Noen hektiske dager og så er jeg der. Ved sommerens ferie.

 

 

 

Siste arrangement gikk av stablen på søndag. Litt lite mennesker. Ellers interessant.

Men fikk kjøpt meg en bok om hvitsøm.

 

Mandag var tenkt som siste arbeidsdag, men oppdaga at timen i Kristiansund var for tidlig til å rekke det. I tillegg kom en melding om innstilling av B-ferga.

Så rakk bare innom jobben med lydanlegg og prosjektor først.

 

Det ble en varm dag, men fikk utført ærend både før og etter røntgen-tagninga.

Hender, håndledd, knær og føtter ble gjennomlyst. Får nok svar på dette om en ukes tid.

 

Og endelig fikk jeg kjøpt meg gee.

Den vesle gutten som ekspederte meg i innvandrer butikken, så på meg med brune øyner og sa;

– Den er dyr, vi har en mindre, du vil ikke ha den i stede?

Han synte meg omtanke.

Men jeg ville ha den største.

Tenker å gå i gang med keto igjen. Da er gee anbefalt, en type smør som en også kan lage seg sjøl.

 

 

 

På tur hjem igjen ble jeg så trøtt at jeg måtte stoppe bilen.

Sovna som en dupp.

Sov kanskje mellom 15 og 30 minutter, det hjalp.

 

Fikk melding om at de to unge på tur i sør-Norge ville komme til meg om kvelden.

Fikk laga mat. Det var koselig å se de igjen.

 

Tirsdagen ble det jobbedag.

Den følelsen da jeg kunne legge inn melding om fravær på mailen min “borte i tre uker“, den var fantastisk.

Etter jeg var ferdig på jobb dro vi til foreldra mine. Kjøpte med is og kake og bestilte en pizza.

Det var lutter glede hos de eldre. Over at vi dukka opp, og ikke minst at barnebarnet var med, og kjæresten.

Og inn i mellom måtte jeg si;

– Jeg har ferie!

 

Så i dag kunne jeg våkne med tanken om at endelig var jeg der, ved FERIEN min. Kjente hvor alt bare la seg fint til i mitt indre.

En fred.

 

Mellomste datter og kjæresten skulle dra videre og hjem i dag. Men jeg hadde bedt de om en teneste, om hjelp til å flyte ut lagra ting i melkerommet på fjøset.

 

Og der i rot og kaos, som har stått slik siden vi flytta hit for snart 13 år siden, fant jeg pappkasser med tøy.

 

 

Barneklær og sko fra den gangen jentene var 10 og 13 år.

 

Mye må kastes.

 

Men tok ut en av kassene med stoff, la stoffet utover for lufting og fikk starta med å vaske noen av tøystykkene for å kjenne om det kan bli brukende. Nå lukta det emment.

 

 

Fant også kasser med babytøy. Det er på tide å gå i gjennom dette.

Virkelig på tide.

År som har gått som en vill hest gjennom livet.

Utmattende, krevende, en maraton uten sidestykke har denne epoken vært.

 

Nå vil jeg gjøre klar til neste etappe. Ferien skal være starten.

For jeg kommer nesten ikke til å reise bort, jeg vil prøve å kjenne etter og gjøre det som er best for meg.

 

Best for at ferien skal magasinere nye krefter til etterpå.

 

Tre hele uker fri.

Hi, hi.

 

♥