Denne tida når mørket omringer en for så å ta enda et bedre grep. Over en måned ennå, blir det verre. Jeg får tenne talglys.
Om en drøy måned snur sola. Da begynner det å lysne igjen.
Men nå får jeg tenne talglys.
For det er viktig å finne fram til det som er koselig.
Det som lager hygge.
Jeg kom nettopp opp fra kontoret.
Nå jobber jeg med jula. Et førjulsarrangement.
Tok sjansen og tok bilen i dag tidlig for å hente noen bøker på biblioteket. Så at regnet hadde pause. Kom meg nesten til sentrum. Da begynte det regne. Det regna likevel ikke så intenst som turen hjem på mandagkskvelden og det hjalp godt at det var lyse dagen.
Fikk første påmelding til arrangementet i desember også.
Kjørte innom bilverkstedet og de fant ut den var en stang som vindusviskerne var festa til som hadde gått i stykker.
Etter jeg var kommet hjem ble jeg ringt opp om at denne stangen kosta 7 tusenlapper. Men verkstedet skulle se om de fant brukte, de ville ikke rekke komme fram til fredagen når jeg har time på bilverkstedet.
Kjente jeg ble lei av at det skal være så mange problemer. Og jeg er klar over at bilen begynner å bli gammel. Det er mulig den begynner å koste for mye.
Skal ha den på EU-kontroll innen 1. mars.
Bil må jeg ha slik jeg bor.
Men det er ikke anna å gjøre enn gå på og finne løsninger.
Det er blitt kveld.
Jeg skriver litt, så finner jeg på andre ting… typisk meg. Litt fragmentert.
I morgen skal jeg ingen steder, bare jobbe og være hjemme.
Har vurdert om jeg skal begynne å bake til jul, for det er bare å fryse ned.
Var det ikke lengre siden…tenkt jeg. Og det er en god tanke.
Når en skjønner at tiden faktisk har gått saktere enn en trodde.
Det er dagens dato som fører meg inn på disse tankene, mens himlene i det siste har vært helt surrealistisk.
Skreiv jeg om dette i fjor tenkte jeg, på datoen…
Så jeg kikka etter og så at dagen før og etter i fjor posta jeg innlegg. Men ikke på datoen.
Når var det da?
Når ble jeg så fiksert på 11:11. Og da ser jeg at det er ikke lengre siden enn i september i fjor jeg fikk øynene opp for disse tallene.
Jeg må skrive i dag, tenkte jeg, noe veldig dypt. For kanskje jeg forstår mer akkurat i dag.
Dagen ble isteden av de mer strevsomme.
Først var det strevsomt det jeg jobba med i dag.
Så henta jeg mor, vi skulle på besøk.
Etterpå var jeg mildt sagt sliten.
På tur hjem var det ingen vakre himler.
Det regna.
Da jeg hadde kjørt langt under halvparten stoppa den ene vindusviskeren. Den andre gikk som en motor, den på andre sida. Plutselig stoppa den også. Det regna enda mer og var skikkelig mørkt.
Det ble mange stopp på tur hjem, for å tørke av vinduet.
Hva gjør en når slikt skjer?
I morgen er det først blodprøve og etterpå museum…
Blir det vakre himler i morgen?
Nei, det blir regn…
Så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre i morgen. Får nok bare se an når jeg våkner antakelig. Høljer regnet ned kan jeg ikke legge ut å kjøre.
Jeg skal vei å se om B12-vitaminen har økt, for på fredag skal jeg til lege, både for å snakke om MR-bildene og fingrene, om B12 nivået har økt og i hele tatt. Tenkte også å høre om røntgenbildene viste noe. Det slipper jeg, ble ringt opp dagen etter jeg tok bildene. Lilletåen min var faktisk knekt, så det vet jeg.
Herremin for en katastrofe jeg er.
Men vakker himmel har jeg over meg.
Og det kommer nye dager, med både det ene og det andre.
Men dagen i dag var en dårlig portal inn til de nye og store tanker med fantastisk fine hendelser.
På lørdag kom to hjem, de ble kjørt til døra av en drosjebil. Eldstemann og mellomste. Vi skulle kose oss maks om kvelden. Film og godteri.
Klokka 20.00 sov to av oss. Klokka 21.00 gikk vi å la oss. Slik sov jeg meg gjennom natta, til tross for en vindfull natt.
Vi våkna til plussgrader på søndag og kunne hente mor. For vi var bedt til en av tanteungene i fødselsdag. Og det var laget kjempegodt pizza og ikke mindre enn tre kaker.
Vi var seks stykker!
Og så har hun to nydelige puser. Her er den ene.
I dag var det på’n igjen.
Først møte på Teams. Så var det til lege med min hardt prøva tå. Den ble teipa og sendt til røntgen en av de første dagene. Men sannsynlig ikke så mye å gjøre med dette.
Etter dette gikk turen til mor og møte med hjemmetjenensten. Jeg hadde lista opp en del punkter og møtet gikk bra. Vi var enige. Konklusjon var at mor nok må ha mer hjelp.
Mellomste var med både til lege og til møtet med mor.
Så var det hjem for middag før buss. Eldstemann fikk lagt hjula inn i bilen. For i morgen…
I morgen skal bilen bli skodd for vinter. Og nå er temperaturen framover over 10 grader.
Ellers er det noe med ABS-bremsene, så den skal repareres med uante økonomiske konsekvenser. Og når dette er gjort skal kursen settes mot enda mer helse relatert.
Endelig skal nakken legges under lupa, etter tre måneder får jeg tatt denne MR undersøkelsen. Fullstendig klar over at om de finner noe eller ikke-, så vet jeg ikke om de tre fingrene mine får tilbake den normale følelsen.
I tillegg er B-ferja innstilt mye av dagen i morgen.
Føler det er nok spenningsmoment.
Både økonomi, tidsperspektiv og så har vi et valg på et annet kontinent…
Et valg som kan få konsekvenser i vår del av verden.
Det er uro og en merkelig tid, men alt for mye u-helse for min sin del.
Det snør, tiddelibom. Og det er virkelig en gedigen bom.
Jeg sitter her med «frokosten» min. Eller, kan vel kalle det lunsj. For jeg spiser oftest etter klokka 12 om dagene.
Men mat er uansett godt da også.
Men planene mine, været og YR har ikke vært samarbeidsvillig.
Jeg har satt på oppbyggelig meditativ musikk, for jeg vil bare ikke stresse når ting ikke går min vei.
Sommerdekka skal jeg ikke si noe mer om, men tenker at de får vente på dager med mildere lynne.
Nå MÅ nok det skje allerede i morgen, helst i dag. For i dag kommer to av mine «små» barn (ca. 190 og 176 høye centimeter) hjem, det vil si de kommer seg fram til toppen av et fjell – der går fylkesgrensa. Da har ikke dette busselskapet mer ansvar for frakt og fart, sjøl om bussen har trase forbi meg noen ganger.
Men så slo en veldig lur tanke ned i meg, syntes jeg… for regner med de har taxi som forlengelse av buss.
Altså fram til fylkesgrensa.
At kanskje det gikk an å bestille den bilen til å kjøre ned de fem minuttene til der jeg bor og barna skal. For da slipper de å traske den timen ned fra fjellet.
Men så klart, veien er bare sørpete og ser ikke ut som det er frost, så den kan hende jeg også kan kjøre. Men må avvente å se hvordan teperaturen er da. Akkurat nå sier YR 1 varm grad. Da toer jeg mine hender og lar hjula stå.
Så slik holder en på.
Jeg er liksom lei vinteren før den starter. Men regner det vil hjelpe masse med piggkledde dekk på tirsdag. Og så var det bare at YR sa varme grader da jeg la planen for dette.
Været skal en ikke tro på, altså.
Vil ikke tro på været som er meldt til natta heller.
Og nå da jeg sjekker sier meldingene «bare» 25 i kasta, på sitt verste til natta. Tidligere sto det 29.
Det er lørdag og jeg har ikke tid til å være på blogg. Trodde jeg skulle få tid til en lese-økt, men det må bli en annen gang.
Liten pause og så håper jeg vinden straks tar en lang pause. Ble overraska av vinden denne gangen.
Vær, vann og slikt.
Jeg kom meg hjem.
I går kjørte jeg forsiktig inn til sentrum for handling. Til mors handling hadde jeg handlelappe, til meg sjøl tok jeg nesten hele helga på sparket.
Nesten.
– Hva vil du vi skal spise på lørdagskvelden, det er min mellomste jeg spør.
Eneste hun kommer på er wraps, som egentlig kan være så mye. Eller den som er vært en favoritt en årrekke, den med ananas og aioli, som jeg fant inne på en blogg for temmelig mange år siden.
Jeg lister opp valg der jeg har noe av ingrediensene til; Quiche Lorraine, moussaka eller fisk stekt i ovnen med erterpurre.
Oppskrifta på paien fant jeg i Adresseavisa en gang på 90-tallet, den var det nå bare fillene igjen av oppdaga jeg da jeg så etter oppskrifta – liker veldig godt smaken, men burde hatt rødvin til og det finnes ikke i hus. Til moussaka’en ble jeg usikker om det er auberginer eller squasch til… det var tomt for auberginer i butikken. Kjøpte erter for å kunne lage fiskeretten, men huska ikke hva mer jeg hadde hjemme. Mellomste sendte en melding om at det var lenge siden hun hadde spist fisk… og akkurat nå når jeg skriver dette, husker jeg at det sto at fiskestykkene skulle snurres inn i bacon -.
Nå har jeg kalkunbacon i kjøleskapet, kanskje det kan brukes?
Mat er viktig når en samles, syns jeg. Av og til syns jeg det bort i mot blir plagsomt. Hovedsakelig for meg sjøl, tror jeg…
Vi har avtalt vi skal forflytte skrekk, gru og godteri til lørdag, så fikk handla inn både noe søtt og salt til slikt.
Men det var da jeg kom til mor jeg oppdaga det.
Været!
Plutselig var det ikke bare masse vann, kalde grader og slikt, men det var vind også.
Masse vind.
Og bestemmelsen følte jeg måtte bli overnatting. Uten tannbørste, B-vitamin og fluor.
Mors glede var stor over denne utviklinga.
Jeg ringte hjemmetjenesten om at de ikke behøvde å komme til kvelds.
Og så var det Hallowin og jeg henta noe av godteriet og fant fram en film. Riktignok ikke skummel, bare en ekte julefilm der du veit hva som skjer før det skjer og hvem som får hverandre etter noen snublende problemer.
Så kvelden var koselig den, søt og koselig.
YR var ikke riktig like koselig. Det viste alt en ikke vil ha og til ulike tider, for mor og jeg bor på forskjellige steder i kommunen der været er ulikt.
Når kom jeg meg hjem igjen?
Jeg våkna halv åtte, jeg hørte det piska hagel utenfor vinduet.
Fram med YR før jeg kikka ut. Det var et hvitt lag nederst på bilvindua. Men veien så greie nok ut for sommerdekk.
Jeg så at det beste tidspunktet var å dra i åtte-tida, da skulle det være greit nok å passere broer, temperaturen viste +4 og ikke så mye nedbør.
Men skulle jeg vekke mor?
Følte at jeg ikke kunne dra fra henne uten å si i fra, så da sto hun opp. Jeg satte på tv’n og skal ringe henne etter hvert. Det var ganske høy vindstyrke en liten periode der hun bor. Men huset ligger veldig i le, så tenker det går bra.
Og turen hjem gikk veldig greit. Temperaturen falt til tre plussgrader da jeg nesten var hjemme, det var slufs en lite stykke som jeg valgte å kjøre sakte, kjørte inn til siden og slapp forbi biler kledd etter forholda. Det blåste og regna moderat på hele turen hjem. Og huset mitt sto.
Nå er vitaminene tatt, matcha teen drukket. Bare et stor glass med lime før jeg går ned for å tenke på jul og jòl. I går snakka jeg med henne som skal synge for å klarere arrangementet i desember.
– Hva om du kaller det «Fra jòl til jul», sa hun.
Jeg måtte si at det var faktisk arbeidstittelen min, så nå blir det navnet på arrangementet også.
Nå er det mørkt ute, vinden tar så det knaker og langs fjorden går et hvitt rokk av snø.
Jeg ble sittende en stund i dag tidlig. Før jeg gikk ned. Nå sitter jeg her igjen.
Det er lunsj på gang. Tenkte først ta med maten ned, men det blir for mye smuler. Enklest å spise oppe. Ikke nede på kontoret. Men jeg skal komme meg ned for å jobbe noen timer til. Det er bare litt skummelt nå jeg går opp, at det tar for lang tid. At jeg blir sittende rett og slett…
Ute henger det en stripe av tåke langs fjellet. Oppe på toppen ligger et lag med melisstrø-snø.
Jeg får vondt i bildekk-tanken min, skal skifte til vinterdekk på tirsdag.
Likevel må jeg ut å kjøre før, så det lager litt trøbbel i tankene.
Handling for mor i dag, hente mellomste på lørdag, fødselsdagsfeiring på søndag og lege på mandag.
Nå ligger temperaturen på +3, den stiger en grad opp. Lørdag omtrentlig samme, søndag opp i 10 varme.
Med forsiktig kjøring bør det gå bra. Tirsdag skal jeg først skifte dekk og en reparasjon på bremser, før jeg skal til byen for MR. Endelig skal denne nakken sjekkes. Men vil de finne noe? Fingrene er uansett ikke slik de skal.
I dag ble jeg sittende å se en lang video om hvordan vi «vibrerer» gjennom tankemønster. Dette om å tenke i de oppgåtte banene vi har lært oss. Den var lang og den var interessant.
Faktisk har jeg testa dette og vet det ikke er tull. At vi skaper dagene våre med tankene. Bekymringer avler mer bekymringer.
Jeg må ta turen ut, for å se på dekka og slitasjen. Om alle dekka må skiftes.
Så må jeg komme meg ned. Har som sagt noen timer jobbing igjen.
Tror jeg våkna i firetida. Tenkte jeg kunne sove lenge ennå. Men det gikk ikke, så gikk en tur på badet. Fikk likevel ikke sove da jeg kom tilbake. Da klokka var halv seks kapitulerte jeg.
Bildet er tatt av 愚木混株 Cdd20 fra Pixabay
Det veldig godt med en lang morgenstund.
Ennå er det mørkt.
I går hadde jeg en uvirksom dag, jeg virka ikke.
I dag skal jeg sette meg i bilen klokka ni. Først skal jeg framom kommunehuset for å hente noe og så skal jeg på museet.
Åpner klokka 11, men greit og ha kokt kaffe og steikt noen vafler før åpning.
Akkurat nå kom jeg på at jeg har glemt og satt på varmen… Heldigvis setter jeg på den fra telefonen, så nå har jeg ordna det.
Får besøk av et par kollegaer. Det vil bli ordna slik at nettet skal fungere. Og så har jeg annonsert bare lett om åpen dag.
Der ringte klokka og jeg kvapp skikkelig -.
Er ferdig klokka 16, da har jeg lova innom mor. Så slik vil jeg ikke bli hjemme for sent i kveld sannsynlig.
Det jeg gruer meg mest til i dag er kjøringa. Har time på tirsdag, for skifte til vinterdekk og temperaturen er 3+ nå. Så får bare ta det med ro.
Jeg jobba litt i går. Men et arrangement på museet i desember. Et førjulsarrangement. Med sang og historiefortelling om tida, jul og jòl. Uten en rød flekk. Helst bare hvitt.
Et slikt arrangement har jeg drømt om i mange år, dette er siste sjansen til å få det til. Tror det kan bli en stille og god stund i alt glimmer, nisser og engler.
Planer er lette å bære.
Må annonsere, men må ha grunnlaget klart først.
Tirsdag -.
I går snakka eldstemann og jeg om kattepus. Han visste om noe kattunger, de var leveringsklare først på januar. Tror det kan passe fint. Men det var bare to igjen som var svart/hvite. Hadde forresten en svart/hvit katt da jeg bodde i Oslo. Den het Chapline fordi den hadde en chaplinbart. Den pusen var veldig fin sjøl om den var svart/hvit.
Jeg sørga da den kom bort.
Himmelen begynner å lysne.
Den nye dagen er i gang.
Jeg føler meg i et skifte om dagen. Litt uvirkelig.
Men nå har jeg hatt en to-tre nededager, så da kommer jeg nok snart opp igjen.
Litt mer energi.
Jeg har tenkt og teste ut at jeg ikke skal tenke på energi, bare gå ut i fra at jeg har det. Men ennå vet jeg ikke hvordan jeg skal løfte den saken, implementere den, så å si.
Kanskje har det noe med at B12 tablettene begynner å kikke inn.
Kanskje har det noe med at jeg har kjørt gjennom øvelsene mine hver dag denne uka.
Kanskje det handler om at begge skriveprosjektene som skulle inn er inne. Bildene også.
Eller at jeg sto opp til denne dagen, satte meg til og fikk ringt alle telefonene jeg skulle tatt. De private.
Så nå er bestillinga av nye dekk til vinteren levert, samtidig fikk jeg vite at … ugh…ikke så bra, problemer med ABS bremsen. Det må nok bare tas.
Jeg fikk ringt og klarert lån av noen bilder.
Og jeg fikk ringt legekontoret. Da jeg sa to ganger etter hverandre at jeg ikke kunne ta timer hun foreslo fordi jeg skulle jobbe, syntes visst nok hun på legekontoret jeg var rar. Men jeg har ingen til å ta over og jeg behøver ikke legge timen i et møte. Og snart er jeg ferdig i arbeidslivet, faktisk er det bare litt over sju måneder igjen. Tenk det!
Jeg var også vei for å hente mor slik at hun ble med ut til museet for et ærend. Det var etter turen innom biblioteket, levering og bestilling av bøker og en kaffekopp sammen med bibliotekaren. Tok med en bok til en nabo som bor ved museet, hun ble veldig glad for å boka levert på døra. Hun ville jeg skulle komme inn, men mor satt i bilen og vi hadde avtalt med lillesøster en kaffekopp på sentrum. Etter handling. Lillesøster hadde glemt igjen pengebok, så da var det greit med ei storesøster.
Til slutt var det å kjøre mor hjem, satt litt ned hos henne – men hadde igjen en liten bit jobb. Hun syntes nok det var trist jeg dro, men jobben og fredagskvelden hjemme måtte jeg…
Jeg er glad for alt jeg fikk gjort i dag.
Ikke minst gjennom jobb.
Skulle legge inn to ferieuker, da svikta systemet. Så at to dager hadde gått i gjennom og blitt godkjent. Får avslutte den jobben på mandag…eller i helga. Skal ta ut to uker før jul.
Og så har jeg bestilt billett til en konsert i slutten av november. Rett skal være rett, det gjorde jeg i går.
Spurte mellomste i går om vi skulle lage utstilling.
– Jaaaa, svarte hun.
Spurte sønnen om vi skulle få oss en katte i fellesskap om han flytta inn i leiligheta under.
Til svar fikk jeg at dette var det beste forslaget han hadde hørt på lenge.
Det er helg.
En rolig helg.
Enda er det bare fredag og jeg spiser grønnkålsuppe med urtebrød til. Drikker også Bris.
