Lørdagen trådte inn på scenen, «her er jeg», sa den. Den har ro i bevegelsene, en stressfri og grå dag.
For det fine og varme været har tatt en pause.
Usikkert hvor lenge.
Kanskje en uke, kanskje mange måneder, opp til et halvt år.
Men en må bare bli med. Bli med på det som skjer.
Helga har allerede forandra seg flere ganger.
Ikke besøk.
Sønnen har ødelagt andre foten på trening, ingen jaktføtter der i gården.
På søndag skulle jeg være med for å hente et lam, for turens skyld og for skravletid.
Det er utsatt.
Det har vært koselig med både besøk og tur, men det er godt å ikke skulle noe også.
Og såpass energi er det i meg i dag at jeg har lyst til å gjøre en innsats.
Starta med å flerre sengeklærne av og henge ut dyna, vaskemaskina surrer. Venter et sengeklesskift til med å ta fram vinterdyna. Neste uke vil ikke temperaturen komme opp på to tall. Så bevilger meg flanell på sommerdyna før den legges vekk.
Og så er det vinterklærne, tror jeg bare pakker ned sommerklærne nå. Er liksom på tide.
Lengter jeg etter frie kjøkkenbenker, gulv skulle vært vaska, kjøleskap avrima…
Nå har jeg ikke ambisjoner om å klare alt dette, men et par ting eller mer, har vært bra.
For ikke å snakke om tur ut.
Slik som nå er det farlig å sette seg i stolen jeg sitter i.
Plutselig er alt av konsentrasjon borte, om jeg skriver et innlegg eller skal lese innlegg eller anna på data’n. Jeg sovner bare fort vekk.
I går henta jeg mor, tok henne med meg på tur, handling og kaffe. Jeg blir så fort irritert inni meg over å gjenta meg på grunn av hørselen, det er ikke godt for noen. Tror likevel det var godt for henne denne kaffekoppen og ciabatta’en, se andre ting. Men jeg liker ikke at jeg ikke kan kose meg mer, at jeg ikke har energien til anna enn å bli irritert så fort.
Bra jeg skal ta en sjekk i slutten av måneden. Må bare få skrevet ned alt dette som fjusker i kroppen. Sannsynlig er det meg sjøl som kan være min beste lege. Men det er klart, forsetter jeg blir det ikke bedre og verre kan bli ille. Men greit å sjekke om det finnes synlige avvik.
Jeg må også sette opp liste for å ha fokus, for jeg må nok i stor grad skape gledene ut av indre tankekraft. Og så må jeg lage meg vintershots med masse c-vitamin. Har kjøpt inn både sitron, ingefær og gurkemeie.
Jeg må sannsynlig til å sette meg opp lister på ALT. Slike som jeg kan krysse ut.
For det er mye.
Jeg har bare ikke vil ha hatt lister, det var for mye som jeg ikke evna.
Og jeg vil bare le, kysse og spise lakris.
Jeg vil ikke alt dette jeg må.
Så må jeg likevel greie gjøre og utføre det for å kunne le den gode latteren.
Lakrisen er ikke bra for noe.
Kyss har jeg fordelt over for mange frosker opp gjennom tida. Og den unge meg er borte for lenge siden og alt det som en likte å se på også.
Her om dagen så jeg at han som ga meg det aller først kysset var borte fra de levende. .
Jeg må konsentrere meg over livet, dagen og nå’et.
Konsentrere meg om det jeg kan.
I gårkveld ble jeg sittende å se på “Leo og de farlige”. En serie på NRK som ga et sterkt inntrykk.
Hvorfor? tenker jeg.
Hva er det som gjør dette, hva er det som fører menneskesinnet ut i det fatale.
Hvorfor berges mange som det kan gått ille med.
Hvorfor?
Hva er det som gjør at livet er slik…
Og jeg har mitt svar, funnet det jeg kan hvile i.
Men likevel føler jeg utryggheten, fordi en aldri vet hva som ligger der foran. Hva en skal i gjennom.
Jeg vil le, jeg vil nyte, jeg vil gjøre de gode valg i balanse. Og jeg kan aldri greie å gjøre noe mer enn mitt beste. Det beste ut i fra det ståstedet jeg sjøl har. Alle gjør det, sitt beste, ut i fra muligheter, ressurser, biologi og det som ligger i «ryggsekken».
Jeg må løsrive meg fra denne stolen med armer som holder meg fast, må ut i dagen for å finne fram gleden, virksomheten, balansen i det som er mitt liv.
Og jeg elsker å ha en dag uten en plan.
Men jeg må ha en plan.
Nyt dagen din for fulle mugger, det skal jeg også.
♥
