Så kom regnet. Ute er det mørkt og den vinflaska vi snakka om å dela på terrassen med tende talgljos, veslesøster og eg, vert i alle fall ikkje i kveld.
Framtida er i ferd med å stiga opp på dørstokken. Telefonar og meldingar vitnar om det. Eg kjenner motstand, for eg vil ikkje inn i framtida enno. Eg vil ha varme sommarvindar og vera fri. Eg vil ikkje ha alvor. Eg vil berre at alt skal vera artig.
I dag har eg bruka dagen til å landa, men trur det er ei buklanding……for det humpar slik.
Eg leitar etter artigheita, men den geipar berre mot meg så eg endar med å verta heilt ulykkeleg. Så eg leita meir, og finn ingen ting. Eg krafsar og klorar for å sjå om det hjelper.
Men eg veit. Eg må roa meg. Dra pusten djupt, bretta opp ermane og gå i gong med alvor og kvardag. I kveld, allreie i kveld må eg det. Sjølv om eg er i ferien enno.
I morgon skal eg vera med på ein Skype konferanse med gjengen frå Muritunet. Om kosthald og ståa. Hjelp og trøste sier eg. For eg har ingenting å skryta av. Eg kan berre fortelja om at eg er langt utanføre vegen. Men ikkje kor mange meter….. Eg har noko arbeid å gjera, skrive ned og tenkje……og eg kjenner motstanden med å sjå på kor lite flink eg er.
Elles er eg i gong med noko – med å byggje meg eit støtteapparat, både med samtalar, med rørsle og hjelp for problem eg har med kroppen. For eg vil, eg vil så frykteleg at eg velje å plukka med meg den hjelpa eg kan få. Eg som vil klara alt sjølv, som vil vera uavhengig har tatt eit slikt val. Det kostar å sleppa tøylar, så det må gje resultat-.
For eg vil ha energi til å ikkje fortsetta her eg har vore lenge. Eg vil opp og ut.
Så eigentleg er det nok spanande. Det er slik eg må sjå på det. Vegen til det nye livet og all energien eg skal nå tak i.
Derfor må eg landa, humpa meg i ro på den ruglete landingsbanen. Etter ferie og alle opplevingane. Og samtidig veta at dei er der, alle og alt. At eg må velja tillit. Og at eg må gjera det eg må og som er det beste. Da får eg alt. Både prinsen og kongeriket, energien, gleda og få bruka meg til det eg skal.
Slik tenkjer eg ein tysdag før eg går i gong meg å sjå på kva som er bra av det eg har gjort sidan mai og Muritunet.
Noko bra må det da vera……..