Enda sover alt som skal spire, enda biter vinteren seg fast, mens dagene går.

 

 

 

 

For dagene går og går.

Noen annet har så klart ikke vært bra.

Helga kom og gikk.

Vi to i huset hadde en rolig helg.

Sønnen kom på lørdag og drar i morgen.

Vi har kost oss.

Dekte et frokostbord på søndagen.

 

 

Godt å sitte ved et bord å slappe av.

 

Var på jobb i går, ellers utsetter jeg resten av jobben til slutten av uka.

Tidligere tenkte jeg å ta ta ferie i inneværende uke, men den kom for fort.

Tenker jeg får bevilge meg en ferie i neste måned.

 

I dag har jeg tatt en del telefoner, slikt må også gjøres.

Noen telefoner er så godt å være ferdig med.

Noen er koselige, Slik som at mellomste ringte, men ikke så koselig at hun er syk.

Uansett, deler en snutt av henne der hun synger om når telefonen ringer fra et nummer hun ikke har registrert.

Jeg regnet meg fram til at hun hadde delt rundt tredve slike små snutter siden fjor sommer.

 

 

Om noen timer skal jeg ut å kjøre med mor igjen.

En kollega kommenterte all kjøringa og at søstrene mine slipper fri mye.

Ikke så greit dette, når den ene er syk og den andre bor et stykke unna.

 

Håper det snart skjer noe fantastisk hyggelig, føler det har vært godt i alt pliktløpet.

Tror at en gedigen sum i lotto har gjort susen.

Når alt forfaller, muligheter minker, det eneste som vokser er vekta, blir en en tanke lei.

Men været er stabilt i dag, og det er godt.

 

 

Ønsker oss alle en nydelig dag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

I dag skal jeg være hjemme hele dagen. Tanken på det er beint fram godt. 

 

 

 

Onsdager bruker jeg vanligvis jobbe, men i dag skal jeg ikke.

Det å våkne uten særlig stress i kroppen er så godt.

Nesten ingen tanker som raser gjennom hodet om hvordan skal jeg komme igjennom denne dagen.

Dagen føles lang foran meg.

 

Det har en blå, men senere blir temperaturen utover dagen både en og to rød.

Sol står det også at det blir-.

Da får jeg se sola for første gong på stueveggen min i år.

 

Det som ikke er så bra er at det er slik smårotete hos meg.

 

 

Kopper som må vaskes, rusk på golvet…ja, det er flere av gulva som jeg har planlagt en vask på.

Så plana er lagt, rydding og vasking.

Også å bake brød.

 

 

Regner med dagen ikke blir så lang som jeg ønsker.

I kveld får jeg besøk.

Den andre kreative kvelden, som jeg skrev om HER, går av stabelen.

Og det gleder jeg meg til.

Bare sette seg ned å tegne.

Det er virkelig godt å ha noe å se fra til.

Det trenger vi.

 

Har du noe du gleder deg skikkelig til i dag?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Poff…så sender jeg ut så mange jeg kan. Til alle som vil ta imot.

 

 

 

 

Ett, to, mange…hjerter med mange gode tanker.

For kjærlighet, kjærligheten du har til deg sjøl.

Og alle de du ønsker å være glad i.

Om det er kjæresten, barna, foreldre, samma det-.

De gode tankene, de gode følelsene.

 

I dag og alle andre dager.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Søndagskveld og helga straks over. Som vanlig har helga hatt hastverk.

 

 

 

 

Men den har vært fin.

Gledde meg skikkelig til denne helga.

Begge jentene hadde sagt de ville komme hjem.

Fredag etter jobben dro jeg lykkelig hjemover.

Og så kom bussen med den dyrebare lasta.

 

Lørdag reiste vi til deres mormor og min mor.

I og med at begge reiste med buss tilbake på søndag, tok vi morsdagsfeiring dagen før og unngikk stresset med å avslutte besøket for å rekke returen til byen.

Jentene laga vegetarlasagne, som falt godt i smak.

Mor var så glad over å ha jentene på besøk. Hun syns de bor alt for langt borte. Det er så godt med den unge energien de tar med seg, syns hun.

 

 

Vi var hjemme igjen nokså sent.

I dag har vi tatt dagen med ro.

Jeg fikk blomster og akrylmaling hos de. 

 

Og vi bevilga oss ansiktsmaske.

Det vil si, jenten syntes vi skulle det.

 

Her er vi i gang.

 

 

Fine ja :D…

 

Og så reiste de tilbake, etter middagen og morsdagskake.

 

 

I morgen starta dagen med reise og møte, for meg.

Men i kveld føler jeg meg slik litt småelendig. Tørr hoste, vondt i hodet og slapp.

Så jeg har bestemt meg for at det kanskje bare er lursest å holde seg hjemme.

 

Ønsker deg en god natt og en fin mandag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

En oppfordring til å legge ut et vinterbilde må tas imot.

 

 

 

Det er Utifriluft som spør oss og oppfordrer oss om å vise det vinterbildet vil liker best i arkivet.

 

Jeg har gått igjennom bilder fra vinteren, og havner på dette.

 

 

Det var tatt før jul.

Det var så mange spor rundt om på gården.

Her hadde en hare hoppet avsted. Fra noe og til noe annet.

 

Det bildet vil jeg dele.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

En liten snartur innom. Travle dager som må ballanseres av. Snart står helga igjen foran oss. Det er godt.

 

 

 

Den uka her har vært full av møter, tidsfrister og ting som må bli ferdig.

Jeg har pakka sammen hjemmekontoret og er tilbake på mitt eget kontor.

Første dagen så jeg ikke et menneske, senere har det vært bedre.

Den uka her er det jobb hver dag, tross min halve stilling.

Har et par ting jeg egentlig må bli ferdig med i dag, før bibliotek.

Kjenner jeg har for lite energi til dette løpet.

Liksom all spirit er borte.

Håper den kommer tilbake.

 

Tror jeg må ta meg ut en uke ferie snart.

Se om det hjelper.

 

Det snør fortsatt.

I går var det slush, så bilen står nede i oppkjørselen. Kjørte meg fast på tur ned også, men greidde til slutt å få meg løs. Opp igjen om kvelden var ingen vits å prøve på.

Jeg hadde nok med å trappe meg gjennom snøen oppover, så søppeldunkene jeg var nede med om morgenen la jeg bare foran bilen så de ikke havnet ute i veibanen.

 

 

 

Jeg gleder meg til bare veie, sol på himmelen og varme mot huden.

Det har blåst, regnet eller snødd og vært dårlig vær i hele 2022.

 

Prøver å ikke bekymre meg, prøver å være i nu’et.

Jobber hardt med det. Noen ganger holder det hardt å få det til.

Men jeg tror det for det meste går bra…

(-og mens jeg skriver her får jeg en telefon fra han som sa han kunne brøyte gjennom vinteren, så når har jeg flyttet bilen og veien blir brøytet. Nydelig! Nå er det jobb.).

 

Ønsker deg en fin torsdag.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Sola har krøpet langt ned i fjellsida på andre sida av fjellet. Snart skinner den på meg.

 

 

 

Kanskje bare om en halv uke er de første solstrålene på stueveggen.

Ubeskrivelig god tanke.

 

Det er fredag, en god dag.

 

Har planer om noe hjemmekontor, har faktisk kommet i den situasjonen at jeg har timer i minus.

Det er uvant, men regner med jeg skal komme meg på plussida greit.

Jeg er litt tung i kroppen. Tåler ikke så mye før jeg blir sittende med haka på knærne.

Tror jeg bare aksepterer at det er slik.

Har prøvd så lenge å kjempe imot, uten at det hjelper en tøddel.

 

OK, liksom, nå har jeg langstirren, da er det slik.

Får nok bare akseptere.

 

 

I går hadde jeg en dag som krevde forbausende mye planlegging, en enkel handling iverksatte mange avtaler.

Mora mi skulle ta tredje vaksine, da det var hennes tur før jul, følte hun det var for tett oppi alt hun hadde vært igjennom da.

Hun fikk en time på nyåret, men den dagen kom jeg meg ikke opp dit hun bodde på grunn av snøen.

Nå hadde det vært bart noen dager, men slik skulle det ikke bli.

 

Plutselig kom det et stort og massivt snøfall.

Det betydde problemer.

Først var det om jeg kom meg ned på veien her jeg bor.

Sendte melding til han som lovte, men der var traktoren på reparasjon.

Vurderte å begynne å grave, men tok så kontakt med en annen en.

Der fikk jeg ja med en gang, så lettelsen var stor.

 

Fikk mor til å ringe naboen sin, om han kunne kjøre mor ned den bratteste kneika.

Til slutt var det veien bort til huset hennes. Om noen kunne dra over den.

 

Snø altså.

 

Etter et møte på teams i går, var det ut å grave fram bilen å få bort snøen rundt den.

Da jeg var framme og skulle opp i boligfeltet mor bor i, kom en traktor bak meg.

Jeg kjørte bilen til siden og traktoren begynte å brøyte opp de siste og bratteste bakken.

Og vet dere hva han gjorde, tror han skjønte, han sandstrødde veien helt opp.

Det førte til at jeg klarte å kjøre helt opp. Så vi kunne avbestille naboen.

 

 

Vaksinasjonen foregår i en idrettshall, så først var det å være med til mors plass.

Etterpå var det å flytte bilen til andre sida av huset der folk slippes ut etterpå. 

 

Da hun var ferdig var jeg innom butikken for å handle for henne.

Så var det returen, og heldigvis var veiene slik at jeg kom meg opp.

Det blir noen vendinger.

 

Etter en kaffekopp gikk turen til noen timer på biblioteket.

Heldigvis en rolig ettremiddag.

Og med nye briller riktig kosa jeg meg, plutselig gikk det greit å sette bøker på plass, se og finne ut.

 

Himmel, for en forskjell.

 

Lånte med meg ikke mindre enn tre bøker, en novellesamling, en roman og en sakprosa om barn i Norge som lever under fattigdomsgrensa.

Ellers er jeg i gang med å lese om Tibetanske riter.

 

 

Det er fredag.

Jeg skal lage meg en juice og har skåret opp innholdet.

 

 

Og så skal jeg prøve å gjøre slikt som jeg får energien opp av.

For det er så mye jeg har lyst til.

 

 

Fantastisk fin fredag til deg.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Så er vi ved en spektakulær dato. 02.02.2022, fantastisk! En slik dag en kunne ha gjort noe spesielt i.

 

 

 

 

Er du opptatt av slike spesielle datoer?

 

Jeg syns datoen er artig, men sjøl er jeg opptatt av helt andre ting.

Vet ikke om det kan ha med mitt litt skakkjørte liv, eller nye briller.

Det høres litt fælt ut å si skakkjørt…men det er langt unna perfekt liv…hva enn det nå er.

Og til tross for alt, har jeg det for det meste bra.

 

Om helsa har svikta og økonomien med den, så greier jeg meg.

Om jeg har vel mye å gjøre som ikke samsvarer med mengde energi, så har jeg kampvilje.

Om den store kjærligheta ikke kom, og jeg er realistisk, så har jeg hatt fine forhold da jeg trodde på dem.

For jeg har håp og jeg tror…, og går det ikke slik jeg vil er det vel en mening med det også da.

Tenker jeg.

 

Det som har opptatt av meg i stort monn de siste dagene, skrev jeg om HER.

Og jeg har fortsatt, så nå er stua omtrentlig ferdig.

Mulig jeg skal ta fram igjen gulvtepper, jeg bor ikke lengre sammen med hårete firbeinte.

Tenker også å male veggen bak sofaen.

 

 

Så mye energi har jeg ikke til å gå i gang med det ennå.

 

Men jeg er altså omtrentlig i mål med ommøbleringa.

Jeg er fornøyd med å ha klart det.

 

 

Fornøyd med at jeg er fornøyd med det jeg har.

 

Egentlig er jeg nok i smak både mer minimalistisk og eksklusiv enn det jeg har mulighet til.

Men når det er slik som det er, er jeg fornøyd med slik det er.

Sjøl om det ser ut som jeg liker hytte-stil og en godt voksen dame.

 

 

Det første stemmer ikke, det andre stemmer.

 

Folk bruker å si det er hyggelig å være på besøk, det syns jeg er mer enn bra nok.

 

 

Nå har du vært på besøk i min stue.

 

Jeg har kost meg med en kopp te, har du vært her skulle du også fått en kopp og noe å bite i.

 

♥

 

 

 

 

 

Så kom jeg hjem, etter en helg borte. Jeg grudde meg litt.

 

 

 

Grunnen til at jeg grudde meg var at jeg slo av varmen før jeg dro bort på fredag.

 

Men det var godt, veldig godt å komme hjem.

Fikk henta ved og tent opp.

Både i morgen, onsdag og torsdag hadde jeg avtaler – men da to av de falt bort, poppa energi opp.

Endelig gikk jeg på et arbeide med å henge opp en panelovn som jeg fikk til jul.

Lasta opp app og skal etter hvert ha både tidsfunksjon og fjernstyring.

 

Da jeg hadde hengt opp ovnen gikk jeg i gang med noe annet som har vært i tankene en stund.

Ommøblering.

Rokerte møblene.

To skinnstoler står der spisebordet sto, spisebordet står der sofaene sto og sofaen står der skinnstolene sto.

 

 

Men ennå står mer igjen før jeg kan si meg ferdig.

Høytaler, rack og cd-plater skal bort fra stua. 

Et kråskap skal flyttes diagonalt over stuegolvet.

 

Men det var godt og få gjort det jeg har gjort.

Så har jeg dusja og skifta på senga.

Nesten som livet føles litt slik som før.

Ha noe som ligner på energi til å tenke hjem, interiør og dekor.

 

I morgen er det hjemmekontor.

Jeg hører behagelig musikk på YouTube og nyter en varm stue.

 

 

Møbler du ofte om hjemme hos deg?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Ett år har gått. Det har vært et spesielt år. Noen av oss har samla oss for å være sammen

 

 

 

 

 

Planene for dagen var klar.

For ett år siden.

 

Jeg skulle hente mor, vi skulle kjøpe kake og så dra opp på sjukeheimen for å feire far.

Fars 97 års dag.

Det var begrensninger for å komme på besøk, vi fikk ikke være flere enn to stykker.

Far hadde bedt om at han ikke ønsket mer livsforlengende medisin.

 

Jeg er på jobb denne dagen, og der får jeg telefonen, om at vi måtte skynde oss dit.

Jeg husker ikke alle detaljer, men jeg drar rett opp på sykehjemmet.

Det blir ringt etter taxi til mor, da vi opplever det utenkelige, at taxien nekter å kjøre opp veien dit hun bor.

For glatt og for bratt, mente taxisjåføren.

Får kontakta naboen, så mor blir henta og kjørt. Og kommer seg fram til sykesenga hans.

 

Han er gått inn i en komalignende tilstand.

 

 

Jeg får ringt og sagt i fra til alle familiemedlemmene.

Yngste datter er på tur hjem fra Trondheim.

 

Da natten faller på er vi tre, en fra hver generasjon, mor, meg og yngste datter.

Det føltes så riktig.

Vi vaker over han om natta.

Føler vi har en slags kontakt med han.

Jeg er redd jeg ikke skal skjønne om han dør.

Vi gjør vårt beste med lindring.

Neste morgen, på formiddagen drar han sitt siste pust.

Dagen etter han fylte et nytt år.

 

Det er så klart fryktelig sørgelig å miste faren sin.

Det var også veldig godt å få dele den siste tida slik, med han som for og oss som var samla.

 

Fikk spørsmålet her om dagen, om det var trist at far var borte.

Det som er trist er all tid som er gått.

Alle skal vi dø.

Det er helt naturlig.

 

Nå har det gått ett år.

 

To av oss søstrene deler helga med mor.

Det er hun som ble aleine etter et 65 års ekteskap.

Vi har levd gjennom det første året uten han.

 

Han som fikk være til stede i livet sitt helt fram til det siste døgnet.

Som fikk være hjemme mer eller mindre til siste måneden av livet sitt.

Den siste dagen før nyttår ble han lagt inn på sykehjemmet.

Han hadde i starten et håp om å komme hjem igjen.

Han rista på hodet over beina som hørte han til, men som han ikke fikk til å røre.

Se på dette, sa han og lo.

At dette skulle være hans bein syntes han nesten var komisk.  

 

HER skrev jeg om livet til far for noen år siden.

 

 

Ett år har gått.

Nå skal vi til med neste året. 

 

 

 

 

♥♥♥