BforB

 

 

 

Må t me nu… en omskriving, for vil overhodet ikke reklamere for noe som jeg syns er helt vilt. Og så må jeg alltid til med noe -.

 

 

 

Først så jeg og tenkte ikke.

 

Det så til og med fint ut, alle disse tinga.

Fint presentert.

Tror faktisk jeg gikk inn på noen produkt med malesaker.

 

Akkurat nå vet jeg ikke når det gikk opp for meg, gikk opp for meg hvor hårreisende dette er.

Sikkert en blanding av å lese, høre og tenke.

Jeg ble oversvømt av reklame i facebook-feeden min, og ellers også.

Så jeg begynte å slette, begynte å ta bort.

Ville ikke ha det.

Forandra innstillingene for at jeg ikke ville ha denne reklamen. Likevel kom den.

 

For et intenst opplegg, for en pågang. Etter hvert fikk jeg med meg i nyhetsbilde. Denne farsotten med å kjøpe billig stuff fra Kina.

 

Vi blir mata med ting og tang fra andre siden av jorden, så billig at en ikke kan si nei -.

 

At jeg syns dette er helt vilt er det nok mange som drit en lang en i…

At dette gjør meg kvalm, toppen av idioteri og sinnsvake handlinger.

Nå skyter jeg egentlig ikke på de som kjøper, vi er skrudd slik sammen at for å få lettvint lykkefølelse må vi kjøpe oss Ting. Vi er bygd opp og innprenta om å løpe fortest mulig i hamsterhjulet. For Samfunnet og verdensbanken skal ha sitt. Vi skal melkes. Til vi faller sammen.

Så vi tror vi trenger det.

Når vi får en ny Dings øker lykkefølelsen for en stakket stund, en liten innsprøytning av dopamin.

Til vi må handle på nytt-.

Og så får vi litt økning i lønns- og trygdeutbetalinger, så kjøpekraften økes for en stakket stund. Eller, vi tror det. For øker den blir vi lykkeligere. Om så det er en hårbøyle fra Kina, kanskje i plast, hvem som har laget den spør vi ikke om, vi får den bare i postkassen.

Vi ser ikke reiseveien, utslippene og alt det der.

Vi fikk bare en billig hårbøyle og ble litt lykkeligere…

Til vi må ha en ny en.

For lykken ligger i tingenes iboende djevelskap… eller noe slikt.

 

Og vi kan ikke si «nei» for det var et så godt tilbud.

Så da tror jeg innlegget kan slutte, tror jeg fikk fram det jeg mener om dette. 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Plutselig landa en fridag ned midt i uka. En fridag som lover gull og grønne skoger.

 

Grønne skoger begynner det å bli. Mai har åpna dørene inn til tilværelsen og Yr viser andektig opp mot 20 varme. Det er som en blir stille langt inn i sjelen.

Jeg har vært ute flere ganger etter jeg pakka ut den ene kassen med sommerklær i dag. Tok på meg en fillete shorts over hårete legger.

Har det noe si?

På radioen synger Anne Grete Prøys «så fri er jeg»… og akkurat det er jeg.

 

Ut av kranen, kranen som var tørr i går kveld, sildrer det vann. Naboen var oppe og ordna, de skulle spre møkk og med det gikk brønnen tom. Vanninntaket hadde vært dekket av grus. Nå er det bare masse i luft i mine rør… som fører til rør, men det blir.

Må kanskje ut å henge opp flagget.

Henger det opp og på benken står jordbærplanter og vil.

Tok fram et par krukker, skal plante ned et par avleggere.

Så får de jord på røttene.

Det er så mye jeg vil gjøre.

Gjøre i glede.

Kua ble ferdig i går, ferdig tegna og hun som skal ha den var fornøyd.

Må bare jobbe med fontene.

– Jeg syns føttene er greie, jeg, sa hun. Og så lo vi begge to.

Da hun spurte hva jeg ville ha for jobben sa jeg melk. Uprosessert melk.

 

Fikk også gått igjennom skatten i går, fikk lagt inn noe. 

 

Tenk det, det er 1. mai.

Det er forskrekkelig også.

Blir nesten kvalm -.

Teksten til utstillinga i sommer er ikke ferdig. Artikkelen jeg skal skrive skal være ferdig i utgangen av denne måneden. Jobb rundt formidlinga som må på plass, folk som må på plass…

Nei, dette vil jeg ikke tenke på i dag. For egentlig er dette artig, alt er artig, men det er tida…

 

Og angående tida, fikk telefon fra lillesøster i går. 

– Skal vi finne på noe, sa hun.

Snakka om berlinerboller og kaffe, men hadde bare to boller. Sa at jeg ikke er så glad i berlinerboller, så de kunne mor og hun spise. Og at i går var jeg ikke i stand til å legge noen planer, men at vi burde så klart møtes på dagen.

Så må prøve det.

Prøve å få til alt.

 

Skulle også vært oppe på fjellet for å satt opp ny kode på Stikk-Ut løpa. Men har utsatt åpninga, for syns veiene kunne festne seg litt før det åpner. Ser turene har øka i kommunen og tenkte at jeg burde få til en tur i uka, det har jeg hatt godt av. Nabokommunen har også turer. Fikk også invitasjon dit, foreslo tur.

 

Det er så alt for lett å finne på noe, ville, så mye jeg vil.

 

Dagen er i alle fall i gang og jeg er i gang. Akkurat nå drikker jeg min kopper og glass. Ingefærshoten står klar, men tror likevel jeg har hatt noe rusk i systemet – har vært litt snufs, uten at det egentlig har vært noe, så kanskje er det på grunn av ingefærshoten det ikke har brutt ut.

 

Men livet er fantastisk godt.

I dag er jeg på en bølgetopp.

 

Nyt dagen.

 

♥

 

 

 

 

 

 

Ti minutter igjen av en dag. Og det er natt.

 

 

Jeg er på tur til å slå av dagen. Jeg har gjort mitt. Den har gjort sitt.

Kom hjem til tørre kraner.

Orka ikke bry meg om det.

Orka ikke gå opp i skogen for å se i brønnen.

For jeg var brukt opp det jeg hadde å bruke opp.

Likevel, dagen er grei.

 

Nå har jeg tegna og så har jeg sett på skatten.

I morgen er det sol og enda varmere.

Tror sommeren er på full fart inn på arenaen til tross for at vi går straks inn i siste vårmåneden.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen dager får ingen god plass. Siste mandag var strålende, denne er ikke det.

 

 

 

Tror denne dagen bare er å gi opp. Den vil liksom ikke legge seg i brettene.

Disse dagene på slutten av april kan rote opp i mye.

For det først gikk måneden alt for fort, skjønner det egentlig ikke.

Så har vi denne fristen, som jeg tror mange av oss ikke er så opphengt av lengre, dette med innmeldinga til skatteetaten. I dag har jeg sittet i opp til flere telefoner med kommune, kartverk og revisor.

Dette handler ikke om meg. Men disse telefonene fører til mer arbeid. Da kjenner jeg hodet begynner å vil sovne.

Overloaded.

Dette vil det bare ikke.

Samtidig tåler jeg ikke spise, kanskje det er aller største grunnen.

-Tanna.

Sjøl om jeg spiser så forsiktig, så forsiktig, kjenner jeg det røsker i tanna med mat i munnen. Jeg må ringe tannlege, tenker jeg, og får så gjort akkurat det.

Det er ingen ting å gjøre, den er tapt, får jeg vite. Og det visste jeg. 

 

Rart dette, hvordan livet kan båre opp og ned. 

 

I går flagra planer over himmelen, kanskje jeg ikke behøvde de store omveltningene som jeg har sett i hvitøyet en stund.

Ikke alle…

I dag skjønner jeg det er mer med dette, planene, mer bindene enn jeg kanskje vil.

 

I dag fikk jeg altså en blåmandag.

I går hadde jeg en søndag med sol både i sinn og skinn.

En fantastisk helg. En helg som var fri, full av vår og fuglesang.

Det ble et par turer opp på fjellet, første turen ble en bomtur med tanke på ærendet.

 

Det var kontrast mellom fjella hvite av snø og våren.

Men låsen var ikke til å få opp, så vi kom oss opp i går igjen. Med låseolje.

Inne i sæterskjulet var det fullt liv, alle fluene hadde våkna opp fra vinterdvalen. Men heldigvis hadde det ikke oppstått skade av at vinduet blåste inn tidligere i år.

Da har jeg endelig fått sjekka det.

 

Vi kjørte også lengre innover fjellet, veiene var bløte og vi møtte snøen.

Vi tok turen ned til elva.

Ballansere på steinene, høre vannet, kjenne solen, det er bare så nydelig.

Vi hadde en stopp til.

Der de to unge møtte en salemander. Datter og samboer mente det var positivt tegn på jordsmonn.

Så må tenke på helga, på alt det vakre. Når dagen ble blå.

 

Ellers tror jeg bare hodet får hvile, denne dagen fikk jeg ikke brukt som tenkt.

Men jeg tenkte også å besøke mor, så akkurat det skal jeg få gjort. Neste gang veien er åpen kjører jeg innover til henne…

 

 

Og som vanlig rakk jeg ikke å skrive ferdig innlegget, men da poster jeg det i kveld.

 

Håper du har hatt en nydelig dag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Når Utifriluft oppfordrer til «enkelt og greit» kan det være alt mulig. 

 

 

 

 

I dag har det vært mulig alt, i alle fall det meste. Slik enkelt.

Sola steikte der oppe fra himmelen på en blå, blå bakgrunn. Jeg lot dagen komme helt enkelt og greit.

Planer har trilla og tralla sammen med sola. Våren skein i takt med sol og fuglekvitter.

 

Sjøl om tanna, den halve tanna, knakk enkelt og greit til frokost. Brødet var for hardt og frokosten tok slutt etter en halv brødskive.

Det måtte skje en gang, jeg ba for tanna for et par tannlegebesøk siden. Det var ikke mer å gjøre, men den fikk holde så lenge den holdt.

Nå er det enkelt og greit over.

 

Vi tok bilen opp i fjellet. Det også enkelt og greit. Det var så fint. Våren var kommet dit også.

I kveld er huset og tomt og jeg er enkelt og greit trøtt. 

I morgen er er en ny uke i gang.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Litt her og litt det.  Tenk det… Det er lørdag igjen. En dag med sol.

 

 

 

Så da får en lyst til alt. Men tida, ja –  den er like ubønnhørlig som ellers.

Jeg vil være ut, jeg vil være inne. Så da løper jeg fram og tilbake. Går ut for å henge klær, begynner i stedet å klippe bort villbringebær som sprer seg som en sterk hær. Jeg må støvsuge rommet til mellomste, tenker jeg, der var det virkelig blitt støvete siden sist. Støvsugeren ligger med slangene slengt rundt seg, nesten som en elefant, ikke det at elefanten slenger snabelen rundt seg.

 

Men så må en få i seg mat også.

Og mens jeg spiser kan jeg blogge.

 

Det er helt fantastisk at vi er kommet hit, sjøl om det bare er et blaff. Våren blafrer hastig fram til den grønne sommeren.

Må bare nyte, opp med alle sanser. 

 

Datter og samboer kom i gårkveld, men dro videre inn til mor. Jeg bestemte meg for å ha kvelden i ro hjemme hos meg sjøl.

Sjøl om jeg hadde et veldig koselig besøk på museet var det godt å bare å roe ned.

 

 

Så at hvitveisen hadde dukka opp i hagen.

Ser at bærbuskene bør beskjæres.

En behøver ikke være redd for å bli arbeidsledig.

Rabarbraen er i gang med å skape de store blada.

Men til tross for-, våren er helt fantastisk.

 

Hva liker du best med våren?

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

I dag tar jeg fri, tror det er lurt. En torsdag i april med program fordi. Litt snufsete, halooo… virker ikke det jeg heller i meg?

 

 

 

 

Å si til seg sjøl, at i dag, i dag skal jeg ikke jobbe jobb, tror jeg er superlurt.  

For i går var plutselig energien brukt opp. Sitter der i møtet og kjenner at hjernen stopper å virke, den vil ikke mer. Da var kapasiteten til mer ikke der.

Før møtet, på tur dit, kom jeg på for sent de stengte veiene. Da jeg kom fram dit så jeg at i dag var den stengt, det var 40 minutter til den åpna for gjennomkjøring. Så jeg snudde for å ta en annen, lengre og fryktelig dårligere vei. Bratt, rett opp og ned i sjøen. Der begynner lillesøster og sende melding om jeg kunne hjelpe henne. Telefonen var utkobla i skiftet mellom selskap, skriver hun.

Hørte ikke mer, så etter og ha henta papir på sentrum, tok jeg meg tid til å kjøre oppom henne. Hun var ikke hjemme. Etter møtet ringte jeg mor, hun tok ikke telefonen. Den ble brutt. Så måtte kjøre framom henne på tur hjem, heldigvis var alt i sin skjønneste orden. Lillesøster hadde også vært der på besøk. Så alle hadde det bra. Bare jeg som for som en tulling for å sjekke alle.

Dro ganske fort videre fra mor, for var skikkelig oppbrukt. Mor ville gjerne jeg skulle spise, for da tenkte hun jeg ville bli mindre sliten. Hun så det også hun, at jeg var temmelig tappa. Men jeg hadde bare et vilt behov for å komme meg hjem. 

 

Er  godt med fri i dag. 

 

Men må ta et krafttak med huset, fram med støvsuger og vaskefille. Er ikke så glad i denne støvsugeren, vi kan fort bli uvenner. Er likevel fryktelig glad i et rent og ryddig hus. Får besøk av en venninne i ettermiddag og i helga kommer Trondheimsdatteren og kjæresten. De tenker å overnatte hos mor fra fredag til lørdag, tror kanskje jeg bare blir hjemme hos meg sjøl og ikke bli med. På lørdag kommer mann og midtisøster dit, og lillesøster ville også være med på dette. Det kan så klart være koselig å møtes slik, alle, men føler større behov for å bare være i ro. For jeg må stille opp når de andre ikke kan.

 

Tankene, tankene, tankene…må finne tilbake til energien som ligger i å ikke tillate alle tanker. 

Det var faktisk fantastisk, oppdage at når en ikke tillot en del av tankegodset, så ble jeg nesten uovervinnelig. Når styrken som en har, fikk slippe å bli «nedsnakka» av en sjøl. Når den fikk kjenne på den, som ren, pur kraft. 

Jeg bør få plass til meditasjon, til å ha stillheten, til å tømme alle tanker, til bare være.

For det er veldig fint å være menneske, vi kan så mye. Så mye som er bra for oss sjøl, da vil vi bli bra for de andre også.

 

Men nå må jeg vei å finsnakke med støvsugeren. Tror jeg begynner nede i gangen. Gleder meg til besøket.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Tror at for meg er blogging en avkobling, et tilbakeblikk eller sideblikk på tid, tang og tanker. Nå var det godt å dra mac’en opp i fanget.

 

 

 

Tanken var en rolig formiddag, før en mer aktiv periode siste del av dagen.

Meeeen… den ble aldri rolig, og nå er straks formiddagen over. Har igjen stell og pleie av meg sjøl, før ferden går ut i verden. Med innlagt anløp og hjul på trill noen mil. 

Men nå har jeg en liten pustepause, mens jeg drikker kaldt limevann – det varme vannet som skulle bli lunka rakk å bli kaldt.

Jeg har satt i gang en ny porsjon(er) med ingefærshot og er gurkemeiegul på tommel og neglene på venstrehånda. Ser nesten ut som jeg har nikotinfingrer. Men glad for at jeg fikk laget det, det er en liten jobb med skrelling, skjæring og trekking i nesten en time.

Fikk også tatt bilde, for å høre om en av mine kunne kjøpe inn dette som jeg bruker når jeg lager meg fettkaffe.

Om jeg må vente er det ingen krise med en pause. Jeg har endelig bestilt meg Matcha-te, som jeg har pausa fra.

Jeg kan ikke ha i meg alt alltid.

 

Og så var plana å lage noe. Noe å bite i. Jeg har bevisst unnlatt å ta den rollen, “dame som lager møtemat». Bare handla inn. Men i dag tok jeg fram bakebollen, fikk en telefon mens jeg holdt på. 

– Det høres ut som et sagbruk, fikk jeg vite.

Jo da, miksmasteren bråker den og jeg slo den så klart av.

Nå står en oversøt sjokoladekake til avkjøling. Den skal bli dekket av en like søt sjokoladekrem. Denne oppskriften var fast innslag i en mengde barnefødselsdager fra midten av 90-tallet og til langt inn på 2000. Den er enkel… og søt.

Veeeeldig søt. 

 

Det er møte, sikkert det siste møtet i dette styret. Et styre jeg har jobbet med siden 2010. Ikke de samme folka da, folk har kommet og gått. 

Så denne rolige formiddagen har innehold tilrettelegging av dette, mailer, telefoner og kakebaking. Om mellom en og to timer må jeg være på tur. 

 

Nå er det godt å sitte her. Vite at jeg kan puste og være i meg sjøl, før jeg fortsetter.

Gleder meg til den timen jeg skal sitte i bil, til lydboka jeg er i gang med. Det er så fint å kjøre bil og høre. Den jeg hører på nå heter «Der drømmene møtes», veldig typisk, men fengende.

 

 

Kald og ganske opplys dag på nordre Nordmøre. 

Håper jeg er hjemme ikke alt for sent.

Hva skal jeg lage meg til middag da, i kveld…

Har du noe tips?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Hva det ikke er noe sprut i kommer jeg fram til, etter hvert. Jeg har vært gjennom stille og brottsjø-. Jeg har vært gjennom en dag.

 

 

 

Kanskje ikke så alt for mye brottsjø, om jeg skal være ærlig.

For jeg sovna godt i går, da var det egentlig en ny dag for det hadde bikka midnatt. Jeg hadde fått snapp etter snapp fra mine reisende sønn. Det meste var videoer og han var svært lykkelig. Han vandra barfot i ørkenen.

 

Utenfor vinduene mine begynte det å mørkne. Det var da jeg skjønte at der han var kom mørket plutselig. Jeg så at sola straks dukka ned i havet. 

Min gamle frykt dukka opp, frykten jeg hadde kjent på over så mange år. At noe kunne gå gale og konsekvensene bli uopprettelig. Frykten som egentlig var parkert for mange år siden. For sønnen hadde overlevd. Så jeg måtte si til meg sjøl at han faktisk var godt voksen.

 

Han har også sagt mer enn en gang:

 

– Jeg lander alltid på føttene.

 

Så jeg gikk og la meg, valgte å lite på hans lange føtter bar han ut av ørkenen.

Det kom en ny snapp, han var ute av sandverdenen, satt og spiste. Han hadde det helt topp.

 

Jeg sov litt lengre i dag, men kom meg ned for å jobbe. Las historie, noterte, ringte og planla.

Satte en surdeig.

Oppdaga at jeg hadde tatt feil av ukene, det var ikke i dag-, mor fikk middag i dag. Først trodde jeg hjemmetjenesten hadde tatt feil, men det var meg. Ukene går så fort at jeg ikke greier å følge mitt eget opplegg. Men tok likevel besøket hos henne etter en heller kort arbeidsdag.

Kokte kaffe.

Skjønte jeg hadde litt for lite energi, det tok på å gjenta seg sjøl så mye. Da jeg skulle gå ønska mor jeg skulle sette meg ned enda lengre. Og jeg skjønte at det kunne jeg ikke, ene øyet mitt har begynt å falle sammen igjen. Slik som da jeg gikk på medisin.  

Tror det betyr at energien min er brukt opp.

 

Hjemme laga jeg meg en fantastisk god middag; søtpotet, ost, kalkunbacon og dadler som var stekt i ovnen med masse salat til.

Og så baka jeg ut rundstykka. Men tror ikke det er nok sprut i surdeigsstarteren, den hever for lite.

Skal jeg lage en ny starter skal tro….

Om noen har gode kunnskap om å bake surdeig er jeg veldig takknemlig om noen vil dele. Jeg vil ha en deig med sprut!

Kanskje den ikke virker, smaker på et rundstykke nå, savner den sure smaken.

 

Det er kveld, i morgen kommer en ny dag med hendelser. 

Tror faktisk jeg ønsker meg en hel dag uten noe innhold.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Opp og hopp, opp, opp… arbeidsdagen er ferdig. Eller nesten. Kanskje lese relatert arbeid. Skjønner meg ikke på at noen ikke liker mandager.

 

 

 

 

Min mandag har føltes og oppført seg bra. Det var godt og avslutte arbeidsdagen nå. Endelig har jeg fått lagt inn ferie også.

Kjenner jeg har lyst å gi alle som er lei seg en klem. Ønsker så at folk skal ha det fint inni seg.

Rart dette, det handler egentlig lite om penger og flotte ting.

Så klart må en klare minimumet.

 

– Uff, sa ene datteren min i dag.

 

Hun ringte og vi kom inn på økonomi. Jeg sier jeg har vent meg av med å kjøpe. Det var da hun uffa seg.

Så klart et utsagn med modifikasjoner, men føler jeg trenger lite. Men ser skotøyet mitt begynner å bli slik passe shady.

Jeg som likte sko og syns det er viktig både estetisk og for velvære. Så må nok gjøre et framstøt her. Men jeg syns butikker er både slitsomt og kjedelig. 

 

Jeg har tegna kua mi og meldt fra om at jeg trekker meg fra kostymetegningen. Skriver om dette HER.

Og så skal jeg ikke ut å kjøre, bare være hjemme. 

 

Uka vil uansett småjogge avgårde.

I morgen er det også jobb, så mor der jeg skal lage middag. Onsdag er det et møte på ettermiddagen, jobb. Et spennende møte. Muligens bør jeg ta fri på torsdag, får se, må helst ikke jobbe mer enn jeg skal. Fredag er det besøk på museet, som jeg gleder meg til. Uka med blandingen av jobb og privat. 

 

Bør komme meg ut på en tur, da har jeg blitt glad…om føttene har bært meg ut… kanskje med lydbok på øret. (Det ble det).

Alle disse mulighetene. 

Og så har jeg strikkinga mi…nå har jeg lagt opp. Blir litt slik babyaktig genser…

Til meg.

Ha, ha, kanskje den blir bra. 

 

 

 

 

♥