Når natta blir kuppa av fugler og en får en fantastisk opplevelse…da har det ingen ting å si med en pause i søvnen.

Det ble sent, fredagen hadde gått langt inn i lørdagen før dyna fikk dekka meg.

Jeg dro også sent for å handle til mor.

Gårsdagen var liksom ikke til så mye. Ingen ting i meg ville noe særlig, så da ble det slik. Var ikke hjemme etter handling, snakk, strikk og tilbringe tid sammen med hun som fødte meg, før i ellevetida. 

Med lydbok på øret kjørte jeg hjemover. Jeg er skiftesvis rundt Molde og i Amerika. Det er Edvard Hoem’s fortelling og serie om de som flytta og de som ble, jeg er i gang med.

Ikke så lett å avslutta, så jeg ble sittende utover natta og bare lytte. Tror klokka var mellom to og tre før jeg kom tilbake til meg sjøl og skjønte at jeg burde ha lagt meg for lengst.

Da er det alt for tidlig å våkne klokka fem.

Jeg skjønte etter hvert hva som hadde vekket meg, utenfor vinduet var det fullt av fugler i busker og trær. 

– Kysjjjjjj, sa jeg og vippa soveromsvinduet mitt opp.

Da jeg hadde lagt meg var de tilbake. De satt i et tre like utenfor vinduet.

Etter jeg hadde gjort denne øvelsen noen ganger skjønte jeg at det ikke hjalp, så jeg sto like godt opp. Vurderte om jeg skulle gå ut å plukke noen av bæra vi nok konkurrerer om.

Det var en stor flokk som tok til vingene da jeg gikk ut på terrassen.

Det er et eldorado av bær rundt meg; villbring, solbær, stikkelsbær, rips. Og søtmisplene er også fulle av bær.

Her er ett av trea foran huset, som lokker fuglene hit.

Sjøl om klokka hadde blitt halvseks på dette tidspunktet, var det litt for tidlig å begynne med bærplukking. Lufta var også veldig frisk.

Jeg begynte i stedet å rydde, sette kopper på plass. Legge på plass sammenlagte klær. Vanne blomster og jordbærplantene. Smake litt, både på jordbær og bringebær. 

Og så kom sola opp.

Sjøl om det er et villniss hos meg dette året, har det også noe ved seg. Noe jeg liker. Til tross for selja blir angrepet og er blitt brun, stråa står og vaier i fritt villmarksliv og blomstene som er fine, sjøl om de også hører med til det som er fritt og ikke planta.

Etter og ha stulla rundt slik, klokka nærma seg 7 om morgenen, fant jeg ut at dette kunne likevel bli for tøft å bruke dagen etter så lite søvn. Fuglene hadde stilna, føyet sin vei.

Så da gikk jeg å la meg. Og sovna.

Klokka var 10 da jeg våkna igjen. Etter 5 timers deltsøvn.

 Og dagen er av disse herlige, med luft som fløyel.

I kjent stil vil jeg både det ene og det andre.

Og noe blir det garantert for dagen er fri uten en enda ting jeg må…

Utenom oppe på setra da.

Der MÅ jeg i løpet av helga.

♥