Kald-dag-på-føttene-dag. Men også en varm-dag-i-hjertet-dag.

 

 

 

 

Dagen starta som en gul dag.

Løvet utenfor stuevinduene er blitt veldig oktobergult.

Tidligere i dag var det nesten sol, og så var det oppholds. Slik at jeg kunne henge ut sengeklær til lufting, for det er nå slik at det er godt å legge seg i sengeklær som har hengt ute i frisk luft.

Da jeg sto opp var det enda grått, for dagen starter senere og senere.

 

Denne dagen skulle jeg få besøk av en nabo over fjellet.

En dame du også mest sannsynlig «kjenner».

Et besøk vi har snakka om i månedsvis, etter dette besøket.

Det er bare dette med tid-.

 

I gårkveld fikk jeg endelig bakt brød og laget humus og aioli.

Mat er viktig.

I veldig kjent stil for meg, så rakk jeg ikke den tenkte tanken, koppoppvasken sto å viste seg fram. Men hva har det å si når jeg kunne gå ned å ta imot Heidisverden.

Og blomster hadde hun med.

Her er de.

 

Det ble et veldig trivelig besøk.

Vi snakka nesten om alt mellom himmel og jord.

Gode samtaler.

Tror vi bare har kunna fortsatt å snakka i det uendelige.

Og det var lite snakk om gardiner, for å si det slik.

Det er så godt å snakke med mennesker som har sine erfaringer og refleksjoner av levd liv og lærdom.

 

Så reiste hun over fjellet og hjem.

Da hadde dagen blitt til gult regn og jeg kom på sengeklærne. De hang fortsatt ute.

Heldigvis var de ikke våtere enn at det vil nok gå greit å få de tørre til sengetid.

 

 

Det har allerede begynt å mørkne.

Jeg har endelig fått det til å brenne i ovnen.

Snart vil det stoppe en buss og ut av den vil mi yngste hoppe ut. Hun kommer for besøk noen dager og det er bare så koselig.

Lenge siden jeg har hatt henne for meg sjøl.

Godt det også inn i mellom.

 

 

Så slik er min tirsdag.

En tirsdag i oktober der høsten fyller naturen.

Og på et ettertenksomt vis har dette også en slags skjønnhet.

En vemodig en. 

 

 

♥