Vinterdagar gjennom veka

 

Siste veka i siste vintermånaden kom det snø. Verda vart grafisk. Vegane vart glatte.

 

Eg har heldt meg vegane.

Eg har vært i tankane. I tankane mine.

For tankane køyrer etter sine vegar.

Dagane går så fort.

Og eg rekk så lite.

Dette går utover blogglesing og bloggskriving.

 

Men sola, den runde kula, skein attom skylaget i starten av veka.

Det første strøket av snø hadde lagt seg og ein kunne sette spor. Kortvarige spor.

Det er godt å koma seg heim. Tenna opp og berre pakka huset rundt seg.

Torsdag måtte eg knalltidleg ut. Ut på glatte vegar.

Var innom her, innom museet som går i hi om vinteren. Mest går i hi……..men likevel ikkje heilt. No er det montert opp ovnar som kan fjernstyrast. Det er greit det.

Og eg kom meg gjennom dagen og eg vart mest høg og trudde på alt ei stund. At alt kunne skje.

 

Men veka har også teke for seg slikt som tenk om det ikkje er for mykje håp………med kropp og slikt.

 

Men alt kan skje.

Alt kan faktisk skje.

Eg trur eigentleg på det.

At alt som er bra KAN skje.

 

Kva vil eg skal skje?

Eg vil at fotoapparat skal skje. -At verda er ljos og vakker. Menneske som er full av det gode. -Ei heil verd av godheit.

 

Boffen ser på meg. Han har vorte frisk.

Han og eg fekk nokre slitsame dagar. Da mage og tarm ikkje var på noko godt parti. Ein dag fortalte han meg at no ville han ha mat igjen. Og da vi var ute kom farten tilbake i hundekroppen. Han jumpa, byksa og sprang.

 

I dag tok eg med meg henne nedunder og kjørte til nabofylket og nabokommunen. Der fekk eg handla ei lita snøskuffe. Ny kaffikanne og litt mat. Vi kjøpe også kaffi og ei alt for søt sjokoladekake på Kafe Koselig.

 

På turen attende over fjella ropar ljoset på meg og eg måtte ut for å ta eit mobilbilete av ljoset, fjella og sjøen.

I kveld har eg ete shusi og drukke ingefærøl….ginger beer. Det er nydeleg saman.

 

Kvelden er her, det er laurdagskveld og i morgon er det fastelavn. Eg har ikkje baka bollar og ikkje teke inn ris. Det har jentene mine. Baka bollar altså. I byen. Stafettpinnen med tradisjonen er gått vidare.

 

Og her sit eg ein vinterkveld i februar og veit at våren er like rundt hjørne.

 

12 kommentarer
    1. Å så fint å lese dine ord. Du drar meg inn i din verden med lys, skygge, vofsen og boller! Kos deg på søndagen. Her er det også en grafisk verden for tiden. Nå gleder jeg meg til vår og farger!

    2. Så koselig bilder :o)) Ikke noe godt når noen ikke er i form, om det er tobeine eller firbeinte. Vi fikk et lass med snø her i Oslo i går, men nå er sola på god vei opp på himmelen. Det drypper heftig fra taket :o))

    3. Vera Lynn: Takk :). Heldigvis går slike dårlige formgreier over.
      Den følelsen og den lyden av snø som drypper og sol som skinner…herlig :))).

    4. Så fint å lese….
      Snø som kommer nå er , er harmløs, tenker jeg. For små, små spirer er begynt å dukke opp….
      Godt at boffen er frisk igjen

    5. maiken: Takk :))).Ja, skikkelig herlig nå…ingen kald, lang vinter i vente. Bare vår :).
      Heldigvis sprett boffen og er i vigør :).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg