Ny dag. Mild og grå. Den legger rammene slik. For dagen.
Da jeg tidligere i uken så de gode tempreaturer for dagen tenkte jeg det, det må bli vindusvask. Nå er temperaturen bra i morgen også.
Jeg starta dagen med å komme meg ned til veien med boss, tømmedag for restavfall.
Litt yr i lufta.
Jeg våkna veldig tidlig til denne dagen. Klokka var fem, trodde søvnen måtte begis. Men så sovna jeg likevel og drømte vilt og kaotisk, så jeg følte meg fortumla da jeg traska ned til hovedveien.
Nå er det over på vannglassa. Godt med det lunka vannet for kroppen.
Pusene har roa seg rundt meg, kjenner varmen fra den ene ved føttene. De har hatt en vill jakt etter hverandre. Lekende puser er fint til tross for kaoset de kan lage.
Skal straks komme meg inn til sentrum for handling, levering av bok på biblioteket og en prat med henne som jobber der. Så er det inn til mor for å stryke julegardiner. Bakte lefse i går og da jeg hadde takka fram og surmelk å bruke, ble det også svele. Så etter at gardinene er hengt opp blir det en kaffestund.
Håper å være hjemme mens det er lys dag. Men dagene er så korte og til tross for at det høres enkelt det jeg skal tar det tid.
Jeg kan kjøre meg fast i planer å stå og stange. I går kom jeg meg ikke igjennom det jeg hadde lista opp for meg sjøl. Og i gårkveld var jeg for sliten til å legge meg da jeg burde. Slikt kan føle til avsporing og stress. Men stress vil jeg ovehodet ikke ha i livet mitt lengre.
Det er det slutt på.
Plutselig var jeg igang med slikt jeg ikke har drista meg til å sette på noen plan i dag.
Flere ting som henger i sammen og som starter en del år tilbake da oppvaskmaskina viste meg en kaldt skulder. Det kom bare kaldt vann.
Etter det har jul etter jul gått…og noen andre festligheter der huset er fullt av tyggende munner. Håndvask av kopper går på en måte, når jeg er aleiene, men jeg må si jeg tenker med lengsel inn i mellom, på en gang da den fantes. Og det hjelper ikke i julene at jeg har en x som understreker at han vasker koppene når vi er samla i julene. For i de fleste julene har vi den gamle familiestrukturen etter han ble x også.
Og i år lovet jeg både meg sjøl og de som kommer at vi skulle ha oppvaskmaskin.
Grunnen til at det ikke har blitt handler om likvider og grunnen til det skulle bli handler om det samme.
I går skulle det komme inn en sum som ikke var høyere enn en ganske vanlig lønning, men som meg føltes stort.
Og så kom den ikke.
Så dette førte til både telefoner og mail i morgentimene. Nå regner jeg med at dette med det økonomiske blir.
Men ville jeg rekke å få en oppvaskmaskin i hus … svaret var «nei». Det var Ikea som svarte det. For innredninga på kjøkkenet er fra Ikea og jeg vil gjerne at oppvaskmaskina fortsatt skal være integrert.
Jeg kom likevel fort etter med andre løsninger, kanskje jeg skal kontakte en rørlegge aller først, kanskje kan det fungere å kjøpe maskin fra andre forhandlere… Ikea er kanskje ikke kjent for å være de aller beste innen hvitevarer.
Nå venter jeg til at jeg ser at konto’n har fått inn det jeg venter på før neste trekk.
Egentlig skulle jeg på butikk og i bibliotek i dag som noe av det første. Fikk skrevet handleliste i går kveld.
Begge delene er nå utsatt noe. Nå blir jeg hjemme i hvert fall til i ettermiddag. Det jeg er mest fornøyd med er at jeg ikke blir frustrert over at ting ikke går slik jeg forventer. At jeg ikke bruker masse energi på det.
Og helt til slutt skal jeg fortelle en liten hemmelighet…
Jeg kan innrømme at jeg kan blir fryktelig irritert på at folk ikke er som meg -.
(Egentlig burde jeg nok være glad for det).
Så hemmeligheten er at jeg jobber med akkurat dette, i stedet for å bli irritert på andre prøver jeg å finne ut hvorfor jeg blir det. For nå er det slik at jeg kan bare kan bestemme over meg sjøl, så å irritere seg er så borkasta energi.
Og til slutt, for nå er det slutt, ble innlegget lengre enn tenkt.
I desember sier det ikke så mye, for det er mørkt. Jeg våkna og sto opp uten å vite klokka. Mobilen lå på badet. Den skal helst ligge der, ikke på nattbordet.
Klokka var seks.
Nå sitter jeg med en skrivebok i fanget. Jeg skal lage meg en plan. På onsdag eller torsdag blir det vindusvask, det er milde meldinger med flere pluss.
Dagen er min og dagen er fin. Radioen står på og pumper julemusikk ut. Det er 13 dager til sola snur. For en fantastisk herlig tanke.
I gårkveld las jeg ut boka om sjelen.
Hvor er den?
Sjelen?
Tenker du på den som et begrep?
Jeg sitter i min gule stol og har dagen foran meg.
Her sitter jeg med mitt glass lunka vann en uke ut i desember. Det er 17 dager igjen til dagen, det vil si 16 dager til alt skal være klart. Jul vet dere.
Jeg må nok til å se om planlegging kan funke. For av disse dagene går i hvert fall tre dager bort; tannlege, frisør og til Kristiansund med mor.
Det er alltid spennende når jeg skal hente ned mor i kommunens bratteste boligfelt, om hvordan veiene er. Følger med på YR så fort datoer kommer opp. Akkurat nå viser det flere pluss på en av de aktuelle dagene, som nok betyr snøfritt.
Jeg har laget meg liste over det jeg tenker å rekke. Her er litt av den.
Men med å se på tid og gjøremål, må jeg til å fordele utover disse dagene.
Og jeg har ikke lyst. Jeg vil bare har friiiii…
For denne høsten har jeg gjort det jeg ville. Det har vist seg å ikke bli så mye.
Skal lite til for jeg kommer hjem og sovner i en stol.
Mandagen for eksempel, jeg kom hjem etter og ha feira en nabo’s 70 års dag. En del folk og trivelig, absolutt. Hjemme igjen sovna jeg gang på gang i stolen foran tv’n.
Det samme skjedde etter en tur på Øra sammen med ene søskenbarnet mitt.
Trivelig tur tidlig på dagen, spiste lunsj der.
Hjemme igjen var jeg ikke til noe mer.
Etter en tur ned til sjøen en ettermiddag for å sanke tang på nymånefjære skjedde det samme.
Oppe igjen sovna jeg i stolen.
Men fint var det da månen kom opp.
Jeg måtte ta noen bilder.
Oppe igjen prøvde jeg å få et bilde med både månen, treet med lys og en ny stjerne hengt opp i leiligheten nede.
Det er bare dette med planer.
Få de til.
I går tok jeg turen opp i skogen for å samle inn mose og einer for dekorasjon. Det var fint å gå, underlaget var halvveies frosset.
Men ble forundra over alle trea som så slik ut, knekt hele treet eller grein oppe i treet.
Det var mange av disse trea. Sikkert vinden som har herja en del.
Men jeg håper det løsner for meg.
Dere vet dette med energi…
Det jeg får til er den daglige treninga og det er bra. Og jeg leter etter energien i bevegelse og tanker, at den skal dukke opp etter hvert.
Men nå må jeg til å gjøre en viss mengde planer daglig, altså planlegge planene.
Det må nok til.
Jeg må fordele de.
I dag blir det i alle fall en tur til mor, hun trenger folk hos seg.
Hun skal hjem til oss i jula, hentes veslejulaften.
Til lutefisk.
Døtrene kommer hjem noen dager før jul.
Faren kommer også til lutefisken og han kan ha soverommet i leiligheten nede fordi det ikke ble noe av utleien av den, som jeg har nevnt. Så soveromsplassering virker vil gå fint opp.
Eldstemann var usikker sist jeg snakka med han, når han kom. Ny kjæreste som han vil feire med og hun ville feire sammen med faren sin.
Lillesøster og datter kommer på julekvelden etter middag og vil være med på frokost og middag neste dag.
Slik omtrentlig er planene nå.
Og jeg har lyst å arbeide unna slik at det ikke blir mer matstyr enn nødvendig, det som kan gjøres klart før er gjort.
Men jeg har 16 dager minus tre dager (minst) og temmelig mange gjøremål. Så jeg må gjøre flere oppgaver om dagen for å få regnestykket til. Og uten å sovne i noen stol. At fingrene virker og i tilegg ha masse gledelig energi.
Føler det er en utfordring og jeg liker utfordringer. Så da er det bare å fordele gjøremål på dager og få dette til å gå opp. En gang må jeg få til å organisere på det gode viset uten stress og stuss.
Jepp, slik er det og kanskje får jeg det til i år.
Jeg er tappa, jeg er trist og jeg er glad. Men er nok mest tappa.
Plutselig etter etter flere måneder har det skjedd.
Omtomla sitter jeg her. En ekte pensjonist. Nå er det ikke det jeg føler meg som, etter min følelse av dette ordet.
Nå er i hvert fall alt… eller det meste, reist ut døra. Det står igjen å rydde på det som har vært et kontor.
Hva bli framtida nå, blir det slik eller blir det noe anna…
I full fart bar det ut. Kasser og utstyr. Etterpå ble det en kopp kaffe og nøkkeloverlevering.
Og så var det over.
Jeg slo av lys og varme. Ryddinga fikk vente.
Dette skrev jeg i går, like etter.
Jeg var oppe i 7-tida Tenkte å bake skillingsboller. De ble bakt, hodet mitt kobla ut, hvor mange ganger jeg blant anna leita etter telefonen har jeg ikke tall på, pluss andre ting som kom bort.
Det rare var at da tidligere sjefer dukka opp, gikk det forbausende radigt og det eneste jeg etterpå har oppdaga er å ha glemt er en ting; En side på nett jeg ikke skal ha tilgang til, og det løses.
Da vi satt og drakk kaffe kom jeg på at jeg mått huske nøkkelen. Til og med at dette øyeblikket måtte avbildes.
Jeg sa ingenting om blogging, spurte derfor ikke om jeg kunne poste bildene – derfor kan jeg bare vise meg fra seansen.
Og så var nøkkelen overlevert.
Mitt ansvar var fullstendig over. Og gleden var stor.
Fikk spørsmål om det var vemodig og svarte spontant at nei, det var det ikke. Føyde til at det blir helt sikkert vemodige stunder, når jeg ser på bilder. Slik er det alltid.
– Vi vil savne deg i alle fall, sa direktøren.
Hørte at dette hørtes litt snaut ut, så sa at jeg også ville savne dem, folka. Og det er sant, jeg vil miste tilhørigheten til en stor gruppe. Mange fine folk blir borte fra dem jeg hører sammen med. Men jeg er ferdig med ansvaret. Dette ansvaret har jeg følt veldig på.
Jeg sovna da jeg la meg for natta, men var full av uro. I natt hadde jeg mange drømmer. Drømmer der jeg ble valgt bort. Kanskje symbolsk, alderen hadde valgt meg bort.
Men å våkne til dagen i dag med et åk lagt bort, var stort. Det eneste jeg måtte var å trille restavfall ned til veien. Var for mørkt i gårkveld da jeg kom hjem fra mor. Jeg tok med meg skillingsboller til henne senere på dagen i går. Og jeg oppdaga at mor hadde en større forvirring da jeg skulle dra, noe som var trist.
Og så har jeg gjort dagens øvinger, etter to dagers pause.
Nå er jeg framme ved mitt nye liv.
Helt framme.
Slik det er nå.
Før det starter.
Og jeg gleder meg. Til alt som skal skje. I kveld starter det med konsert. Men først skal jeg bruke dagen.
Fin, fin onsdag til deg, håper du finner mange gleder gjennom dagen.
Det river i meg. En lyst, sjøl om det regner. Og jeg er usikker.
Gjør jeg det eller gjør jeg det ikke…
Dette innlegget får svaret her jeg sitter og drikker ingefær- og sitronvann. Det brenner i munnen. Dagen er igang etter og ha slitt med å få lasta opp bilder fra sommeren på museet. Til et hefte. Mac’en min begynner å bli dårlig.
I natt ble mus nummer to fanga. Heslig.
Natta har hatt mange drømmer. Mange om museet, altså ikke mus.
Dette er en prosess.
Håper jeg får fred når nøklene har skifta eier.
I gårkveld var jeg på bokbad. Forfatteren het Levi Henriksen. Syns tittelen på den første boka han ga ut er herlig; Snø vil falle over snø som har falt. Han har også skrevet i boka om Åge Aleksandersen; Lørdagsbarn – historien om sangene.
Han har gitt ut mye og jeg har aldri registrert han. Men nå vet jeg litt mer.
Ute er det helt grått og hjulene på bilene som kjører forbi har våt lyd. Det er fredag igjen. En fredag jeg har lyst til noe uhørt. Mange det ikke er det for, men for meg er det det.
Det var det første jeg tenkte på da jeg våkna. Har nok tenkt det tidligere også. Spesielt etter denne sommeren. Når jeg så at det var flo.
Jeg skulle bada, tenkte jeg da. Men så fant jeg ut at det ble ikke dette året jeg bada i rundt. Siste badene ble i september på Kreta. Det ble mer en nedtrapping enn en opptrapping for å bli helårsbader.
Jeg visste det var høy flo etter og ha sjekka tidevannstabellen, det skulle også bli en lang fjære. For da passer det å høste tang.
Meg og tang.
Men det er om morgenen og kvelden etter det har blitt mørkt, så da får jeg ikke benytta meg av det. Flo ville det være rundt klokka 12 i dag, og den ville være høy.
Enn om jeg gjorde det, bada…
Og nå har jeg gjort det!
Jeg la fra meg data’n, kledde meg i ull og så var jeg på tur ned bratta. Floa var virkelig høy, kom meg ikke bortover med støvler. Vannet ville gå over. Så måtte opp i skogen igjen for å passere.
Så lå min lille strand der.
Vrengte av meg klærne og trappa uti. Uten en tråd.
Bare ullsokker.
Og ja, det var kaldt.
Dukka meg og vurderte om jeg skulle svømme. Svømte inn mot land og begynte å tørke meg. Men så fant jeg ut det var for lite og for uti en gang til. Da føltes det ikke så kaldt.
På land begynte jeg ikke å fryse, det var bare deilig. Kledde på meg ullklærne godt foenøyd.
Så jeg fikk gjort det.
Akkurat nå kjenner jeg at jeg har litt frost i kroppen. Men likevel, jeg har lyst til å gjenta det. Kanskje jeg skal høre med besøket mitt neste helg…
Nå må jeg til å gjøre det jeg skal. Tenker å være ferdig med å føre over dokument i dag. At arbeidspc’n ikke behøves å slås på mer av meg.
Tror dagen er grei, men den må ha et godt fokus denne torsdagen.
Håper at da kvelden kommer er jeg fornøyd med fokuset jeg greide å ha i dag. For i dag og morgen må jeg ta tak og bli ferdig med siste rest av rydding på jobbepc’n og kontoret for øvrig. Men nå til helga blir nettfortøyningene til jobben jeg hadde kasta loss. Jeg blir kobla ifra. Og over helga blir datautstyret henta.
Så da er vi endelig kommet dit.
Det mest spennende er om jeg greier å koble meg på nå i dag, mentalt er jeg helt avkobla.
I går, da jeg var hos mor, fikk jeg se dette synet.
Det var en full fullmåne som kom trillende opp.
En Supermåne.
Da jeg kom hjem litt senere hadde mørket gjort månen enda lysere.
Tidligere i løpet av gårsdagen greide jeg endelig å sette meg ned å meditere. Noe det er en stund siden sist. Tankene ble lagt bort, det indre rommet var stort og så begynte jeg å gråte. Helt uten grunn. Først trilla tårene, så kom gråten.
Det var rart. Og det var sterkt.
Etterpå tenkte jeg at den dype meditasjonen sikkert kom av fullmånen.
Nå har jeg kokt meg ingefær. Skal ha i sitron, så det blir en riktig god høstdrikke.
I kveld tenker jeg meg på et forfattermøte på biblioteket. En forfatter jeg ikke kjenner til. Så da vet jeg mer om noen jeg ikke vet om.
Men først skal jeg ha en økt med rydding av etterslepet fra en jobb, og jeg gruer meg. Så satser på å bli overrasket og at det går smooth.
For ganske snart går jeg igang med å lage en eplekake.
Litt senere drar jeg innom butikken for å kjøpe en bukett med roser. Kanskje kjøper jeg med en Erica og planter på fars grav også. Tente lys der på lørdag.
I dag er det 69 år siden mor og far ga hverandre sitt ja. En dag med sterk vind og regn.
De fikk over 64 år sammen.
Jeg vil feira dagen deres sammen med mor. Så må komme meg tidlig nok avgårde, være der like etter hun har spist middag.
Jeg skal være hjemme til kl. 19 i kveld. Da starter algekurset.
I går rusla jeg ned til sjøen.
Etter som jeg ikke sjekka flo og fjære, må jeg si jeg var veldig heldig. Fjæra var lang og sola skein, naturen var stille og vakker.
Baderenna mi er klar til neste år. Stripa rydda for tang.
Gleder meg til neste sommer og svømmeturene etter denne renna. De gangene jeg var her aleine svømte jeg ikke ut over sjøen, svømte parallell med land. Svømmeturen aleine var det mest av.
Full av lykke.
Men nå var plana å sanke tang.
Stranda lå foran meg, det var bare å gå i gang.
Grisetang var det jeg skulle plukke. De ferske skudda.
I tillegg ville jeg plukke grisetangdokker.
De vokser på grisetang og ser slik ut:
Det blir spennede å prøve dette ut.
Både i mat, grisetangdokkene smaker trøffel. Men også som kosttilskudd. Jeg gleder meg veldig til å gå inn i denne verden.
Gleder meg til å starte på kurset. Så jeg må rekke meg hjem til det.
Det ble ikke noe av øvelsene mine i går. For egentlig følte jeg meg veldig sliten. Sovna i stolen da jeg kom opp igjen.
Heldigvis føler jeg meg mye bedre i dag. Jeg er ferdig med øvelsene, økte repitasjonene. Vurderer om jeg skal ut å ta denne runden med lett jogg mellom fjøs og hus. For energien skal opp, det er den viktigste plana. Og så må jeg ned i kjellerleiligheta, få unna meg det siste, rydde helt ferdig. Neste mandag må jeg være ferdig, på tirsdag drar den delen av livet mitt ut dørene. Og nøkkelen til museet skal leveres.
Tror det kreves en del energi til dette også, få satt punktom.
Siste søndag i denne måneden er det første søndag i advent. Og jeg har enda tilfeller at jeg tenker, skulle jeg bade…
Det ble nok likevel ikke denne høsten jeg ble helårsbader.
Jeg har hengt ut en vask. Temperaturen er litt bedre enn hva den har vært et par dager. Jeg er sulten og det ble frukost av julebrødet som var igjen etter eldste var på besøk. Med ribberull på. Jeg liker blandingen av søtt og salt.
Og når det er snakk om mat…, jeg har ringt hjemmetjenesten og avbestilt midtbesøket hos mor. Jeg vil dra dit å lage middag og spise sammen med henne. Hun spiser så mye bedre når hun har folk hos seg. Og så dukka en middagsrett som kunne stå på bordet en lørdag før i tiden.
Spekesild.
Image by PublicDomainImages from Pixabay
Kanskje skal jeg rett og slett handle inn til det, med kålrotsuing, rødbeter, rå løk, kokt egg, rømme og potet. Men for å være sikker på at dette frister henne, vurderer jeg å dra for å hente mor først. Hun får se mer enn fire vegger. Og så kan vi samtidig tenne lys på grava til far.
Det føles riktig i dag. Så må straks dra.
Må kjøre minimalt med bilen til den er reparert, men turene inn til mor var det plass til.
Tenker på gårdagen, alt som har vært bekymrende og som la seg til rette. At bilen går på garantien, at snekkeren ga meg ca. tid og ca. pris på taket som har vært en stor bekymring over år og det var innafor, at avtale om å hente utstyret fra jobbelivet endelig kom på plass, den fine morgenen da eldstemann reiste etter noen koselige dager og at det skjedde noe jeg ser veldig posetivt på med noen av familiemdlemmene, en milepel.
Jeg tenkte et rungende TAKK i går kveld da jeg la meg nydusja i sengetøy som var skifta. Etter en jogge/gåtur mellom fjøs og bolighus. En av de bedre dager på lenge med sekken full av gode nyheter.
