Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En ny uke banker på døra. “Kom inn, kom inn nye Uke, hva har du i sekken din?”

Uka kikker forsiktig opp på meg, veiver lett med venstre hånd.

– Vet du om bakeriet er åpent i morgen, sier den forsiktig.

Jeg rister på hodet og går inn på Facebook, hva står det for morgendagen…

Der står det ingen ting, så sender en melding.

Får raskt svar. Det er i boks.

Dagen starter med møte i Teams, etter det må jeg starte bilen for å dra ut til museet. Kommunesenteret ligger omtrentlig midt mellom der jeg bor og der museet ligger.

Turen fra meg tar nesten en time, for jeg og museet er i utkanten av kommunen på hver vår kant. Det blir nok kjøring.

Dette er grunnen til at jeg skal innom bakeriet, for å kjøpe med bagetteer og noe søtt å bite i.

Første mai ble det ansatt ny direktør på hovedmuseet, det er hun som kommer for å besøke “mitt” museum. hun virker veldig trivelig, så tror det blir et bra besøk.

Håper det det er presentabelt etter bryllupet i går. Stakkars folk, det regna kaldt hele dagen. Det er sagt at det betyr lykke meg litt regn i sløret, men måte på…

Så det er dagen i morgen.

– Husk du har gode bremser på bilen nå, sier Uka.

– Det er når den står i ro det, sier jeg. Det var brekket.

Lovte mor et besøk på returen.

Ellers nærmer 1. juni seg og jeg har ikke fått opp koden til turen jeg har ansvaret for og som åpner da. Jeg har to dager igjen å få det opp på.

– Ok, sier Uka.

Den ser litt bekymra på meg.

– Hva med tirsdag da?

– Joo, da skal jeg ta med mor først til en avtale. Etterpå skal jeg skvise pupper….blæ, men har funnet ut at jeg bare må ta såpass ansvar for meg sjøl.

– Skvise pupper, spør Uka, og ser småligen forvirra ut.

Men så går det opp et lys.

Og da er det jeg også lyser opp.

– Da har jeg ikke anna på plana enn biblioteket på torsdag, sier jeg.

Så da kan jeg jobbe med referat, plakater, utlegging på nettet, finne ut om jeg har ungdommer på plass, planlegge møte, skrive mer på guide manualen jeg starta opp med, registrering…

Blir ikke tom for arbeid med det første.

Nå må jeg tenke over hvordan jeg skal legge opp morgenens besøk og så finne fram nattskjorta. 

Har du noe du gleder deg skikkelig til i uka som kommer?

♥

Noen kan syns jeg skriver mye om barna. Det er ikke det at jeg har hørt noe om det, men jeg ser muligheten.

Nå håper jeg ikke det er slik at folk tenker det.

Barna er voksne og jeg er engasjert i det de er i gang med, slik vi som foreldre er.

Og det er i samråd og i samspill med dem det jeg legger ut.

Bare så det er klart.

Ingen av de tre barna mine er mainstream, de velger annerledes enn massen. Noe som så klart kan være en større utfordring.

Mellomste leverte inn bacheloren for Drama og teater ved NTNU i Trondheim for en uke siden. Noe både hun og vi i rundt henne var glade for.

Jeg har lært meg ordet prokrastinere, utsettelse, fordi hun har brukt det ordet jevnlig i ‘snuttene’ sine.

Noen av snuttene har jeg delt her også.

Hun har jevnlig over et år posta små musikalske tekster der hun har stått for alt fra teksten, lydsetting, filming og klippinga til et ferdig lite produkt.

En dag fikk hun telefon fra en nettavis Trd.by, de hadde blitt tipsa om henne.

Det resulterte i en reportasje, som du kan se HER.

Der ble det større fokus på bacheloren hun holdt på med enn de små ‘snuttene’. Og det stuntet de hadde i Trondheim rundt Solsiden på slutten av april og som jeg lagde et innlegg av HER.

Vi syntes vel at artikkelen gjentok at dette var “rart” for ofte og budskapet kom for lite fram, men slikt har en ikke kontroll på – da journalistens ståsted vil være toneangivende.

Men det er godt hun er ferdig med innlevering, men den satt visst fortsatt i utover uka.

Så da laga hun en ‘snutt’ på det som jeg gjerne deler her. 

Her kommer en til om utsetting:

Jeg syns det er spennende å følge med gjengen min.

Samtidig vet jeg at med det at de ikke velger “trygge” yrkesveier kan den være lite strødd med sølv og gull…

Og når vi først er innom det temaet, jeg skrev i et innlegg om at jeg hadde problemer med feiringa av 17. mai i år, og dette var grunnen;

I høst flytta mellomste og samboeren til en ny leilighet, de var flinke og sto på med flyttinga. De lånte bil og frakta fram og tilbake mellom der de hadde bodd, som var på Lademoen og ned til Solsiden.

Ikke den store avstanden.

Sjøl om de passa på og gjorde så godt de kunne oppdaga de at en veske var kommet bort. Ikke visste de om det hadde skjedd her eller der.

I den veska befant det seg det som var verdifullt, blant anna pass og sølvet til bunaden hennes.

Hun fikk bunad til konfirmasjonen. Sølvet, slikt som stølene til beltet, var gitt til fødselsdager og julegaver over flere år. Sølje, mansjettknapper og offerdåse fikk hun også i gave.

I veska som kom bort lå alt, sølvbeltet og bunadsveska.

Borte, borte.

Og det verste, dette tok ikke forsikringa-.

Dette er en stor sum å miste og ikke bare å ordne opp i.

Derfor gjorde det vondt å tenke på bunad.

Jeg var så glad for at jeg klarte å skaffe bunader til jentene mine, når de ønska seg det.

Men slik er livet og en venner seg til alt og mye får en ordna opp i. Mye må en bruke tida på, for tid hjelper på mye.

Så dette ble et innlegg om mellomste, som tenker sjøl og har mye å lære bort, ikke minst til mora si.

Hun fortalte at da hun gikk på grunnskolen skjønte at når unger kunne være ekle, handla det ikke om henne, men om dem.

Jeg måtte bli godt voksen før jeg skjønte det og kan fortsatt ha problem med å forså.

Nyt søndagen din, og klapp deg på skuldra over at du har kommet i gjennom nok et langt innlegg fra meg.

Riktig fin dag :).

♥

Fredag med vær. Skiftende vær. Regn, vind, sol og kaldt.

Da jeg kjørte mot bilverkstedet var himmelen fragmentert blå og sola laga skyggetegninger på veien.

– Det regner, sa moren min.

Jeg snakka med henne på telefonen og så at i hennes retning var himmelen skjult av blågråe tunge skyer.

Mens jeg satt innenfor et vindu der sola skein svett på meg.

Jeg hadde levert inn bilen for feilsøk etter opplevelsen jeg hadde HER.

Tok med meg en bok om Tibetanske riter.

Veldig interessant lesing.

Har lyst å prøve.

Som Audun Myskja skriver på side 82 i boka De Tibetanske ritene; “Stemningshormonene serotonin og dopamin, som formidler de gode, optimistiske følelsene, gir også lyst og drivkraft til å bevege seg.”  

Jeg tror på det.

Spekulerer også på om jeg kan ha for lite av de hormonene.

Slik ser ritene ut:

Tror på at en kan bygge seg opp.

I dag skal det så mye til for at jeg fungerer godt.

Tida gikk, det skulle ta i mellom en halv time og en time.

Da det nærma seg to timer og sola hadde varma meg godt opp i ryggen der på innsida av vinduet, pakka jeg sammen boka.

Satt en mann og venta også, han hadde venta en time lengre enn meg. Hans bil var inne til EU-kontroll. Han tenkte også vei å etterlyse når det var passert tre timer, sa han.

Men jeg så han hadde kommet etter da jeg sto å venta på min tur ved disken.

Han bak disken beklaga, bilen min var ferdig, men de hadde tydeligvis glemt å si i fra.

Når det handler om feil med bil kan en bli redd, så jeg spurte hva som var feil med tanken på hvor mange tusenlapper som ville flagre avgårde.

– Det var bare brekket som måtte strammes til, sa den humane ekspeditøren.

Og det var gjort, kostnaden var bare på litt over en lapp.

Det er da en med glade skritt kan gå ut samtidig som en spekulerer på hvilken fantastisk handling en nå skal utføre.

I stedet dro jeg bare hjem.

Hjem for å smøre meg et par brødskiver og se om jeg kan gjøre noe nyttig.

Og nå er regnet kommet hit også.

♥

Travle dager og full fart. Gleder meg til onsdagskvelden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En snartur innom.

Våkna kvalm med hodepine, det må bare gå over.

Liten pause nå før jeg må fyke ut.

I dag er det en presentasjon ovenfor for slike som bestemmer.

Litt småretting, ellers er presentasjonen grei.

Fikk ikke dagen i går til å gå opp, skulle innom og ordne noe på museet på returen fra Kristiansund.

Der vi hadde et intens og interessant treff.

Ble bedt på en fødselsdag etterpå, det var koselig, men var nesten syk av slitenhet da jeg kom hjem i går kveld. Så rett i seng.

Derfor må jeg få ordnet det jeg ikke rakk i går, etter presentasjonen.

Så nytt møte i Kristiansund i morgen, så dette er vel i overkant av min kapasitet.

Håper bare jeg skal stå i det.

Men når det blir hodepine og slikt, kan jeg ikke overstyre det.

Ønske meg lykke til i dag.

Muligens tar jeg meg bare av det tekniske, som jeg da må tilegne meg før dagen dont.

Er jeg for sliten blir jeg dårlig verbalt.

Vi snakkes…i morgen kveld skal jeg ha tid her inne, og gleder meg.

Ønsker deg en fin dag.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tanken, så god. For det er det, lørdag hele dagen. Smaken av ordet gir en god ettersmak.

Stå opp, vite at dagen er fri, kjenne på fred i kroppen.

Sette på vannkokeren, sjekke temperaturen utom vinduet samtidig.

Ikke så varmt, bare 10 grader og det er overskya.

Likevel tar jeg fram sommerdyna mi.

Setter på en vask med svarte og mørkeblå klær.

Presser en halv lime i glasset og fyller etter med vannet som har kokt opp.

Slår på radioen gjennom mobilen og ni-timen strømmer ut av høytaleren som står i stua.

Det lukter også hegg fra stua, en lukt som er en mellomting mellom god blomsterduft og kattepiss.

Usikker på om buketten må ut, den blomstrer hvitt på bordet og består altså av hegg sammen med spirea og søtmispel.

I dag skal håret dusjes, planlagt at det skal tas til slutt og uten såpe, trodde ikke fleire dager uten hårvask ble resultatet av dette.

Mellomste datter sender meldinger, hun er i gang med innspurten av bachelor’en sin.

Jeg vurderer en Keto-diett eller Vektklubben, for jeg må.

Det er ubehagelig å være så overvektig som jeg er nå.

Nesten det dobbelte av det jeg var før jeg begynte å prøve å bli mor.

Var i gang for noen uker siden, men husker ikke en gang hva jeg skal skylde på.

Anna en tid og energi.

Tanker en lørdag.

Snart kommer minstesøster med mor, vi skal en tur til Øra.

Mor skal kjøpe et par stoler på lufteverandaen og vi tenker å spise der.

En tur for nytte og kos.

Slik vil denne dagen også rusle avgårde.

Ønsker deg en fantastisk nydelig lørdag.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For da jeg flappa opp data’n skvisa hjernen min ut. Jeg ble sittende å dingle over tastaturet.

Så alle gode ideer, og kanskje noen dårlige, dangla tå.

Eller forsvant som røyk fra klar himmel.

Jeg hører på The Hu.

Skjønner at dagen egentlig er over.

I dag våkna jeg av vekkerklokka, bruker oftest å våkne før den ringer.

Eller vekkerklokke…det har jeg ikke.

Men bruker vekkinga på mobilen.

Og så sovna jeg igjen!

Mine to timer før jeg skal ut ble til tre kvarter.

Heldigvis gikk det helt fint.

Fikk med meg møtet i teams, jeg blir ikke snakkesalig i slike møter. Tror hjernen min sliter, for den forsinkelsen som kan oppstå, oppfatter hjernen kjemperask. Når  den forventa reaksjonen hos andre ikke kommer på det brøkdels sekundet som skjer når en møtes face to face, oppfatter hjernen min at det er en feil.

En feil med meg, at jeg ikke blir skjønt, for den forventa reaksjonen er bittelitt forsinka.

Skal tro om andre erfarer dette?

Etter møtet hadde jeg avtale med mor, og det var så godt vi hadde en god samtale etter hun hadde vært hos frisøren. 

Til og med 90-års dagen hennes til sommeren var hun med på å snakke om.

Tidligere har hun hatt en slags fortrengning av dette.

Etterpå dro jeg tilbake til jobb, fikk arbeidd konsentrert med en manual.

Føler også jeg har god kontroll på morgendagens møte.

På toppen ringte mellomste og fortalte om noe spennende hun hadde opplevd.

Vil nok dele det med dere så snart jeg kan.

Det var liksom de 18 gradene i lufta slo vekk alt som kan være tungt og utfordrende.

Følte den gode gleda, over at alt bare var fint.

Men så måtte jeg overdrive, satt litt for lenge ved kontorpulten før jeg slo av og låste.

Da jeg gikk ut av bilen hjemme, skjønte jeg det bare var å skalke alle luker, det lukta kuskit og fjøs. Soveromsvinduet hadde stått åpent, så til natta vil jeg nok drømme møkkadrømmer :D.

Hadde sultens drage i magen.

Kikka på en vaniljemelk jeg hadde stående i kjøleskapet.

Kunne den brukes til noe?

Jeg MÅTTE ha mat.

Det endte med en hvitløksbagett og to kokte egg. Det smakte så perfekt som jeg hadde behov for.  

Så slik gikk denne dagen.

Der smilet lå i sinnet og en god følelse av at verden snudde riktig vei.

Håper også din dag har vært fin:). 

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så kom søndagskvelden denne gangen også. Og den nye uka ligger straks utbretta.

I kveld vil jeg skrive om ingenting-.

Slik jeg bruker.

Uten rammer, uten annet enn livet sjøl som passerer gjennom minutta, hvert sekund, som ender opp som timer, dager og år.

Livet.

Denne helga har vært helt uten noe som helst…

Knapt noe god mat.

I går var jeg i en zombie-tilstand.

Jeg snakka faktisk ikke med et eneste menneske.

Det var en greie da jeg var yngre, noen måtte jeg snakke med i løpet av en dag.

Nå er en slik dag nesten hellig, jeg trenger slike dager.

For det har vært full fart gjennom uka som var.

Da ene søsteren min ringte for å fortelle at hun og datteren og det nye barnebarnet kom utover.

Jeg sa som sant var at jeg ikke hadde tid til å møtes.

Sist hun var her, ringte hun om jeg ville komme å se den nye leiligheta de hadde kjøpt, hun og mannen.

Da var jeg i Trondheim.

Hun sa noe om det, at jeg var der når de var her.

Denne gangen var det enda mer hun hadde å vise fram.

Et nytt menneske.

Men så ble de litt lengre enn jeg forsto, så fredag etter jobb, etter og handla for mor, møtte jeg dem alle og var for å se leiligheta.

Det ble en koselig kveld, med søster, ene datteren hennes og barnebarna. Ja, den største på snart fire år måtte legge seg.

Derfor var det himmelsk å ikke skulle noen ting i går.

Bare sende noen meldinger.

I dag har jeg virka litt bedre.

Fikk kasta inn noe ved jeg har fått.

Vaska litt.

Nå skal jeg straks finne senga, den har rent sengetøy på.

Nytelse!

I morgen starter det med teams og å hilse på en ny sjef.

Så er det mor som skal til frisør… så da er den nye uka igang med sine gjøremål.

Tirsdag er det møte,  skal ha ferdig en presentasjon som jeg knapt har begynt på, så den bør jeg bli mest mulig ferdig med også.

Helst i morgen.

Men jeg tror denne uka blir roligere enn de to siste.

Og så må jeg bestemme meg for når jeg skal ha sommerferie for å legge inn det i morgen.

For snart er sommeren her.

Jepp og japp, der fikk jeg riktig kosa meg med up-dates.

Nå til siste post på programmet.

Byssan lalle.

Riktig god uke, mai-uke med alt som vokser og gror og lager det helt nydelig rundt oss.

Sjøl om det hittil er kaldt, så er snøen borte i lavlandet.

Her jeg bor.

God uke.

♥

“FRODITHS FARGEUTFORDRING”- DAG 1 – GRØNN

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Egentlig er jeg i farten, mandagen er her. Dagen er lang og nokså opptatt.

Egentlig skulle jeg vært et annet sted, men jeg øver meg, øver meg sterkt på å ikke presse tida.

Akkurat det har jeg vært så “flink” til, presse.

I helga har jeg vært mye ute, og når jeg har folk her konsentrerer jeg meg om det.

Det betyr at resten av alt kan gå på halv tolv.

Meir på halv tolv enn vanlig.

Energien min strekker ikke til for et pent hjem.

Planene for hus forduftet i friluftsliv denne helga.

Egentlig syns jeg ikke det var så feil valg.

Men når det kommer folk hjem til meg, andre som ikke vet om tilstanden min noe særlig, blir det mer stress i hodet.

Følelsen av “hva folk vil tro” popper sterkt ut.

Nå har jeg funnet ut at jeg skal bruke leiligheta nede. Så da bør det gå greit nok.

Ellers, etter mye, har jeg tatt et blikk på meg sjøl og tidligere planer om meg sjøl.

Så klart forsvinner min plan når det blir mye annet.

Det vet jeg.

Helse og fokus på det som er lurt, blir det heller ikke plass til.

I dag gikk jeg på vekta, etter påske og masse besøk.

Vet ikke om det var vekta eller jeg som sukka tyngst.

De kiloa som jeg burde ha tatt av, har plussa seg på de jeg allerede hadde.

Jeg vil…så jeg får det til.

Alt, er plana.

Eller kanskje ikke alt…

Først er det denne dagen, planlegging, oversikt og komme i mål med den.

Jeg har flere planer også.

Her på blogg.

Tufta på en annen blogger og et innlegg.

En liten serie, som jeg vil invitere dere til å delta i også.

Den er krevende.

Kommer tilbake til dette.

Nå må jeg ut i regnet, for dagen er godt i gang.

Riktig fin mandag, tenk det, ha en HEL uke å disponere.

♥

En dag er brukt opp. Skikkelig brukt opp. Jeg tror ikke jeg orker å tenke.

Klokka skulle ringe kvart på sju i morges.

Klokka fem gikk øyelokka opp.

Etter en tur på badet, prøvde jeg å sove mer.

Halv seks hadde jeg stått opp.

Jeg hadde et krevende møte foran.

Det skjer mye i jobbsammenheng og møtet handla om det.

Møtet gikk bra, men jeg var temmelig tappa i etterkant.

Etter jobb var det også et møte, det var av privat karakter.

Jeg har en gård, altså er jeg grunneier.

Gjennom det var det et møte om fellesbeite, det vil si veien inn til det området. Veien begynner å bli dårlig og spørsmålet var om vi som eier grunn går med på utbedring.

Så dagen gikk den.

Da jeg endelig var på tur hjem oppdaga jeg at jeg hadde glemt et fat som skulle leveres, så snudde for å hente det. Slik at jeg får levert i morgen.

Og i morgen drar jeg sent på jobb, da er det bare bibliotek.

Fredag er det et møte i Kristiansund, så er uka er over.

I kveld er jeg bare sliten. Men nå er jeg kommet dit jeg gledde meg til da jeg sto opp til dagen.

Og nå er alt blitt historie.

Nå skal jeg samle krefter og legge tankene helt bort.

Har du hatt en fin dag?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En hvit og blå dag er i gang. Jeg sittet nå bare her og trykker på tastene på dataen.

Det er sjeldent jeg tar tabletter for vondter.

I dag måtte jeg, hodet var helt på tull.

Muligens er det på tull slik til vanlig også, uten at jeg vet det.

Altså at jeg tuller med hodet.

Men det er ikke vondt.

Kan være ubehagelig om det er alt for mye tull som skjer oppi det.

Da jeg kom hjem i går var jeg lykkelig over å være hjemme, men ulykkelig likevel.

For jeg følte meg som en fille, slik litt ille.

Så sa jeg til sønnen, som er hjemme

– skal tro om jeg projiserer mine tanker over på andre.

– Så klart, sa han.

Og det fikk meg til å tenke…kanskje jeg driver å plager meg sjøl.

Slik vanligvis, etter en god natts søvn, er jeg absolutt i vater.

Og for oftest er jeg det.

Balansert.

Men når jeg blir sliten nok blir jeg hudløs og sårbar.

Jeg blir liksom ingen ting.

Da vet jeg oftest at hvile og søvn er den aller beste medisin.

Og gå seg en tur ut er også temmelig effektivt.

Så denne korte samtalen jeg hadde ga mange tanker.

Som jeg må se på.

For da må jeg kanskje skrive om “verdenshistorien” noe.

Å tenke tanker er interessant.

Hvordan se på alt; andre, seg sjøl, sammenhenger, sannheter som kanskje absolutt ikke er sannheter.

Sola skinner kaldt ute, i natt har ny snø lagt seg og den er skarp for øynene.

Snart skal jeg pakke min sekk og ta hjula fatt.

Kontor først og møter senere.

Må skrive referat fra i går og en hel del andre ting.

Kommer jeg meg fort nok i vei, blir siste arbeidsdagen min den uka her, i morgen.

Og det er godt, for neste uke blir det også travelt.

Men nå er det straks påske og med den noen fridager.

Har du fri i påska?

♥