Så knelte jeg der jeg mente jeg planta drømmen om snøklokker i høst.
Snøklokkene som var det første tegnet i mitt barndoms rike, om hva som var i emning.
Disse snøklokke løkene jeg har gjort gjentatte forsøk på å få til å spire og fortelle om nye vårer.
Men som jeg aldri har lyktes med i noen særlig grad.
Og da ser jeg det, en liten grønn spire som så vidt stikker opp av jorda.
En snøklokke spire!!
Å lykke!
Mer kaos på
“Hun er sosial”, sier vi, eller “han er ikke flink med barn”. Sannheta er vel at alle kan være forskjellig til forskjellige tider. “Hun kommer alltid for sent”. Han glemmer alltid noe………for jeg tror at det oftest er det negative vi veit om hverandre som vi tror vi veit.
Om en kommer for sent første gangen til et møte betyr ikke det at en kommer for sent til alle de andre møtene. Om så skjer, er det fordi en gir blaffen?? I denne retorikken her mener jeg at svaret er nei.
Når du forstår at folk du har møtt legger et sett egenskaper på deg som er provoserende. Da kan det være at provokasjonen kan være den at noe stemmer eller at det er helt feil. Ett av to. Så da må en bare tenke over det. Overfor seg sjøl bør en i hvert fall være ærlig.
Hvert menneske er en unik ny bekjentskap. En bør vaske øyne, ører og hjerne for å lære det nye mennesket å kjenne. Men det er fryktelig vanskelig. Leitinga og kategoriseringa er i gang.
“Jeg er ingen du har møtt før”.
For mer
Lørdagen er god, sola inne i stua greier å løfte tilværelsen til nye høyder. Ute på terrassen kjenner jeg at disse strålene som treffer varmer.
Tenk det.
I februar.
For mer
Jeg har også tatt flere andre kontakter. En er et dypdykk inn i historia, og egentlig et stort valg om ting har vært for et kvart århundre siden. Men jeg kjente ingenting, liksom greit både å gjøre slikt og utfallet. Jeg har også snurra på en tråd uten å vite om jeg gjorde snurren løsere eller fastere. Slikt en ikke veit på en slik dag som i dag.
En flat dag.
En pannekake flat dag.
Les mer på
For mer gå til
En grå dag kan også være vakker.
Den er så vakker at ski og staver blir underordna.
Så da vi kjører opp fra den vakre, turkise Dromnesbrua tar vi til høyre mot Skar som bare fører oss lengre bort fra tv’n hjemme.
Se flere bilder på
Plutselig forstår jeg det, jeg er på bærtur.
Midt i februar og på Valetines dagen skjønner jeg det.
Mens jeg huserer og lager mer og mer rot for at verden skal bli ryddigere.
For å lese mer gå til
I dag skjønner jeg også grunnen til denne “latskapen” jeg også sliter med. Det er bare slikt en må regne med inn i mellom, så jeg putter på med c-vitaminer.
Jeg stoppa bilen og måtte ut for å feste dette synet.
Så vakkert, så vakkert, så vakkert!
For mer
Til alle tider har vi hatt tida. Vi har den. Som en bred elv tar den med alt i sin vei. I en krafrig umerkelig strøm kan en ikke gjøre motstand.
Tid.
Noe som var i går. Noe som er i dag. Noe som er til en hver tid i biter. Biter i en strøm.
I dag har jeg foretatt en tidsreise til en annen del av livet mitt. En annen periode.
Les mer på
Se dette….jeg er på tur hjem og går nesten berserk inni bilen mens jeg hører på lydbok av Mario Vargas Llosa med tittelen Rampejenta. Jeg hører om lidenskap, mens jeg ser lyset som treffer øynene mine.
Jeg burde ha gått veien hjem i dag, tenker jeg, mens hovedpersonen i boka kysser Rampejenta, som har tykke lepper og er gift med en diplomat.
For mer lys og flere tanker gå inn på
