En søndag i farta. Våkne til en «hakkespett» og følte dagen skikkelig god og som en glede.

Og den starta i går…

Tror dagene for oftest starter dagen før. I alle fall for meg.

I går bretta jeg opp ermene.

Har sett det alt for lenge; kjøleskapet. Det så virkelig ikke ut. Det har kanskje noe med at jeg organiserte det slik. 

Noe som kan virke både bra og ser pent ut.

Men…

Tror det skjer noe med luftgjennomstrømming og kondens. Jeg klarte likevel med å holde det nogenlunde i sjakk, men en god opprydding inn i mellom.

Nå har det vært for travelt, vært for syk og kjøleskapet ble et ikke-område. Det var så ille at jeg måtte legge ned forbud mot at gjester åpna døra. Etter hvert oppdaga jeg at i bakkant var istida starta, og den ble tykkere og tykkere. Den hadde også fanga element i sin isverden. Det var ikke lengre nok bare å vaske det. Det måtte slås av og isen måtte få smelte. Har vært klar over dette scenarioet en stund.

I går slo jeg det av. Pakka fullt av håndkle foran det og stakk.

Apotek ene veien og handling for mor andre veien.

Da jeg kom hjem i gårkveld så jeg for meg situasjonen…men alt var bedre enn tenkt. Ikke vatn bort over golvet, hånddukene hadde samla fint opp. Isen i bakkant var ikke smelta, men likevel smelta såpass at jeg fikk ut hyllene og etterpå tatt isblokkene ut.

Så før jeg la meg fikk jeg sortert det som måtte kastes, sette inn det som var greit og kunne legge meg med en utrolig god følelse.

I dag har jeg fortsatt.

Så til kvelden vil jeg både ha et rent og ryddig kjøleskap og ryddig kjøkkenbenker.

For en følelse.

Ser at vindusvask må til, og kjenner at det skal jeg få til, men ikke det i dag.

Så da jeg våkna til «hakkespetten» i dag tidlig, var det en telefonen på lydløst som det pikka i. Det var mellomste fra Santorini, hun var allerede ute ved bassengområdet og tok meg med på tur der hun og to venninner var.

– Du skulle vært her du også, sa hun.

Jeg gleder meg over å få være med gjennom bilder og filmsnutter.

Fordi jeg sjøl har vært så opptatt i hodet mitt, kom jeg plutselig på sønnen min i går… Hvordan hadde han det?

Han ringte litt etter, så jeg kunne puste ut.

Yngste hadde jobb i helga.

En blir aldri ferdig med morsrollen.

Å stå opp til søndagen, vite at kjøkkenet skal bli under kontroll, ta av sengetøyet, gjøre noen øvelse og en liten meditasjon… ha dagen foran.

Nå må jeg lage oversikt til tirsdagen, dagen blir kortere enn opplegget opprinnelig tilsa. Jeg må regne på tida. Kostymene som ikke er kommet kan jeg kanskje bare kutte ut som en besparing på tid…

Så arbeid både med jobb og privat er på programmet.

Er klar over at jeg burde ha hatt tid til en tur ut også, kanskje jeg enkelt skal love meg det. Om det så bare er å gå rundt huset.

Men det som er fantastisk er at jeg fungerer igjen, noe som er fantastisk godt.

Jeg vil og får til. Noe, i alle fall.

Nydelig søndag til deg og deg der ute, nyt og gled deg over dagen.

♥