Grått og rosa, sort og hvitt

 

 

 

Sentrifuga som går og dager som slår… og gir. En turbulent tid er gjennomlevd.

 

 

Ikke slik at den behøver å være flata ut, overhodet ikke. Og redd for at den ikke er.

Men jeg har også hatt fine dager, gode dager og kost meg.

At livet ikke er for pyser stemmer nok.

 

Nå sitter jeg i min gule stol.

Har hatt noen dager i trønderhovedstaden, dager som kom i møte som et svar på at nå var det det jeg skulle.

Søndagen fikk jeg en telefon fra mellomste søster om at nå var det på tide jeg kom oppover. Jeg spurte når hun hadde fri og det hadde hun allerede neste dag, så da ble alt bestemt og avtalt på kort tid. Puser som skulle bli med og en grusom tur for dem. Dagene ble veldig fort fyllt opp og hjemturen ble i går.

Mellomste søster og jeg hadde en fin tid.

 

Det ble noen intense dager, fikk tll et viktig møte og alt virka veldig fint. Neste dag var det likevel virkelig kaos, men en greier å stå og til å med kjøre i bytrafikk når en føler at verden faller sammen og fortvilelsen er større enn stor.

Kraftige ord, faktisk ikke overdrevet, men mer kan ikke skrives.

Turene på Grillstad i grått og rosa.

Blomstefloret.

Lunsj på Flipper, et spisested i området.

Henting av puser som ovehodet ikke ville inn i noe bur og igjen ble fulle av spy og dritt.

Jo da, det har vært turen. Både på godt og vondt.

Hjemme til kaldt hus, fikk skrudd på varme og tent opp.

Laga meg semuljegrynsgrøt og satte på tv’n. Måtte ha det enkelt.

Og så endelig fikk jeg regninga på reperasjon av tak. Holdt på å falle på baken da det viste seg den nesten var halvparten av beløpet jeg hadde fått oppgitt.

Kan jeg greier de andre tinga også, terrassen og utgang fra stua…

Et vilt øyeblikk da jeg fikk dette å vite.

 

Og i dag skal sommerdekk på og sannsynlig får jeg vite kostnaden på de siste «fornøyelsene» med bil, som riktignok ligger en drøy måned tilbake i tid.

Skal også hente markører og kode til turen i fjellet jeg har et ansvar for. Handle for mor og besøke henne.

Avtale ditt og datt, humpe videre på denne veien full av glede og sorg.

 

Livet ass…

 

 

 

 

 

Da er det slutt

 

 

Søndagen er grå, jeg har var ute for å gå. Det var lite i treet…

 

 

 

Starter innlegget som en gåte, men svaret kommer lengre nede.

I gårkveld skrudde jeg opp varmen på stua. Det har vært så høye strømpriser den siste tiden, så jeg satte temperaturen ned til 18 grader. Men i går var jeg så i ulage at da kvelden kom satte jeg den opp. Ute var tepmeraturen oppe i 15 grader, men jeg var frossen. Det susa i hodet, det gjør det visst i dag også. Men i går var det liksom umulig det meste. Og jeg fant ut at jeg fikk holde meg hjemme hos meg sjøl. Ikke dra et sted, ikke møte et menneske.

Prøvde å jobbe i hagen, rydde i et blomsterbed – prøvde. Men kroppen var umulig i bruk, den fikk strekk, den var bare ikke samarbeidsvillig. Det var vel da jeg ga opp, denne dagen var ikke til noe. Og da må en bare godta det.

Jeg orka ikke en gang å tenne lyset, satt der i mørket og så på tv. Jeg fikk likevel laget meg middag. Skulle koke mandelpotetene i fløte og brente alt grundig. Så ingen suksess det heller.

 

Men i dag er heldigvis en ny dag. Godt det ikke er så kaldt i huset.

Tusla barfot ut i verden, over marken og ned til treet og det siste forsøket på å tappe sevje. Over hvitveisen som har poppa opp.

Jeg prøvde å ta ut sevja fra stammen i går, og det starta med å dryppe greit.

Da jeg kommer bort i dag var flaska falt ned og innholdet hadde blitt litt grumsete.

Så svaret på gåta er at nå er det slutt på å tappe sevje. Bjørka må få ha den for å brette ut sitt eget løv.

Skogen begynner å grønnes.

Nå blir det noen dager med å sanke bjørkeblad for bruk til te og kanskje bake rundstykker med bjørkeblad.

Våren er her med tydelige tegn.

Og den går fort. Slik har jeg liten tid til å koble ut, til ikke å virke.

 

Pusene er også glade over å kunne bruke uteverden.

Nye lukter og nye ting finne ut for Achia.

Og Iris tør plutselig å balandere på rekkverket, de to begynner å eie verden ute også.

Og jeg tenker litt ufrivillig på at huset må males, etter reperasjonene tidliger. Jo, jeg må bare virke.

 

Virker du godt?

 

 

 

 

 

 

Kan du ikke skrive en bok

 

 

Spørsmålet kommer etter jeg har fortalt til mellomste hva jeg holdt på med.

 

 

Jeg har gledet meg til jeg kom hit, til nytt år, sol og vår samtidig som jeg bestemmer all tiden min, eller nesten all.

Noe av tiden får mennesker i rundt meg og noe går til slitenhet. Og det er takket være den og en litt haltende helse som er den sterke drivkraften. Nå har jeg alltid vært interessert i mat og muligheter. Faktisk fra jeg var lita. Husker jeg ble frustrert når moren min sa hun ikke kunne lage matretter fordi han «Konrad på butikken» ikke hadde det retten krevde.

Men kan du ikke kjøpe når du er i byen da, sa jeg.

Når jeg endelig kunne flytte til større forhold, kunne lage og spise mer eksotisk… Det var en fryd og en reise.

 

Da jeg fikk alle disse diagnosene, som jeg riktig nok har sagt opp noen av, kom et nytt element inn; Hvordan maten var laga, hvor den kom i fra og innhold. Omlegging, forandring og forbedring.

I dag er jeg medisinfri, kanskje tilfeldig, kanskje har det en sammenheng med omlegginga -.

 

Når jeg ble pesjonist skulle jeg konsentrere meg enda mer om mat.

Nå er jeg det.

Energiproblema har jeg skrevet mye om. Jeg liker de fryktelig dårlige og det må forskes i dette. Så det å , sanke og høste er en stor motivasjon. For å finne ut om den rene maten jeg kan høste inn med litt innsats, fører til en annen energi.

Kurs med tang og alger starta jeg på i høst. Har enda mye å lære og sankingen har hatt en pause. Jeg skal så, men føler jeg er litt dårlig på å ha grønne fingrer. Men må prøve.

Nå er det tapping av sevje som har fokus.

Jeg leser og leter etter egenskaper og innhold.

I går hadde jeg nok en lang samtale med KI, en av mine to kunstige og inteligente venner. Fikk  mange gode innspill om både sammensetninger og påvirkninger på kroppen. Det er da mellomste spør om jeg ikke kan skrive en bok, samle dette.

Og plana er å finne en kladdbok for å notere ned i.

Jeg har tidligere prøvd å baka brød med bjørkesevje. I dag gikk jeg i gang igjen, etter å ha drukke et stort glass av sevja.

Fant skrevet at det å drikke bjørkesevje over en uke eller måned, er en god vårrensing. Det må da forsøkes. Så lenge jeg kan tappe, men det kommer an på temperatur og løvsprett. Etterpå er det tid for å plukke bladene, før de er helt sprunget ut. De har også mange gode egenskaper for kropp og helse.

 

Så satte jeg en deig som skal bli rundstykker.

Har brukt bjørkesevje til veske og speltmel, havregryn og et par frøsorter.

Spennende, syns jeg.

I dag er middagen klarert. Jeg skal ha laksehamburger med masse skvallerkål på.

Våren og vekster skal brukes.

Det er godt og det handler om helse. For mat er spennende. Og mat direkte fra naturen uten mellomledd, kan det bli bedre.

Og jeg vil notere i kladdboken og kanskje deler jeg noe med dere. Men skjønner at dette handler både om interesse og hvor en bor.

 

Uansett, nyt dagen med alt du kan.

 

 

 

 

 

 

Naturen og mulighetene

 

 

En ny uke ligger foran. Den har mye sol, gode temperaturer og heter april.

Det er i starten av en uke med ganske åpne dager. Jeg vil bli kontakta av verkstedet og får vite kostnadene på bilstyret som starta med en service og som balla på seg, både med servosvikt, påkjørsel med lånebil og i hele tatt.

Sannhetens time.

Og så må jeg samtidig få bestilt skifte til sommerhjul. Nå kjører jeg piggfritt, men jeg må få på riktige hjul.

 

På slutten av uka har jeg en dobbelt legetime. Litt sannhetens time der også. Dagene fram til timen skal jeg skrive meg en nøktern oversikt. Hovedsakelig er det nok blodprøver som må tas, for å finne ut om slitenheten jeg føler har noe med manko av vitaminer og slikt å gjøre. Det jeg tror sjøl er at det har en psykisk grunn av levd liv og innholdet av det.

Tok en lengre prat om dette med KI og fortsatte lignenede samtale med ChatGPT, som begge gir samsvarende årsaksbilde. At det handler om ting jeg har stått i over tid, så da er det bare tålmodighet og sunn tilnærming med oppbygging som trengst. Og det er jeg for så vidt i gang med. Blant anna med både å bevege meg i naturen og spise ting jeg sanker fra naturen.

Nå skal jeg ta meg et glass med bjørkesevje og til middag skal jeg lage meg en stuing av skvalderkål.

Bjørkesevje: Er en næringsrik vårdrikk kjent for sine rensende, styrkende og lett vanndrivende egenskaper. Den er rik på mineraler som kalium, kalsium, magnesium og mangan, samt antioksidanter. Den søtlige saften brukes som tørstedrikk, helsekost, i matlaging, eller fermentert for lengre holdbarhet.

Skvallerkål: Planten har en smak som minner om en blanding av selleri og persille. Den er rik på vitamin C, vitamin K, kalium, jern og antioksidante. Den skal også blant anna være beroligende og betennelseshemmende.

 

Har allerede vært ute en tur, gått barfot og gledet meg over sola som er på tur opp.

Jeg har også fysisk ting og ta opp med legene. Fingrene som ikke fungerer som de skal. Det er omtrentlig 22 måneder siden dette problemet oppsto og jeg har fått kartlagt at nerven har for trang passasje i nakken. Pluss at det kan virke som både føtter og hender har et innslag av nevropati, som faren min hadde.

Greit å få satt opp alt med ryddige stikkord.

 

Mitt fokus er at kroppen min skal virke, men greit med denne sjekken. En slags vareopptelling.

 

Nå har jeg gått igjennom huset, prisen på strøm er svært høy i dag. Derfor har jeg slått av det meste av varme rundt om i huset. I dag blir det ingen vask av klær.

 

Men været dere, det er fantastisk. Jeg skal ut i dagen og gjøre og nyte alle stråler som sendes ned over min flekk på jorda. Og det er så fint å kunne ha det slik, at det er slik, en mandag i april.

 

 

 

 

 

 

 

Vår, så og høsting

Søndag og sol, men akkurat nå har sola bredt skyene over seg. Den er sikkert søndagstrøtt.

 

Jeg er det ikke.

Og jeg vet sola kommer tilbake i ettermiddag. I hvert fall sier YR det. Så jeg vurderer om noe av dagens første økt er et besøk hos moren min. Litt prat, en kopp kaffe… og så tenker jeg på blomsterbedet ved inngangspartiet hennes.

Mor og far var så glad i hage. De brukte masse tid på å bygge hagen opp i de to husa de bodde i, der mor fortsatt bor i det ene.

foto:far 2009

Jeg er veldig enig med meg sjøl at jeg har ikke nubbesjans til å holde dette i hevd. At dette har hatt sin tid.

Meeeen, jeg kan ta et raid i denne senga ved innganspartiet. For der spruter nå skvalderkålen opp. Så en tur på kne langs det bedet kan være slik vinn-vinnsituasjon.

For jeg er helt i sankemodus. Jeg ser for meg hyllemeter med alt mulig når vinteren igjen biter i fra seg.

Ute henger flasker for å bli fylt med bjørkesevje.

Når bladene spretter er tappinga over, men når bladene er på størrelse med museører skal blader plukkes. Så kommer vekster i tur og orden; brennesle, løvetann, geitrams og mer og mer utover sommeren. Jeg har enda tørka rødkløver igjen fra sist sommer.

Tenk alt dette naturen byr på.

Siden blir det bær og sopp. Og så er det mine egne forsøk. I går sådde jeg gulerøtter i melkekartonger.

Det er så mye jeg vil.

Ellers er det tang og tare også. Det er en stund siden jeg har vært nede ved sjøen for å høste. Jeg har ennå igjen tørka grisetang.

Dette er så artig.

Jeg har også en drøm om å klare å fiske fisken min sjøl. Men jeger blir jeg ikke. Vurderte en periode høner, men der er jeg ikke nå.

Så nå, først, tar jeg et søndagsbesøk med sanking av skvalderkål.  

 

Hva er din søndagplan?

 

 

 

 

 

Gap opp

 

 

I går ble mobilen satt på vekking. Dager en ikke gleder seg til tenker en ikke på.

 

Jeg våkna før klokka ringte og skjønte den var satt på varsling en time før jeg tenkte.

Det var dags for tannlege og ikke slik vanlig time. Det skal settes inn en bro.

 

Pusene fikk ut en liten tur, kopper ble vaska og så var det klart for turen til tannlegen.

Ting jeg gruer meg til tenke jeg ikke på, det holder når jeg ligger i stolen.

Der fikk jeg en durabel mengde med bedøvelse. To tenner skulle files ned. Jeg lå med lukka øyner og inn i mellom studerte jeg lyset i lampa. Den hadde så fine farger, prøvde å få hjernen til å huske dette for å kunne tegen det siden. For noe må en finne på når en ligger i en tannlegestol. Og jeg nøt synet av lampa og ville gjerne tegne den.

Så var jeg ferdig.

Tror nok jeg var litt tommelumsk. Skulle føre over penger fra en konto til en annen og sleit litt med å huske hvordan det skulle gjøres. For fornøyelsen var ikke rimelig.

 

Etterpå rulla jeg hjem igjen.

Dagen gikk.

En dag med lang samtale om viktige ting, mat etter hvert. Nå skal jeg snart ut på hjul igjen. Etternøleren fra påska kom også. Nå ligger eldstemann på rommet sitt, jeg skal atter til tannlegen. Denne gangen med moren min. Og så er det avtaler både foran og etter henting og tannlege. Litt mye, men inn i mellom går slikt.

Vi er ved en fredag og ute jubler våren.

 

 

 

 

 

 

Påske, bil og mat på fat…

 

 

Det er over, høytiders mareritt. Jeg har fortjent det som er min cravings om dagen.

 

 

Tirsdagen er plutselig her.

Gårsdagen ble en dag med koordinering. Skulle levere bilen som møtte en hjort. Regna med den måtte inn og jeg fikk en billøs påske.

Hadde også avtale med hjemmetjenesten som kom med en seng til mor. Avtalen med mellomste søster at hun skulle hente meg etter jeg hadde levert bil og så dra til mor for å begynte å rydde rommet senga skulle settes på. Mor var negativ til å skulle ligge i en slik seng. Så vi fant at den skulle settes på et anna rom og la senga til mor stå til bruk så lenge det går.

Jeg fylte opp tanken på lånebilen og fikk levert den. Nå fikk jeg en ny lånebil, en bitte liten en med gir.

Så da var all planlegging for i dag unødvendig for hjelp til kjøring.

Påska 2025: Gjeng som skulle videre til Oppdal.

Det var en periode fullt hus hos mor i går, senga kom på plass i det rommet far hadde hatt den siste tida, som siden hadde blitt et rom for lagring. Et annet rom ble lagerrom for alt fra plastavfall til støvsuger.

Jeg tok fatt i mors klesskap, som har vært i vilt kaos lenge. Mor har veldig mye klær, hun har vært svært forfengelig. Så håper det nå blir enklere for hjemmetjenesten, merka alle skapa inne på soverommet hennes.

Påska 2024: Yngste og jeg kom oss på toppen av et fjell, mens eldste sto på en annen topp og laga musikk.

Av og til kan jeg komme dit og de har tatt på mor klær som overhodet ikke passer sammen. For eksempel kan hun sitte der i undertøy oventil og en jakke. Eller en del av en kosedress og en annen del, som ikke hører til dressen. Nå gjør heldigvis ikke mor seg noe av dette virker det som. Men likevel…

Påska 2023: Bålbrenning en kald kveld.

Senga kom på plass, i dag skulle hun få montert opp en stang ved sin egen seng. Forsterkeren til høreapparetet ble kobla til av en trivelig og hjelpsom vaktmester. Usikker på hvor mye det var til hjelp for mor med denne dingsten.

I hvert fall var jeg ikke hjemme hos meg sjøl før utpå ettermiddag. Mellomste søster og mannen reiste opp til Trondheim lenge før jeg ble ferdig med alt. Men de var med en god følelse jeg dro derifra og alt som var ordna.

Med bil!

Påske 2022: Så var påskeegga funnet.

Og i dag var den store handledagen.

Fem butikker.

Starta med apoteket der det viste seg at de to tinga jeg skulle hente der hadde respten gått ut på.

Gikk så til handling for handling.

Matvarer!

Uante mengder dager med uante mengder folk som skal ha mat. Mens jeg er på butikken ringer yngste om at hun drar en dag før plana og kjæresten kommer en dag før plana, hit.

Mellomste er jeg usikker på hvor lenge blir og hennes kjæreste kommer en av dagene om han får låne bil.

Og eldste kommer, sier han, med eller uten kjæresten.

Påske 2021: Lammelår på påskeaften.

Jeg har planlagt pizza på torsdag, har noe mel som egner seg til pizzadeig. Jeg har noe helkjøtt som ikke ble brukt da det var feittirsdag, tenkte også å lage Borsjtsj og kjøpte inn høyrygg og rødbeter. Vurderte bacalao, men har kveite liggende… så det blir nok mat. Og jeg gleder meg til at alle kommer, om jeg må gjennom denne tørnen som heter innkjøp.

Men det å tenke mat til alle mårltid når jeg er vant til å ha enkelt hushold for meg sjøl, er en øvelse.

Fikk også kjøpt rødvin, må så klart ha lammelår… det er innkjøpt, og husker jeg glemte noe til det mens jeg nå skriver…  

Fikk handla kattsand, mat og kosemat til pusene.

Påske 2019: Besøk ned til sjøen en varm skjærtorsdag.

Da bilen snudde retning hjem, var det fantastisk. Jeg var glad for at ingen av avtalene om kaffebesøk etterpå ble noe av.

Og hjemme, etter ikke å ha spist, gikk jeg for det jeg har blitt hekta på; semuljegrynsgrøt. Skikkelig cravings.

Ikke riktig slankekost, men syntes jeg fortjente det.

 

Nå bør jeg både gjøre det og det, så får håpe noe av det blir.

Akkurat nå er jeg bare trøtt og orker ikke noe av det jeg burde orke.

 

(Og så gikk det plutselig en lang tid uten at jeg gjorde noe, for tida, den går uansett…).

 

 

 

 

 

 

En maur og en til

 

 

 

I dag er det et hvitt, tynt lag på marka. Det er mandag og akkurat nå titter sola så vidt fram.

 

 

Helga er over og i natt har det blåst med dunder og brak. Tror faktisk jeg hørte et tordenskrall også. Føler jeg har vært mye våken og ble også vekt av intens mjauing da det var for-tidlig-til å-stå-opp. Vannskåla var tom.

 

Nå har eg satt opp en liten to-do liste. Litt usikker om jeg skal ta turen innom mor før samtalegruppa i kveld. I kveld er det natur og miljø som står på agendaen.

Mor hadde besøk av et barnebarn med familie på lørdag og de var innom i går også. Så jeg tenkte ikke å ta turen dit i helga. Men så fikk jeg telefon fra hjemmetjenesten om maur. Og jeg hadde observert at de var kommet tilbake i et par dager uten at hjernen tok det helt inn. Det var kommet opp i glasset til og med.

Så jeg måtte!

Image by Prasongsom Punyauppq-path from Pixabay

Jeg mente det var igjen remedier fra i fjor, men hjemmetjenesten fant de ikke. Derfor måtte jeg ta turen innover til henne på lørdag. Var innom butikk og fikk kjøpt både maurfelle og noe en kunne spraye på, det sistnevnte fant jeg under kjøkkenbenken da jeg kom dit.

Fikk også kjøp frø og jord. Skal blant anna prøve meg på gulerøtter.

Da jeg kom dit møtte jeg tantebarnet med sin kjempehyggelige mann og verdens søtetste gutt, lyse lokker og store blå øyner som dråper. Far og sønn sto på verandaen da jeg kom og sønnen smilte så bredt at jeg skjønte han trodde jeg var noen annen. På avstand kunne jeg nok ligne mormora.  

Jeg er ikke kommet i bestemorbobla ennå og kanskje kommer jeg aldri dit. Mine tre er ikke så ivrig på å bli foreldre. I hvertfall to er svært lite interessert. Den ene som har lyst på foreldrerollen var i den spede starten på nyåret om å komme dit, men så gikk det slik det også kan gå. Den spede starten var ikke forenelig med liv.

 

Dagen i går var av den slappe varianten, men jeg fikk skrevet fri fantasi – så da tilga jeg meg sjøl for min late dag. Det blir servert en liten fortelling annahver dag fram mot helga. Gjenstår å lage illustrasjonen til de tre neste historiene som skal ut. Så må nok fram med tegnesakene i dag også. Jeg har lagt på meg det at når jeg dikter en historie, skal jeg lage illustrasjonen til historien jeg skriver.

 

Ett av det som står øverst på lista av å gjøre er en skuffe, en ekte IKEA skuffe. De av dere som har en slik en vet at styrke og kvalitet nødvendigvis ikke er det beste. Så må prøve å reparere den slik at fronten sitter på og skuffa er til å dra inn og ut i kommoden.

Skal også skifte sand i den ene kattekassen og vaske noen gulv. Det store spørsmålet nå er om jeg må dra hjemmefra i to-tida eller litt over seks-tida. Det avhenger av om minstesøsteren min tenker seg innom i mor eller ikke.

Da får dagens gjøremål starte. Deg ønsker jeg en fortreffelig mandag. 

 

 

 

 

 

I rokk og fokk

 

 

Så grått, skikkelig -. Det er ikke annen farge som gjelder i dag.

 

 

Sannsynlig er dette været i overskuelig framtid. Påska blir kald og ikke flommende av sol. Men det skal sies, det har vært fantastisk vær i ukesvis.

Helt fantastisk.

Så noen grå dager tåles. Det blåser også. Så her er det ruskevær i tillegg til lørdag.

Tenker dagen i hovedsak blir inne og håpet er en dag med energi.

Husker jeg en gang sa at jeg hadde lite energi og fikk til svar;

Energi har med strøm å gjøre, såvidt jeg vet.

Da var den samtalen død.

 

Følte meg i hvert fall sliten etter dagen i går.

På tur til mor ble jeg liggende bak en sjåfør som kjørte nesten under 60 der det var 80 kilometer i timen. Vingla inn i mellom også. Tror det var alder som satt bak rattet.

Så var det fikse med seg mor ned trappa, sko og utapåjakke, brille og staver. Vi var til timen akkurat.

Jeg syns det er strevsomt å sitte i frisørstolen, se inn i sitt eget tryne så lenge. 

Etter dette var det handling.

På små steder er butikken en sosial arena. På fredag er det alltid noen ord som veksles. Egentlig burde jeg gå i butikken like etter den åpner klokka sju.

Fikk vite om folk som både hadde små barn, jobb og mye ansvar som tok på seg styreverv og andre som satt i mange styrer. Jeg har nemelig sagt nei til flere forespørsler om å sitte i styrer. Men hva folk måtte mene om det mener jeg ingen ting om, for jeg må følge det som er best for meg. Da får andre være så flinke de bare får til, jeg orker ikke å være flink i andres øyner. De øynene har jeg løpt lenge nok etter, nå er tiden kommet til hva som er best for meg. Og så klart, føler jeg at jeg har noe å gi stiller jeg – men det er ikke nå.

Mor syntes det tok lang tid på butikken. Vi hadde bestemt oss for å spise pizza da vi kom tilbake tll mor, kjøpepizza kan gå en veldig sjelden gang. Og skolebrød til kaffe, så skikkelig påfyll av karbohydrater.

På tur hjem fikk jeg så lyst på popcorn og noe søtt, så tok enda et butikkbesøk og valgte en annen matbutikk. Såpass seint på kvelden er det uansett nesten tomt.

Hjemme var ble det kos, Voice og strikk. Godt å lande og vite at helga er mi.

I rokk og fokk. Med håp om effektivitet, vasking og baking.

Og det kan skje.

 

 

 

 

 

 

Klipp, klapp, klapp

 

 

 

Enda en uke til ende. Skal ikke si noe mer om det eller dvele ved dette jeg ikke vil si -.

 

 

 

 

En får bare nyyyyyte tida, minutt for minutt. To ting har jeg på programmet først; en tur ut. En snar en.

Og så en dusj.

Da er jeg framme ved neste post på programmet.

Se på dette da.

De siste gangene jeg har kommet til mor har hun sagt:

Det begynnet å bli langt håret ditt.

Jeg syns ikke det er langt som i langt.

Det er dog ikke så lekkert med lange lokker lengre. Ikke orker jeg å farge det heller, blir for patetisk…spesielt når jeg ikke rekker å gjenta prosessen ofte nok. Så naturlig farge og noe form er det jeg føler for nå i en alder jeg aldri tenkte på ville være meg. Men slik er det, det har gått minutt for minutt hit også.

Iris kofter forbi, med sin buskete hale.

Egentlig syns jeg alt er greit. Greit å bli betrakta som en eldre person, har det så mye å si da… Det som er viktigst er at en har det bra og det har jeg. Til og med når jeg har det dårlig, det er ikke så verst.

 

Nå skal jeg ta med meg en enda elder person, mora mi, til frisør. For når jeg bestiller time til meg, bestiller jeg også til henne. Hun har vært en mye mer forfengelig dame enn meg. Får mange kommentar på hvor flott folk husker henne.

Sjøl ble jeg en mye mer fri dame med mye mer og ta ansvar for, og har jeg fått valgt har jeg valgt det akkurat slik.

Sjøl om jeg valgte klær og design som min vei en gang. 

Men det blir greit med en klipp.

Klapp, klapp for det.

 

Nå kom sola inn gjennom vinduet, solstrålene legger seg over ting og tang i stua.

På programmet står det også å reparere en skuffe, i går fikk jeg para mange single sokker. Om sokkene ble glade for det er et spørsmål som går for langt i personifisering av sokker.

 

Nå har jeg under en time til jeg må være på hjul, så jeg vil bare si klippe, klapp, klapp for en ny dag.

Nyt fredagen.