Advarer først som sist, her er det masse bilder. Det var denne koden jeg måtte få på plass.

 

 

 

Og når jeg kommer opp i dette området tar jeg bilder. Må ta bilder, masse bilder.

Etter jobb la jeg i vei, koden huska jeg heldigvis å ta med. Fant fram merkepinner, men da jeg kom opp skjønte jeg at de var kjørt ifra.

Det er denne Stikk Ut løypa, som vanligvis ikke har blitt klar før i juni.

I år kunne den nesten vært klar til 1. mai, men veien var enda litt bløt. I dag ringte jeg og sa at de kunne merke den som åpnet.

Merkepinnene er kanskje litt falma, men det skal gå fint å følge stien innover.

Sola varmet, hadde med både ullgenser og vindjakke – men det gikk helt fint å gå i en ermeløs topp..

En del av veien går på berg slik som dette. Det er en lett tur.

Over henger disse berga. Vet ikke om dette er Ørneknubben…

Så ligger vannet der.

Det glitrer iherdig.

Straks nede ved vannet.

Her er jeg kommet inn til enden. I år var det ikke mye grønt langs vannkanten.

Vannet ha gått mye høyre, noen steder var sanden rubba sammen.

Jeg setter meg ned for å hvile og drikke. Bestemmer meg for å ta noen selfie, greier ikke slutt å smile for det er så fint.

Men så ser jeg det, en ensom svane.

Rundt omkring ligger det noen hvite fjær.

Håper ikke det er maken til svanen som svømmer rundt på vannet, sine fjær. Ønsker det er en ung svane som ikke har funnet maken sin. Fikk vite fra en venn at svaner som mister maken sin sørger seg til døde. 

 

Etter en pausen får jeg satt på koden.

Går litt videre inn i bjørkeskogen.

Bakken er dekket av hvitveis.

Hvitveis.

Hvitveis og elv, summing og fugler. Det er som alle cellene i kroppen suger opp inntrykka som legger seg inni meg som en stor glede.

På returen ser jeg svana har forflytta seg dit jeg nettopp hadde vært, den holdt seg på god avstand.

Med solglitter i øynene klartra jeg meg opp igjen. Og det lysegrønne bladverket glitra også, nesten som diamanter.

Jeg plukka med meg de små blada for å tørke til te. Men da jeg skulle se etter krøp det flått blandt blada, så det får stå ute til i morgen.

 

Nå er jeg skikkelig trøtt og det skal bli så godt og legge seg.

Til natta vil jeg drømme om at den ensomme svanen finner seg en make.

 

 

 

♥