Så kom regnet. Ute er det mørkt og den vinflaska vi snakka om å dela på terrassen med tende talgljos, veslesøster og eg, vert i alle fall ikkje i kveld.
Framtida er i ferd med å stiga opp på dørstokken. Telefonar og meldingar vitnar om det. Eg kjenner motstand, for eg vil ikkje inn i framtida enno. Eg vil ha varme sommarvindar og vera fri. Eg vil ikkje ha alvor. Eg vil berre at alt skal vera artig.
I dag har eg bruka dagen til å landa, men trur det er ei buklanding……for det humpar slik.
Eg leitar etter artigheita, men den geipar berre mot meg så eg endar med å verta heilt ulykkeleg. Så eg leita meir, og finn ingen ting. Eg krafsar og klorar for å sjå om det hjelper.
Men eg veit. Eg må roa meg. Dra pusten djupt, bretta opp ermane og gå i gong med alvor og kvardag. I kveld, allreie i kveld må eg det. Sjølv om eg er i ferien enno.
I morgon skal eg vera med på ein Skype konferanse med gjengen frå Muritunet. Om kosthald og ståa. Hjelp og trøste sier eg. For eg har ingenting å skryta av. Eg kan berre fortelja om at eg er langt utanføre vegen. Men ikkje kor mange meter….. Eg har noko arbeid å gjera, skrive ned og tenkje……og eg kjenner motstanden med å sjå på kor lite flink eg er.
Elles er eg i gong med noko – med å byggje meg eit støtteapparat, både med samtalar, med rørsle og hjelp for problem eg har med kroppen. For eg vil, eg vil så frykteleg at eg velje å plukka med meg den hjelpa eg kan få. Eg som vil klara alt sjølv, som vil vera uavhengig har tatt eit slikt val. Det kostar å sleppa tøylar, så det må gje resultat-.
For eg vil ha energi til å ikkje fortsetta her eg har vore lenge. Eg vil opp og ut.
Så eigentleg er det nok spanande. Det er slik eg må sjå på det. Vegen til det nye livet og all energien eg skal nå tak i.
Derfor må eg landa, humpa meg i ro på den ruglete landingsbanen. Etter ferie og alle opplevingane. Og samtidig veta at dei er der, alle og alt. At eg må velja tillit. Og at eg må gjera det eg må og som er det beste. Da får eg alt. Både prinsen og kongeriket, energien, gleda og få bruka meg til det eg skal.
Slik tenkjer eg ein tysdag før eg går i gong meg å sjå på kva som er bra av det eg har gjort sidan mai og Muritunet.
Noko bra må det da vera……..
Det er det helt sikkert, noe bra….Det virker som du er veldig bevisst på hva du vil ha hjelp med, og så viktig det du sier, at du velger å plukke med deg den hjelpen du kan få. Berre gjer det!
Klart det er mye bra siden mai. Du går turer f.eks. Og alle de flotte bildene dine vitner jo om det. Det er sånn jeg selv behersker å gå turer, ved å ta fine bilder og lage turinnlegg. På den måten får jeg det dokumentert, samtidig som det er et håndfast bevis for meg selv, at jeg faktisk har gjort det 🙂
Men vi er våre egne største kritikere. Jeg er sikker på at du vil oppleve skype konferansen som veldig positiv og motiverende 🙂
Veldig bra å hente inn hjelp. Det er nok en terskel mange sliter med å forsere.
<3
Skal si du filosoferer :)) men utifra innlegga dine så har du gjort veldig mye bra siden mai,og du har da spist mye bra også :)) litt utskeielser finnes sikkert men en skal tross alt leve.Lykke til med skype samtalen 🙂 det blir nok bra
maiken: Ja, jeg må nok alliere meg med de jeg kan. For jeg fungere så godt som jeg kan :). Og noe er så klart bra, med det kunne vært bedre :)).
Eva: Jeg har så klart et mer aktivt liv etter oppholdet enn før, og det er bra. Fotoapparatet er en glede å ta med seg, for en tar på seg et annet blikk. Og så kan en “ta” turen etterpå gjennom bildene.
Og du har rett i at vi kan være vel strenge mot oss sjøl. Konferansen var hyggelig,fint å se de andre :).
Får håpe at hjelpen blir bra, det å kjøre i gang tre ting er mye….men får håpe det fungererr slik jeg tenker og håper.
En fin dag til deg…her kom faktisk solen fram igjen 🙂 <3.
fruensvilje: Tankene må luftes :)…og skrives ut….av og til :)))).
Gårdagen var litt krevende, men samtalen i dag gikk bra. Og så klart, mye er bedre enn det var.
Ha en super dag :).
Tror jammen du har fått til en hel masse. Du skriver jo så godt at du munter opp meg, du tegner så vakkert, tar bilder til glede for deg selv og andre, drar på tur i det blå og blogger om det! Jammen har du vært flink! Fremtiden venter, og den er DIN! Om landingen ble litt humpete, så har du da landet i hvert fall. Lykke til med skypemøtet! 🙂
Kjenner det der med dager ting må ordnes…det tapper for krefter..og ofte får en ikke tak i den en skal snakke med med en gang og må ringe tilbake sener..osv…..
Tar meg ofte i å lengte tilbake til barndommen..og tida en ikke hadde så mye ansvar..men det er mye fint i livet nå også da…inniblant det som kan være vanskelig :))
Er nok ikke bare deg på den konferansen som føler de ikke er helt der de hadde ønsket 🙂
Fint du setter ord på ting…da er du iallefall i gang med noe :))) Klem fra Mjøndalen <3
Stilig det bildet også....
Ja, viktig å ta i mot den hjelpa en kan få og sile /kjenne etter hva slags hjelp du har mest nytte av. ja, enkelte ting er “Gruvalt”. Jeg rydder og vasker om dagen, for snart skal det takseres her. Jeg skal jo overdra garden til neste generasjon til nyttår. Artig lek med bildet fra ungdommen….Hun ser litt ettertenksom ut, den unge BforB…. 🙂
natheless: Så veldig koselig sagt av deg, takk :). Ja, framtida er min, og den skal jeg eie :). OG-møtet gikk helt greit :))).
annebe: Det er ikke alle dager som er like gode. Og barndommen, uten det ansvaret en får etter hvert, kan være god å tenke tilbake på. Vi vil vel likevel være i den tidsfasen vi er i…forhåpentligvis :).
Konferansen gikk helt greit, og sikkert bra at det “ubehagelige” kommer fram for meg selv…og at jeg må legge opp livet framover bedre – om jeg skal gi meg lov til å bli bedre.
Takk for gode ord fra Mjøndalen :).
(Artig å leke med bilder:)
Klem<3
karidansen: Det er ikke lett å ta imot hjelp, men må jekke meg ned litt, for jeg vil gjerne være den som greier ut med tinga mine sjøl. Så får se dette løpet blir til hjelp, håper det.
Oj, du er i gang med litt av en prosess. Så du skal flytte ut allerede ved nyttårstidene??
Godt gjort at du ser at det er meg på bildet, veldig bra observasjon :)))-.
Nei, jeg skal ikke flytte ut til nyttår, for de unge bor i kårboligen og de kan bo der en stund til. Sønnen min overtar garden ved årsskiftet. Jeg håper å finne meg et passende sted i løpet av våren/sommeren 2016. Spennende tider!! 😉
karidansen: Da blir våren/sommeren skikkelig spennende ja :).