Fragment

Livet er som ein stjernekikkert, full av fragment som lagar bilet. 

 

Og som i stjernekikkerter lagar det nye bilet når ein vrir og snarrar, slik at fragment og farga glass skifter posisjon.

Nokre gong er det umoglege mogleg. Nokre gong skjer alle draumane. Som det er strødd stjernestøv på vegen. Alt er ved det same, sjølv om alt er annleis.

Seinsomaren bølger over ekrene. Sola sender lange skuggar. Varmen har ein kald fukt i seg. For vottar, frisk pust og fyr i omnen skal overta. Det einaste som er trist er at tida går så fort og åra vert liggande attom.

Men alt skjer heile tida. Det er ei gyllen tid. Mett av frukt og bær og alt det andre som veks.

Vi snurrer med som bileta skiftar i stjernekikkerter. Fargane, ljoset og skuggane lagar nye motiv. Livet kan visa seg fram som mest perfekt.

Trådene i alle draumane vev saman nytt materiale. Like før hausten bankar på. Og det berre er å rette seg fram og ta i mot den. Ta i mot alt. Berre fordi ein lever og fordi ein fungerer.

Som ein hymne til livet er alt nokre gong heilt i vater. 

10 kommentarer

Siste innlegg