Sol, vind, torsdag og helg. Og jeg er framme til det jeg så fram mot.

I gårkveld, etter endt innsats, satt jeg der som en zombie.

Men jeg kom meg gjennom og hurra for det.

I dag er det friii, i morgen-, i overmorgen…ja du skjønner tegninga.

Men disse dagene tok det de måtte.

Av energi.

Noen ganger blir det slik, blir en samling av gjøremål som nok blir for mye.

Tirsdagen var helt skrapa etter dagen var over.

Vi hadde en presentasjon av museet, fortid, nåtid og framtid.

Jeg står foran og leser ansiktsuttrykk, syns politikkerne dette var interessant eller kjedelig?

I konkurranse med alt det andre som rører seg i en kommune.

Og plutselige spørsmål fra sidelinja er jeg ikke flink på, for konsentrasjonen min er av en slik art – full fokus der jeg er, presentasjonen, ikke random navn.

Nå var det styreleder som tok storparten av framlegget.

I går var det en ny dag i Kristiansund med møter.

Grunnen til at det er hektisk er omstrukturering, men det kan jeg komme tilbake i et senere innlegg, når mer er på plass.

Hjemturen i går ga forresten i overkant av spenning.

På ferga blir bilene beordra opp på brua, og min blir stående i rampa opp til brua.

Da viser det seg at bremsene ikke er gode nok til å bli stående der. Og med en bil bak var dette en fryktelig ubehagelig situasjon.

Brekket er dratt helt til, bilen står i 1. gir samtidig at jeg trykker inn fotbremsen.

Kjenner jeg begynner å få krampe i foten.

Har jeg vært alene i denne situasjonen hadde det vært krise. Men heldigvis har jeg passasjer som både får sagt i fra til bilen bak og fergemannskap.

– Slik har du ikke lov til å kjøre med, sier fergemannen.

Jeg svarer som sant er at jeg oppdaga der og da hvor dårlig de var.

Så jeg fikk ringt verksted og skal inn dit i morgen.

Overfarten gikk bra, det ble lagt en kloss bak hjulet. Men du verden det var fryktelig ubehagelig, hadde en skikkelig klump i magen.

Etterpå fikk jeg dratt innom museet og gjort det mer presentabelt, vaska vinduskarmer etter vinteren og satt inn potteplanter.

Det skal være feiring av bryllup og omvisning i helga.

Men jeg har fri.

FRI!

Til slutt dro jeg innom mor, hun var glad for besøk.

Noe forsvinner ut av minnet, så da bruker jeg tid til hun får tak i minnet igjen. Dette handler om folk hun glemmer av og som jeg vet hun egentlig har liggende i minnebanken.

Da jeg endelig var hjemme ble ikke kvelden gammel og i natt har jeg sovet, jeg har sovet og sovet.

Det var enormt godt.

Og jeg våkna til en blå himmel og kald vind. 

I dag blir dagen etter innfallsmetoden.

I fri flyt uten ett må.

Den skal nytes så inn i granskauen at jeg tror det er helt umulig å finne ord i vokabularet som forklarer godt nok.

Ønsker deg og deg og deg en nydelig Kristi himmelfarts dag.

Kos deg om du er kristen, har en annen religion, er agnostiker eller ikke tror på annet enn deg sjøl.

♥