Noen dager er en blanding av glede, redsel, fare og skjønnhet. For alle dager skal leves.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Plutselig slår det meg; kan jeg ha pollenallergi.

Mandagen hadde jeg en dag der øynene var såre. Og etter utført dåd den dagen slukna jeg i en stol og slik fortsetter det. Jeg sovner så lett der jeg verken vil- eller skal sovne.

Etter en nydelig tur på onsdag, som starta med et bankmøte først og en tur innom mor etterpå, kunna dagen endt katastrofalt. På turen hjem holder jeg på å sovne i bilen. Ved et under våkner jeg.

Jeg får frysninge når jeg tenker på dette. Ikke kom det trafikk imot, jeg fikk retta opp bilen og kjørt de få metrene som var igjen før jeg var hjemme. Følelsen av at jeg hadde hatt noen som passa på meg slik at det ikke gikk galt.

Men det er ingen grunn at jeg skal være så trøtt, om det da ikke er pollenallergi jeg har vokst på meg…

Dagen var likevel ikke ferdig med dette. Da jeg hadde spist middag, som var stekte løvetannknupper og skvallerkål i spaghetti, og skulle straks legge meg, ringte telefonen. Det var fra hjemmetjenesten. De hadde vært hos mor om kvelden. Hun som var der hadde ikke noen god følelse da hun dro i fra henne da kveldsstellet var ferdig, så hun reiste innom henne en gang til.

Jeg må si jeg setter pris på folk som tar jobben sin så på alvor, som ser mennesker. Det viste seg at mor hadde feber. Hun hadde tatt kontakt både med lege og sykehjemmet.

Jeg hadde ikke samvittighet til annet enn å dra tilbake til mor. Jeg hadde ikke lagt merke til noe da jeg var innom henne tildligere. Ringte ene søsteren min for både for å fortelle og holde meg våken på turen dit.

Jeg overnatter og her er fra slik neste morgen så ut.

Jeg satte opp alle dørene og fikk frisk luft inn gjennom rommene.

Mor var fortsatt slapp, men feberfri fra morgenen. Ble hos henne utover dagen. Jobba litt i hagen, tok opp panter som har kommet på avveie og tok med meg en akeleie hjem. Tok inn løvetann for å lage te. Fikk handla til henne og vi rakk å spise jordbær med fløte før neste post. Mor har noen aksjer i firmaet som faren hennes starta en gang. Det var generalforsamling og hun har ønska jeg skulle møte opp der i flere år.

I år ble det.

Heldigvis tok det kort tid og jeg kunne dra hjem til pusene.

Og heldigvis er situsjon til mor bitt bedre ifølge hjemmetjenesten. Så alt gikk bra, men dagen hadde en «pekefinger» å vise. Den må jeg ha i bakhodet. Men er også veldig takknemmelig over at jeg kan sitte her å blogge.

♥

Mai flagger forbi med sine dager. Fort. Fort. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag står jeg opp til en dag fri for avtaler. Bare mine egne, for de har drukna i alt det andre. Slik som 17. mai  og tannlegebesøk med andre. Og dagen viser seg med en forsiktig sol og temperaturer som er akseptabelt. Det er bra. I denne verden jeg vanker skjer slikt som at den eneste panelovnen i huset plutselig slo seg av. Jeg vet ikke om den kan virke eller er om den er historie.

Orker ikke slike ovner nå.

Men på vår ultimate flaggdag pakka jeg ned klær og mat. Kutta ting mens jeg snakka med mellomste på telefonen mens hun kutta ting…

Vi begge skulle lage lefseruller å ta med dit vi skulle.

Hadde en fantastisk kjøretur med alt som finnes av pompøse sanger ut av høytalerene, grønne jorder, blå himmel og vaiende flagg hele turen til mor.

Fikk opp mitt flagg også, fant festet som hørte til flagget da jeg kjøpte det for over 18 år siden.

Da jeg skulle ta ned flagget om kvelden knakk festet.

Mor var i strålende 17. mai humør og glad for at hun hadde noen å spise frokost sammen med.

Vi fant en plass for parkering like ved samfunnhuset. Vi fikk vi plass inne sammen med broren til mor, to søskenbarn og siden kom lillesøster også og fikk plass si enden av bordet i stolen sin.

Det begynte å regne, så aktiviteter ute, slik som natursti, ble tilbudt ved bordene. Vi sto alle over, ikke fordi vi ingenting vet, men jeg for min del har aldri likt den type konkurranse. Så var det sodd, kaker og kaffe. Jeg blir en slik tjenede ånd, handler, henter og bringer. Og så var det ferdig med allsang av nasjonalsangen.

Hjemme hos mor var det spising igjen, rester etter lefserullene og det vi hadde til frokost. Lillesøster var med, de ville se på tv etterpå og jeg sovna. Etter hvert fikk jeg rydda på kjøkkenet og kom meg hjem.

Så kom gårsdagen, igjen ut på hjul. Hjemmetjenesten ringte meg, de hadde stussa over at mor hadde sagt hun skulle til øyenlege og at jeg ville komme. Jeg bekrefta at jeg var på tur dit og at mor skulle sjekke noe i ansiktet. Hun skulle til tannlege.

Det er noe med tid og avtaler, for mor er ikke opptatt av tid lengre. Det føles som et stress, men vi trilla inn på tannlegekontoret i akkurat passe tid. Har begynt å ta med rullatoren, den har bare stått til pynt i flere år.

Så var vi tilbake, begge sultne og jeg fant fram middagen fra i går og Fjordland, så det ble middag på begge. En treretters ble det faktisk.

Og igjen var jeg for sliten, satte på tv’n, sovna og var helt borte en lang stund. Blir ganske oppgitt, ja rett og slett sliten av denne slitenheten min. Men det virka også som om jeg hadde en allergisk reaksjon. Øynene var såre og vanskelig å få opp helt hele dagen.

Og så trodde jeg at jeg skulle få til noe da jeg kom hjem til meg sjøl. Det er nok å gå igang med. Men jeg sovna igjen sittende i stolen, helt ubrukelig. Blir så lei av meg sjøl og denne energien min.

I dag tenkte jeg å dra til Kristiansund, en tidligere klassekamerat har et foredrag som har vært artig å høre. Men jeg tror at i dag skal jeg bare være i ro. I morgen skal jeg både i møte med banken, vil se på forsikringene mine og etterpå er det ut på tur med tidligere kollegaer. Torsdag har jeg lovet å dra i en genralforsamling for mor. Så i lys av dette er det nok det lureste å bare være hjemme. Det er faktisk ikke bare, bare, for her hyler oppgavene; virker plenklipperen i år, er det mulig å flytte den gamle bilen, rydding etter snekkere…og slik kan jeg forsette å ramse opp oppgaver.

Tror jeg skal sette meg ned for å manifestere et liv med masse energi og oppgaver som føles som en lek.

Nyt dagen din, håper du har dager fulle av ro, glede og masse plass til deg.

♥

Tenker på overskrift til innlegget, et innlegg som handle om besøk på kirkegården.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Kaldt som i graven” var en overskrift som slo meg, her jeg sitter i en kald stue.

Men nokså upassende for innholdet, sjøl om panelovnen har slått seg av og der er kaldt her jeg sitter.

Nå er det gårsdagen jeg skal ta for meg, en dag med sol og litt varme på kirkegården. Her er fra tidligere i vår da jeg var der å danna med en oversikt.

For endelig fikk jeg gjort tanke til handling.

Jeg har skrevet om at jeg «arvet» fem graver etter faren min; foreldra hans, broren, en søster og en tante.  

Hadde kjøpt inn stemorsblomster for å plante ned.

Jeg pakka inn i bilen det jeg tenkte jeg måtte ha. Fikk parkert og gikk til verks. Gravene var helt dekt av gras.

Jeg starta med farfar sin grav, det var gamle gravsteiner og de var dekt av lav. Det var forresten alle gravsteinene, mose og lav.

Må se om det finnes noe for å få vaska bort dette.

Jeg krafsa så fingrene er såre i dag.

Men fikk laget en liten åpning for å plante ned.

Den neste var farmors grav. Fikk bor grastorva greit, men måtte bruke tid. Plutselig kommer det tårer i øynene, først tenkte jeg at det var tanker som handla om meg sjøl. Men da tårene kom tilbake en stund etter, enda sterkere, der jeg ikke hadde noen triste tanker, tenkte jeg at det måtte være sorga fra 1933 som enda satt i. For rundt grava sto det den gangen fem morløse unger, faren min var ti år og så full av sorg at han syntes han skjemte seg ut. En sorg som varte til han var gammel.

Grava fikk blomster.

Så var det faster mi, søster til far. Hun og mannen fikk ingen barn. Det sto en liten forfrossen plante på grava. Jeg fikk krafsa bort røtter og gras. Og så satte jeg ned stemorsblomstene i tillegg til den som sto der, på grava til faster og onkelen min.

Da var det gammeltante sin tur. Der fant jeg kanter av stein under grastorva.

Til slutt var det veslebror til far, han var ungkar i hele sitt liv. Men vi har et bilde av han etter et opphold for opptrening etter et slag, der står han og holder en dame i hånden. Og det er hyggelig, for det kan virke som han hadde en romanse der.

Det var den veste graven. Slik så den ut før jeg begynte.

Der var det også kantstener som til og med hadde bevega på seg i temperaturskiftningene. Men det ble et greit resultat her også.

Det ble mange timers arbeid å få dette ferdig.

Må nok tilbake for å legge på mer jord, men gravene hadde fått en oppjustering etter mange år. Far døde for fem år siden, og jeg regner med de ikke var på gravene etter far måtte levere inn serifikatet da han var 90. Det vil si at det kan være over ti år siden noen av gravene har blitt stelt.

På slutten var jeg kommet dit at jeg gikk barføtt, slengte med meg en genser og en plastpose jeg måtte tømme mange ganger fordi den ble full av mose og grastorv. Plutselig ringer telefonen. Først greier jeg ikke plassere navnet, men det var fra der jeg hadde kjøpt bilen min.

– Nei, jeg har ikke mista nøkler, svarer jeg på spørsmålet.

Men det var akkurat det jeg hadde gjort. For andre gangen mista jeg nøklene til bilen på kirkegården. Det var en som hadde funnet de og som hadde hengt de opp på toalettet.

Det er ikke verst, få beskjed om at nøklene var funnet før jeg hadde oppdaga de var borte.

Og så kunne jeg legge alt inn i bilen og kjøre hjem. Faktisk var jeg godt fornøyd med jobben jeg hadde gjort. 

♥

Sola skinner endelig. Så i dag har jeg ønsket og vært mange.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men her sitter jeg med en masete pus som har vært på musefangst. Han ønsker jeg ikke på fanget mitt.

Syns innetid tar så mye tid når jeg er på data. Jeg greier ikke sitte ute med skjerm.

Gjør du?

Skal både det og slikt i dag.

Tenkte å ta med meg svelene fra i går inn til mor der mellomste søster med familie er. Men etter å ha snakka om dette ble jeg mer usikker, skulle jeg egentlig det…

Svelene ble laga til i går. Da kom lillesøster hit og vi tegna i den grå dagen.

Her hadde hun dratt og økten er over.

Vi drakk kaffe og spiste sveler.

Jeg fortsatte med denne tegninga, som jeg starta på for noen uker siden.

Fant ut at den fikk være ferdig.

Jeg ønsker å komme meg mer ned. Finne roen og være i den.

Tror det er veldig viktig.

Men nå skal jeg ut med spade og blomster til den nærmeste kirkegården der fem graver ser for triste ut. Fint å få det gjort før 17. mai.

Fin, fin dag til deg.

♥

Blå, blått og full sol. En må bare ta fram et smil, sjøl om en føler ansiktet krakelerer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

x

Kanskje var dagen litt bedre enn i går.

Eller kanskje ikke.

Eksistensielle spørsmål dukker opp. Veit de er helt bortkasta, nå.

Jeg er her og slik er det.

Hva som skjer når og når, er ikke tida til å svare på. Likevel sniker spørsmålene seg inn i tankene. Alt fra maling av huset eller hva som skjer om ti år-.

Jeg må komme meg i gang, tenker jeg i et fortvila forsøk på å komme meg ut av dette unyttige.

Jeg må komme meg opp!

Så ringer ett av barna, mellomste, endelig hører jeg fra ett til av de.

Yngste ringt i gårkveld, men før det hadde det gått en liten uke uten en prat på telefonen. Hun var på tur til Oslo for å tømme bolig. Hun hørtes sliten ut, grudde seg for jobben.

Fikk denne snappen fra henne fra to uker siden. 

Får jeg bruke den i blogg, spurte jeg. 

Livet går og jeg rakk aldri å besøke henne mens hun bodde der.

I byen «min»…eller den var vel mer det før.

Altså, mellomste som ringte, vi har ofte kontakt, men nå hadde det altså gått en stund. Hun har hatt det travelt, mange folk og mye som skjedde. Først har vi en prat om pusene som kommer inn på rommet mitt og forsvinner ned i en skuff.

Og så gjør jeg det som ikke er så smart, forteller om alt som ikke føles bra for meg. Skikkelig sutrer, endelig er det noen som kan høre på meg…

Om omsorgoppgaver, syke mennesker og alt for lite omgang med folk som løfter-.

Som du forstår dette var ikke så lurt, for da blir jeg en klamp om foten. Noen som roper på forståelse og omsorg.

Av og til har man ingen til slikt og det må en nok være voksen nok til å forstå når det skjer.

Vi avslutta en samtale som ble litt anstrengt.

Men sannsynlig hadde jeg også kommet til bunnen denne gangen, av å ha slike følelser. For like etter samtalen skjer en hel rad av hendelser, mens sola skinner fra blå, blå himmel.

Først kommer en hyggelig melding. Så ringer telefonen fra han som hadde ansvaret for reperasjon av taket, at han skulle komme å gi pris på flere drømmer jeg har. En tredelt drøm;  reparere terrassen, eventuell bygge ut til carport. Og det siste punktet, skifte vinduer og sette inn heve/senke dør.

Dette er virkelig en stor drømmer.

Kjente jeg måtte slutte, måtte snu, måtte dra meg opp fra tungsinnet. Ta på meg smilet. Kjente det var en motstand, som om ansiktet krakelerte av forsøket.

Det var også på tide at hyggelige ting skjedde.

For vi treger det.

Så får jeg berre gå i gang med å bygge opp for en hyggelig 17.mai i omsorgens tjeneste. Bestemme meg for at det som blir er bra.

Etter denne starten på en dag, var jeg plutselig i gang med slikt jeg skulle ha gjort lenge. Vann i både det ene og det andre. Vasking av kopper. Vasking av skuffene på kjøkkenøya. Og siden får jeg kanskje gort en innsats i hagen også.

Sola skinner og himmelen er blå.

♥

For en start på en uke. Dagen har liksom aldri starta, egentlig. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tror faktisk ikke det er noe nevneverdig håp for dagen. Det er bare å ikke tenke på det, kanskje ikke tenke på noe vis. Bare skru av tankene, puste og ikke bestille noe mer.

Det kom over meg i går. Der gleda liksom bleikna. Jeg vil bare ha fred i mitt lukke. Ikke forholde meg.

Har jeg ikke vært så voksen har det kanskje kunna vært fortvilende. Men jeg har levd en stund. Så jeg vet. I morgen kan alt være bra.

Da jeg var ung opplevde jeg ofte denne overgangen. Jeg kunne føle meg helt på the top of the world den ene dagen.

Neste dag var det ingen som likte meg og alt var skikkelig kjipt.

Snakka jeg, hørte ingen meg.

Nesten som jeg ikke fantes.

Da jeg hadde levd noen år så jeg mønsteret. Dette skjedde på en spesielt tid. Før jeg fikk mensen.

Som godt voksen dame har jeg lært at damer har sykluser. Mange av oss damer er varierende i løpet av 28 dager.

Jeg var.

Men visste det ikke, visste ikke om de fire fasene i en syklus. Om varierende energinivå fra toppen til bunnen.

At jeg var laga som en fabrikk som skulle kunne sette nytt liv til verden. En kropp full av hormoner som dirigerte og reagerte etter dette mønsteret jeg fra naturen hadde fått. Senere har jeg lært at etter menopausen er over kan det gamle mønsteret sitte i fortsatt. Riktig nok ikke så sterkt, men en kan være prega.

Jeg tror jeg er i en lavfase nå.

Det som kan gjøre meg både sint og oppgitt er hvordan dette har blitt latterliggjort. De ‘sure og sinte damene’. Samfunnet tillot latterliggjøringa i stedet for å spre kunnskapen som fantes. 

Som sagt, det blir bedre.

Sola skinner.

Luften er kald.

Og det er en dag i mai.

Og det er ikke det minste artig å være her uten slik jeg har det vanligvis. For oftest er humøret mitt ganske lett å leve med. Så jeg får bare holde meg i mitt lukke til det er over. Ikke tenke, bare være og nyte det jeg kan på lavgir.

♥

Dagen ligg foran meg med lett program, som en lett joggetur. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Om en times tid skal jeg være ute med støvsugeren.

Bilen.

Syns jeg vil ta en liten rens. Lett den også. Bilen skal på EU-kontroll i dag. Jeg krysser fingrene for «null hull». Syns en «ny»bil har kosta meg nok langt inn i framtida. Regner med kontrollen tar noe tid, så da labber jeg ned bakkene til sentrum og gjennom det.

Ikke noe stort sentrum.

Så er det litt bakker opp.

Skal ta en kopp kaffe hos lillesøster og snakke «litt» om hvilke ting hun bør gjøre for å komme videre med den Brukerstyrt-Personlig-Assisten-saken. Så kjører hun meg opp igjen til verkstedet og forsvinner inn til mor. Jeg tar meg ikke tid til å være med dit i dag, var der i går.

– Jeg gikk bort til vinduet og da jeg så den svarte bilen komme oppover veien ble jeg så glad, sa hun da jeg kom.

Så da er plana husstell og slikt når jeg kommer hjem.

Kjøpte meg et nytt feiesett i går, det ga ny giv.

Pusene fikk ut etter jeg kom hjem, da det begynte å mørkne skulle jeg slippe de inn. Da lå de å knaskra på en mus…

Da fikk de være ute en stund til, hadde ikke så lyst å få de inn akkurat da.

Til i kveld skal ingen prosessert snavell kjøpes.

Jeg har nesten gått ned en kilo denne uka (som blir en hel uke i morgen) og jeg føler vitamintablettene allerede virker. Det må være placeboeffekt, men har det noe å si da…

Må forresten fortelle hva jeg laget meg til middag i går; skvallerkål og brenneslesuppe!

Den var like vilt smakende som hovedindigrensene var ville.

Helt fantastisk nydelig.

Så slik er dagene mine i korte trekk og nå er det helg straks.

Gleder du deg til helga?

♥

Jeg gikk meg bort i dagen i en stol. Men slik gikk egentlig ikke an.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så da ettermiddagen var voksen og sola viste seg, fant jeg fram turtøy. Jeg ville forsøke en StikkUt tur som var ny i år. Et sted som ikke er så langt unna. En lett tur som ikke er så lang. Til en setergrend som heter Hjelasetra.

Disse fjella fasinerer meg.

Men det er vanskelig å få fram proposisjonene.

Våren var kommet mye kortere og hvitveisen dekte marka.

Det lå masse snø oppe i fjella.

Veien var enkel, ikke så mye stigning.

Passerte små idyller.

Det var bekker fulle av liv ned mengder av froskeegg.

Og så lå setergrenda foran meg.

Det er mange hus i denne grenda, og de er mer «modernisert» og omgjort. Mange av dem ble bygd på 1900-tallet.

Men noen eldre varianter står også.

Kan hende noen av husa er ombygd før det ble strengere med kulturminner.

Jeg gikk veien til endes. En gang i min barndom dro foreldra og flere onkler og tanter hit. Vi fulgte elva innover, lengre enn hva vi kan se på bildet.

Der på en grasslette telta vi, det var virkelig fint der. Men det var også noen fule kyr, de ville ta oss. Temmelig skremmende for meg som i utganspunktet var redd kyr og hester. Det gikk bra, vi ble ikke angrepet og vi overnatta ved elva.

Og elva er imponerende med sine stryk og små fosser.

Da jeg gikk tilbake brekte jeg nesten nakken for å se oppover fjellet, spekulerte på om det gikk å komme seg opp der i bratta.

Ikke det at jeg tenker det.

Det var en nydelig tur med sterk følelse av vår, lydene fra elva og fuglekvitteret.

Tenker jeg vil prøve å gå denne turen siden og kanskje fortsette lengre innover langs elva for å finne igjen stedet vi overnatta tidlig på 70-tallet. Men først ønsker jeg å rekke alle lette turene i kommunen, det er 13 turer. Det er også nabokommuner en kan besøke.

Nå har jeg i hverfall gått en i år. Utenom den turen jeg sjøl har ansvaret for.

Det er fint med slike turløyper.

Det er sikkert flere i ditt område også.

♥

Trøtt som en dupp sitter jeg her. Lukker jeg øynene er jeg sikkert i drømmeland.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Skal motivere meg til å lage middag og burde vært ute en tur. Ute blåser det skikkelig surt. Fjellene er malt med snø. Og verre skal det bli.

Dette innlegget starta jeg på i går, da hadde jeg en dag som tok bort kreftene.

Nå skal jeg ikke skryte noe av disse kreftene, de er under pari.

Da jeg dro vekk gardinene mine til dagen i dag, så det slik ut.

For nå kan det virke som vinteren er tilbake. Men jeg er så opptatt av meg og mitt at jeg nesten ikke registrerer det. Og når jeg ikke skal ut å kjøre, er det greit.

Jeg mobliserte meg til en liten, stor oppgave for litt siden. Ut for å tømme bokhasibøtta. Sola skein da jeg gikk ut døra. Da jeg var kommet bort til kassa hadde det begynt å snø.

Snø vannrett!

Det var helt greit å komme inn til varmt vann med ingefær og sitron. Og det må jeg si, kanskje litt hviskende (må ikke forstyrre og vekke til livet tanker som boikotter meg), nå er jeg godt i gang.

Føler jeg.

Jeg tll og med mediterte i dag.

I HELE 4 minutter!

Jeg har laget meg en tabell (meg og tabeller…), for nå skal vitaminer inn på plana. Flere er for å øke energien.

Jeg må si jeg er fryktelig spent.

Så da får det bare snø.

Plana er også å komme seg ut til tross for…

Og i komfyren står brennesle på tørking.

Dagen i går var spennende, kjøring over to høydedrag der snøen lå langs veien. Det å sitte å gape kjeven sitt ut av ledd, til og med uten bedøvelse, var skummelt. Så var det apotek for å handle inn det legen mente jeg burde setter igang med. Innom pusene og lage meg en frokost som jeg tok med. For etterpå gikk turen til mor, der jeg varma opp middag til henne, spiste matpakken min. Satte til slutt på tv’n. Hørselen var ganske krevende for henne.

Blir usikker på om høreapparata har vært på lading.

Det var nok etter jeg kom hjem i går ettermiddag jeg prøvde å blogge, men ga opp etter få setninger.

Ett av opplegga mine her å legge føttene oppover veggen morgen og kveld. For å få væsken i beina til å bevege seg bort fra føttene.

Den ene lilletåen har vært ute i krigen igjen.

Stakkars lilletå.

Jeg kan ha det for travelt og da er det så lett og sparke bort i noe. Så da skjer dette inn i mellom. Men det går seg til.

Må nok prøve å konsentrere meg om å ta det mer med ro.

Og pusene…

I dag har de ingen lyst til å gå ut. Men det var spennende med fugler som søkte ly inntil huset utenfor badevinduet.

Nå ligger Achia i kurven ved siden av meg og Iris ligger ved føttene.

Og jeg spekulerer på om jeg skal ta føttene ned fra puffen, reise meg opp, ta på varme klær og gå ut i den hvite verden der snøen igjen lager verden melkehvit.

Hvordan er været der du her?

♥

Litt sent, men det får stå sin prøve. Egentlig skulle jeg spist senest for en time siden.

Mat og helse.

For en par uker siden var jeg hos lege. Jeg hadde en dobbeltime for hadde en del å ta opp. Nå ble timen kortere på grunn slike uforutsette ting som kan oppstå på et legekontor. I tillegg mista jeg begrepsapparatet, så skjønte at det jeg gjorde forsøk på å si kosta meg en del. Det ligger en del bekymringer i farvannet mitt og omsorgsoppgavene kan kreve.

Nå skulle legen ringe meg opp igjen når blodprøvesvara var kommet. Tenkte jeg fikk ta opp dette og nakkaproblemet da. I stedet ble svaret sendt. Og så tenker jeg på hvor mye en lege egentlig kan hjelpe meg med dette…

Blodprøvene var ikke ille, men noe smårusk var det. Og noe av det kunne gi nedsatt energi. Jeg er så klart glad for at stoffskiftet var bra og ingen tegn til diabetes. 

En dag gikk jeg gjennom svarene og søkte opp hva blodprøvene betydde. Jeg begynte også å chatte med KI og ut av det voks en plan. Planen handler om hvordan gjøre ting bedre.

Det kom opp at all denne drikkinga av vann kanskje kunne være litt for voldsom. Så nå skal jeg redusere vanninntaket en uke, følge med reaksjoner i kroppen og samtidig måle hevelsen i bein. Skal også øke spising av grønt.

I dag tenkte jeg ut å sanke inn slikt som vokser fritt. Men det regna for mye til at jeg orka det. Så etter at jeg tok noen øvelser og bare drukket ett glass vann, kjørte jeg til butikken der jeg fikk handlet inn.

Etterpå tok jeg turen innom mor der et tantebarn med familie også kom på besøk. Var koselig å møte den gjengen. Dette førte til at dagens første måltid ble dyktig sent.

Nå har jeg spist to brødskiver med masse grønt. Syns det skal bli spennende å se om denne uka jeg skal igjennom gir utslag. Om det gir mer energi, om jeg slipper å bli så trøtt etter mat. For nå er jeg litt utslått av siste måltidet. Kanskje det betyr at jeg må lage meg en kopp matchate med havremelk.

Jeg kjøpte meg ikke så mye som en liten sjokolade til lørdagskvelden. SKal kose meg med litt valnøtter og kanskje lage meg grønnkålships.

Uka som kommer skal være knallsunn. Dette er første dagen i plana.

♥