Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Uro i kroppen. To dager igjen. Før ferie. Før at det kan bli ro.

– Har du stått opp, mamma, det er midteste som sier det.

Det er enda tidlig morgen og jenta er en tur oppe, før hun murmler videre.

Hun spekulerer på hvorfor jeg har stått opp.

– Fordi jeg er våken, svarer jeg.

Syns sjøl jeg har et veldig logisk svar på det spørsmålet.

Tankene er i gang, og et ønske om å få alt på plass. Alt fra projektor og pc, som riktig nok er kobla mot hverandre nå. Men det viser seg at pc’n jeg fikk tilgang til ikke har nedlasta PowerPoint – så har foredragsholder brukt det, blir det mer utfordringer.

Har han bare bilder går det supert.

Og skulla jeg ha jobba på søndag har ikke dette vært problem, men det er andre som har fått ansvaret.

Jeg skal feire mors store dag.

Dette er noe av det tankene dveler ved.

Og så er det middagen på søndag, det viste seg være problematisk når vi bestilte to retter uten kjøtt i tillegg til stek. Men de skulle ringe tilbake samme dag jeg spurte om det. Etter og fått en utredning over hvor vanskelig dette var…

Det er tre dager siden nå, så dit må jeg ringe i dag – to vegetabilske retter eller med fisk, kan vi fikse sjøl – men det må avtales når vi vil komme å hente maten. 

Og gave til en 90 åring vet jeg ikke hva skal bli…men akkurat det problemet lar jeg være å styre med i hodet nå.

Men har du et godt forslag må du gjerne gi meg et tips-.

Og så er det morgendagen!

Ennå har jeg ikke satt opp spørsmåla jeg skal stille under morgensdagens happening. Men i dag skal vi ha gjennomgang hvordan dette skal fungere i praksis.

Jeg gleder meg til at jeg ser ryggene til publikum når der er på tur ut av salen i morgen kveld.

Da får vi håpe at hodet mitt ikke har koblet ut underveis.

Men seterdagen i går deltok jeg ikke på. Da satt jeg på kontoret og prøvde å få orden på utstyr. Kjørte eldste og mellomste opp og ned. De greidde  fint å være til stede i oppgavene, da jeg kom opp for å hente dem ble det skrytt, både av de og andre ungdommene som var med på arrangementet.

Og til tross for en dag bada i regn, hadde folk kommet.

Nå er det to dager til ferie.

Virkelig!

I helga blir det fullt av folk i huset, i og med at alle mine vil være her.

Da er det en liten detalj som står igjen, hva skal vi spise til middag… i dag, i morgen og på lørdag.

Men akkurat det ordner seg.

Og snart er det ferie…jeg har vel sagt det.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Akkurat som vi ikke har fått regn før, høljer det ned som en syndeflod.

Som jeg har sagt noe om før, er jeg noe nummen over denne uka.

Og jeg vet ikke helt om den går opp eller går i hop -.

Til morgenen hadde jeg gitt meg for lite tid, så noe av tidsplana sprakk.

Så jeg stakk, i full fart ut døra.

Og tusen takk, den smurte matpakken lå igjen på kjøkkenbenken.

Men nå fortæres den med glupsk apetitt.

Mens syndfloden fortsetter utenfor…

Jeg er kommet hjem etter utførte oppdrag så langt.

Mor fikk fjerna stinga, og panna så forbausende bra ut.

Men hun hadde vært sydd fra like over det ene øyelokket.

Jeg tok meg en liten lunsj hos henne, fikk samtidig utført ritene, for dem rakk jeg ikke hjemme.

Framme ved kontoret viste det seg at jeg hadde hatt en avtale, og flaksen var at vedkommende som skulle komme var forsinka.

Det må en si var skikkelig flaks.

Det viste seg at en projektor og en pc ikke ville kommunisere med hverandre og folka på IKT var gått.

Til søndag skal dette fungere. Jeg er ikke er med på dette arrangementet i år, så de som har fått ansvaret må ha utstyr som fungerer.

Dermed må jeg på jobb i morgen også og seterdagen må jeg derfor skippe. 

Nå har jeg to “barn” som kommer hjem i kveld, som skal hjelpe til.

Jeg måtte opp på setra i dag for å ordne noe.

Legger ut triste regnbilder av turen opp dit.

Det var ingen der oppe da jeg var der, og det var like greit.

Vel nede ringte sønnen, han tar en buss som er framme, så langt den går, mellom halv tolv og tolv.

Den er den mellomste også med.

Hun ringte meg da jeg var på legekontoret med mor, sa jeg skulle ringe tilbake og da timene gikk og jeg ikke fikk tak i henne, begynte fantasien å ta over.

– At det hadde skjedd noe.

Hun hadde bare kjørt bil – og det er stykke til Namsos.

Jeg skal ut på våte veier for å hente de to om noen timer.

Føler jeg befinner meg i firma “flygendeflaks og fart“.

Jeg får ta en dyp innånding og puste langsomt ut…

Er redd for at de neste dagene har litt av samme omdreiningene.

Jeg ser lengselsfullt på værvarslene utover for august, så langt jeg kan se -.

Måtte varslene bare vise en annen side av tema “vær”.

Ikke har jeg bada ute i år.

Ikke har jeg pakka ut sommerklærne.

Tror jeg har sittet i en solstol en gang.

Ikke er alle putene i sommermøblene lagt ut.  Og snart er juli over.

Ute er det grå grått og det regner fortsatt.

Skjønner ikke at vi skal ha synda så mye…

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tida går så fort, nesten ikke som en ikke får med seg dagene. 

Det er ikke hendelsene som gjør det, men denne følelsen av tida som bare fosser avgårde.

En uke igjen av juli.

En uke igjen til ferie.

En uke med litt mange hendelser for mitt stakkars hode.

I går, etter jobben, tenkte jeg at nå må jeg bare bare trekke meg.

Etter en noe småkaotisk dag, der data’n brukte en time på å oppdatere seg, og jeg måtte gjøre utlån manuelt…var jeg rimelig oppbrukt.

Men nå har jeg en uke igjen, den hviler nok også tungt på skuldrene, men da er det ferie.

Jeg må komme meg gjennom.

– Vi må få lov til å feire deg, sa mor.

Sikkert vært trist, kanskje, og latt dagen skli stille forbi. Barna er på festival, så de kommer ikke. Men en må planlegge og ordne. 

– Skjønner ikke hvordan jeg skal greie få det til, svarte jeg.

Det jeg ikke skjønte var hvordan jeg skulle klare å få huset såpass presentabelt. For å si det rett ut, jeg har ikke kapasitet til å holde huset i orden. Og ja, jeg vet det er litt vilt. Men det er slik det er.

– Du kan holde den hos meg, sa mor.

Noe jeg protesterte kraftig på, det gikk ikke, jeg var da voksen.

Etter å ha tenkt litt, tenkt på dette kom jeg fram til…fant jeg ut at dette var eneste mulighet.

Så da må jeg finne ut hva som skal serveres.

Må derfor innom butikk i løpet av dagen.

I tillegg er det mye rundt mor, både feiringa neste helg, men også at det viser seg at brannalarmene hos henne ikke virker og at hun nok må få montert komfyrvakt. I går kunne det gått galt.

Og så har hun har en ny legetime over helga, skal fjerne stinga i panna etter hun falt.

Jeg må også på jobb, gjøre klar til neste helgs arrangement, få gitt de beskjed om det som må til i og med jeg ikke skal være der i år, for første gang på 12 år.

Så mandag og delvis tirsdag må jeg være på jobb.

Onsdag er seterdagen, der folk blir invitert opp. Bruker å komme mange folk. 

Jeg tenker å delta, hjelpe til med salg, men tror ikke kapasiteten min holder for hele dagen.

Heldigvis stiller eldstemann og mellomste, så føler jeg kan trekke meg litt unna.

Torsdag er bibliotek og MÅ også få til en gjennomgang av kultursalen.

Det skal gå greit, sier han som har ansvaret for salen. Bare å trykke på en knapp. For han er opptatt på annet hold den kvelden. Altså fredagskvelden.

Men lys skal settes på og settes av, film skal kjøres og i tillegg skal jeg være der som “verten” i samtalen mellom mor og datter, kunstneren og filmskaperen .

Og i verste fall har vi bare en mikrofon og en myggmikrofon.

Altså… Skjønner du at dette føles i meste laget av hva en skal ha kontroll på?

Uansett, etter dette er det ferie og så er det mors 90 årsdag søndagen etter.

Jeg klarer det.

Ett ord jeg må til å bruke oftere er “nei”.

Jeg legger nok opp til slik jeg ønsker livet mitt var, at jeg var et menneske som har masse energi.

Nå er jeg ikke det, vurderer å kvitte meg med vevstol, strikkemaskin, kanskje alt av stoff…jeg skjønner at dette ikke blir mer.

Og jeg skjønner at jeg ikke kan alt det jeg prøver, helsesituasjonen min er dessverre ikke slik lengre.

Det er bedre å innse det.

Det vil være godt om jeg har kapasitet til å ha hjemmet i en slik tilstand at folk kan komme innom.

Jeg tenkte her om dagen da jeg kjørte på jobb at jeg må bygge et skjold av beskyttelse rundt meg.

Ikke bry meg så mye.

Jeg må bare få mer latter inn i livet mitt.

Og så tror jeg på at dette skal jeg få til.

Det er akkurat som jeg skal skifte retning på et stor og tungt skip, det er ikke gjort i en håndvending.

Men det blir.

♥

Tirsdagen har stått opp og jeg med den. I går og i dag, en ny uke med nye tanker.

Det er bare to uker igjen til mors store dag, planlegginga har liksom drukna i alt det andre.

Men i går tenkte jeg vi ikke kunne vente lengre.

Kanskje var det allerede for sent å bestille mat…

Og hvor mange kom, egentlig…

La ut spørsmålet på en felles-chat.

Stedet vi skulle bestille mat ifra hadde ferie, viste det seg.

Men etter litt undersøkelse og kontakt med mor, ble meny bestemt og bestilling gjort fra et anna firma.

Så da var vi kommet litt lengre i dette prosjektet.

Etterpå ble det ikke så mye praktisk gjort.

Bare en klesvask og vasking av kopper.

I stedet gikk jeg inn i tenkemodus.

Uten at det kom noe svar.

Jeg tenkte på ferien min i år og ferien min i fjor.

Til slutt bestemte jeg meg for å lese hva jeg hadde skrevet på blogg.

Det viste seg jeg hadde skrevet mye i august i fjor.

Og det jeg skrev, det jeg vet jeg har skrevet om, grunnen til at jeg starta å blogge, har noe av det samme tema.

De samme funderingene, den samme problematikken.  

Og jeg må si jeg ble veldig betenkt.

Jeg skriver om det samme.

Hel tiden er det den samme funderinga.

Jeg kjente hvor lei jeg ble av å observere dette.

Tenkte på dette som jeg har skrevet tusenvis av ord om.

Og så tenkte jeg … i himmelen navn hva er det jeg bedriver…

Jeg drar problemer som en tynn film utover hele livet mitt.

Hva er det jeg holder på med?

Problemer, kav og mas.

Det er jeg som tillatt det.

Det er en essens her jeg må forandre på.

Skal jeg bruke neste år, de ti neste åra…hvor mange ti-år er det sannsynlig jeg har igjen…

Jeg sliter og sliter og sliter, og tillater det.

Kjente jeg ble så enormt lei.

At livet har sine utfordringer har det for de fleste, men hvorfor -?

Hvorfor dette pliktløpet mitt?

Jeg las om sommerferien min i fjor der jeg stranda ganske fort ut i intet .

Hvordan vil jeg ha den i år?

Må si denne lesinga av et år tilbake i tid satte ting i et underlig perspektiv.

Hvordan skal jeg snu trenden?

Si det, det handler i hvert fall om mønster.

Så jeg må rett og slett finne et nytt ett.

Et nytt mønster.

Jeg fikk virkelig noe å tenke på.

I dag våkna jeg sammen med problema jeg ikke vi ha.

Så jeg sto opp.

Kjenner de små tinga føles store.

Bare å forflytte seg.

Vil ikke ha det.

To dager har jeg droppa Tibetanske riter.

Kan ikke tillate det.

Jeg må skille fra hverandre; det som er min personlighet og det som jeg har latt bli slik.

Ingen enkel oppgave.

Jeg vil bare ha et lettere liv uten å bli overfladisk.

Dette må tenkes på.

Tar du ofte måten du lever på til revurdering?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men akkurat for det at jeg kan. Kan knote litt, kle hjemmet på meg og vite at jeg ikke skal…

Det eneste jeg skal, er å reise meg for å gå på badet for så å legge meg.

Ingen alarm skal stilles.

Jeg er nettopp kommet hjem.

Hjem etter en lang dag.

Føttene har trava att og fram, bakke opp og bakke ned.

Tross pissregn kom det en del folk.

Da jeg stoppa opp hos mor etter endt arbeidsdagen, sovna jeg etter en kaffekopp i stolen jeg satt i.

Når en endelig er hjemme kan en nesten ikke legge seg.

Morgendagen er fri, bare noen telefoner som må tas.

Det er to uker til ferie og jeg gleder meg.

Jeg vet lite av hva jeg vil og skal.

Hittil står en konsert på programmet.

I fjor hadde jeg gode planer som smuldra bort.

I år skulle jeg gjerne funnet en helt ny vei.

En vei som gikk i en helt annen vei. Med mye latter og glede. Ikke brolagt med plikt.

Har noen sett skilting til en slik vei?

Har noen forslag til hvordan jeg skal finne veien?

Jeg bare spekulerer, skulle så gjerne funnet den veien

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mandagen kom som en grå dis. Eller er det mer regn? Uansett er det mandag.

Så var det enda en ny dag, ei ny uke.

Plana er arbeid.

Må sjekke fingeren til mor, kanskje må jeg bestille legetime til henne.

Jeg må i alle fall huske på å bestille suppe til søndag.

Fant ut at jeg ikke skulle øke de Tibetanske ritene denne uka, holder med de fem repetisjoner jeg gjør.

Sønnen ble imponert over at mora greidde å løfte føttene strakt opp i været liggende på golvet. Og det er klart, om det er få gjentakelser hjelper det likevel på styrken.

I går tok vi en prøvetur.

Opp i skogen, opp i fjellet.

Ikke noe imponerende ved det, vi kjørte bil – men tok noen avstikkere.

Synd jeg ikke tok med fotoapparatet, det var så nydelig.

Vannliljene som holder på å sprette ut.

Det stille vannet som hadde vokst etter alt regnet og bekken som flømte nedover var bred og fossende.

Ja, ble våt på beina-.

Orka ikke ta på fjellskoa, er så ekle å kjøre med, men kunne så klart valgt støvler.

Den muligheta kom jeg ikke på.

Men nydelig var det.

Enormt.

På onsdag skal vi på befaring med rutinerte folk, er det noe som er lønnsomt å sette i hogst?

Da vi kom hjem laga vi oss middag og så på serie, “Girls”.

Lørdagen var vi forresten framom mor, jeg laga potetsuppe.

Rart at en potetsuppe kan være så god.

Og mor var veldig glad for besøk.

Det blir ensomt for henne.

Ellers vil den uka her handle om helgas arrangement, et foredrag.

Denne sommeren er som andre sommere, den fosser avgårde.

Og til tross for at jeg har ferie fra august, ønsker jeg juli måned skal vare.

Tror de fleste av oss vil det.

Riktig fin dag og fin uke til deg.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fredagen sto opp sent, og den ligger halvveis klar foran meg.

I går tenkte jeg slik jeg har så lett for å tenke; “jeg drar på jobb i morgen”.

Men så gikk jeg i stedet innom kontoret og etter jeg var ferdig på biblioteket og fikk unna meg det jeg følte jeg måtte.

Og da greidde jeg å ha mange timer for lite denne uka, så får ta unna meg noe av overtida også.

Slik kunne jeg kjøre glad og lykkelig hjem å vite at jeg ikke behøvde ut å kjøre i morgen, altså i dag.

Jeg fikk lagt meg med tanken om bare å tømme ut alle tanker og sove.

Og jeg sov.

I dag våkner jeg inn i ørska, med følelsen av en tanke energi.

O’lykke!

Nå har jeg ryddet litt, snakka med mor på telefonen og ringt sykehjemmets kjøkken om at hun ikke fikk den bestilte maten i går.

Jeg har plukket fram mel-poser til både brød og rundstykker med gulrøtter og cottage cheese.

Og ambisjonsnivået stopper ikke der, jeg tenker både støvsugtanker og vasking av golv.

Men jeg sier det veldig lavt, for plutselig er det over.

Nå sitter jeg med et forsinka glass med lime-vann, etterpå blir det de Tibetanske ritene.

De får jeg gjort uansett, det var en dag den uka her jeg måtte skippe dem.

Da fungerte jeg dårlig nok-.

Føler ritene nesten livsnødvendige.

Og etter det baking.

I kveld kommer sønnen min.

Orka ikke tanken på å gå i butikk i går, for å tenke, planlegge og handle.

Derfor må jeg bruke slikt jeg har i hus.

Jeg altså blant anna helt tom for brød.

Kanskje jeg får laga aioli også.

Ellers har jeg karbonadedeig i fryseren og forskjellige røtter, tror jeg har for å få til en middag.

Ute er det grønt og litt lettere vær.

Bortmed fjøset ser det ut som en slagmark, i hvert fall er det oppkjørt og høyballer ‘an mas‘.

Og lengre oppe har det vært en motorsagmassakre, det er saga ut en gate for passering av nett.

Det blir bra med fiber, så det må jeg være glad for.

Men ennå mer arbeid, for det må ryddes.

Dagen er altså i gang.

Godt i gang.

Jeg håper at jeg får til det meste av planene.

Det har vært fantastisk godt.

Hvordan er din i dag i dag?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag leiter jeg. Føler meg bortkommen, er bortkommen og finnes ikke.

Eller – føler jeg meg egentlig bortkommen?

For ved nøyere ettertanker kjenner jeg at jeg er her. Bare at etter plana inni hodet mitt, skulle jeg ikke være her, men der-.

Der på jobb, og så to fridager.

Var tanken.

Men kjente at hodet ikke var på plass i dag, litt slik mer under arma…

Gårsdagen gikk bra, det ble konsert, folk trivdes og kosa seg, drakk kaffe både før og etter konsert.

Det ble for lite vafler, rakk ikke følge med at kaffekanna ble tom før den var plutselig var det.

Ungdommen som var med var veldig søt og kunne å jobbe.

Sjøl leita jeg etter hodet mitt, etter konsentrasjon, etter fokus.

Jeg som er veldig glad i musikk hadde ikke energi til å få med meg konserten heller.

Akkurat det er et tankekors.

Ba dem presentere seg sjøl. Kan være greit med litt forandring også, tenkte jeg.

Da jeg skulle regne sammen bega jeg det, det stemte liksom ikke og tenkte jeg fikk ta det i dag…men dagen i dag ble altså ikke etter plana.

Følte det var aller lureste å bare ta dagen helt i ro.

For å se om jeg kommer meg opp i fokus.

Men må si jeg tenker…

Denne hersens helsen.

Jeg vil da bare fungere.

Men jeg er “borte” fra flere områder, for her en dag da jeg kjørte forbi en nabo, så jeg at han hadde fått nummer på huset sitt-.

Vi fikk nummer og navn på vår “gate” for noen år siden.

Like etter fikk jeg besøk av en ambulanse en natt, sa de kom feil og viste de videre dit de skulle. De nesten kniste da de dro videre, for kanskje de trodde det var noe opplegg på gang, hva vet jeg…

Uansett, jeg har ikke ofra hendelsen noe mer oppmerksomhet.

Men da jeg så naboens husnummer oppdaga jeg det var mitt nummer som sto der.

Etterpå begynte jeg å søke og google, det var da jeg oppdaga at jeg bortimot ikke fantes.

På Gule side fant jeg meg ikke, på 1881 var jeg uten adresse.

Dette har ført til en stor undersøkelse, og da viser det seg at andre “bor” på min adresse.

Ikke naboen som har tatt mitt nummer, han hadde heller ikke adresse. Men broren hans, som flytta i 2007, bor her ennå-.

Og søsteren min.

Jeg har ringt og sendt meldinger, tatt kontakt med både 1881 og Gule sider.

1881 kunne jeg få satt inn adressa min, på Gule sider fikk jeg ikke utført noe fordi jeg ikke eksisterte.

Søstera ble irritert og syntes dette var en bagatell hun ikke brydde seg om.

De to brødrene har ikke svart.

Om du spekulerer på om jeg har glemt å forandra adresse til Folkeopplysningen, så kan jeg bare opplyse om at det ble gjort.

Men det har vel sin logiske forklaring at en forsvinner. Både at folk har bodd, flytta, system og at mitt telefonnummer har blitt kobla opp med både arbeidplasser og forening.

Da jeg begynte å sjekke var jeg altså nesten borte og helt andre mennesker bodde her jeg trodde jeg bodde.

Så i dag har jeg leita etter meg sjøl.

Faktisk bruker jeg ofte å google mennesker jeg skal ha tak i, for både bosted og telefonnumer.

Trodde det var til å tro på.

Etter dette ble jeg mer skeptisk.

Men jeg er her og jeg er.

Tror jeg.

Sjøl om hele meg bare ønsker være i ro, helst sove, ikke forholde meg – for tanken skviser utover, men jeg prøver å samle dem.

Og jeg ba om å bli sletta fra gule sider da jeg sendte melding om å få bli lagt inn…nesten som jeg mistenker systemet på pur f... la inn feil, fikk tilbakemelding om det etter jeg hadde sendt inn mail.

Men det jeg spekulerer mest på er om jeg skal finnes på det viset jeg gjør i dag, akkurat nå ønsker jeg bare masse tid der jeg ikke skal noe.

Bare finnes.

Finnes i ro og fred.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fredagskvelden tok meg mykt imot. Den klemte meg så varmt at jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle få lagd meg mat.

Med temperaturer mellom tjuefem og tretti, er jeg nesten satt ut.

Men gu’ forby om jeg klager.

I morgen er det slutt.

Og det ble mat.

Enkel mat.

Rå Salmarlaks skjært i tynne skiver og dynka med soyasaus, en kløft hvitløk, sylta ingefær og masse koriander på en seng av ruccola og rista sesamfrø.

Med to små skiver rista loff til.

Det gjorde seg med mat.

Jeg var sulten.

Det har vært noen dager.

For det først fungerer jeg ikke etter ønsket, men kom meg på apoteket og fikk kjøpt D-vitamin.

Måtte stoppe for å ta bilde av utsikta av fjorden jeg bor ved, da jeg kom tilbake. Det var nesten overjordisk.   

Det var problematisk å komme seg på jobb.

I går måtte jeg.

I varmen var det lite folk på biblioteket.

Og så begynte det spøke for helga.

En stund trodde jeg at jeg ble helt alene om arrangementet på søndag.

Det hadde knapt gått.

Men så har noen sagt de skal sette utover benkene og stolene.

Styrelederen sa at hun kunne gjøre innkjøpa og ta billetter.

Og til slutt , først i dag, fikk jeg en ungdom på plass.

Nå skal jeg bare innom kontoret på søndag for å ta med slikt jeg må ta med.

Gjett om jeg er letta over vendinga.

Jeg har tidligere skrevet om at vi var mange søskenbarn som voks opp sammen.

Om sommeren kommer de hjem på tur.

Plutselig kom en melding, hun og mannen hadde leid en hytte denne sommeren. Så ba de likegodt spontant inn til en sommerfest med kjeks, ost og frukt.

Det var i går.

Hytta lå på en høyde over sjøen, men furuskog rund.

Og det er lenge siden jeg har hatt det så hyggelig, praten og latteren satt lett.

Utsikten var så nydelig.

Men kvelden hadde også et mørke over seg også.

Noe fryktelig trist hadde skjedd.

Tidligere på dagen sto en tom bil på en av broene i kommunen, og et par sko.

Etter jobb i dag var jeg framom mor, ble et kort besøk.

Vi drakk kaldt på verandaen.

I morgen skal jeg hente henne, da skal vi på hytta til mellomste søster og hennes familie.

Vi skal feire fødselsdagen hennes.

Jeg kjøper gaven til henne i morgen, tenker også å kjøpe til barnebarnet hennes som nettopp fylte fire år og fødselsgave til henne som kom i april.

Men tenker at jeg må klare å gjøre innkjøpa på en time.

Og på søndagen er det jobb på museet altså og heldigvis er jeg ikke alene om dagen.

Det er en konsert.

Så slik er dagene mine om dagen.

Ennå står alle dørene opp, kanskje det blir tropenatt i natt…

Og da jeg så på kokka nå, var den passer midnatt og temperaturen viste 21 grader.

Det betyr tropenatt det.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Radioen står på, så kommer den…

Sommerens lyder helt tilbake til barndommen, lyden av Reiseradioen.

Og en godt planta sommerfølelse stiger fram.

Helt tilbake til sommer i barndommen.

Mange år med den kjenningsmelodien.

En kommentar over temaet for noen år siden.

Heldigvis er ikke sommern over ennå.

Sola skinner.

Jeg kom sent hjem i går.

Etter forbehandling av to sett føtter, møte over nett og kjøring for å henge opp plakater, innom museet for et overblikk.

Tok mor med på turen og hun satte pris på å se noe annet.

Det regna, regna hele dagen.

Etterpå, etter middag sammen med mor og sovne i stolen, snakka vi.

Snakka om slikt som betyr, om ikke være et offer, men ta ansvar for seg sjøl.

I hodet.

Hva man tenker-.

Hjemme var veien oppkjørt av traktor.

Plasseringer av høyballer.

Traktorføreren hoppa ut da jeg kom, for å høre om han kunne få plassere høyballer på en stripe til. Jeg sa ja.

Så ble det snakk om huset, om forfallet, om selging, om ansvaret med en slik eiendom.

Sannsynlig er jeg et bygdarykte-.

Orker ikke la det få plass, for jeg vet grunnen.

Jeg føler huset, eiendommen og jeg er i en symbiose, vi er like slitt og forfallen.

Men følelsen er ikke direkte god.

Om ikke anna så sover jeg godt.

Snart skal jeg ut, kjøre inn til sentrum, planlegging, utskrifter, mekke en plakat til, sette opp innkjøp, få skrevet et referat…og så håper jeg dagen blir kort, at jeg får jobba fort.

Regna etter at jeg bør ikke jobbe mer enn tre timer i dag, jeg har allerede nok overtid.

Og så er det sommer, må fokusere på det, ikke alt det andre som veier tungt.

Fra Reiseradioen plapres det lett…

Ha en riktig nydelig onsdag.

♥