Og så var det over. Påska 2025 er et minne. Og tida etter er åpna. Det som var framtid er plutselig blitt tiden en er i.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I natt våkna jeg, det var mørkt ennå. Og så mange lyder.

Det føltes tungt.

Noe så inn i hampen tungt.

Jeg somna igjen.

Heldigvis letna følelsen.

Men nå sitter jeg her etter en kort arbeidsdag og føler på at det ikke er så lett. Men jeg er klar over at det endrer seg. Så tar det ikke så tungt at det ikke føles lett. For jeg vet det er mange muligheter, jeg vet at humørskalaen min stort sett er nokså høy. Jeg vet alt dette.

Det er nok tida der framme som fører til det jeg føler. Alt som må gjøres og tid som går.

I tillegg har påska vært søt. Det verker i ledd etter for mye sukkerinntak. I går fikk også ryggen «tannpine», det er lenge siden sist.

Men alt dette har går over. 

Ute kvitrer det.

I går var jeg igjen aleine, alle hadde dratt.

Jeg har hatt en fin påske.

Torsdagskveld kom døtrene. 

Mat er viktig, om kvelden ble det potetball og salta lammekjøtt. 

Morgenen starter med frukost og ferskpressa appelsinjuice. 

Godt å spise sammen med døtrene. Denne gangen kom ikke sønnen hjem.

Det er så godt å klemme og tulle med de som kommer.

Senere på dagen dro vi innom mor.

Mellomste var en flittig fotograf.

Utsikten fra mors stuevindu.

Natur med solrenner.

Vi hadde gode samtaler med alvor og humor.

Latteren fikk lufta seg godt.

Påskelørdag kom med både sol og en innspurt. 

Yngste og jeg dro til butikken for å handle både til mor og til oss. Etterpå henta vi mor og datter til søskenbarnet mitt. Datter til søsteren min kom også. Søsteren min var bedt, men hun valgte å være hjemme.

Mellomste hadde funnet på en lur vri på påskeegget. Tidligere år har jeg gjemt egga, men denne gangen gjemte vi alle hvert vårt egg.

Vi starta med påske-egg leiting.

Og så fikk alle et egg å kose seg med.

Kaffe måtte til.

Praten gikk mellom oss, de unge og vi som var krydra med flere år.

Var så fint å ha tremenningen til barna mine her, vi har en så fin fellesskap føler jeg. Hennes bestefar er mors bror.

Mellomste sleit med en stygg hoste og var ikke i direkte superform, men blid for det.

Yngste lasta opp Chat GPT til meg.

Det var en spennende «samtalepartner». Jeg fikk spurt om masse, fant ut om steikovnen som viser seg ikke virker. Og hva man kan gjøre.

Mor ble forklart om hvordan dette var. Hun var i utgangspunktet skeptisk, men syntes det kanskje ikke det var helt dumt heller. 

Siden reiste mor hjem igjen, ble kjørt hjem av det ene barnebarnet sitt.

Om kvelden spiste vi lammelår. Fikk heldigvis til å steke låret uten undervarme. Gikk greit med varmluft. Og vi fikk et godt måltid, til tross -.

Siden ble det kortspill, et nytt ett som jeg ikke husker navnet på. Men regner med jeg får prøvd det siden.

Her har jeg tatt fram et fotoalbum med bilder fra en segletur fra Bergen til Egersund sammen med søskenbarnet mitt. Mor til henne som er besøk og som døde så alt for tidlig. Et blikk tilbake til åttitallet, da vi var like gamle som de som så i albumet er nå.

Første påskedag starta som en ny strålende dag.

Påske-egg ble malt før vi starta med frokosten. Brukte matmaling, men fargene ble koka bort.

Likevel, det hadde egentlig ikke så mye å si.

Og så var besøket over. Det ville si; de unge skulle opp til Oppdal og yngstes hadde ikke sett sin kjære på nesten to uker. Vi skulle starte samtidig, men kjæresten starta å kjøre før vi var klar.

Og gjennsynsgleden var stor.

De skulle overvære en åpning, eller for-åpning, på en kaffe og bruktbutikk. Kjæresten hadde vært med på å sjaue før han kom. 

Og så reiste gjengen vinkende videre.

Jeg kjørte hjem i sol.

Besøket var dratt, men det var en påskedag igjen. Og den gikk fort, som resten av påska hadde gjort.

Og i dag var jeg tilbake til arbeidet, til alvoret og tanken på at tiden jeg har igjen som har krympa. Tror det var derfor jeg våkna i natt, at jeg følte på en tyngde.

Det blir bra, men jeg har en jobb å gjøre.

♥