i rommet under kjøkkenet, det er våte tegninger i det gamle tregolvet.

Ingenting av slikt passer.

Den egentlig plana for dagen var jobbing nede, så inn til mor der vi skulle ha et lite kaffeselskap.

Det ble en lang dag for pus. Han ville ha oppmerksomhet nå da jeg kom hjem med både å fange meg og kos.

Så etter en dag opp og ned, samtaler og noe opprydding… våkna forresten veldig tidlig på grunn av vinden og regnet, så da blir jeg også en kløne med kommunikasjon. Vet liksom ikke hva som kommer ut av munnen, best å slippe og snakke, egentlig.

Etter endt arbeidsdag var det opp til mor for å dekke et kaffebordet med fint servise som måtte håndvaskes. Ikke så ofte det er kaffeselskap lengre, så måtte dekke et fint bord.

I tillegg kom  hjemmetjenesten mye senere enn hva de bruker, utfordringer for de også. Dette førte til at middagen kolliderte med kaffeselskapet. Jeg sa at hun som kom kunne dra videre, så jeg tok dette, hang opp klærne som var vaska og tok ut av oppvaskemaskina.

På slutten var jeg helt våt i panna og  i bilen hjemover prikka det i kroppen som jeg hadde feber.

Så konklusjon er enkelt at det ble for mye. Vanskelig å styre slikt som bare legger seg oppå.

Men nå er jeg hjemme.

Pus vil være oppi meg. Nærmere 10 timer aleine er alt for mye.

Det er onsdagskveld og dagen er over.

♥

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Så blir ikke dagen slik jeg tenkte, men det går bra. Naturen er svart og hvit og våt.

Jeg skulle begynne å jobbe tidlig.

Ha en lang dag.

I dag.

Var tanken.

Men nå er det ikke tidlig lengre. Fant ut at jeg spiste før jeg gikk ned. Ned for å jobbe.

Nitimen maser i bakgrunnen. Men det er opp til meg å sette den av. 

Når det først ikke blir en lang jobbe-dag, tror jeg det er bra. Jeg trenger det.

Det har vært folk rundt meg siden en stund før jul, periodne aleie har vært korte. Med besøkene hos mor og pus i hus, får jeg sannsynlig for lite stilletid.

Ikke misforstå, jeg liker mennesker, liker familie, liker barna, flokken min. Når de er her, når de bruker tid sammen med meg. 

Men samtidig føler jeg lunta blir kortere, når jeg må ha kapasitet til å gi det lille ekstra, forstå sykdom, fortstå egosimen som kan være en følgesvenn, forstå tunghørthet og glemsel, forstå at jeg har disse i liva mine, disse som trenger mer. 

I går fikk jeg spørsmål om jeg ville være med på en kosert. Jeg kjente jeg hadde lyst å finne på en hvit løgn for ikke å såre. Sa litt strengt til meg sjøl at jeg må gi meg lov til å si at jeg ikke vil. Og så gjorde jeg det. Måte på hvor langt en skal dra seg sjøl med å være behagelig. En blir bare mer irritert av slikt.

Når du ikke har klart å markere deg, vist hva du står for og blir forbigått, da føler en irritasjon. Jeg har følt mye av det. Det er godt snart bli fri for det.

På en måte er det verken andre eller min skyld, det ble slik, kanskje skulle det være slik.

Det handler om å gjøre seg fri. Fri fra det en ikke trenger.

Så slik er det fint å bare rusle rolig gjennom denne dagen. Skal likevel ned etter hvert. 

Liver skal være godt, det skal være glede og latter.

Og jeg har det, har fått mer.

Tror jeg var født med både latter, glede og følsomhet.

Som eldst i en søskenflokk kan det hende en lærer seg etterrettelighet og strenghet.

For det tok jeg nok med meg ut i livet.

I 17 års alderen skrev jeg mange dikt om fugler i bur.

Det er godt med en rolig dag.

Ikke skulle ut i regn, vind og svart og hvit natur.

Bare ta et bilde innen fra.

I morgen ønsker jeg å starte på en gjennomgang av året som har gått. Eller dagen etter…

Det er litt lurt og ha en «vareopptelling».

Her på blogg.

Kan du være for streng mot deg sjøl?

♥

I de fleste tilfeller prøver en å bygge opp det som er ramlet ned. Dette er et innlegg om akkurat det.

For jeg er bygd ganske kraftig ned. Når man går inn på nettsteder flommer de over av råd og produkt om hvordan kroppen skal komme opp på toppen. Nytt år og nye muligheter… liksom. Jeg tror ikke på at dette er noe for meg. Men etter helseproblemer fra brukket tå til nakkeprolaps og en del mellom disse ytterpunktene, som betennelser som kommer og går, har tilværelsen blitt mindre fysisk. Så det er ikke bare å dure massivt på.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg er i utforskningsmodus.

Slik som bare å ta en dusj fører til behov for hvile i etterkant. 

Nå har jeg over lang, lang tid hatt morgenens drikkemønster.

Tror jeg kan gå flere år bak i tid; Lunka vann og lime, lunka vann og sitron. Lunka vann, sitron og gurkemeie…

Variasjoner over et tema.

Nå går jeg over til å drikke kun lunka vann, minst to store glass, før alt.

Det var sønnen som kom med et innspill, om at med dette var anbefalt i østlig tankegang.

Det er to ting jeg må få opp og det er metabolismen og fysiske bevegelsen. Dette hører ganske godt sammen.

Drikkinga tenker jeg å fortsette med utover dagen, slik som å føre chaga-te inn igjen. Jeg har mye av sorten liggende og den har mange helsegevinster.

Inne på Urtesiden står blandt anna:

“Chaga er et adaptogen og virker immunmodulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), styrker hjertefunksjonen, blodrensende, blodsukkerbalanserende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, antibakteriell og virushemmende. Soppen utgjør en av de kraftigste naturlige antioksidantene som er kjent. Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.»

Så det er for dumt å ikke bruke det en har i skapet, spesielt med så god omtale.

I tillegg fikk jeg nettopp Johannesurt eller Prikkperikum. Når jeg søker på hva det skal hjelpe for står «nedstemthet». Det sliter jeg heldigvis ikke med. Men leser jeg videre ser jeg det kan brukes blant anna mot harde muskler med varme omslag. Så det vil jeg prøve for nakken.

Har forresten fått svar fra St. Olav om at jeg hadde hatt problemene i nakken for kort tid for inngrep og de anbefalte konvensjonell behandling.

Nå vil jeg så klart unngå et medisinsk inngrep i nakken for alt i verden. Men varme omslag av Johannesurt kan jeg forsøke. 

I tillegg til dette har jeg vurdert Osteopati. Dette har ikke refusjonsrett, så behandlingen blir dyrere – men hjelper det er det verdt det. De tre fingrer på venstre hånd har feil følelsesreaksjon fordi nervene er i press. Dette kompliserer hverdagen. 

Etter hvert vil jeg få mer inn for å forbedre helsen, ikke minst bevegelse. Kanskje bare noen turer opp og ned gårdsveien… Og så har jeg øvelsene mine jeg skal i gang med og ikke minst meditasjon. Så planen står i kø.

Tenker forresten å føre inn noe av det samme jeg gjør i jobben i privatlivet også. For å få unna slikt som jeg skal gjøre i «morgen». Morgenen kommer aldri, for den er der alltid i framtiden. Bare litt redd for at jeg har forsøkt dette tidligere. Men kanskje tiden er der nå.

I hvert fall er det disse enkle tingene jeg skal starte fokusen med. For å komme meg i gang med et mer fungerende liv. Bygge meg opp.

Blir godt når jeg er kommet dit at jeg slipper å hvile etter dusjen.

Har du erfaringer med noe av det jeg nevner her?

♥

Nei da, ikke første fredagen i år. Men den andre, altså den første, var så smal mellom alle helgedagene.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det er i alle fall fredag igjen. Jeg har jobbet en uke . Og jeg kom nesten opp i full tid. Bare 20 minutter for lite. Jeg begynner året som i fjor. Under streng kontroll og planlegging.

Her skrev jeg om systemet mitt.

Nå er det helg.

Sønnen kom nettopp med en kopp kaffe. 

Han er hjemme.

Pusen elsker å ha mange folk rundt seg.

Nå skal vi ta oss en tur til butikken. I kveld skal vi være kjempetypisk, er det ikke taco da man skal spise på fredag?

Tror ikke jeg har spist taco på evigheter.

Det ble handling, det ble taco…som forresten skrives med «k» som tako, hørte jeg på radioen i dag.

Og så var fredagen over og det samme var jeg.

Gleder meg til at jeg skal få denne forma mi opp igjen. Nå er den helt elendig.

Noen som ikke har dårlig form er han her.

Han raser rundt og er skikkelig raptus. Plutselig var han på toppen av gardinen. Jeg løfta han ned.

Nå skal jeg poste dette innlegget som ble starta i går. Slik er blogglivet mitt, tafatt, magert og blir lite etter. Om det er en periode eller en utfasing veit jeg ikke. I alle fall må det fylles på med mer energi i dette livet mitt. Og det tror jeg at jeg skal klare.

♥